Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 1 Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 1 Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre."— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 1 Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre med utviklingshemming. Større risiko for Alzheimer’s sykdom hos mennesker med Down syndrome Usikkerhet i kommuner og boliger om både filosofi og hvordan man skal behandle og tilrettelegge tjenester. Tjenestene er ikke forberet på fremvekst av demens.

2 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 2 Primærhelsetjenesten Lite erfaring med mennesker med utviklingshemming og demens Lite undervisning om tema Lite henvisninger til spesialist/spesialundersøkelser Ingen brukt utviklede standard intervjuer Ingen standariserte basisline registreringer av ADL-funksjoner eller kognitiv funksjoner.

3 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 3 Spørsmålene Hva er demens? Hva skiller demens fra en livslang utviklingshemming? Hvordan påvirker dette mennesker med utviklingshemming? Er påvirkningen forskjellig? Vil alle personer med utviklingshemming bli påvirket i eldre alder? Hvorfor og hvem vil? Hvordan skal dette møtes? Hvilke tjenester trengs? Hvem skal gi tjenestene?

4 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 4 OPPDAGER PRIMÆHELSETJENESTEN PSYKISK LIDELSE OG DEMENS Oppdages/observeres av nærpersoner Avhengig av kompetanse hos nærpersoner Baserer seg på menneskers evne til å si fra Underdiagnostisering av demens, depresjon, passivitet og angsttilstander

5 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 5 OPPDAGELSE Falloon og Fadden har estimert av bare rundt 10% av tilfellene av psykisk lidelse blir henvist videre til spesialist. En henvisning eller ei avhengig av rekke situasjonsbetingelser, sosial faktorer og type lidelse.

6 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 6 Demens Mange betegnelser: Å bli gammeltullet (norrøn mytologi) Gå i barndommen Rørete, surrete Presenil Senil Sløvsinn Åreforkalket ”Demens” betyr gal ”Senil” betyr gammel

7 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 7 DEMENS En kronisk ofte progredierende hjerneorganisk sykdom som fører til svikt av intellektuelle affektive og motoriske funksjoner. Begrepet aldersdemens benyttes dersom denne demenstilstand debuterer i høy alder.

8 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 8 KLASSIFIKASJON AV ALDERSDEMENS PRIMÆR DEGENERATIV DEMENS KORTIKAL DOMINANS Demens av Alzheimer type Frontallappsdemens Picks demens SUBKORTIKAL DOMINANS Parkinson sykdom og demens Huntington sykdom og demens ANNEN DOMINANS (Diffus Lewey body)

9 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 9 VASKULÆR DEMENS MULTI INFARKT DEMENS ( 20-30% av demens forekomster) (Innsnevring av blodårer i hjernen, arteriosklerotisk demens) OFTES SUBKORTIKAL DOMINANS Sykdom i de små kar Iskemisk-hypoksisk demens ANNEN DOMINANS (blanding) Trombo-embolisk sykdom Strategisk store hjerneinfarkt ANDRE (vaskulitter)

10 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 10 VASKULÆR DEMENS Generelle kriterier for demens må være oppfylt Ujevn kognitiv svikt Fokal lidelse (pareser, refleksovervekt ensidig Stadfestet cerebrovaskulær lidelse (sykehistorie, CT eller MR funn)

11 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 11 SEKUNDÆR DEMENS Normaltrykkshydrocephalus Metabolske forstyrrelser Nutrielle forstyrrelser Intoksikasjoner Alkoholassosiert demens Infeksjoner i CNS (Aids, Syfilis, CJS.) Tumor /Traumaer

12 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 12 KRITERIER ?

13 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 13 ICD-10 kriterier for demens 1) Svekket hukommelse 2)Svekkelse av andre kognitive funksjoner Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner 3)Klar bevissthet 4)Svekkelse på det emosjonelle, atferdsmessige eller sosiale området 5)Varighet minst 6 måneder

14 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 14 DEMENS ICD 10 Demens er et syndrom som skyldes sykdom i hjernen, vanligvis kronisk el. progressivt, der flere høyere kortikale funksjoner blir forstyrret, herunder hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, forståelse, regneferdighet, læringskapasitet, språk og dømmekraft. Bevissthetsnivået er ikke redusert. Svekkelsen i kog.funk. blir ledsaget av svekkelser i følelsesmessig kontroll, sosial adferd eller motivasjon.Demens forekommer ved Alz.sykdom, karsykdommer og andre tilstander som primært el.sekundært påvirker hjernen.

15 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 15 DSM-IV–TR kriterier AS A. The development of mutiple cognitive deficits manifested by both (1) Memory impairment ( impaired ability to learn new information or to recall previously learned information) (2) one (or more) of the following cognitive disturbances: (a) aphasia (language disturbances) (b) apraxia (impai.ability to carry out m.act.despite intact m funct) (c) agnosia (failure to recognize objects despite intact sensory f.) (d) disturbance in executive functioning (planning, organizing, sequencing, abstracting)

16 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 16 DSM-IV-TR kriterier AS B. The cognitive deficits in Criteria A1 and A2 each cause significant impairment in social or occupational functioning and represent a significant decline from previous level of functioning. C. The course is characterized by gradual onset and continuing cognitive decline

17 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 17 DSM-IV-TR kriterier AS D. The cognitive deficits in Criteria A1 and A2 are not due to any of the following: (1) other central nervous system condition that cause progressive deficits in memory and cognition ( e.g cerebrovascular disease, Parkinson´s disease, Huntingtons disease, subdural hematoma, normal pressure hydrocephalus, brain tumor) (2) systemic conditions that are known to cause dementia (e.g hypothyroidism, vitamin B12 or foloc acid deficiency, niacin deficiency, hypercalcemia, neurosyphilis, HIVinfection) (3) substance-induced conditions E. The deficits do not occur exclusively during the course of a delirium F. The disturbance is not better accouted for by another AXIS I disoder (e.g., Major Depressive Disorder, Schizophrenia)

18 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 18 Kriterier DC-LD Symptomene må ha en varighet på minst seks mnd. Symptomene må ikke være en direkte konsekvens av andre psykiatriske eller somatiske tilstander Symptomene må representere endringer fra tidligere nivå Det må dokumenteres endringer fra hvert enkelt område Redusert hukommelse må være tilstede

19 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 19 Kriterier Funksjonsnedgang av andre kognitive evner må være tilstede Endringene må ikke tilskrives nedsatt bevissthet Redusert emosjonell kontroll og motivasjon eller endringer i sosial adferd

20 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 20 Oppsummering kriterier Redusert hukommelse Executive funksjoner påvirket Evnene til planlegging og handling er vesentlig svekket trenger som regel prompts for å igangsette handlinger Språk Evt. tap av lese/skrive ferdigheter Håndtere penger Selvstendighetsferdigheter Redusert emosjonell kontroll og motivasjon

21 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 21 Symptomer ved demens Kognitive symptomer Redusert hukommelse Desorientering Nedsatt oppmerksomhet Redusert læringsevne Språkvansker Apraksi Agnosi Forståelse og handling i rom Redusert intellektuell evne Emosjonelle og atferdsmessige symptomer Apati Aggresjon Personlighetsendring Tretthet Manglende interesse Vandring Angst Depresjon Vrangforestillinger Hallusinasjoner

22 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 22 DIAGNOSTISERING AV PSYKISK UTVIKLINGSH. Umulig å benytte alle kriterier i diagnosesystemene for alvorlig psykisk utviklinghemmede Må ha tilpassede kriterier Man forutsetter at man vet mer om dette enn man gjør

23 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 23 Modifisert DSM-III kriterier for mennesker med utviklingshemming Klar indikasjon på reduksjon av nærminne og fjernminne i forhold til tidligere nivå (observert i dagliglivet) Minst et av følgende: a. reduksjon i forhold til spatial og temporal orientering b. afasi c. apraksi d. Personlighetsforandringer Reduksjon virker klart innpå fungering i forhold til arbeid, dagsenter eller sosiale aktiviteter og omgang med andre Ingen bevisshetssløring

24 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 24 Demens ved Alzheimers sykdom Beskrevet av Alois Alzheimer i 1906 To former : Tidlig debut før 65 år Sen debut etter 65 år

25 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 25 Alzheimerssykdom Avleiringssykdom (et eggehvitestoff, beta- amyloid, plakk). Apo – E; 2, 3, 4. 40% av alle med Alzheimers sykdom har Apo –4. Beta-amyloid kommer fra Amyloid Precursor Protein (APP), som spaltes ned i kroppen, feilspaltning, ødelegger hjerneceller. Prøver å gjøre beta-amyloid ugiftig, hindre for mye APP, spaltes riktig (enzymer).

26 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 26 ”Normal aldring” Forandringer som skjer gradvis hos voksne individer, for eksempel redusert kortidshukommelse og reaksjonsevne Det er alltid et grenseland mellom demens og normal aldring, der bare ”tiden” kan gi riktig diagnose

27 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 27 Hjerneforandringer hos DS Atrofi (hjernesvinn, frontalt, hippocampus, volumred., vektred.) Amyloide avleiringer (senile plakk, nevrofibrillær degenerasjon) Transmittersubstans endring

28 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 28 NEVROPATOLOGI Patologiske forandringer i hjernen først oppdaget i 1929 av Struwe. Faktisk 100% av personer med Down syndrom over 40 år utvikler nervopatologiske forandringer Mulig ikke helt lik Alzheimer forandringer (Mann 93) APP protein sannsynlig viktig rolle

29 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 29 DEMENS HOS DOWN SYNDROM Først beskrevet av Javis i 1948 (eng.journal) I dag mange artikler (Lott 82, Dalton 86,93, Rabe 90, Schupf 90) Kliniske symptomer sammenlignbar med Alzheimer pasienter. Hovedforskjell debut alder.

30 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 30 DOWN SYNDROM Påvist sammenheng mellom DS og Alzheimers sykdom (Kromosom 21, APP) Alle med Down syndrom har nevropatologiske forandringer fra 40 år Kliniske manifestasjoner variable og ikke universelle over 40 år

31 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 31 NEVROPATOLOGI DS har redusert utvikling av frontallappene og andre deler av cortex(de la Monte, 90). Mindre hippocampus Glukose metabolisme i cortex ikke godt korrelert. (Haier, 95).

32 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 32 SENILE PLAKK Senile plakk består i stor grad av amyloid Amyloid bygd opp av proteinet beta/A4 Gen på kromosom 21 som koder for APP som omdannes til beta/A4 Gen dose effekt opptil fem dobbelt av normale. (Beyreuter, 1993)

33 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 33 SYMPTOMATOLOGI Svekket hukommelse Skiller mellom korttidshukommelse, her og nå (sekundersvarighet) og langtidshukommelse (minutter, dager og år) Korttidshukommelse vil være rimelig inntakt ved lett og moderat demens. (fleste typer) dog avhengig av kompleksitet

34 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 34 SYMPTOMATOLOGI HUKOMMELSE OGSÅ RELASJONELL GJØRE BEDRE ELLER DÅRLIGER AVHENGIG AV KOMMUNIKASJON OG MILJØTILRETTELEGGING MINDRE DISTRAKSJON OG ØKT ADEKVAT STIMULERING BEDRE HUKOMMELSE

35 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 35 SYMTOMATOLOGI LANGTIDSHUKOMMELSE: Episodisk hukommelse (Alzheimers sykdom) Semantisk hukommelse (Alzheimers sykdom) Prosedural hukommelse (Cohrea Hunttingtons)

36 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 36 SYMPTOMATOLOGI LANGTIDSHUKOMMELSE GJENKALLING GJENKJENNING MER INNTAKT PROMTING RETROSPEKTIVT PROSPEKTIVT

37 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 37 Hukommelse Enkle tallrekker Episodisk langtidsh. Semantisk huk. Prosedural langtidsh. Tidsorientering Inntakt Moderat redusert Lett redusert Lett/moderat redusert

38 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 38 Språk Spontan tale Språkforståelse Benevning (bruker omskrivninger) Inntakt Lett redusert Moderat redusert

39 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 39 Adaptiv funksjon Enkle aktiviteter Kompliserte sammensatte aktiviteter Inntakt Moderat redusert

40 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 40 Rom-orientering Kjente omgivelser Nye omgivelser Inntakt Moderat redusert

41 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 41 Emosjonelt Tilbakerekkning Angst Depresjon Hallusinasjoner Vrangforestillinger Mistenksomhet (paranoiditet) Ofte forekommende Sjelden forekommende

42 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 42 ANDRE KOGNITIVE ENDRINGER SPRÅK - motorisk afasi (svikt i ordproduksjon, sen usikker, lite flytende) - sensorisk afasi (forståelse nedsatt, lite mening) - anomisk afasi (mye omskrivninger, benevning) Apraksi og handlingssvikt (manglende evne til å utføre praktiske handlinger, tiltross for full førlighet) Agnosi (igjenkjenner ikke objekter)

43 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 43 ”SYMTOMALTOLOGI” ”hun er ikke så opptatt med hva hun har på seg” ”hygiene er så som så nå, må passe på” ”begynt å rote med tida kommer for seint til drosjen” ”roter med navn på personalet” ”er oppe på natta nå”

44 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 44 Uttalelser fra personalet ”han er blitt tung å jobbe med” ”han sier ja til alle” ”han har forfalt” ”toget er godt for å lære nye ting” ”ser på såpeserie på TV også reprisen husker ikke forskjell” ”tiltagende glemsk, roter mye med tingene sine” ”hun spørr om igjen og om igjen” ”husker ikke fødselsdager som hun har vært på” ”mye mer passiv, spontanaktivitet lik null”

45 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 45 Uttalelser fra personalet ”spørr om igjen gjentagne ganger om de samme tingene” ”klarer ikke hygienen lenger” ”flere tisseuhell om natten og dagen” ” gråter mer, mer klengete, mer usikker” ”vandrer mer” ”kan stå å låse på bare veggen når hun skal åpne postkassa” ”dekker middagsbord med bare glass”

46 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 46 Uttalelser fra personalet ”legger skittentøy i skapet” ”gjemmer tøy unna” ”alt skal gjøres med en gang” ”lever mer i sin fantasiverden” ”kler seg ikke lenger etter været” ”glemmer nøkler” ”roter bort TT-kort og lapper”

47 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 47 Uttalelser fra pårørende Glemte å skrive navnet sitt Sjekket datoer på matvarer gjør det ikke lenger Handler for mye mat husker ikke hva som er i kjøleskapet Glemmer bursdager Gir en beskjed glemmer med en gang, blir forvirret Kler seg ikke etter været.

48 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 48 Adferdsendringer Oftere trøtt Dårligere humør Større vansker med å uttrykke seg Økt vansker med å forstå beskjeder Større problemer med å bevege seg Vansker med av/påkledning Vansker med å finne fram

49 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 49 MERE ALVORLIG HOS PERSONER MED DEMENS Søvn vansker Hypersomnia Irritabilitet, rastløshet Økt aggresjon Inkontinens Vandring på natten Dårligere ressonering Mindre lyst Tilbaketrekning Anergia

50 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 50 FORSKJELLER DEMENTE IKKE DEMENTE ADAPTIVE FERDIGHETER På/avkledning Bruke off. transport Personlig hygiene Kjøkken ferdigheter Huslige plikter Ansvarlighet Fritidsaktiviteter

51 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 51 PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMING OG DEMENS Større antall kroniske helse problemer Større vansker med å ivareta seg selv Redusert kapasitet til å glede seg over ting Var mere irritert Var mere voldelig

52 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 52 ADFERDENDRINGER HOS DEMENTE PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Atferdsendringen sammenlignbar med normalpopulasjonen. Særlig forandringer i forhold til spising og bevegelse. Tidlig økning i vandring så redusert mobilitet, problemer med låser, forlate nærområde.

53 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 53 ADFERDSENDRINGER Spiseadferden endres med dårligere bordvaner, inadekvat bruk av bestikk, økt bruk av hender. Økt aggresjon Inkontinens Vandring på natta. DUGGAN 1996

54 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 54 ADFERDSENDRINGER Søvnvansker Vandring Inkontinens Epilepsi

55 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 55 RAPPORTERTE VANSKER FRA PERSONALET Rastløshet Forverret kommunikasjonsevne Inkontinens Vandring ( Prasher og Filer 95)

56 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 56 Adferdsendringer (Lai,Williams 89) Tidlig fase (bedre fungerende utviklingshemmede) -hukommelses vansker, desorientering, redusert språk. Tidlig fase (svakere fungerende) - apati, uoppmerksomhet, mindre sosial kontakt - seinere fase mister Adl-ferdigheter - Epilepsi i 84% (10% fra før)

57 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 57 Faser ved Alzheimers sykdom TIDLIG FASE Adferdsendringer som redusert korttidshukommelse, språkvansker. Omsorg - og pleie innebærer kompensatorisk bistand Varighet fra 1-5 år (mindre hos Down syndrom)

58 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 58 Faser ved Alzheimers sykdom MIDT FASE Klare adferdsendringer og fall i korttidshukommelse, utrykke seg, forståelse, orientering, Adl - ferdigheter samt personlighetsendringer. Omsorg-og pleie innebærer tett oppfølging og bistand, kontroller vandring, dagaktivitet. Varighet 5-15 år(mindre hos Down syndrom)

59 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 59 Faser ved Alzheimers sykdom SEIN FASE Markert og til slutt fullstendig tap av Adl- ferdigheter, hukommelse, motorikk og balanse, mister språket Omsorg og pleie innebærer fullstendig bistand til alle funksjoner, tilstedeværelse, kontroll med infeksjoner, lungebetennelser, forberedelse død Varighet 3 - 5år

60 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 60 Demens utvikling Kvinne 51 år gammel fått Alzheimers diagnose tidlig i 1999 Husker ikke fra time til time Søvnforstyrrelse. Vasker seg eksessivt. Husker ikke hvor mye hun har spist. Sliten orker ikke protestere så mye lenger Liker å handle og kjøre bil. Mer aggressiv. Setter brukte tallerkener i skapet. Deltar i enkle oppgaver i bofelleskapet

61 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 61 Demens utvikling Går fortsatt på dagtilbud. Personalet som ikke har sett henne på en stund reagerer. Vansker med å finne fram på dagtilbudet. Mer sliten. Kan gå feil i egen bolig, ligger i annen seng. Kan sove under middag med mat i munnen. Oppe om natten. Vanskelig å føre samtale, umulig å forklare henne ting. Husker ikke at hun har spist. Mikser ulike pålegg sorter, pølse på sild,søt på salt. Spørr om igjen. Fraser, kom hit, utolmodig.

62 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 62 Demens utvikling Vanskeligere i dusjen. Griser med avføring, tar lang tid med å komme i gang, mer sliten, mer bekymringer, nedslitt hofte, stivere i bevegelsene, får ikke på buksene, benet mitt sovner, sier hun, ser damer på natten, aggressiv og irritert, noen måtte legge seg ved siden av henne.

63 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 63 Demens utvikling Vansker med å finne fram til egen leilighet. Andre beboere mer sliten, de er engstelig. Personalet skiller beboerne. Personalet sliten. Redd for mørket, noen ser på meg om natten, hun skriker, kjente ikke igjen sitt speilbilde, vinker til speilet. Mer hjelp til alle selvhjelpsfunksjoner. Kan si hun er sulten, men spiser ikke. Redd for å gå på toalettet. Stiv i bevegelsene.

64 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 64 Demens utvikling Har gått ned i vekt. Diaré. Drikker og spiser lite. Sover mye. Registrere all innta av væske og mat. Behandle diaré Somatisk bedre, spiser mer, drikker mer,vil hjem roper på far, enda dårligere språk

65 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 65 Demensutvikling Trenger hjelp til alle dagliglivets gjøremål, full håndledelse/hjelp til personlig hygiene, mat, forflytning, vanskelig for å uttrykke seg, vanskelig for å oppfatte hva personalet sier, stor hukommelsesvansker, problemer med å kjenne igjen personalet og familie, klarer ikke å si fra om kroppslige forhold, kommer ikke ut av sengen, finner ikke fram i eget hjem,tidsforskyvninger,inkontinent, mer aggressiv.

66 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 66 Demensutvikling Siste dag på dagtilbudet Finner ikke toalettet, ser på toalettet går ut igjen, vil ha oppmerksomhet hele tiden. Sover til hun våkner selv. Griser med avføring Spiser bare moset mat, hun er mer baby, skrek mye i dag, diaré, lungebetennelse. Beroliget når hun har noe i hendene. Lege sykepleier en gang i uken. Klør i sår. Fraser kan si jeg tuller.

67 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 67 Demensutvikling Fortsatt lungebetennelse, ny pensilinkur, har smerter, er urolig, hoster, søvnen urolig, veldig sår, døgnet går i ett, sover dupper av, morgenstellet 1-2 timer.Kan ha noen fine stunder innimellom, hun lo i går, kan også skrike, vanskelig å vite hva det er. Hun sitter i rullestol, sover, får liten kontakt med henne, klarer ikke å gå, ingen språk, spiser på finger, alt skal i munnen.

68 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 68 Pleieplan Info om pleieplan, praktisk opplæring Forflytningsteknikker i og fra seng Alt nødvendig utstyr tilgjengelig, hansker,stellefrakk/skotrekk, vaskekluter, engangs, kremer/salve, bleier/truse Personale på hver side,arbeidshøyde, bremser på seng. Drikke

69 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 69 Pleieplan Hvordan man vasker Hvordan smøre underliv, lyske. Føtter, hæler etc. Verdighet i stell situasjon Holdninger

70 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 70 Pleieplan/tekniske hjelpemidler Rullator Dusj/dostol Bekken Seng Pasientløfter Kunstig skinne Løftelaken/dreieskive

71 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 71 PREVALENS Prevalens innebærer forekomst av det totale antall tilfelle i en befolkning Er avhengig av hvilken aldersgruppe man vurderer Insidens er antall nye tilfeller av en sykdom i en befolkning oftes oppgitt i antall nye tilfeller pr år

72 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 72 Forekomst av demens

73 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 73 Prevalens år 0.9% år 2.1% år 6.1% år 17.6% år 31.7% 90+ år 40.7% (Ott 1995)

74 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 74 Demens i Norge Prevalens Insidens >97% 65 år + AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme-Inst Kostnader > 15mill./år

75 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 75 FOREKOMST DOWN SYNDROM Studie Cohort Antall Alder Prevalens % Lai & Williams 89 Inst Schuf, Siverman.. 89 Retrosp Franceschi et.al 90 Hjemm, tverr

76 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 76 FOREKOMST DOWN SYNDROM Studie Cohort Antall Alder Prevalens % Aylward, Burt 97 Review Prasher 95 Prosept. Int. Kli Holland Pop. Langtids /33.3

77 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 77 Forekomst av demens hos utviklingshemmede uten DS Mennesker med utviklingshemming har høyere forekomst og tidligere debut enn normalpopulasjonen Studier (Lund,85, Patel. 93; Cooper, 97) har vist forekomst tall på 14% (>45 år);11%(>50 år) og 22% (>60 år)

78 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 78 DOWN SYNDROM Forekomst av demens: 0-4% for personer under 30 år 2-33%for personer år 8-55%for personer år 20-55% for personer år 29-75% for personer år

79 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 79 Prevalens av Alzheimer Eksakt prevalens av Alzheimers sykdom blant utviklingshemmede er ikke kjent Demens hos Down syndrom er vanlig og høyere enn hos andre utviklingshemmede og normalbefolkningen. Demens hos utviklingshemmede uten Down syndrom er vist høyere enn hos normalbefolkningen

80 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 80 Debut alder og varighet Gjennomgang av 20 studier (Prasher og Krishan, 93) antyder debut alder på 51.7 år Spredning fra år Varighet år(Dalton, Wisniewski, 90; Lai, 5 år, Prasher og Krishnan 6 år Normalbefolkningen mellom 2-20 år

81 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 81 Demens Omsorg Mest fremtredende er personer med Down syndrom Debut, progresjon og varighet er faktorer som påvirker tjenestene Source: Janicki & Dalton (Mental Retardation, 2000, 38(3), )

82 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 82 Når starter en Alzheimers sykdom? Når er tildels å spekulere... – det beste man kan gjøre er å identifisere når det skjer en større endring eller en forverring er blitt tydelig - tidlig 50 årene for DS – seint i 60 årene for andre

83 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 83 Demens forandringer over tid  Test skåre på fungering over en 5 års periode  Selvom nedgang begynner på samme nivå skjer det en differensiell nedgang over tid

84 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 84 Vansker med diagnostisering Personer med livslang kognitiv svikt vil ikke bli fanget opp i en tidlig fase av en demens. Vurdering av svakt fungerende non- verbale med liten evne til å forstå skriftlig eller muntlige instruksjoner vil ikke være pålitelige. Miljøet vil ”maskere” funksjonsendring

85 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 85 Utfordringer og problemer DIAGNOSTISERING For seint til diagnostisering Diagnostisering for tilfeldig og basert lite på internasjonale anbefalinger Uklare ansvarsforhold mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

86 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 86 Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Diagnose krever forandring fra et tidligere nivå (baseline). Nedgang i funksjonsnivå må sammenlignes med tidligere fungering og hvordan vedkommende fungere i det daglige. Endring må være større en normal aldring.

87 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 87 INFORMASJON Retrospektiv metode. Bruk og analyse av data fra tidligere kilder. Prospektiv metode. Kartlegging av personer til framtidig bruk (baseline). Viser verktøyene funksjonsnivå eller demens.

88 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 88 Endringer Undersøke hva som er av skriftlig materiale, rapporter, journaler, tester, skolerapporter etc. Test på ny ved bruk av samme verktøy hvis mulig Ta utgangspunkt i daglige observasjoner

89 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 89 Diagnostisering Detaljert medisinsk historisk gjennomgang, bruk av pårørende og tjenesteytere Somatisk undersøkelse Psykiatrisk undersøkelse Psykologisk undersøkelse med testing Labratorie undersøkelser Spesialundersøkelser EKG, CT, EEG, MR evt. PET

90 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 90 Medisinsk historie Etiologisk grunndiagnose Nåværende og tidligere sykdom(epilepsi, thyroid unormaliteter) Nåværende og tidligere fysiske funksjonshemminger Sensoriske endringer Tilbakevendende sykdommer (infeksjoner, tannpine, forstoppelser) Farmakologisk gjennomgang

91 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 91 Biologiske faktorer Genetisk:Fragil X syndrom; Prader-Willi syndrom; Williams syndrom; Rett syndrom; Lesh-Nyhan syndrom, Cornelia de Lange syndrom; Cri-du chat; Downs syndrom osv., er assosiert ved visse adferdsfenotyper. Strukturelle abnormaliteter i frontal lapp, apati, tilbaketrekkning.

92 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 92 Biologiske faktorer Interaksjon mellom miljø og fysisk funksjonshemming, spastisitet, bevegelsesvansker, sensoriske dysfunksjoner (syn og hørsel), språkvansker 14-24% av utviklingshemmede har epilepsi Unormal thyroid funksjon i 1/3 av barn med Down syndrom Polyfarmasi

93 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 93 Differensial diagnose Sensoriske endringer (syn og hørsel) Tyroid unormaliteter Psykiatrisk lidelse (depresjon) Somatisk sykdom (cancer, hjerte/kar, diabetes, ep.) Multi-infarkter Normal aldring

94 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 94 Utredning OBSERVASJON I NATURLIG MILJØ Hva er det personene gjør Matching av lyd til bilde, bilde til bilde VIDEO AV DAGLIGLIVETS AKTIVITETER

95 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 95 Søvn Mann født 1953 Mer inkontinent, mye våken på natt, satt i sofaen våt, fant ikke fram til senga, ble liggende på gulvet, ble syk snudde døgnet, fikk antibiotika sov mer, kan sovne ved frokostbordet, mer forvirret når han er trøtt, han er engstelig når han går på do, nattevakt bekymret hva vil de finne?

96 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 96 Emosjonelt Han er blitt mer usikker, engstelig, redd, mer forvirret, kan gå seg bort i det større boligkomplekset, andre beboere kan geleide han inn igjen, lykken å treffe et kjent menneske

97 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 97 ALDERSUTVIKLING Tverrsnittstudier og langtidsstudier gir et sammensatt bilde avhengig av hvilken kognitiv funksjon som blir undersøkt Visuo-spatielle evner først endring (terningmønster) Ny info til langtidshukommelse DS svakheter i verbal kortidshukommelse Mangler nøyaktig kunnskap

98 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 98 Tester Informantbasert spørreskjema (DMR,ABDQ) Hukommelsestester (se veileder) Apraksi/afasi og agnosi tester (se veilder) Psykisk lidelse (PASS-ADD) Adaptive evner (Vinland,ABS BA- skjema. Basisregistrering)

99 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 99 Omsorgspersoner og pårørende (Dementia Questionnaire for MR (DMR)) Standarisert intervjubasert spørreskjema 50 spm. 8 områder Intervju av en eller flere personer som kjenner pasienten godt. KARTLEGGER: - korttids og langtidshukommels - Adl-ferdigheter, språk, adferdsvansker - tids og romorientering - -stemmningsleie, interesse/aktivitet - Andre Dementia Scale for Down syndrom (DSDS,Gedye,85)

100 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 100 Aricept Indikasjon: Symptomatisk behandling av Alzheimers demens av mild til moderat alvorlig grad Dosering: 5 mg x 1 i 4 uker deretter 10 mg x 1 Individuell respons

101 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 101 Aricept bivirkninger Vanligst: tretthet, søvnløshet, diare, kvalme, brekninger synkope, bradykardi, sinoatrialt og atrioventrikulært blokk hodepine, svimmelhet, muskelkramper hallusinasjoner, agitasjon, aggressivitet Ingen absolutte kontraindikasjoner

102 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 102 Undersøkelser medisinsk behandling hos utviklingshemmede med demens Kishani et al. (1999) 4 med DS 10 mg donepzil 26 – 68 uker (24,27, 38, 64) bedring i adaptive ferdigheter hos de yngste uten demens. Prasher et al (2002b) 24 uker dobbel blind-placebo- kontrollert studie med donepzil 30 DS og AS Donepzil gruppen en ikke signifikant reduksjon i nedgang kognitive og adaptive ferdigheter Prasher uker mindre nedgang hos donepzil gruppen Utviklingshemmede bør gies et forsøk for å se om det har effekt og vurdere evt. bivirkninger


Laste ned ppt "Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 1 Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google