Forelesninger i forsikringsrettt

Presentasjon om: "Forelesninger i forsikringsrettt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger i forsikringsrettt
Professor dr juris Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk Institutt for Sjørett

2 Trine-Lise Wilhelmsen
1. Innledning Karakteristiske trekk ved forsikring Risikoutjevning og risikospredning Betydningen av forsikring Faget forsikringsrett Rettskilder Konfliktløsning Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

3 1.1 Karakteristiske trekk ved forsikring
Begrepet forsikring ingen enhetlig definisjon det sentrale: overta risiko mot vederlag Salgsgjenstanden Usikkerheten om en begivenhet vil inntreffe når begivenheten vil inntreffe Risikohåndtering "Salgsgjenstanden" = 1 økonomisk erstatning ved en fremtidig skadevoldende begivenhet 2 + slipper å binde midler til dekning av fremtidige skader 3 + slipper å bekymre seg for fremtidige skader Usikkerheten kan knytte seg til om risikobegivenheten overhodet vil inntreffe - vil mitt hus bli rammet av brann - eller om når en risikobegivenhet som jeg vet vil inntre, vil ramme meg - vil jeg dø i år, neste år, eller om 30 år. Risikohåndtering: Hvorfor kan så forsikringsselskapet håndtere en risiko som den enkelte ikke ønsker. Poenget er at når tilstrekkelig mange enkeltpersoner overfører risiko, skjer det en risikoutjevning. Grunntanken er altså at det skal skje en risikoutjevning mellom forsikringstagere gjennom risikospredning ved at de enkelte risiki samles hos en forsikringsgiver. Forsikring inneholder derfor to elementer: risikooverføring og risikoutjevning via spredning. - Litt om betydningen av begrepet: Grensen for FVL, grensen for FAL, skatterettslig Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

4 FORSIKRING = Overta risiko mot vederlag
Forsikrings- taker PREMIE Forsikrings- selskap OVERTA RISIKO Forsikringsgiveren samler et stort antall risiki på sin hånd mot en godtgjørelse. Denne godtgjørelsen karakteriseres som en premie, og er i større eller mindre grad forhåndsberegnet etter statistiske metoder. Premien beregnes som summen av Forventet skade Sikkerhetsmargin for å fange opp uventede variasjoner i skadebildet Administrasjon Fortjeneste For den enkelte forsikringstager blir usikkerheten forbundet med forskjellige hendelser omgjort til en fast årlig utgift.

5 Trine-Lise Wilhelmsen
PREMIEN Sikkerhetsmargin Administrasjon Fortjeneste Forventet skade Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

6 1.2 Risikoutjevning og risikospredning
Situasjonen for den enkelte forsikringstager liten sannsynlighet for skade stort tap hvis skade inntreffer stor varians = stor risiko Situasjonen for selskapet store talls lov medfører at spredningen i utfallene “krymper” med antallet forsikringstagere. Eks: En gruppe på personer eller bedrifter ønsker beskyttelse mot brann. Sannsynligheten for brann er 0,01 % pr hus pr år, hver brann gjennomsnittlig forårsaker skade for kroner, = gjennomsnitt 100 branner pr. år, med et tap på ialt kroner. ( x = 100) Forsikring bygger på det forhold at graden av risiko for en pool bestående at alle huseiere er mindre enn for den enkelte huseier. En huseier som ikke går inn i poolen vil stå overfor en sannsynlighet på 99,99 % for ikke noe tap i det hele tatt, og en sannsynlighet på 0,01 % for et tap på kroner. Dette betyr et gjennomsnittlig, eller forventet tap på 50 kroner. Går alle huseierne sammen vil antallet branner ligge nær opp til 100 pr. år, det vil f.eks. være 90 ett år og 110 det neste. Hvis de enkeltpersonene deler tapene i polen, vil hver måtte betale en premie på mellom 45 og 55 kroner, avhengig av om det inntreffer 90 eller 110 branner. To forhold vesentlige: 1. gjennomsnittlig eller forventet tap kr. 50 uansett om risikoen pooles eller ikke. 2. forsikring medf. at spredningen av utfallene reduseres fra kr til kr. 50 pr. år. Forsikring blir dermed en fremgangsmåte for å redusere en risiko båret av den enkelte og går ut på å bytte en liten sansynlighet for et stort tap med et sikkert eller relativt sikkert tap i form av premie pr. år. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

7 Trine-Lise Wilhelmsen
RISIKO-SPREDNING Huseier Huseier Huseier Huseier Osv. Risiko-overføring Forsikringsselskap Risiko-utjevning gjennom spredning Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

8 Trine-Lise Wilhelmsen
Brannrisiko for en enkelt huseier Forventningsverdi: 0,01% 99.99 % 50 Spredning = Brannrisiko for huseiere 50 x Spredning = /- % Forsikringspremie: 50 /- : = 50 +/- Spredning = 0 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9 1.3 Betydningen av forsikring
Skaper økonomisk trygghet Virkemiddel for å kanalisere utgifter i forbindelse med store skader Internasjonal pulverisering av katastrofeskader Skaper økonomisk trygghet. Gjør det mulig å planlegge og investere uten å måtte ta hensyn til den risiko som forsikres. Særlig viktig når man ønsker å sette igang ny virksomhet med stor skaderisiko f.eks. for produktskader, eller virksomhet som forutsetter store kapitalinvesteringer. Virkemiddel for å kanalisere utgifter: Dersom forsikringen gjøres tvungen har lovgiver et virkemiddel for å kanaliseres utgiftene i forbindelse med skaderisiko dit hvor man ønsker at tapet skal bæres, f.eks. til bileier via trafikkforsikring eller yrkesskadeforsikring. Katastrofeskadene kan pulveriseres gjennom internasjonal reassuranse uten at de får alvorlige økonomiske konsekvenser for den bedrift, den sektor eller det landet tapet rammer. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

10 1.4 Faget forsikringsrett
Forvaltningsrettslig del Etablering av forsikringsselskaper Kontroll med forsikringsvirksomheten hva slags virksomhet beregningsgrunnlag for premien solvenskontroll forsikringsvilkårene omhandler to separate forhold Første er en forvaltningsrettslig del: - Selve forsikringsvirksomheten og de regler som regulerer denne, dvs. forholdet mellom myndighetene og forsikringsselskapene. Dette representerer den forvaltningsrettslige delen av forsikringsretten. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

11 1.4 Faget forsikringsrett
Forsikringsavtalerett Avtalen mellom selskapene og forsikringstager Avtaleinngåelsen Premiebetaling Innholdet i avtalen Rettsforholdet mellom et forsikringsselskap og de som utleder rett etter selskapets forsikringsavtaler. Dette utgjør den privatrettslige siden av faget og hovedtyngden av pensum. Faget forsikringsrett omhandler altså følgende parter og partsrelasjoner , jfr neste slide Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

12 Trine-Lise Wilhelmsen
1.5 Rettskilder, lover Forsikringsvirksom het FVL 1988/39 Finansieringsvirk. og finansinst. 1988/40 Tilsynsloven nr.1 Forsikringsavtalen FAL 1989/69 avløser FAL 1930 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

13 Forvaltningsrett og forsikringavtalerett
Forsikrings virksomheten FVL Lovgiver Avtale FAL Forsikrings takere Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

14 1.5 Rettskilder, forarbeider
FVL Ot prp nr. 42, 1986/87, NOU 1983:52 FAL Ot prp nr. 49, 1988/89 NOU 1983:56 NOU 1987:24 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

15 1.5 Rettskilder, forsikringsavtalen
Standardvilkår Ensidig utformet Vanlig i forbrukerforsikring og mindre næringsliv Individuelt forhandlede vilkår Skreddersøm for større virksomheter Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

16 1.5 Rettskilder, forsikringsavtalen
Fremforhandlede standardvilkår Norsk Sjøforsikringsplan Transportforsikringsvilkår Karakteristiske trekk Lang tradisjon Alle interessenter med Publiserte forarbeider Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

17 Trine-Lise Wilhelmsen
1.6 Konfliktløsning Forsikringsskadenemnden Klagenemnd når partene er uenige om tolkningen av forsikringsvilkårene/FAL Veiledende uttalelser, men blir ofte fulgt Delt i to avdelinger Avkortningsnemnden Klagenemnd for spørsmål om avkortning Tolkning og avkortningsgrad Veiledende Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

18 Trine-Lise Wilhelmsen
2. Forsikringsformer Inndeling etter bransjer Partsforholdet på forsikringstager siden Frivillig eller tvungen Partsforholdet på forsikringsselskapssiden Forsikringsformer kan inndeles etter Bransjer - f.eks. sondring mellom skadeforsikring og personforsikring. Denne sondringen er litt komplisert fordi man opererer med forskjellig inndeling i forskjellige lover. . Partsforholdet på forsikringstagersiden, dvs. Hvem som står som forsikringsselskapets motpart ved inngåelsen av avtalen - individuell forsikring kontra kollektiv forsikring. Om den er frivillig eller tvungen, sml det som tidligere er sagt om kanalisering. Partsforholdet på forsikringsselskapssiden. Her sondre mellom enkeltstående direktetegnende forsikringsselskap, ko-assuranse og re-assuranse Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

19 2.1 Livsforsikring og skadeforsikring etter FVL
Dekning av dødsrisiko Risikodekning og oppsparing Kapitalforsikring og livrente Skadeforsikring Materielle verdier mot materielt tap Personskade som ikke er ren dødsrisiko Ifølge FVL trekkes det en grunnleggende sondring mellom livsforsikring og skadeforsikring. Disse må drives i forskjellige selskaper og er underlagt forskjellige tilsyn. Livsforsikring = forsikring hvor det inngår dekning av dødsrisiko for personer. To hovedformer: Risikodekning vs oppsparing Kapitalforsikring vs livrente Skadeforsikring = forsikring av materielle verdier eller mot materielt tap eller b) forsikring av person mot annen risiko en ren dødsrisiko, f.eks. ulykke. Begrunnelsen for sondringen: Livsforsikring = sosial funksjon = spareelement = nødvendig med spesielle krav til bruken av de midler som samles i forsikringsselskapet og kontrollen med disse midlene. Skadeforsikring = ren risikodekning på en kortsiktig kontrakt. Sikkerhetshensynet blir her noe mindre fremtredende. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

20 2.1 Skadeforsikring og personforsikring etter FAL
Tingsforsikring Driftsinteressefors. Ansvarsforsikring Kombinerte dekninger Personforsikring Livsforsikring Ulykkesforsikring Sykeforsikring FAL 1989 er delt i to deler, A og B. Del A omtaler skadeforsikring i snever forstand, dvs. forsikring av materielle verdier eller mot materielt tap. Del B omfatter personforsikring, dvs. livs- ulykkes- og sykeforsikring. - Begrunnelsen for sondringen: Fremgangsmåten for fastsettelse av assurandørens erstatningsplikt, dvs. for erstatningsberegningen. Skade: Tre forskjellige hovedkategorier: Tingsforsikring = skade på eller tap av en eller flere ting. Kan dekke mot en risikobegivenhet, f.eks. brann, eller flere, f.eks. kaskoforsikring for skip. Karakteristisk = dekning for det økonomiske tap forsikringstageren lider. Det er derfor nødvendig med regler om fastsettelsen av gjenstandens verdi i relasjon til forsikringskontrakten, dvs. forsikringsverdi. Driftsinteresseforsikring = dekker tap av forventet inntekt . Knyttet til 1) skade på bestemte gjenstander ( avbruddsforsikringer eller tidstapforsikringer), 2) tap av inntekter ved et idrettsarrangement som følge av regnvær. Ansvarsforsikring = forsikring mot erstatningsansvar. Kan være knyttet til bruken av en bestemt gjenstand (skip) eller til en mer generell virksomhet. Kombinerte forsikringer. F.eks. villaforsikring: villaen + innbo/mindre fritidsbåt/tilhenger til personbil), + flere interesser: tings + ansvar + yrkesskade + rettshjelp + driftsinteresse i form av husleietap. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

21 2.1 Særlig om livsforsikring
Ren risikoforsikring Sammensatt eller kombinert forsikring Kapitalforsikring - utbetaling av engangsbeløp Livsforsikring = forsikring mot generell dødsrisiko, dvs. risikoen for at et bestemt person skal dø i løpet av et bestemt fremtidig tidsrom, uansett dødsårsak. Livsforsikring kan være Ren risikoforsikring, = bare dødsrisiko i en gitt periode. Inntrer døden ikke innen den avtalte forsikringsperiode = for eksempel 75 år, skjer det ingen utbetaling fra selskapets side, eller Sammensatt eller kombinert forsikring = risikodekningen kombineres med et element av oppsparing. Dødsrisiko i forsikringstiden - dvs. frem til nådd alder – + utbetaling av forsikringssummen når alderen nås. = forsikringssummen kommer alltid kommer til utbetaling. Viss likhet med en bankinnskudd hvor det skjer faste innbetalinger til selskapet hvert år. Sml også at ft ved kombinerte forsikringer kan stanse innbetalingene i løpet av forsikringsperioden, og ta ut det innestående beløpet (den såkalte gjenkjøpsverdien). Dessuten sondre mellom kapitalforsikring og livrente; kapitalforsikring, = utbetaling av et engangsbløp. Poenget at det er fastsatt på forhånd hvor stort beløpet skal være, men det kan godt utbetales i terminer, jfr. FAL § 10-2 (d). Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

22 Trine-Lise Wilhelmsen
Ren risikodekning Ved død etter 70 år = ingen utbetaling 70 år = forsikringstiden Ved død før 70 år = forsikringssummen utbetales Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

23 Sammensatt forsikring
70 år = forsikringstiden = utbetaling av Forsikringssummen Ved død før 70 år = forsikringssummen utbetales Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

24 2.1 Særlig om livsforsikring
Livrente - utbetaling av terminbeløp i viss periode eller livet ut Dekning mot uførhet Premifritak ved uførhet Uføreerstatning Livrenteforsikring, = utbetaling i form av terminbeløp livet ut eller til nådd alder, jfr. § 10-2 (e). nærmest omvendt av kapitalforsikringen - død eller oppnådd alder er her ikke begivenheter som gir grunnlag for utbetaling, men derimot begivenheter som gir grunnlag for å stanse utbetaling. Tegnes vanligvis som kollektiv pensjonsforsikring for en bedrift eller forening eller individuell pensjonsforsikring for enkeltpersoner. Dekning mot uførhet = ervervsmessig uførhet = redusert arbeidsevne Avgrenses mot medisinsk invaliditet, = ulykkesforsikring Normalt i tilknytning til livsforsikring - tendens til løsrevet to former: rett til premiefritak ved uførhet uføreerstatning enten som uførekapital eller som livrente ved uførhet - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

25 2.1 Mellom skade- og personforsikring
Tegnes av skadevolder til fordel for en viss gruppe skadelidte = ansvarsforsikring Skadelidte krav på erstatning uansett personlig ansvar for skadevolder = ulykkesforsikring Eksempler: BAL/YFL Henter elementer dels fra ansvarsforsikring, dels fra ulykkesforsikring. Eks. 1: Trafikkforsikring etter bilansvarsloven Reguleres av BAL, ikke FAL. Tegnes av eierne av motorkjøretøyer og gjelder til fordel for enhver som kjøretøyet tilføyer skade, uansett om eieren er personlig ansvarlig etter alminnelige erstatningsrettslige regler. I forhold til skadelidte en ulykkesforsikring, men erstatningen utmåles etter erstatningsrettslige prinsipper, ikke som et forhåndsstipulert beløp, dvs. som ansvarsforsikring. Eks. 2: Yrkesskadeforsikring, 16 juni 1989 nr. 65, som tegnes av arbeidsgiver og dekker tap arbeidstagerne påføres ved yrkesskade som følge av arbeidsulykke eller yrkessykdom uht om arbeidsgiver rettslig ansvarlig. Erstatningsutmålingen har sitt utgangspunkt i alminnelige erstatningsrettslige prinsipper - dvs. dekker det økonomiske tap hos den skadede arbeidstager., men de er i hvert fall delvis standardiserte. Element av ulykkesforsikring ved at dekningen ikke forutsetter erstatningsansvar hos forsikringstager. Men bygget opp som ansvarsforsikring, og reguleres av FAL Del A. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

26 Trine-Lise Wilhelmsen
BILANSVARET Forsikrings selskap Forsikringsavtale Erstatning Skadevolder Skadelidte Konstruksjonen innebærer et trepartsforhold: I tillegg til skadevolder og skadelidte får vi inn et forsikringsselskap. Forsikringsselskapet hefter sammen med skadevolder overfor skadelidte = sml med arbeidsgiveransvaret. Men: Selskapets ansvar hviler på en forsikringsavtale mellom skadevolder som sikret og selskapet. Dvs skadevolder/sikrede betaler premie for å løfte ansvaret over på forsikringsselskapet + det er forsikringsavtalen og BAL, og ikke alminnelig erstatningsrett, som bestemmer forholdet mellom skadevolder og selskapet. Modellen generell og benyttes også for Yrkesskader og legemiddelansvaret. Pasientskadeerstatningsloven er delvis bygget opp på samme måte. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

27 2.2 Individuell og kollektiv forsikring
Individuell forsikring tegnes av enkeltperson / enkelt bedrift tradisjonell forsikringsform Kollektiv forsikring tegnes av forsikringstager på vegne av medlemmene tilslutningen kan være automatisk frivillig FAL kap. 9 og 19 Kollektiv forsikring = en forsikringstager - arbeidsgiver, forening, el.l. tegner forsikring hos forskringsselskapet på vegne av andre ("medlemmene" av ordningen). Medlemmene kan være arbeidstagere, medlemmer av en arbeidstagerforening el.l. Det er arbeidsgiveren, foreningen el.l. som forestår kontaken med forsikringsselskapet og inngår avtalen på vegne av og til fordel for arbeidstagerne osv. - Innenfor de kollektive forsikringsordningene sondre mellom: Automatisk eller obligatorisk tilslutning, hvor forsikringsavtalen uten videre etablerer dekning for en gitt gruppe. det enkelte medlem selv må ta initiativ for å komme inn under ordningen. - Fordelen med kollektiv forsikring er at den er rimeligere enn individuell forsikring. Begr. = kvantumsrabatt/lavere administrasjonsutgifter fordi forsikringens innhold forenklet og en del av administrasjonen er overlatt til forsikringstageren. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

28 Individuell forsikring
Forsikringsselskap Tegner forsikring Har krav på dekning Forsikringstager Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

29 Trine-Lise Wilhelmsen
Kollektiv forsikring Forsikringsselskap Tegner forsikring Forsikringstager Har krav på dekning Medlem Medlem Medlem Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

30 2.3 Frivillig eller tvungen
Utgangspunktet: Frivillig Unntak: Lovfestede erstatningsordninger innenfor visse sektorer: BAL Yrkesskade Legemiddel Utg.pkt. at det er opp til den enkelte om man vil tegne forsikring og hvilket dekningsomfang man vil gi forsikringen. Unntak: Tvungen ansvarsforsikring som fungerer som ulykkesfors: BAL , § 15 Yrkesskade, nr. 65, § 3-4 Legemiddel 23/ nr § 3-4 Pasientskadeerstatning nr. 53 § 8 Dessuten tvungen ansvarsforsikring som ikke fungerer som ulykkesforsikring = Farlig virksomhet: forurensningsansvar ved skipsfart, antomenergivirksomhet mv. = risiko hvor man ellers ikke ville oppnå utjevning, naturskadedekning Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

31 2.4 Partsforholdet på selskapssiden
Koassuranse: Samme interesse dekket i flere selskaper Reassuranse: det direkte tegnende selskapet reforsikrer en viss del av overtatt risiko til et annet forsikringsselskap Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

32 Trine-Lise Wilhelmsen
KO. ASSURANSE → Flere selskaper overtar hver sin andel av den totale risiko Selskap A 200 mill NOK 1/3 Skip 600 mill NOK 1/3 Selskap B 200 mill NOK 1/3 Selskap C 200 mill NOK Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

33 Trine-Lise Wilhelmsen
REASSURANSE → Et forsikringsselskap gjenforsikrer den forpliktelsen det påtar seg gjennom forsikringskontrakten Skip: 600 mill NOK Direkte forsikring: 100 % Forsikringsselskap: 100 mill NOK Reassuranse: 500 mill NOK Reassurandør: 500 mill NOK Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen