Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

IV Positive servitutter. Til disp. IV 1.1 Lov um særlege råderettar over framand eigedom, lov 29. november 1968 § 1 §1. Denne lova gjeld særrettar over.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "IV Positive servitutter. Til disp. IV 1.1 Lov um særlege råderettar over framand eigedom, lov 29. november 1968 § 1 §1. Denne lova gjeld særrettar over."— Utskrift av presentasjonen:

1 IV Positive servitutter

2 Til disp. IV 1.1 Lov um særlege råderettar over framand eigedom, lov 29. november 1968 § 1 §1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett. Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve. Positiv servitutt tomtefeste,negativ servitutt lov nr. 106

3 Til disp. IV 1.2 En reell servitutt, også kalt realservitutt, er knyttet til en fast eiendom som et gode for denne. Det er den som til enhver tid sitter med eiendommen, som nyter godt av servitutten. Den eiendom som en slik servitutt ligger til, kalles den herskende eiendom. Den eiendom servitutten hviler som en heftelse på, kalles den tjenende eiendom. En personlig servitutt kan utnyttes av servitutthaveren uten hensyn til om han sitter med noen fast eiendom eller ikke. Ved disse servitutter vil det bare foreligge en tjenende - ingen herskende - eiendom.

4 Gnr. 6 bnr 1 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 7 bnr. 4 har en veirett over gnr. 6 bnr. 1 = reel servitutt eller også kalt realservitutt Gnr. 7 bnr. 4 er den herskende eiendom Gnr. 6 bnr. 1 er den tjenende eiendom veirett Til disp. IV 1.2

5 Gnr. 6 bnr 1 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 7 bnr 4 Peder Ås har en fiskerett i vannet = personlig servitutt Peder Ås er servitutthaveren også kalt bruksrettshaver Til disp. IV 1.2

6 Stiftelsesmåter Avtale Testament Hevd Alders tids bruk Ekspropriasjon Jordskifte Tinglysning for å få rettsvern overfor tredjemenn, tingl. § 20; unntak for hevd, tingl. § 21 annet ledd, annen setn. Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Til disp. IV 2

7 I utgangspunktet fri adgang til å stifte servitutter. Innskrenkninger i adgangen til å stifte servitutter må ha særskilt hjemmel. Begrensninger i servituttl. § 11, § 12 og § 14. Reguleringsplan kan legge begrensninger på adgangen til å stifte servitutter, jfr. plan- og bygningsloven § 31 Det samme kan gjelde i h.t. naturvernloven eller forurensningsloven Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Til disp. IV 2

8 Privatrettslige begrensninger i eierrådigheten kan være til hinder for at det stiftes en servitutt. Er eiendommen f.eks. påheftet en negativ servitutt, vil eieren ikke ha adgang til å stifte en positiv servitutt i strid med denne. Negativ servitutt på gnr. 6 bnr.1: ”Det må ikke gis veirett til andre som er til sjenanse for gnr. 8 bnr.3” Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Gnr. 8 bnr 3 Til disp. IV 2

9 Servituttens innhold og omfang Hva servitutten går ut på: Normalt ikke vanskelig å avgjøre hva servitutten går ut på, om det er en beiterett, ferdselsrett, jaktrett, Fiskerett, hugstrett, vannrett osv. Servituttens omfang: Er det snakk om en enerett eller må servitutthaver dele bruken med andre? Hvor omfattende bruk kan servitutthaver utøve? Er servitutten tidsbegrenset eller evigvarende? Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Til disp. IV 3

10 Til disp. IV 3.1 Tolkning av stiftelsesgrunnlaget for å fastsette innhold og omfang Når det skal avgjøres hvilket innhold og omfang en servitutt har, vil det være naturlig å søke tilbake til stiftelsesgrunnlaget. Er servitutten stiftet ved avtale, må denne tolkes på grunnlag av partenes språkbruk og forutsetninger. Er den stiftet under jordskifte, må jordskifterettens avgjørelser tolkes på bakgrunn av jordskiftelovens regler. Er servitutten stiftet ved ekspropriasjon, må ekspropriasjonsvedtaket tolkes på bakgrunn av de regler som ligger til grunn for vedtaket. Er servitutten stiftet ved hevd, vil man ofte ikke ha annet å bygge på enn selve hevdsbruken. Denne bruken kan man ikke så lett tolke, og istedet kan det være naturlig å spørre: Hvilket innhold og omfang ville servitutten hatt om den hadde vært stiftet ved avtale. Er servitutten stiftet ved alders tids bruk gjelder det samme som sagt om hevd

11 § 2. Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre. I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, og kva som er i samsvar med tida og tilhøva. Rt s. 583: Eieren av en i 1867 fraskilt parsel (dvs. tomt) var i skjøtet gitt rett til kjørevei over eiendommen som tomten var fraskilt fra. Eier av den tjenende eiendom mente at veiretten ikke omfatte kjøring med bil, som var et ukjent kjøreredskap da veiretten ble stiftet. Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Til disp. IV 3.2 Servituttens omfang – spesielt om serituttl. § 2

12 Til disp. IV 3.2 Servitutthaveren får nye og større behov En servitutt vil normalt ha et visst tøyningsmonn, jfr. servituttl. § 2. Hvor langt den tjenende eiendom skal strekke seg for å imøtekomme nye og økede krav, vil bero på følgende: a) Hvilke økte ulemper vil det medføre for grunneier og eventuell andre brukere av den tjenende eiendom. b) Hvor påtrengende og nødvendig er behovet for servitutthaveren. c) Hvilke muligheter har servitutthaveren til å få dekket behovet på annet hold. § 2. Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre. I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, og kva som er i samsvar med tida og tilhøva.

13 Rt s. 355: Ved alders tids bruk var det ervervet en rett for eieren av et småbruk til kjørevei over naboeiendommen. Denne rett antas også å omfatte adgang til å trafikkere veien med lastebiler som eieren har anskaffet til leiekjøring som nødvendig bierverv ved siden av gårdsdriften. Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Servitutthaveren får nye og større behov Til disp. IV 3.2

14 Rt s. 776 Strandebarm Den utskilte hytteeiendommen fikk ikke tilgang til selgeren A´s veirett. Veiretten var knyttet til jordbruksmessig utnyttelse. Det spilte også inn at at veien gikk gjennom den tjenende eiendoms tun A`s teig hyttetomt B`s eiendom A´s eiendom Til disp. IV 3.2

15 Rt s, 695 – Deinboll Eieren av et gårdsbruk, A, utparsellerte et tomtefelt med 36 feriehytter. A ga hytteeierne adgang til å kjøre med bil frem til feltet på vei som gikk over A's og to naboers eiendommer og som var brukt av disse gårder i fellesskap. Naboene fikk medhold i at A var uberettiget til å gi hytteeierne en slik veirett. Omfanget av partenes veirettigheter måtte være bestemt av den bruk som var gjort av veien (jord- og skogbruksformål). A`s eiendom C´s eiendom B´s eiendom veirett + 36 hyttetomter Til disp. IV 3.2

16 Endrede forhold på den tjenende eiendom Utviklingen medfører at det blir vanskelig eller umulig å opprettholde den opprinnelige servituttrådighet. Dette må servitutthaveren normalt finne seg i. Ikke uten videre slik at servitutthaverens rett går foran grunneierens eller andre brukeres rett, jfr. servituttl. § 2 og § 3. Eks: Det er mindre fisk i vannet. Veien tåler ikke belastningen Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Til disp. IV 3.2

17 Til disp. IV 4.1 Nyordninger – endring av servitutten § 5. Er ingen avgjerande grunn i mot det, kan kvar av partane krevja å få bruken flytt eller nærare fastlagd, eller rettshøvet omskipa på annan måte, når han ber kostnaden sjølv, og den nye skipnaden er minst like god for motparten som den tidlegare. Er det klårt at omskipinga vert til vinning for båe partar, kan kostnaden delast med ein høveleg sum på kvar. Utan at partane er samde, kan omskiping etter denne paragrafen ikkje gå så langt at retten vert av eit anna slag enn før. A`s teig B`s eiendom A´s eiendom

18 Nyordninger – endring av servitutten § 6. Er det mykje om å gjera for ein part, og vinninga på hans side vert monaleg større enn tapet på hi, kan han få omskiping, jamvel om den nye skipnaden ikkje vert likså god for motparten som den tidlegare. I slike høve skal den som krev omskipinga, svara mellomlag i jord, rettar eller pengar etter avgjerd i skjøn. Mellomlaget må ikkje setjast så lågt at omskipinga vert til skade for motparten. A`s teig B`s eiendom A´s eiendom Til disp. IV 4.1

19 Til disp. IV 4.2 Avskipning § 7. Rett som klårt er til meir skade enn gagn, kan eigaren få avskipa såframt mishøvet ikkje kan rettast med omskiping etter §§ 5 eller 6. I slike høve skal eigaren svara vederlag i jord, rettar eller pengar etter avgjerd i skjøn. Vederlaget må ikkje setjast lågare enn det retten er verd for rettshavaren. A`s teig B`s eiendom A´s eiendom Rett til søppel- plass

20 Overdragelse av servitutt § 9. Ein rettshavar kan avhenda heile eller noko av retten sin til kven han vil, når det ikkje fører til annan auke i tyngsla enn det elles var høve til. Rett som ligg til fast eigedom, må ikkje avhendast utan saman med eigedomen eller ein høveleg del av han. Rett som ikkje har tilknyting til næringsdrift på eigedomen eller ikkje er bunden til bruken av denne på andre måtar, kan likevel avhendast særskilt dersom retten er uturvande eller ulagleg til utnytting saman med eigedomen. Rett som skal stetta ein reint personleg tiltrong hjå rettshavaren, må ikkje avhendast. Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Grustak Kommunen har rett til å ta grus Til disp. IV 5.1

21 § 9. Ein rettshavar kan avhenda heile eller noko av retten sin til kven han vil, når det ikkje fører til annan auke i tyngsla enn det elles var høve til. Rett som ligg til fast eigedom, må ikkje avhendast utan saman med eigedomen eller ein høveleg del av han. Rett som ikkje har tilknyting til næringsdrift på eigedomen eller ikkje er bunden til bruken av denne på andre måtar, kan likevel avhendast særskilt dersom retten er uturvande eller ulagleg til utnytting saman med eigedomen. Rett som skal stetta ein reint personleg tiltrong hjå rettshavaren, må ikkje avhendast. 1. ledd: Hovedregelen om overdragelse av servitutt. Gjelder både personlige og reelle servitutter (realservitutter). 2. ledd: Reelle servitutter begrensninger i retten til overdragelse. 3. ledd: Strengt personlige servitutter. Disse kan ikke overdras. Men – noe annet kan følge av stiftelsesgrunnlaget for servitutten, jfr. § 1 annet ledd

22 Overdragelse av servitutt - forkjøpsrett § 10. Når ein rett går over til ny rettshavar, har eigaren forkjøpsrett. Føresegnene i lov om løysingsrettar §§ 2, 8, 10 fyrste til tredje stykket, 11, 12 fyrste og andre stykket og 13 til 22 gjeld tilsvarande så langt dei høver. Fyrste ledd gjeld ikkje når rett som høyrer til ein fast eigedom eller eit føretak, går over saman med eigedomen eller føretaket. Lov om løysingsrettar § 8. Rettsovergang til nærståande 1.setn: Forkjøpsrett kan ikkje gjerast gjeldande når eigedomen går over til ektemake, til livsarving, til fosterbarn som faktisk står i same stilling som livsarving, eller til nokon annan som i dei siste to åra har høyrt til same husstand som den tidlegare eigaren Gnr. 7 bnr 4 Gnr. 5 bnr 5 Gnr. 6 bnr 1 veirett Peder Ås har en fiskerett i vannet Grustak Kommunen har rett til å ta grus Til disp. IV 5.2


Laste ned ppt "IV Positive servitutter. Til disp. IV 1.1 Lov um særlege råderettar over framand eigedom, lov 29. november 1968 § 1 §1. Denne lova gjeld særrettar over."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google