Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ole Kr. Fauchald31.03.20151 Tematisk oversikt n 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald31.03.20151 Tematisk oversikt n 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald Tematisk oversikt n 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig rett ä v/ Ole Kristian Fauchald n 10/8: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag – utgangspunkt i det rettslige innhold i fagene ä v/ Ole Kristian Fauchald n 11/8: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag med utgangspunkt i institusjonelle strukturer ä v/ Inger Johanne Sand n 12/8: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? ä v/Ole Kristian Fauchald n 13/8: Hvordan griper EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag? ä v/ Inger Johanne Sand

2 Ole Kr. Fauchald Målsetninger og opplegg n Gi en oversikt over avdelingen ä Målsetninger ä Innhold ä Undervisningstilbud n Gi noen råd om studiemåter n Forberede dere på noen av utfordringene dere kommer til å møte

3 Ole Kr. Fauchald Målsetninger for avdelingen n Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig n Helhetlig forståelse n Evne til å sette seg inn i rettsstoff n Formidle en god forståelse av grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter n Formidle en god forståelse folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett

4 Ole Kr. Fauchald Innholdet i fagene I n Kortet ned studiet ä Hvilke fag skulle kuttes ä Ikke lenger fag på to nivåer, slik som forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen –Vanskelig deling –Mister fordypnings- og modningseffekt ä Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett –Mister koblingspunkter ä Mindre valgfrihet

5 Ole Kr. Fauchald Innhold II n Statsrett ä Noe mindre enn i forrige ordning n Forvaltningsrett ä Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling ä Stort og tungt fag som krever mye arbeide n Velferdsrett og miljørett ä Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning n Kommunalrett ä Nytt fag for de som har tatt ex.fac. n Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter ä Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling

6 Ole Kr. Fauchald Litteratursituasjonen n Statsrett ä Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer n Forvaltningsrett ä Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i litteraturlisten n Miljørett ä Tilpasning av eksisterende lærebok nødvendig, betydelig nedkorting n Velferdsrett og kommunalrett ä Greit og oversiktlig n Folkerett ä To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert n EØS-rett ä Dette er faget der det er størst usikkerhet. Ny bok under utarbeidelse, men usikkert når den kommer. n Menneskerettigheter ä To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet

7 Ole Kr. Fauchald Hjelpemidler n Tre hjelpemidler som anbefales: ä Lovsamling, ä Traktatsamling (kjøp den nyeste) ä Stortingets forretningsorden n Regler om innarbeiding finnes i hjelpemiddelreglementet

8 Ole Kr. Fauchald Undervisningstilbud n Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer n PBL til alle n Prosjektoppgave n Kursoppgaver ä Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs. utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen n Fakultetsoppgaveopplegg ä Kvalitet på gjennomgangen ä Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene

9 Ole Kr. Fauchald Studiemetode n Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre studenter? n Studer læringskravene n Lærebøker og forelesninger er ”minste motstands vei” ä Forberede oppgaver og temaer til kurs og forelesninger ä Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs ä Presentere temaer ä Stille spørsmål til og diskutere med lærere ä Delta aktivt i kollokvier ä Gjøre fakultetsoppgaver n Hvordan bruke fakultetsoppgavene? ä Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! ä Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer ä Fakultet- og kursoppgavene er et minimum

10 Ole Kr. Fauchald Studiemetode II n Erfaringer som sensor ä Savner evnen til å problematisere ä Savner evne til selvstendige resonnementer (ulike verdier eller retninger) ä Savner evne til å se forbindelseslinjer på tvers av fagene ä Beherske ulike emner og arbeidsmetoder ä Mangel på trening i skriftlige arbeider ä Mange som sviktet fordi de ikke leste eller husket oppgaveteksten godt nok

11 Ole Kr. Fauchald Studiemetode III n Hjelpemidler ä Bruk dem aktivt mens dere studerer! ä Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene n Dommer og annet primærmateriale ä Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare for å huske dem, men for å tilegne seg måten å resonnere på n Tilleggslitteratur ä Bruk som oppslagslitteratur ä Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster ä Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen systematisk

12 Ole Kr. Fauchald Hva er rettssystematikk? n Pedagogisk perspektiv n Deskriptivt perspektiv n Analytisk perspektiv n Tradisjonell systematikk: Hovedskillene: ä Folkerett vs. nasjonal rett ä Offentlig rett vs. privatrett ä Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs. prosessfag ä Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett n Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”

13 Ole Kr. Fauchald Forskjeller på priv.r. og off.r. n Privatrett: Fokus på forholdet mellom private ä Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike typer regulering ä Gradsforskjeller for ulike rettsområder –Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett? –Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett? –Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? n Offentlig rett: Fokus på: ä forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og ä forhold internt i det offentlige

14 Ole Kr. Fauchald Etablering av rettsposisjoner n Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale n Forutsetninger for å etablere rettsposisjoner ä Avtaler – eksistensen av rettigheter og rettslig handleevne ä Vedtak – eksistensen av kompetanse n Fremgangsmåten for å etablere rettsposisjoner ä Avtaler – avhengig av type avtale og avtalepartenes styrkeforhold ä Vedtak – detaljert regulert i forvaltningsloven n Når blir rettsposisjonen bindende? ä Avtaler – tilbud og aksept ä Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende virkning

15 Ole Kr. Fauchald Rettsvirkninger n Hvem kan påberope seg forpliktelsene? ä Avtaler – utgangspunkt i avtalepartene, men i visse tilfeller tredjeparter ä Vedtak – det offentlige og en bred gruppe berørte private n Hvem avgjør tvister om innholdet i forpliktelsene? ä Avtaler – partenes rådighet over temaet, domstolenes rolle ä Vedtak – forvaltningen, politiet og domstolene n Hvilke rettsvirkninger har krenkelser av forpliktelsene? ä Avtaler – utgangspunkt i gjensidighet, erstatningsspørsmål ä Vedtak – gjenoppretting, tvangsmidler og ulike typer ansvar

16 Ole Kr. Fauchald Lovgivning om innhold n Utgangspunkt: ä Avtalefrihet vs. rammer for bruk av myndighet n Avtaler ä Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene ä Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler ä Redusere ”transaksjonskostnader n Vedtak ä Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak ä Grunnlovmessige rammer for vedtak ä Folkerettslige rammer for vedtak? ä Ulovfestede regler setter ytterligere rammer

17 Ole Kr. Fauchald Ugyldighet n Avtalemessig ugyldighet ä Tilblivelsesmangler ä Mislighold ä Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort, erstatning? n Forvaltningsrettslig ugyldighet ä To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet? ä Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil ä Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil person ä Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold –Tolkning av regelgrunnlaget –Ulovfestede regler ä Er en feil alltid tilstrekkelig? ä Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?

18 Ole Kr. Fauchald Oversikt over fagene n I hvilken rekkefølge bør man lære fagene? ä Ikke fasitsvar ä De fleste: Best å begynne med de generelle rammene –Ulempe: Bli for abstrakt? ä Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å abstrahere n To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett n Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene” ä Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? ä Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? ä Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig handleevne? ä Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å blande seg inn i det som foregår internt i landene? n Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?

19 Ole Kr. Fauchald Statsrett n De generelle rammer for statsmaktene ä Hvilke statsmakter skal vi ha (lovgivende, utøvende og dømmende) ä Hva slags oppgaver skal de fylle? ä Hvordan skal de forholde seg til hverandre? ä Hvilke generelle skranker finnes for hva de kan gjøre? ä Hvordan skal de forholde seg til andre stater og internasjonale organisasjoner?

20 Ole Kr. Fauchald Forvaltningsrett n Generelle regler om hvordan den utøvende makt skal opptre ä Hva er forskjellene i forhold til statsretten? –Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene) –Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen ä Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler ä Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet rett ä Trene på anvendelsen av de generelle reglene i forhold til konkrete problemstillinger

21 Ole Kr. Fauchald Velferdsrett og miljørett n Velferdsrett ä Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis ä Også menneskerettslige temaer ä En del overordnede problemstillinger knyttet til eksistensen av velferdsstaten n Miljørett ä Spesiell forvaltningsrett ä Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet –Får et mer komplisert bilde –Forvaltningens rolle i forbindelse med ivaretagelse av fellesverdier

22 Ole Kr. Fauchald Kommunalrett n Spesiell form for forvaltningsrett ä Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte) ä Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse n En del særregler og –ordninger n Viktig skille: ä De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter ä De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom

23 Ole Kr. Fauchald Folkerett n Et eget rettssystem n Offentligrettslig eller privatrettslig preg? ä Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget ä Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter ä Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer ä Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner n Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?

24 Ole Kr. Fauchald EØS og menneskerettigheter n EØS-retten ä En spesiell type folkerett ä Særegent: –Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett –De sterke institusjonelle strukturene –Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling n Menneskerettighetene ä Individene som primært subjekt ä Egentlig internrettslig ä Utviklet seg til internasjonalt tema ä Sterke institusjonelle strukturer

25 Ole Kr. Fauchald Utøving av offentlig myndighet n Utgangspunktet er private parters frihet ä Friheten begrenses av: –Andre privates rettigheter –Offentlig myndighetsutøving n Hva er offentlig myndighetsutøving ä Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og plikter ä Handlinger overfor private mot deres vilje n Hovedskille mellom offentlig myndighetsutøving og privat autonomi ä Flere roller for offentlige organer ä Agere gjennom bruk av myndighet ä Agere uten bruk av myndighet (gjennom avtaler, frivillighet eller utøvelse av eierrådighet) ä Eksempel – ordensregler på pleiehjem

26 Ole Kr. Fauchald Utøving av off. mynd. II n Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? ä Etablere fellesgoder ä Ivaretakelse av fellesgoder ä Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private ä Senke ”transaksjonskostnader” n Hvem skal stå for den offentlige myndighetsutøvingen? ä Skillet mellom lovgivende og utøvende myndighet n Hvilke rammer skal gjelde for myndighetsutøvingen ä Problemet med flertallets tyranni ä Hierarki av rammer ä Hvem kontrollerer og hvor detaljert er kontrollen?

27 Ole Kr. Fauchald Rettssikkerhet n Rettssikkerhet som verdi ä Hva er rettssikkerhet? –Innholdet i rettigheter og plikter –Respekt for rettighetene og pliktene –Forutberegnelighet ä Forholdet til andre verdier –Effektivitet –Fleksibilitet –Impulsivitet –Liberalisme –Rettferdighet

28 Ole Kr. Fauchald Rettssikkerhet som mål n Rettssikkerhet og forutberegnelighet ä Graden av skjønnsfrihet ved vedtak. Hva sier hjemmelen? ä Legalitetsprinsippet ä Forbud mot tilbakevirkende lover n Rettssikkerhet og objektivitet ä Hvilke krav stilles til de som fatter vedtakene n Rettssikkerhet og representativitet ä Hvilke interesser representerer de som fatter vedtakene? Demokrati

29 Ole Kr. Fauchald Rettssikkerhetsfølger n Rettssikkerhetsfølger – hvordan ivareta rettssikkerhet? n Menneskerettigheter ä Minimumskrav til innholdet i en beslutning n Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser ä Innsyn i prosessene og grunnlaget for vedtakene ä Graden av innflytelse på vedtaket ä Representativt og deltakende demokrati n Rettsmidler ä Hvordan kan vedtaket angripes? ä Intern klage, domstolene, Sivilombudsmannen n Kontrollordninger ä Stortingets kontroll med forvaltningen n Ansvar ä Hvordan og hvor strengt praktiseres ulike typer ansvar

30 Ole Kr. Fauchald Hjemmel n Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel ä Ulike nivåer av hjemler – Grunnlov, lov og forskrift ä Ulike arter hjemler – formell lov, sedvanerett n Finnes det regler som styrer kravet om hjemmel? ä Krav til nivå, art eller kvalitet (klarhet) ä Grunnloven ä Legalitetsprinsippet ä Menneskerettighetene ä Delegasjonslæren

31 Ole Kr. Fauchald Vedtak n Definisjon Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer” n Et vedtak etter denne definisjonen må ha hjemmel ä Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad) n To typer vedtak ä Enkeltvedtak ä Forskrift n Ulike prosessuelle regler n Ikke noe enten / eller

32 Ole Kr. Fauchald Kompetanse n Forutsetning for å kunne utøve offentlig myndighet n Andre betydninger ä Andre handlinger på vegne av det offentlige ä Privat autonomi ä Organisasjons- og instruksjonsmyndighet n Tre typer kompetanse ä Hva (materiell kompetanse) –Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) ä Hvem (personell kompetanse) –Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører) ä Hvordan (prosessuell kompetanse) –Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven

33 Ole Kr. Fauchald Rettigheter n Hovedskille: Etablert mellom private parter eller gjennom vedtak fra det offentlige? n Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? ä Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss mengde fisk etablere en rettighet? ä Rettighetsbegrepet er uklart! n Hva er rettsvirkningene av en rettighet? ä Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde privatrettslig over den? ä Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? ä I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning) n Hva er menneskerettigheter?

34 Ole Kr. Fauchald Legalitetsprinsippet n Hva er legalitetsprinsippet? ä Krav om lovhjemmel ved myndighetsutøvelse ä Innebærer at den lovgivende forsamling (de folkevalgte) skal ha tatt stilling til spørsmålet n Hvor finner vi legalitetsprinsippet? ä Grunnlovens §§ 96 og 99 ä Menneskerettighetene ä Som konstitusjonell sedvanerett n Kjerne og randsone ä Hvilke inngrep det er snakk om får betydning for hvor strengt legalitetsprinsippet er

35 Ole Kr. Fauchald Kollisjonsprinsipper n Når kommer kollisjonsprinsippene til anvendelse? ä Svært sjelden i praksis ä Motstrid mellom rettsregler ä Viktige for forståelsen av rettssystemene n Trinnhøydeprinsippet (lex superior) ä Grunnlov – lov – forskrifter ä Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett som er gjort til norsk rett? n Lex posterior ä Sist i tid, best i rett n Lex specialis ä Det spesielle går foran det generelle, ä Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer begrenset anvendelse

36 Ole Kr. Fauchald Forsvarlig saksbehandling n Forvaltningsloven er ikke en uttømmende regulering av hva som er forsvarlig saksbehandling n Loven henviser selv til ulovfestede alminnelige forvaltningsrettslige regler n Eksempelvis negativ og ”uprofesjonell” opptreden overfor den private part

37 Ole Kr. Fauchald Offentlighetsprinsippet n Utgangspunktet om åpenhet og innsyn i forvaltningen ä Offentlighetsloven n Hvorfor? ä Unngå uønsket bruk av makt og myndighet ä Gi bedre forståelse for og aksept av vedtak ä Gi mulighet for å få en sak best mulig opplyst n Hvilke praktiske utslag utover offentlighetsloven? ä Offentlighetslovens virkeområde ä Meroffentlighet

38 Ole Kr. Fauchald Menneskerettigheter n Hva er menneskerettigheter? ä Grunnleggende rettigheter ä Universelle rettigheter? ä Minimumsrettigheter n Ulike typer rettigheter ä Rettigheter i forhold til inngrep fra det offentlige –Rettssikkerhet ä Rettigheter til goder fra det offentlige –Velferdsstaten ä Rettigheter overfor private –Hvor langt strekker rettighetene seg? n Må rettighetene kunne håndheves?

39 Ole Kr. Fauchald Hvor finner vi m.r.? n Nasjonal rett ä Grunnloven ä Sedvanerett ä Ordinær lovgivning ä Forskrifter? n Folkeretten ä Traktater ä Sedvanerett ä Erklæringer

40 Ole Kr. Fauchald M.r. og statsrett n Grunnloven som øverste rettskilde ä Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven? n Hvorfor inn i Grunnloven? ä ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet n Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven? n Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? ä Menneskerettighetsloven ä Egen lov ä Forbehold (sektormonisme)

41 Ole Kr. Fauchald M.r. og forvaltningsretten n Lovskravet ä Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet n Graden av inngrep overfor borgerne ä Grensen mellom forvaltningsrett og strafferett n Særlig aktuelt: ä Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning

42 Ole Kr. Fauchald M.r., velferdsrett og miljørett n Menneskerettigheter og velferdsretten ä Inngrep i forhold til etablerte rettigheter ä Retten til visse minimumsytelser n Menneskerettigheter og miljø ä Hovedsakelig snakk om grad av positivt eller negativt samvirke

43 Ole Kr. Fauchald Hva er folkerett? n Fokuset er på ä forholdet mellom stater, ä forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner, og ä forholdet mellom stater og private parter n Folkerett som eget rettssystem n Folkerettens subjekter n Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler ä Statenes rettigheter og plikter ä Statenes grenser ä Statusen til land og havområder ä Statusen til det ytre rom og himmellegemer ä Rettigheter for private ä Plikter for private?

44 Ole Kr. Fauchald Forholdet folkerett / nasjonal rett n Dette defineres av den nasjonale retten ä Følger implisitt av grunnloven, konstitusjonell sedvanerett n Dualisme og monisme n Begge rettssystemene virker på hverandre ä Folkerett som tolkningsfaktor – presumsjonsprinsippet ä Nasjonal retts innvirkning på folkeretten

45 Ole Kr. Fauchald Folkerett og statsrett n Statsretten regulerer ä Hvem har kompetanse til å representer staten ä Prosessuelle krav ved inngåelse av folkerettslige forpliktelser ä Grenser for hva staten kan binde seg til folkerettslig ä Rettsvirkningene av at staten blir folkerettslig bundet ä Statsborgerskap n Folkeretten regulerer ä Statens status i forhold til andre stater ä Statens grenser ä Grenser for statens kompetanse –Territoriell kompetanse –Personell kompetanse ä Statenes representasjon – immunitet og privilegier ä Menneskerettigheter og humanitærrett

46 Ole Kr. Fauchald Folkerett og forvaltningsrett I n Alminnelig forvaltningsrett ä Berøringspunkt i forhold til menneskerettigheter ä Berøringspunkt i forhold til vern av andre staters borgere ä EØS-avtalen ä Hvor stort press i retning av harmonisering? n Spesiell forvaltningsrett ä I hvor stor grad er spesiell forvaltningsrett gjennomføring av folkerettslige forpliktelser? –Varierer: Miljørett – stor grad, Velferdsrett – ubetydelig grad –Kan også indirekte påvirkes av internasjonale rammebetingelser ä Hvor stort press i retning av harmonisering?

47 Ole Kr. Fauchald Folkerett og forvaltningsrett II n Forvaltningens oppgaver i forhold til internasjonalt samarbeide ä Grenseområdet statsrett / forvaltningsrett –Utenriksvesenet – tradisjonelt i statsretten –Men mye foregår nå direkte i fagdepartementene – internasjonale organisasjoner ä Hvordan arbeides det med internasjonalt samarbeide i forvaltningen –Hvem har kompetanse? –Hva er rammene for kompetansen? –Hvordan fastsettes rammene? –Koordinering


Laste ned ppt "Ole Kr. Fauchald31.03.20151 Tematisk oversikt n 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google