Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva blir jeg – uten en profesjonsutdanning? Erna Synnøve Kjensjord, Karrieresenteret 11.mars 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva blir jeg – uten en profesjonsutdanning? Erna Synnøve Kjensjord, Karrieresenteret 11.mars 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva blir jeg – uten en profesjonsutdanning? Erna Synnøve Kjensjord, Karrieresenteret 11.mars 2015

2 Disiplinbaserte utdanninger Studieprogram som ikke gir en yrkestittel, men som har en definert spesialisering innen en (tradisjonell) fagdisiplin Eks) STATSVITENSKAP MATEMATIKK SPRÅK (engelsk, spansk, tysk…) HISTORIE Utdanninger som ikke nødvendigvis er innrettet mot ett bestemt yrke, men som «plasserer» kandidaten ut fra akademisk tyngde (spesialisering). Det betyr ikke at de ikke får jobb! (Jfr. kandidatundersøkelser) Kanskje spiller andre faktorer en større rolle? Krever ofte mer proaktiv holdning hos kandidatene Store individuelle forskjeller - forventningsavklaring

3 Typiske karrierespørsmål SPØRSMÅL: «Hva blir jeg hvis jeg velger…» eller «Jeg har snart en bachelor i sosiologi – hva kan jeg egentlig bli da?» Noe av det vi svarer med: Hva har du til nå tenkt at du vil drive med? Det finnes ikke bare én vei (utdanning) til målet – og en vei (utdanning) kan ha flere mulige mål i sikte Ikke alle utdanninger skal være yrkesrettede – hvordan må du være anlagt for å trives med slike studier? Bevisstgjøre ønsker – presisere interesser, egenskaper, hva en er god til Endre «hva blir jeg hvis…» til 1) Hva slags felt kan jeg tenke meg? 2) Hva slags oppgaver? 3) Hvilke utdanninger gir meg en solid basis for å komme dit?

4 Får jeg jobb med…? Et svar som avhenger av flere forhold enn utdanningen i seg selv! Interesse og engasjement Selvstendighet og selvledelse Aspekter som blir viktigere i flere og flere roller: kommunikasjonsferdigheter, fleksibilitet, sosial kompetanse (samarbeidsevner) Evne til å omsette fra teori til praksis m.m. …EMPLOYABILITY Geografisk radius + et arbeidsmarked i endring

5 Hva bør de vite og tenke på – i større grad enn profesjonsutdannede? De må tolke stillinger og utlysninger – og selv tenke/mene: kan denne jobben utføres av en som meg? Hva tilfører jeg med min fagkompetanse? Forholdene rundt utdanningen min spiller en vesentlig rolle. Kan forme «yrkesimaget». Interesser, engasjement/frivillighet, verv, formidling, ansvarsroller. De må ofte argumentere hardere – arbeidsgivere velger ofte konservativt/trygt Hva slags personlige egenskaper er nyttige å ha i møte med en slik jobbsøkervirkelighet?

6 Hva studiene kan gi - Fagidentitet (spisskompetanse) = «briller» - Evne til å tenke utenfor boksen – se flere perspektiver - Trener deg i å tilegne deg ny kunnskap og nye ferdigheter = godt utgangspunkt for et arbeidsliv i endring - Evne til å argumentere! - Trening i vitenskapelig tenkning og metode = evne til å vurdere holdbarhet i fakta, undersøkelser, statistikk etc. - Grunnlag for å tenke nytt og mene – innenfor ens fagfelt, om samfunnet, om løsninger - Oppdagelse av nye arbeidsområder, nye behov - Høy skriftlig kompetanse - Utenomfaglige aktiviteter – som kan ha mye å si for jobb! Utenomfaglige aktiviteter

7 Potensielle svar Konsulent, rådgiver, koordinator, prosjektleder, prosjektmedarbeider, webredaktør, kommunikasjonsansvarlig, HR-rådgiver, teknolog, organisasjonskonsulent, samfunnsplanlegger, leder, konseptutvikler, frilanser, selvstendig næringsdrivende… Der du selv ser behovet for din kompetanse og din forståelse! MEN: sjelden slik at utdanningen alene gir disse stillingene!

8 Hva styrer de som velger disiplinbaserte studier? Masteravhandling, realfagsdidaktikk (https://www.duo.uio.no/handle/10852/32313?show=full):https://www.duo.uio.no/handle/10852/32313?show=full «Mine funn viser at de fagdisiplinbaserte realfagsstudentene først og fremst velger studier ut ifra hva de er interessert i, og har gode evner og talent i. De nevner lite om yrkesmuligheter. Deres yrkesønsker består av få konkrete yrkesbetegnelser. Svært mange ønsker å undervise eller forske i fremtiden. Samtidig er det mulig å se et gjenspeil av studiestedenes yrkesforslag i studentenes ideer. Både yrkesforslagene fra studiestedene og yrkesønskene til studentene er mer konkrete når det kommer til de yrkesrettede realfagsstudiene. Studentene (…) tror samtidig også at studiet deres både vil åpne for mange jobbmuligheter, og gi dem de mulighetene de ønsker seg». De som ikke klarer /vil bestemme seg for en profesjon? De som vil tenke utradisjonelt? Faglig sterke.

9 Kilder til informasjon om overgangen til arbeidslivet Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og arbeidsliv (NIFU) Kandidatundersøkelser, statistikk UiAs kandidatundersøkelse 2013  Garantien om jobb vanskelig å gi…  Samtidig viser våre undersøkelser gode tall for overgangen til arbeidsmarkedet! «Fremtidens kandidater vil måtte lage løsningene som vi i dag ikke kjenner»

10 TA GJERNE KONTAKT MED OSS! Erna Synnøve Kjensjord, Karrieresenteret:


Laste ned ppt "Hva blir jeg – uten en profesjonsutdanning? Erna Synnøve Kjensjord, Karrieresenteret 11.mars 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google