Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 DET SOSIALE SELVET Ingela Lundin Kvalem Psykologisk institutt, UiO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 DET SOSIALE SELVET Ingela Lundin Kvalem Psykologisk institutt, UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 DET SOSIALE SELVET Ingela Lundin Kvalem Psykologisk institutt, UiO

2 2 Det sosiale selvet Selvbegrep & Selvskjema Kilder til kunnskap om selvet Selvfølelse Selvtjenende “bias” Selvpresentasjon

3 3 Selvet Begrepet innholder: Fysisk kropp Sosialt definert identitet (inkl. roller og relasjoner) Personlighet Individets kunnskap om seg selv En aktiv agent som tar beslutninger og setter i gang handling

4 4 Selvet – en definisjon ”The notion of self is best understood as embodying a fundamental unity with a diverse aggregate of attributes and facets” (Baumeister, 1995) Enhet og kontinuitet over tid Egenskaper ved selvet endres ofte – men tilhører allikevel det samme selvet

5 5 Cultural Conceptions of Self As depicted here, different cultures foster different conceptions of the self. Many westerners have an independent view of the self as an entity that is distinct, autonomous, and self- contained. Yet many Asians, Africans, and Latin Americans hold an interdependent view of the self that encompasses others in a larger social network. (Markus & Kitayama, 1991.)

6 6 Kulturelle og historiske faktorer 1. Den moderne identitet har flere fasetter enn før i tiden 2. Ført til en oppfatning av identitet som et fokus for problemer, konflikter og usikkerhet – ”identitetskrise” 3. ”Det indre selv” har blitt utvidet dramatisk. Tilskriver alt mer trekk og karakteristika til det skjulte indre selvet. 4. Sosiale, politiske og økonomiske endringer har plassert enda mer vekt på det autonome unike individet. 5. Nedbrytingen av den sosiale enigheten av hva som er fundamentale verdier har ført til et ”verdi-gap” som mennesker søker en løsning på inne i seg selv.

7 7 Selvbegrep: Vår kunnskap om hvem vi er Selvbevissthet Selvskjema: kognitive generaliseringer om selvet innenfor et spesifikt område utledet fra tidligere erfaringer rettleder og organiserer fremtidig informasjonsprosessering om selvet Selvbegrepet

8 8 Selvskjema inenfor et gitt område: prosessere informasjon om selvet innenfor dette området relativt enkelt gjenhente atferdsbeviser fra dette området (autobiografiske minner) predikere ens framtidige atferd innenfor dette området motstå kontra-skjematisk informasjon om selvet

9 9 Selvskjema og kjønn Markus, Crane, Bernstein & Siladi (1982) SAKTE FORT

10 10 Effekt av skjemaer på framtidig atferd Ruvolo & Markus (1982) Fremgangsrik Fremgangsrik Misslykkes Misslykkes pga innsats pga flaks trass i innsats pga uflaks

11 Selvet som mål for oppmerksomhet Oppmerksomhet rettet mot seg selv (“self- awareness”) Private aspekter ved seg selv: emosjoner, motiver, personlige verdier Offentlige aspekter ved seg selv: utseende, selvpresentasjon

12 12 Unngår vi selvoppmerksomhet etter å ha misslykkes? (Duval, Wicklund & Fine, 1971)

13 13 Kilder til kunnskap om selvet: Introspeksjon Introspeksjon: Se innover Csikszentmihayli & Figurski (1982): hvor vanlig er det?

14 14 Nøyaktighet? Nisbett & Wilson (1977) Huske ordpar: ocean-moon vs. paper-pencil Bett om å si navnet på et vaskemiddel

15 15 Årsaksteorier om våre følelser Wilson, Laser, & Stone (1982)

16 16 Selvbevissthet (“self-consciousness”) Tendensen man har til å bli oppmerksom på seg selv

17 17 Observasjon av egen atferd Selvpersepsjonsteori (Bem, 1974) ”Discounting”-prinsippet (Kelley, 1972)  Indre vs. Ytre motivasjon  Overrettferdiggjøringsprinsippet  Greene, Sternberg & Lepper, 1976

18 18 Påvirkning fra andre Dutton & Aron (1974) Avhengig variabel: Seksuell fantasi sett i Thematic Apperception (TAT) bilder 2 uavhengige variabler: type bro & intervjuers kjønn

19 19 Dutton & Aron (1974): Resultat

20 20 Dutton & Aron (1974): Resultater Når de hadde hvilt seg Når de var ved broen

21 21 Selvfølelse (“self-esteem”) Evaluering av selvet (holdning til seg selv), eller følelse av selv-verdi eller selvrespekt Global eller spesifikk Stabil eller temporær

22 22 Kilder for selvevaluering 1) The “Looking-Glass Self” (Cooley) Sterk sammenheng mellom selvevaluering og hva man tror andre mener om en, svak sammenheng med hva de faktisk mener om en 2) Sosial sammenligningsteori (Festinger) Når vi er usikre på våre egne oppfatninger og evner tenderer vi å evaluere oss selv gjennom å sammenligne oss med andre som ligner oss.

23 23 Sosial sammenligningsteori (Festinger 1954) Når driver vi med sosial sammenligning? Hvem sammenligner vi oss med? Like andre : selvvurdering Sosial sammenligning oppover: selvforbedring Sosial sammenligning nedover : økning av selvfølelsen

24 24 Selvfølelse Funksjoner til selvfølelsen? Sosiometrisk selvfølelsesteori Leary, Tambor, Terdal & Downs (1995)

25 25 Hva truer vår selvfølelse? Selvevaluerings vedlikeholdsteori “Self-evaluation maintenance theory” (Tesser, 1988) Hvordan truer andre menneskers atferd vår selvfølelse? Atferdens grad av nærhet & personlig relevans Hvordan forholder mennesker seg til ego-trusler? Distansere deg fra en venn Redusere hvor relevant oppgaven er for deg Prøve å forbedre deg

26 26 Hva truer vår selvfølelse? Selvdiskrepansteori (Higgins, 1987; 1989) Aktuell-idealselv-diskrepans: tristhet, skuffelse Aktuell-burdeselv-diskrepans: engstelse, bekymring

27 27 Buffere mot negativt humør & ego-trussel Øker iherdigheten til tross for fiasko Ha høye aspirasjoner Brown & Mankowski, 1993 Fordeler med å ha høy selvfølelse

28 28 Selvtjenende “bias” Attribusjoner av suksess og fiasko Bedre enn gjennomsnittet Uriktig enighet og enestående Positive illusjoner Selvhandikappende strategier

29 29 Attribusjoner av suksess og fiasko Hvordan beskriver folk trafikkulykker? “an invisible car came out of nowhere, struck my car and vanished” “a pedestrian hit me and went under my car”!!!  Toronto News, 1977 Bedre enn gjennomsnittet Folk i næringslivet: etikk Ledere i næringslivet: prestasjoner High school studenter: ærlighet; kompetanse; vennlighet Bilførere: Ferdighet og sikkerhet Universitetsstudenter: helse, livslengde

30 30 Falsk konsensuseffekt Når det handler om meninger, å misslykkes og om uønsket atferd Falsk unikhetseffekt Når det handler om evner og å lykkes Hvem følger “De ti bud”? National Survey of Americans (Rosenblatt, 1993)

31 31 Positive illusjoner (Taylor & Brown, 1988) 3 illusjoner: Positive kvaliteter Personlig kontroll Urealistisk optimistiske om framtiden Selvvurdering av sosial kompetanse: Lewinsohn, Mischel, Chaplin & Barton (1980)

32 32 Selvhandikappende strategier Lage forhindringer som reduserer sannsynligheten for å lykkes Feste kvelden før eksamen Gi din motstander fordelen Lage unnskyldninger på forhånd Begynn å føle deg uvel kvelden før eksamen

33 33 Valg av hemmende eller fremmende middel som en selvhandikappende strategi Berglas & Jones (1978)

34 Erving Goffman’s teori om selvpresentasjon (“Impression management”): 1. Hvordan mennesker behandler oss avhenger av hva de tenker om oss, hvem de tror vi er 2. Dette avhenger av hvilket inntrykk de har av oss 3. Vi kan påvirke hva andre tenker om oss gjennom vår atferd 4. Vi presenterer oss selv

35 Selvpresentasjonsstrategier Innsmigring (“Ingratiation”) Selvforfremmelse (“Self-promotion”) Sole seg i andres suksess (“Basking in reflected glory”) Eksemplifisering (“Exemplification”) Trygling (“Supplication”) Skremming (“Intimidation”)


Laste ned ppt "1 DET SOSIALE SELVET Ingela Lundin Kvalem Psykologisk institutt, UiO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google