Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3. time: Prosessuelle rettigheter og plansystemet n 4. time: Planer og byggesaksbehandling n 5. time: Naturvernloven og forurensningsloven ä NY plan- og bygningslov: Plandelen 2008 nr. 71, bygningsdelen 2009 nr. 27: Skaff kopi f.eks. fra lovtidend nr. 5/2009

2 Ole Kr. Fauchald2 Miljø som et gode n Miljø som fellesgoder ä Allmenningens tragedie ä Rasjonell apati n Miljø som privat rettsgode ä Eiendomsrett til miljøet ä Fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) n Miljø som gode ”i seg selv”? n Miljø i et langsiktig tidsperspektiv

3 Ole Kr. Fauchald3 Utbytte Utnyttelse

4 Ole Kr. Fauchald4 Ulike typer miljøutfordringer n Lovgivningsorientert tilnærming, (alternativ: Bugge: 10 ”grunnproblemer”) n Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak n Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier n Noen overordnede perspektiver ä Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling ä Internasjonalisering av problemene ä Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale ä Langsiktige vs. kortsiktige problemer ä Sumvirkninger ä Interesseavveining og nytte- kostnadsanalyser

5 Ole Kr. Fauchald5 Forvaltningsrett og miljø n Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. Styrings- (virkemiddel-) perspektivet 2. Kompleksiteten i interessekonfliktene (3. parts konflikter) 3. Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål 4. Ivaretakelse av hensyn som ikke har et klart rettslig vern 5. Utviklingen av prosessuelle virkemidler 6. Tidsperspektivet 7. Internasjonalisering 8. Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull 9. Irreversibilitet

6 Ole Kr. Fauchald6 Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä Samme faktorer er relevante ä Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? n Område for mye fullmakts- og lite rettighetslovgivning ä Strammet noe inn, mye på grunn av EØS ä Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål n Grunnlovens betydning n Rettspraksis ä Skjev fordeling av saker: For dyrt? ä Andre fora for konfliktløsning ä Teknisk tungt område, mange interesser ä Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater ä Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav

7 Ole Kr. Fauchald7 Rettskilder II n Forarbeider ä Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet n Etterarbeider – bruk av St.meld. n Forvaltningspraksis ä Problem med faktisk tilgang n Folkerett ä EØS-rett / annen folkerett n Reelle hensyn ä Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå ä Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? ä Formålsbestemmelser og reelle hensyn ä Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn

8 Ole Kr. Fauchald8 Grunnloven § 110 b n Antroposentrisk? n Grunnelementene ä Miljøkvalitet ä Prosessuelle elementer ä Politiske myndigheters ansvar for oppfølgning – handlingsplikt? n Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? ä 3. ledd n Betydning som tolkningsmoment? ä Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) n Betydning for skjønnsutøvelse ä Hvilke hensyn ”kan” og ”skal” vektlegges? n Hva gjøres i praksis?

9 Ole Kr. Fauchald9 Internasjonal miljørett I n Traktater (http://www.jus.uio.no/treaties/) og sedvanerett n Traktater: Formål ä Etablere felles problem- og målforståelse ä Vern mot felles miljøproblemer –Grensekryssende påvirkning, fellesressurser ä Harmonisering av virkemiddelbruk –Effektivisering og konkurransemessige virkninger ä Sikre minimumsrettigheter ä Etablere vitenskapelig samarbeid n De dominerende temaene ä Klimaproblemet ä Biologisk mangfold ä Kjemisk forurensning ä Institusjonelle strukturer

10 Ole Kr. Fauchald10 Internasjonal miljørett II n Status ä Ad hoc preget ä Stor variasjonsbredde ä I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer ä I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del ä Fleksibilitet vs. effektivitet n Europeisk miljøsamarbeid ä FNs økonomiske kommisjon for Europa ä Europarådet ä EU ä Hvordan ligger Europa an sammenlignet med andre regioner?

11 Ole Kr. Fauchald11 Internasjonal miljørett III n Rollen til ”soft law” ä Første skritt i konsensusbygging ä Hjelp til implementering av generelle forpliktelser n Suverenitet i historisk perspektiv ä Utg.pkt.: Imperialistiske stater og kolonialisme ä Framvekst av sterkt suverenitetsbegrep: Verdenskrigene, utbredelse av uavhengige stater ä Moderne tid: Suvereniteten utfordres n Miljø og menneskerettigheter ä M.r. som virkemiddel for miljøformål ä Integrering av miljøhensyn i m.r.

12 Ole Kr. Fauchald12 EU- og EØS-miljørett n Miljø og de fire friheter ä Forrang til de fire friheter? ä Behov for harmonisering ä Minimums- og totalharmonisering (EFT art og 95, EØS art. 73) n Gradvis utbygging av miljødimensjonen n Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? ä Relasjonen til de fire friheter ä Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000/60/EF) ä IPPC-direktivet (96/61/EF), direktiv om miljøkonsekvensutredninger (85/337/EØF) og om miljøinformasjon (2003/4/EF)

13 Ole Kr. Fauchald13 Forvaltn. og miljøproblemene n ”Horisontalt” perspektiv: Integrering ä To temaer: Regler / utøvende myndigheter ä Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten ä Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? n ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ä ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser ä Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn n ”Bølger” eller varige trender?

14 Ole Kr. Fauchald14 Virkemiddelperspektivet n Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? n Mange måter å klassifisere på n Typer av insentiver: ä Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske ä Supplere med avtalebaserte ä Ikke så interessant med fysiske her n Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene n Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

15 Ole Kr. Fauchald15 Eks. normative virkemidler I n Målsetning: Internalisering hos mottager n Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. ä ”Command and control” ä Hva kan sikre fleksibilitet? –Unntaksadgang –Rettslige standarder –Formålsorientert anvendelse –Gradvis innstramning –Myke regler –Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll –Sanksjoner

16 Ole Kr. Fauchald16 Normative virkemidler II n Hovedtyper ä ”Absolutte” forbud og påbud ä Konsesjonssystem: Krav om tillatelse ä Miljøkvalitetsnormer ä Aktsomhets- og hensynsregler ä Prosessrelaterte normer –Adgang til informasjon –Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning –Adgang til rettsmidler

17 Ole Kr. Fauchald17 Valg av virkemidler n Effektivitet ä Effektivitet i internasjonalt perspektiv ä Kostnadseffektivitet ä Styringseffektivitet (resultateffektivitet) –Prevensjon vs. reparasjon ä Dynamisk effektivitet n Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? ä Bruk av virkemiddelpakker? n Eks. klimaproblemet n Domstolskontroll: Ikke-bruk av virkemiddel ä Rt. 2003/1630

18 Ole Kr. Fauchald18 Miljørettslige prinsipper n ”Prinsipp”: Ulike forståelser ä Backer har god framstilling ä Forholdet mellom prinsipper og målsetninger n Typer prinsipper ä Rettslige vs. politiske ä Internasjonale vs. nasjonale ä Valg av virkemiddeltype vs. virkemiddelets innhold n Hvilke prinsipper er sentrale? ä Rom for ulike oppfatninger ä Definisjonsspørsmål ä Hovedprinsipper og avledete prinsipper ä Tre lover med prinsipper: Forurensningsloven § 2, svalbardmiljøloven (2001/79) §§ 5-10, naturmangfoldloven (ot.prp. 52, ) §§ 6-12

19 Ole Kr. Fauchald19 Bærekraftig utvikling n Rettet til myndighetene n Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon n Tids- og fordelingsdimensjonene n Tre elementer / perspektiver ä Økologisk, økonomisk, sosial n Er det mulig å konkretisere? ä Få tilfeller av direkte anvendelse ä Konkretisert gjennom andre prinsipper ä Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen n Bærekraftig utvikling og forvalteransvar, Grl. § 110 b

20 Ole Kr. Fauchald20 Integrering av miljøhensyn n Rettet til myndighetene (horisontalt / vertikalt) ä Relevans og vektlegging av miljøhensyn n Ulike grunnlag ä Generelle –Utredningsplikt etter fvl. § 17 –Utredningsinstruksen –Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? –EØS-avt. art. 73 ä Spesielle –Arealplanlegging, pbl. –Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. –Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep –Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk n Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

21 Ole Kr. Fauchald21 Føre vàr prinsippet I n Rio-erklæringen prinsipp 15 –”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” n Håndtering av usikkerhet ä Anvendelig innenfor mange felter n Politisk eller rettslig? Begge deler ä Rettet mot myndighetene n Handlingsplikt eller handlingsrett? ä Når skal / kan tiltak settes inn? ä Hva slags tiltak skal / kan settes inn? ä Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn

22 Ole Kr. Fauchald22 Føre vàr prinsippet II n Begrenset anvendelsesområde ä Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense ä Risiko x skadepotensiale n Norsk rett ä Ulike former for speilvending –Konsesjonsordninger –Fredning av truede arter / leveområder –Fredning av kulturminner ä Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser ä Fortalen til EØS-avtalen, EF-traktaten art. 174 nr. 2

23 Ole Kr. Fauchald23 Prinsippet om forebygging n Valg og utforming av virkemidler n Tiltak ved kilden ä Miljøtiltak bør rettes inn tidlig i årsakskjeden ä Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon –Irreversibilitet –Samfunnsøkonomisk effektivitet –Transaksjonskostnader ä Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? n Gjennomslag i norsk rett ä ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO ä Best tilgjengelig teknologi, best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) F-loven § 2 ä EØS-avtalen art. 73 nr. 2

24 Ole Kr. Fauchald24 Saksbehandling i miljøretten n Tradisjonell forvaltningsrett ä Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ ä Partsbegrepet n Særhensyn i miljøsaker ä Tredjepartsinteresser ä Interesser uten klare talspersoner ä ”Bukken og havresekken” ä Kompleksitet

25 Ole Kr. Fauchald25 Plikten til miljøkunnskap n Rettsgrunnlag ä Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 ä Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3-3a, 11. ledd (årsberetning) og 3-3, 7. ledd (små foretak) n Hvem? ä Både offentlige og private n Hva? ä ”ikke ubetydelig påvirkning av miljøet” – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! ä Livssyklusperspektiv? § 16(2) ä Også framtidige virkninger? n Aktiv informasjonsplikt?

26 Ole Kr. Fauchald26 Retten til miljøinformasjon n Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen n Forhold til ytringsfriheten n Offentlighetsloven (16/2006) ä Adgangen til å gjøre unntak ä Praktiseringen av meroffentlighet ä Organisering av off. sektor – private rettssubjekter n Miljøinformasjonslov ä Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) ä Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) ä Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) –Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt (2004/1332) ä Informasjon fra private –Eget klagesystem

27 Ole Kr. Fauchald27 Borgermedvirkning n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område n Viktige hensyn ä Demokratihensyn og medbestemmelse ä Styringseffektivitet n Ulike typer beslutninger ä Konkret nivå ä Strategisk nivå n Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen n Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning n Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa (ny lov kap. 5 og 14)

28 Ole Kr. Fauchald28 Konsekvensutredning n Hovedformål ä Sakens opplysning ä Bringe på banen andre interessenter ä Tvinge til eksponering ä Insentiv til refleksjon over kompenserende tiltak n Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav (ny lov kap. 14, gammel lov kap. VIIa) ä Hvem, når og hva ä Saksbehandling n Utvikling fra tiltak til strategisk nivå ( EU-direktiv 2001/42, ny lov kap. 4, gammel lov § 16-2) ä Forebygge ä Flytting av ansvar n Avansert form for ”spådomsvirksomhet”

29 Ole Kr. Fauchald29 Klagerett i miljøsaker n Særregler for miljøsaker? ä Særregler om klagerett i pbl. mellom offentlige organer (ny lov § 1-9, gammel lov § 15) ä Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål n ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 ä Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (merk tvistelov 2005/90, § 1-3) ä Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? ä Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? ä Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet

30 Ole Kr. Fauchald30 Lovstudier – hva er formålet? n Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene n Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål ä Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren n Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse ä For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre n Illustrasjon av virkemiddelperspektivet innen forvaltningsretten

31 Ole Kr. Fauchald31 Arealplanlegging utg.pkt. n Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! ä NY LOV! 71/2008, i kraft 1. juli Bygningsdelen våren ’09 ä Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) ( ) ä NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 ä NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 ä NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 n Formål: ä § 1-1: Bærekraftig utvikling (se også § 6-1), samordning og prinsipper ä §§ 3-1 – 3-5: Mål for planleggingen ä (tidl. § 2: Horisontal og vertikal samordning) n Virkeområde ä § 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil (tidl. § 1: Til grunnlinjen) n Forholdet til forvaltningsloven § 1-9 (tidl. § 15)

32 Ole Kr. Fauchald32 Hovedelementer i pbl. 1. Krav om tillatelse for arealdisponering ä Speilvending 2. Lovbestemmelser ä Materielle krav ä Fastlegging av kompetanse 3. Utarbeidelse av planer ä Fokus på arealplaner n Forholdet mellom disse hovedelementene ä Rettskrav på tillatelse ä Oppstilling av vilkår ä Dispensasjoner n Forankringen i lokale folkevalgte organer

33 Ole Kr. Fauchald33 Oversikt plantyper I n Miljøhensyn i planarbeidet (§§ 1-1 og 3-1) n Riksnivå ä Ny: ”nasjonale forventninger” § 6-1 ä Statlige planretningslinjer § 6-2 (tidl. rikspol. retn.linjer § 17-1) ä Statlige planbestemmelser § 6-3 (tidl. rikspol. best. § 17-1) ä Statlig arealplan § 6-4 (tidl. § 18) n Regionnivå (fylket § 3-4 i.f.) Regional plan (tidl. fylkesplan) ä Plikt til å utarbeide slik plan § 7-1 og 8-1 (tidl. § 19-1, 4. ledd) ä Generell plan – skal legges til grunn for annen planlegging § 8-2 (tidl. § 19-1, 5. ledd) ä Mulighet for regional planbestemmelse § 8-5 (ny) ä Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9 (nytt) ä Innebærer en styrking av det regionale nivået! n Overføring av planforberedelse: 3-7 (ny)

34 Ole Kr. Fauchald34 Oversikt plantyper II n Kommunalt nivå ä Kommuneplanens arealdel kap. 11 (tidl. kap. VI) –Generell plan –Del av den generelle kommuneplanen § 11-1 –Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 11-5 (tidl. § 20-1, 2. ledd) ä Reguleringsplan kap. 12 (tidl. kap. VII) –Spesifikk plan –Plikt til å utarbeide slike planer § 12-1: følger av loven, kommuneplanens arealdel (§ 11-9 nr. 1), behov for å sikre visse goder, og der tiltaket innebærer ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn” (tidl. § 23 nr. 1) ä Områderegulering og detaljregulering §§ 12-2 og (tidl. bebyggelsesplan §§ 24 og 28-2) –Detaljplaner for konkret prosjekt

35 Ole Kr. Fauchald35 Forholdet mellom plannivåene n Skillet mellom ”bestemmelser” og ”retningslinjer” n Er det et hierarki mellom planene? ä Statlige planbest. og arealplan §§ 6-3 og 6-4, vedtak etter § ä Regional planbest. § 8-5 ä Interkommunalt? Nei § 9-6 ä Bestemmelser til kommuneplanens arealdel §§ 11-8 til 11-11? n ”legges til grunn” (§§ 6-2, 8-2, 11-3 (samfunnsdel), 12- 6) ä Presumsjon for å følge, men kan begrunne fravikelse ä Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser §§ 5-4 og 5- 5, klager § 1-9, 3. ledd, oppheving § 11-6, 3. ledd n Hva skjer hvis motstrid? ä Problem med å konstatere motstrid – forbudt vs. tillatt ä ”Lex posterior” § 1-5 (tidl. § 20-6, 3. l), men se § 11-8, 3. ledd (f)

36 Ole Kr. Fauchald36 Inndeling i soner 1 n Kan det benyttes flere formål for samme sone? ä Arealdel: –Nei, men underinndeling mulig § 11-7 (tidl. § 20-4: Begrenset adgang, litt uklar grense) ä Reguleringsplan: –Ja: § 12-5 (tidl. § 25, 2. ledd) n Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? (”vilkår”) ä Ja: Underformål § 11-7, kan ikke kombineres med mindre det er gitt bestemmelse om det (tidl. § 20-4) ä Er oppregningen av underformål i § 11-7 uttømmende? ä Nytt: Hensynssoner i § 11-8: innenfor de øvrige sonene, og kan dekke flere hensyn ä Generelle bestemmelser: § 11-9, bestemmelser til arealformål: §§ og 11-11

37 Ole Kr. Fauchald37 Inndeling i soner 2 n Er det adgang til å spesifisere bruken i RP? (”vilkår”) ä Arealformål § 12-5 (tidl. § 26) ä Hensynssoner § 12-6 ä Utfyllende bestemmelser § 12-7 ä Uttømmende? § 12-5 (”herunder” + i.f.), 12-6 (?) og 12-7 (”herunder”) n Kan det gis adgang til annen bruk – dispensasjon? ä § 19-2: To vilkår: ä ”hensynene bak bestemmelsene” eller ”hensynene i lovens formålsbestemmelse” må ikke bli ”vesentlig tilsidesatt” ä Fordelene ”klart større” enn ulempene ä Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet ä Ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler ä Tidl. § 7, ”særlige grunner” – Rt. 2007/57 Trallfa

38 Ole Kr. Fauchald38 Litt om strandvernet n Strandloven -> § 1-8 (tidl. § 17-2) ä Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. tiltak listet i § 1-6 ä Utvidet til visse områder langs vassdrag § 1-8, 5. ledd, handlingsplikt? n Begrensede muligheter for unntak ä via bestemmelser om byggegrenser til kommuneplanens arealdel, § 11-9 nr. 5 ä via bestemmelser om visse næringsbygg i kommuneplanens arealdel, § nr. 4 ä via bestemmelser om byggegrenser til reguleringsplan, § 12-7 nr. 2 ä via dispensasjon, § 19-2

39 Ole Kr. Fauchald39 Rettsvirkninger for borgerne I n Klargjort utgangspunktet i § 1-6, 2. ledd ä Merk: Forbud gjelder uavhengig av om det er oppstilt krav om søknad og tillatelse n Inngrep i handlefrihet, virkninger der: ä Det er generell handlefrihet ä Det er begrensninger etter andre regler: –Betydning for skjønnsutøvelse etter andre regler –”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen n Kommunale planer er bindende for borgerne ä Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 11-6 og 12-4 (tidl. §§ 20-6 og 31 nr. 1) ä Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet –Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

40 Ole Kr. Fauchald40 Rettsvirkninger for borgerne II n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen §§ 11-6 og 12-4, jf. § 1-6, men dette kan diskuteres (tidl. § 31 nr. 1) ä Rett til erstatning –Rådighetsregulering: Alminnelige regler + § 15-3 (tidl. § 32) –Innløsning §§ 15-1 og 15-2 (tidl. §§ 21 / 42) –Erstatning overfor andre grunneiere § 15-3, 5. ledd (tidl. § 32) n Konsekvenser for kommunen ä Rett til å ekspropriere –Reguleringsplan § 12-4, 4. ledd (tidl. § 35 nr. 1) ä Krav om innløsning og erstatning –Byrdefullt for kommunen!

41 Ole Kr. Fauchald41 Kompetansedeling n Hvem har ansvaret for igangsetting ä Myndighetene §§ til og 12-8 (tidl. §§ 20-1, 5. ledd og 23) ä Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! § n Adgang til delegering for ”mindre endringer” (§§ og 12-14) n Kontrollmuligheter ä Forhåndskontroll –Innsigelser §§ 5-4 til 5-6, 11-16, (tidl. §§ 20-5, 4. og 5. ledd, 27-2 nr. 2 og 28-2, 4. ledd) Hva slags grunnlag for innsigelse? ä Etterfølgende kontroll –Statlig plan etter § 6-4 (tidl. § 18) –Endring av plan, lite brukt §§ 11-16, 3. ledd og 12-13, 3. ledd (tidl. §§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3) –Ikke klageadgang § 1-9 (tidl. adgang for RP: § 27-3)

42 Ole Kr. Fauchald42 Saksbehandling reguleringsplan n Skillene mellom ordinære / mindre endringer (§§ og 12-14) / dispensasjoner (§ 19-2) n Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet – gamle regler: ä Momenter: –I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? –Hvor stort areal gjelder tiltaket –Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 –Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 ä Betydning for adgang til å stille vilkår –Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764

43 Ole Kr. Fauchald43 Utbyggingsavtaler n Kap. 17 i lovforslag (tidl. kap. XIa) n Forholdet til utbygger ä Begrense kommunens maktposisjon ä Hva som kan avtales definert § 17-3 (tidl. § 64b) n Forholdet til kommunen ä I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? ä Må ha grunnlag i plan § 17-1 (tidl. § 64a) n Forholdet til tredjepersoners interesser ä Prosedyrer for saksbehandling ä Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet §§ 17-4 og 17-5 (tidl. § 64a)

44 Ole Kr. Fauchald44 Byggesaksbehandling I n Når trenges byggetillatelse? ä Utg.pkt. §20-1: Lang liste! (tidl. § 93) ä Forenkling –Gjort visse unntak fra plikt til å benytte fagperson med ”ansvarsrett” § 20-2 –Unntak for visse tiltak § 20-3 (tidl. § 93, 2. ledd), men tillatelse kan kreves etter andre bestemmelser i pbl. –Regler om ”automatisk begunstigende vedtak” § 21-7, 2. ledd ä Tillatelse må foreligge før igangsettelse § 20-1 (tidl. § 95a) n Eksempel på ”lovbundet vedtak” (§ 21-4) ä Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset –Men visse unntak kap , særlig §§ 29-2, 30-2 og 30-3 (tidl. §§ 78 nr. 2 og 79) –Midlertidig bygge- og deleforbud kap. 13 (tidl. § 33)

45 Ole Kr. Fauchald45 Byggesaksbehandling II n Lovbundet vedtak, forts. ä Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? –Ja, må finnes særlig grunnlag! –Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår –I tillegg, krav etter andre bestemmelser i pbl. – grunnlag for å stille vilkår n Må ha tillatelser etter andre lover ä Koordinerende funksjon § 21-5 (tidl. §§ 95 og 95a) n Mulighet for å ivareta miljøhensyn? ä Bestemmelser i arealplaner (særlig hensynssoner) ä Utbyggingsavtaler ä Krav i kap (Rt. 1995/1939, pbl. § 70, grl. § 110b) n Særregler om bortfall av tillatelse § 21-9 (tidl. § 96)

46 Ole Kr. Fauchald46 Naturvernloven I n Ny lovgivning: ä Ny naturmangfoldslov! NOU 2004:28, Ot.prp. nr. 52 ( ) ä Ny lov om Oslomarka n Områdevern og artsvern ä Forholdet til pbl. n Legalitetsprinsippet ä Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde ä Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 1986/199) ä Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn n Ikke bruk av speilvending ä Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder –Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) –Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

47 Ole Kr. Fauchald47 Naturvernloven II n Ulike vernekategorier ä Vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat, biotopvern, naturminne vs. landskapsvern ä Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser ä Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 n Vernebestemmelser: Forskrifter og enkeltvedtak ä Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) ä Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten ä Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser ä Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ä ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse (§ 7)

48 Ole Kr. Fauchald48 Naturvernloven III n Skjøtsel ä Betydningen av skjøtsel ä Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter ä Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! n § 15: Skilt langs veier! n Dispensasjonsadgangen, § 23 ä Dispensasjon fra vernebestemmelser ä Adgangen til å stille vilkår ä Supplert av dispensasjonsadgang i vernevedtakene

49 Ole Kr. Fauchald49 Erstatning etter naturvernloven n Adgang til erstatning ä Naturreservat og naturminne: automatisk (§ 20) ä Nasjonalpark og landskapsvernområde: analogi fra Grl. § 105 –Grunnvilkår: Årsakssammenheng og vesentlighet –I tillegg: ”ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig” Rt 2005/469 (grustak i landskapsvernområde) –Totalvurdering av eiendommen n Utmåling ä Salgsverdi: differanseprinsippet –Problem: Fremtidig utnyttelse ä Bruksverdi: Påregnelig utnyttelse –Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720)

50 Ole Kr. Fauchald50 Forurensningsloven I n Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF) ä Energieffektivitet: § 16 n Samle regler om forurensning og avfall ä Alle typer forurensning og resipienter –Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser –En viss dynamikk –Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) ä De største stasjonære punktkildene ä Organisering av off. myndighet på området n Generell speilvending, § 7 ä Unntak i loven, ved forskrift (§9) eller enkeltvedtak (§ 11) ä Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem ä Plikt til tilpasning og til å forebygge: § 7, ledd

51 Ole Kr. Fauchald51 Forurensningsloven II n Lovens virkeområde vs. rekkevidden av konsesjonsplikten ä Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis n Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 ä Prinsipper: prevensjon, best tilgjengelig teknologi, forurenser skal betale, ikke-diskriminering n Konsesjon ä Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn ä Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål ä Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

52 Ole Kr. Fauchald52 Forurensningsloven III n Vilkår ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert ä § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning ä Suppleres med alminnelig vilkårslære –Supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 ä Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning n Omgjøringsadgangen, § 18 ä Til skade for forurenser: –Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 –Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 –Grensen mot ekspropriasjon ä Til gunst for forurenser: –”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 –Gjelder 10 års regelen også her? ä Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

53 Ole Kr. Fauchald53 Forurensningsloven IV n Inntruffet forurensning ä Ulovlig forurensning –Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) –Grunnlag for omgjøring –Grunnlag for stansning ä Lovlig forurensning –Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning –Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) –Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? n Saksbehandling ä Særregler i loven og forurensningsforskriften (kap. 36 og 37) ä Bredt partsbegrep og bredere deltagelse gjennom varsling og høring


Laste ned ppt "Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google