Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byers økonomi Våren 2004 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byers økonomi Våren 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byers økonomi Våren 2004 Per Gunnar Røe

2 Den økonomiske globaliseringens drivkrefter Veksten i multinasjonale og transnasjonale selskaper Utvidelsen av handel og utenlandske direkte investeringer Framveksten av en ny internasjonal arbeidsdeling Den økte mobiliteten til pengekapitalen over internasjonale grenser Globaliseringen av markeder for forbruksgoder Den økte internasjonale økonomiske konkurransen og framveksten av nyindustrialiserte land

3 Verdensøkonomi vs. global økonomi Verdensøkonomi: Er kapitalakkumulasjon i form av handel mellom selskaper basert i ulike nasjonalstater (har eksister siden det 16. Årh.) En global økonomi: Har evnen til å fungere som en enhet i nåtid på verdensskala, noe som først var mulig med den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien på slutten av det 20. årh.

4 Hovedtrekkene i en kapitalistisk global økonomi 1.Den utgjør et enkelt verdensmarked der produksjon er rettet mot valuta heller enn bruk med prisdannelse i et selvregulerende marked 2.Territorielle skiller mellom stater i verdensøkonomien førte til et konkurransebasert system av stater hvor hver enkelt forøkte å beskytte seg mot (handelsbarrierer) og dra nytte av (skattefordeler) verdensmarkedet 3.Den moderne verdensøkonomien består av en kjerne og en periferi, som er gjensidig avhengig av hverandre 4.Verdensøkonomien har over tid fulgt et syklisk mønster av vekst og tilbakegang (Kondratieff sykluser), som korrelerer med teknologisk endring 5.Enhver del av verden har sin egen relasjon til verdensøkonomien basert på lokale spesifikke former for sosioøkonomisk organisering (lederstrategier, ferdighetskrav, bedriftsstruktur, arbeidslivsorganisering, infrastrukturinvestering, forbruksnormer og offentlig politikk

5 Industrikapitalismens krise tidlig på 1970-tallet 1.Redusert økonomisk vekst og synkende profitt i de industrielle kjerneområdene, sammen med redusert etterspørsel etter kapitalvarer 2.Økende inflasjon, som reduserer profitt og hindrer kapitalakkumulasjon, førte til en større avhengighet av banksektoren for investeringsfond 3.Økt internasjonal monetær ustabilitet, som tok to former: –Under- og overevaluering av utvekslingsratene pga overgangen fra faste til flytende valutakurser –Gjeld blant de nyindustrialiserte og underutviklede landene 4.Framveksten av nye sosiale verdier knyttet til sosial velferd og miljøvern 5.Introduksjonen av teknologiske innovasjoner som et svar på eskalerende energi- eller arbeidskostnader ledet til redusert etterspørsel i noen tradisjonelle industrisektorer 6.En tilbakevendene politisk uro, for eksempel i Midt-Østen som reduserer området for stabile forretningsliv 7.Økt internasjonal kompetanse pga handelsliberalisering, industriell spredning til periferien og fancy

6 Transnasjonale selskaper Viktige aktører i den postindustrielle globale økonomien Dirigerer investeringer og produksjon på verdensbasis Tar bare i begrenset grad hensyn til nasjonenes grenser Manøvrerer fritt på basis av strukturelle forhold Antallet i 1990: , med utenlandske filialer 32% av selskapene er basert i USA, 31% i EU og 25% i Japan

7 Nasjonalstatene i den globale økonomien Nasjonalstatenes rolle er endret og ikke eliminert På den ene siden er tradisjonell økonomisk politikk blitt ineffektiv (markedsføring, rentenivå og teknologisk innovasjon er i stor grad avhengig av globale prosesser) På den andre siden kan økonomiske og politiske handlinger foretatt av grupper av nasjoner modifisere de globale økonomiske effektene: –Skattepolitikk (for å tiltrekke seg investorer) –Offentlige investeringer (i infrastruktur) –Offentlige myndigheters stimulering av den private økonomien –Overføring mellom land

8 Nye industrielle rom eller teknolpoler 1.Industrielle komplekser med høyteknologiske bedrifter (kobling mellom FoU og produksjon) 2.”Vitenskapsbyer” (forskningskomplekser uten direkte kobling til produksjon) 3.”Teknologiparker” (industrivekst gjennom å tiltrekke seg høyteknologiske bedrifter) 4.”Teknopoler” som instrumenter for regional utvikling og industriell desentralisering

9 Fordistisk vs. Post-fordistisk regime KarakteristikkFordistisk regime ( ) Post-fordistisk regime (1975-) Industri Arbeidsliv Forbruk Produksjon Arbeidsmarked Sosial struktur Politikk Statlig intervensjon Romlig økonomi

10 Ny internasjonal arbeidsdeling Fra differensiering etter sektorer: Primærnæringer i utviklingsland og produksjon med høyverdi-innsatsfaktorer i utviklede land) Til separasjon etter funksjoner: Kontroll og styringsfunksjoner lokalisert i nettverk av globale byer i utviklede land og fysisk produksjon i økende grad lokalisert med et utviklingsland som vertskap (ny teknologi kombineres med lave lønnskostnader)

11 Det post-fordistiske arbeidsmarkedet Økende gap mellom kunnskapsarbeiderne (velutdannede med multippel kompetanse og høy lønn) og ”de andre” (lavt utdannede med lav lønn) Skille mellom fulltids- og deltidsarbeid (bedrifter ønsker en fleksible arbeidsstokk og lavtlønnede trenger flere jobber) Kjønnsforskjeller (Kvinners inntog i arbeidslivet, men dominans i deltids-, service- og lavtlønnsyrker) Skille mellom arbeidende og langtidsarbeidsledige (resultat av deindustrialisering, framveksten av servicesektoren, automatisering, etterspørselen etter høyutdannet arbeidskraft, ”feminisering” av arbeidsmarkedet og økt krav til fleksibilitet)

12 Uformelle økonomiske aktiviteter Hjemme- eller husholdningsøkonomien Nabolags- eller gjenhjelpsøkonomien Den alternative eller motkultur -økonomien Undergrunnsøkonomien (den svarte økonomien)

13 Byers rolle endres Fra byer som autonome selvstyrte enheter til byer i stor grad influert av krefter utenfor deres kontroll TNS’er med hovedkvarter i en av ”styrings- og kontrollbyene” kan ha en direkte innvirkning på livskvaliteten til familier som bor i ulike deler av verden Byer må i økende grad posisjonere seg selv og konkurrere i det globale samfunnet Dette er særlig viktig for de gamle destabiliserte industribyene

14 Tre nivåer av globale byer (Thrift) 1.Ekte globale sentere (inneholder mange hovedkontorer og regionkontorer for store selskaper og banker, som står for mesteparten av internasjonal handel): New York, London og Tokyo 2.Sone-sentere (har ulike typer selskapskontorer og er tilknyttet det internasjonale forretningssystemet): Paris, Singapore, Hong Kong og Los Angeles 3.Regionale sentere (er vertskap for mange selskapskontorer og utenlandske finansielle filialer, men er ikke viktige i de internasjonale forretningssystemene): Sydney, Chicago, Dallas, Miami, Honululu, San Francisco

15 Transnasjonale bysystemer (?) De multinasjonale nettverkene av filialer og underselskaper typisk for større produksjonsselskaper og produksjonsrettede serviceselskaper Det globale finansmarkedet skapt av deregulering og bruken av avansert elektronisk teknologi og telekommunikasjon som gjør at meglere til å operere i ”real time” Den økende mengden ikke-økonomiske bånd, inkludert mangfoldet av bypolitiske initiativer som til sammen utgjør en bys ”utenrikspolitikk”

16 Deindustrialisering i Storbritannia Mellom 1966 og 1976 forsvant over 1 mill industriarbeidsplasser i Storbritannia I 1993 utgjorde industrien bare 18% av arbeidsplassene mot 38% i 1971 De regionene som ble sterkest rammet, var Clydeside, tyneside og Lancashire (mistet ½ mill arbeidsplasser i tekstilindustrien) Hovedårsakene var økt konkurranse fra utlandet, redusert produktivitet innenlands og endret økonomisk politikk

17 Servicesektorens framvekst Mellom 1971 og 1988 ble det skapt 3 millioner arbeidsplasser i områder som: –Forskning og utvikling (FoU) –Finans og forsikring (produsentrettet service) –Transport og kommunikasjon (distribusjonstjenester) –Fritids- og ”personlige” tjenester (forbrukertjenester) –Sentrale og lokale myndigheter (offentlige tjenester) Veksten i service sektoren har ikke vært tilstrekkelig –Den har ikke tallmessig erstattet industrijobbene i den enkelte by –De nye servicejobbene er ikke alltid tilpasset industriarbeidernes ferdigheter

18 Konsekvenser for byene De gamle industribyene ble hardest rammet (gammel produksjonsteknikk og lav arbeidsproduktivitet) Desentralisering av befolkningen til forsteder, ytre boligfelt og ”New towns” Opphopning av svake grupper i visse strøk i bykjernen Konsentrasjon av etniske minoriteter i problemområder Økende sosial polarisering og framveksten av et ”indre by -problem”

19 Fattigdomsbegrepet Absolutt fattigdom: ”En familie kan betraktes som fattig når de totale inntektene ikke er tilstrekkelige til å opprettholde det som minst er nødvendig for å vedlikeholdet av ens fysiske effektivitet” Relativ fattigdom: Tar utgangspunkt i at behovene er kulturelt og ikke biologisk bestemt

20 Årsakene til fattigdom 1.Lave lønninger i tradisjonelle næringer i tilbakegang 2.Arbeidsledighet blant de som av ulike grunner er marginalisert i forhold til arbeidsmarkedet 3.Reduksjonen i utbetalingen av økonomisk sosialhjelp i vestlige land

21 En ny urban underklasse Begrepet: En underpriviligert klasse av arbeidsledige, arbeidsuføre og deltidsansatte som i stadig større grad er isolert fra samfunnet for øvrig (deler ikke dets liv, ambisjoner og resultater) Et skille mellom forskere som skylder på individuelle mangler og dem som legger vekt på strukturelle faktorer (den rådende politiske økonomien)

22 Oppvekstforhold som var overrepresentert blant innsatte Økonomisk og materiell deprivasjon (lav inntekt, dårlige boforhold, arbeidsledige foreldre) Kriminalitet i familien (dømte foreldre og kriminelle søsken) Utilfredstillende oppdragelse (for autoritære eller for lite grensesettende) Læringsproblemer på skolen

23 Finansiell eksklusjon Individuell eksklusjon av fattige fra finansielle tjenester som tilbys av banker, boligorganisasjoner og forsikringsselskaper Finansielle tjenester som trekker seg ut av fattige deler av byen og konsentrerer sin aktivitet til ressurssterke områder (samtidig som mange tjenester blir digitaliserte)

24 Storbritannias ”inner city” -problem 1.Økonomisk nedlgang og arbeidsledighet som følge av industriens og økonomiens tilbakegang 2.Fysisk forfall og mangel på tjenester og aktivitetstilbud 3.Sosiale ulemper ved å bo i områder preget av arbeidsledighet og fattigdom 4.Konsentrasjonen av etniske minoriteter, som kan føre til diskriminereing i arbeids- og boligmarkedet

25 Problemer i ytre by I løpet av 1970-tallet ble forholdene bedret i problemområdene i indre by (rivning, modernisering og nybygging) Mange av innbyggerne i disse strøkene ble flytte til nye offentlig subsidierte boligområder (blokkområder) med en mer usentral beliggenhet På 1980-tallet opplevde disse områdene de samme problemene som de indre byområdene; overbefolkning, arbeidsledighet og stor andel alene foreldre

26 ”Urban regeneration” initiert av offentlige myndigheter På tallet hadde den britiske regjeringen tro på at den private sektor med litt drahjelp skulle løse problemene ”Entreprise zones”: Bedrifter i slike soner hadde en rekke økonomiske og administrative fordeler (redusert skatt og enklere planleggingsbestemmelser) ”Urban development corporations”: Selskaper med stor innflytelse på arealbruk og utbygging, og som skulle skape et miljø attraktivt for private investeringer

27 Offentlig-private partnerskap Oppstod i USA etter den 2. Verdenskrig som kvasi-offentlige utviklingsselskaper, som kunne omgå tradisjonelle politiske prosesser På 1960-tallet hadde slike organisasjoner stått for en rekke prosjekter i bykjernen i større byer Problemet med disse prosjektene, som fokuserer på avansert service og turisme” er at de i liten grad er knyttet til den lokale økonomien (fattigdommen økte i områdene rundt) De ”trickle down”-effektene man håper på, blir sjelden oppnådd i markedsstyrte byutviklingsprosesser

28 Framveksten av nye ”kulturnæringer” Kulturnæringene har økende betydning i de postindustrielle/postmoderne byene Aktivitetene har en tendens til å hope seg opp i visse deler av byen, i ”forbruks-rom” De typiske aktiviteter er –Forlag og trykkerier –Filmproduksjon –Radio, TV og teater –Biblioteker –Museum og gallerier –Mote, turisme og idrettsrelaterte aktiviteter inkluderes også av noen

29 Byfornyelse nedenfra og opp Lokale økonomiske initiativ –En markedsrettet variant (for eksempel stedsmarkedsføring) –En radikal variant (som utfordrer den dominerende politiske økonomien, for eksempel rettet mot arbeidsmarkedet) Progressiv planleggingspolitikk (press for å få bedrifter til å investere i problemområder) –”Equity planning” (planleggere som advokater for svake interesser) –”Linked development” (avtaler med utbyggere for å få en mer romlig balanser utvikling) –”Popular planning” (planlegging av lokalsamfunnene i deres egne nabolag)

30 Nedenfra og opp strategier i den uformelle økonomien ”Community business” ”Community development corporations” ”Local exchange trading systems”


Laste ned ppt "SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byers økonomi Våren 2004 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google