Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tematisk oversikt 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig rett v/ Ole Kristian Fauchald.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tematisk oversikt 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig rett v/ Ole Kristian Fauchald."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tematisk oversikt 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig rett v/ Ole Kristian Fauchald 10/8: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag – utgangspunkt i det rettslige innhold i fagene 11/8: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag med utgangspunkt i institusjonelle strukturer v/ Inger Johanne Sand 12/8: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? v/Ole Kristian Fauchald 13/8: Hvordan griper EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag?

2 Målsetninger og opplegg
Gi en oversikt over avdelingen Målsetninger Innhold Undervisningstilbud Gi noen råd om studiemåter Forberede dere på noen av utfordringene dere kommer til å møte

3 Målsetninger for avdelingen
Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig Helhetlig forståelse Evne til å sette seg inn i rettsstoff Formidle en god forståelse av grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter Formidle en god forståelse folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett

4 Innholdet i fagene I Kortet ned studiet Hvilke fag skulle kuttes
Ikke lenger fag på to nivåer, slik som forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen Vanskelig deling Mister fordypnings- og modningseffekt Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett Mister koblingspunkter Mindre valgfrihet

5 Innhold II Statsrett Forvaltningsrett Velferdsrett og miljørett
Noe mindre enn i forrige ordning Forvaltningsrett Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling Stort og tungt fag som krever mye arbeide Velferdsrett og miljørett Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning Kommunalrett Nytt fag for de som har tatt ex.fac. Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling

6 Litteratursituasjonen
Statsrett Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer Forvaltningsrett Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i litteraturlisten Miljørett Tilpasning av eksisterende lærebok nødvendig, betydelig nedkorting Velferdsrett og kommunalrett Greit og oversiktlig Folkerett To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert EØS-rett Dette er faget der det er størst usikkerhet. Ny bok under utarbeidelse, men usikkert når den kommer. Menneskerettigheter To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet

7 Hjelpemidler Tre hjelpemidler som anbefales:
Lovsamling, Traktatsamling (kjøp den nyeste) Stortingets forretningsorden Regler om innarbeiding finnes i hjelpemiddelreglementet

8 Undervisningstilbud Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer
PBL til alle Prosjektoppgave Kursoppgaver Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs. utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen Fakultetsoppgaveopplegg Kvalitet på gjennomgangen Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene

9 Studiemetode Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre studenter?
Studer læringskravene Lærebøker og forelesninger er ”minste motstands vei” Forberede oppgaver og temaer til kurs og forelesninger Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs Presentere temaer Stille spørsmål til og diskutere med lærere Delta aktivt i kollokvier Gjøre fakultetsoppgaver Hvordan bruke fakultetsoppgavene? Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer Fakultet- og kursoppgavene er et minimum

10 Studiemetode II Erfaringer som sensor
Savner evnen til å problematisere Savner evne til selvstendige resonnementer (ulike verdier eller retninger) Savner evne til å se forbindelseslinjer på tvers av fagene Beherske ulike emner og arbeidsmetoder Mangel på trening i skriftlige arbeider Mange som sviktet fordi de ikke leste eller husket oppgaveteksten godt nok

11 Studiemetode III Hjelpemidler Dommer og annet primærmateriale
Bruk dem aktivt mens dere studerer! Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene Dommer og annet primærmateriale Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare for å huske dem, men for å tilegne seg måten å resonnere på Tilleggslitteratur Bruk som oppslagslitteratur Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen systematisk

12 Hva er rettssystematikk?
Pedagogisk perspektiv Deskriptivt perspektiv Analytisk perspektiv Tradisjonell systematikk: Hovedskillene: Folkerett vs. nasjonal rett Offentlig rett vs. privatrett Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs. prosessfag Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”

13 Forskjeller på priv.r. og off.r.
Privatrett: Fokus på forholdet mellom private Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike typer regulering Gradsforskjeller for ulike rettsområder Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett? Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett? Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? Offentlig rett: Fokus på: forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og forhold internt i det offentlige

14 Etablering av rettsposisjoner
Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale Forutsetninger for å etablere rettsposisjoner Avtaler – eksistensen av rettigheter og rettslig handleevne Vedtak – eksistensen av kompetanse Fremgangsmåten for å etablere rettsposisjoner Avtaler – avhengig av type avtale og avtalepartenes styrkeforhold Vedtak – detaljert regulert i forvaltningsloven Når blir rettsposisjonen bindende? Avtaler – tilbud og aksept Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende virkning

15 Rettsvirkninger Hvem kan påberope seg forpliktelsene?
Avtaler – utgangspunkt i avtalepartene, men i visse tilfeller tredjeparter Vedtak – det offentlige og en bred gruppe berørte private Hvem avgjør tvister om innholdet i forpliktelsene? Avtaler – partenes rådighet over temaet, domstolenes rolle Vedtak – forvaltningen, politiet og domstolene Hvilke rettsvirkninger har krenkelser av forpliktelsene? Avtaler – utgangspunkt i gjensidighet, erstatningsspørsmål Vedtak – gjenoppretting, tvangsmidler og ulike typer ansvar

16 Lovgivning om innhold Utgangspunkt: Avtaler Vedtak
Avtalefrihet vs. rammer for bruk av myndighet Avtaler Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler Redusere ”transaksjonskostnader Vedtak Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak Grunnlovmessige rammer for vedtak Folkerettslige rammer for vedtak? Ulovfestede regler setter ytterligere rammer

17 Ugyldighet Avtalemessig ugyldighet Forvaltningsrettslig ugyldighet
Tilblivelsesmangler Mislighold Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort, erstatning? Forvaltningsrettslig ugyldighet To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet? Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil person Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold Tolkning av regelgrunnlaget Ulovfestede regler Er en feil alltid tilstrekkelig? Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?

18 Oversikt over fagene I hvilken rekkefølge bør man lære fagene?
Ikke fasitsvar De fleste: Best å begynne med de generelle rammene Ulempe: Bli for abstrakt? Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å abstrahere To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene” Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig handleevne? Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å blande seg inn i det som foregår internt i landene? Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?

19 Statsrett De generelle rammer for statsmaktene
Hvilke statsmakter skal vi ha (lovgivende, utøvende og dømmende) Hva slags oppgaver skal de fylle? Hvordan skal de forholde seg til hverandre? Hvilke generelle skranker finnes for hva de kan gjøre? Hvordan skal de forholde seg til andre stater og internasjonale organisasjoner?

20 Forvaltningsrett Generelle regler om hvordan den utøvende makt skal opptre Hva er forskjellene i forhold til statsretten? Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene) Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet rett Trene på anvendelsen av de generelle reglene i forhold til konkrete problemstillinger

21 Velferdsrett og miljørett
Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis Også menneskerettslige temaer En del overordnede problemstillinger knyttet til eksistensen av velferdsstaten Miljørett Spesiell forvaltningsrett Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet Får et mer komplisert bilde Forvaltningens rolle i forbindelse med ivaretagelse av fellesverdier

22 Kommunalrett Spesiell form for forvaltningsrett
Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte) Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse En del særregler og –ordninger Viktig skille: De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom

23 Folkerett Et eget rettssystem
Offentligrettslig eller privatrettslig preg? Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?

24 EØS og menneskerettigheter
EØS-retten En spesiell type folkerett Særegent: Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett De sterke institusjonelle strukturene Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling Menneskerettighetene Individene som primært subjekt Egentlig internrettslig Utviklet seg til internasjonalt tema Sterke institusjonelle strukturer

25 Utøving av offentlig myndighet
Utgangspunktet er private parters frihet Friheten begrenses av: Andre privates rettigheter Offentlig myndighetsutøving Hva er offentlig myndighetsutøving Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og plikter Handlinger overfor private mot deres vilje Hovedskille mellom offentlig myndighetsutøving og privat autonomi Flere roller for offentlige organer Agere gjennom bruk av myndighet Agere uten bruk av myndighet (gjennom avtaler, frivillighet eller utøvelse av eierrådighet) Eksempel – ordensregler på pleiehjem

26 Utøving av off. mynd. II Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? Etablere fellesgoder Ivaretakelse av fellesgoder Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private Senke ”transaksjonskostnader” Hvem skal stå for den offentlige myndighetsutøvingen? Skillet mellom lovgivende og utøvende myndighet Hvilke rammer skal gjelde for myndighetsutøvingen Problemet med flertallets tyranni Hierarki av rammer Hvem kontrollerer og hvor detaljert er kontrollen?

27 Rettssikkerhet Rettssikkerhet som verdi Hva er rettssikkerhet?
Innholdet i rettigheter og plikter Respekt for rettighetene og pliktene Forutberegnelighet Forholdet til andre verdier Effektivitet Fleksibilitet Impulsivitet Liberalisme Rettferdighet

28 Rettssikkerhet som mål
Rettssikkerhet og forutberegnelighet Graden av skjønnsfrihet ved vedtak. Hva sier hjemmelen? Legalitetsprinsippet Forbud mot tilbakevirkende lover Rettssikkerhet og objektivitet Hvilke krav stilles til de som fatter vedtakene Rettssikkerhet og representativitet Hvilke interesser representerer de som fatter vedtakene? Demokrati

29 Rettssikkerhetsfølger
Rettssikkerhetsfølger – hvordan ivareta rettssikkerhet? Menneskerettigheter Minimumskrav til innholdet i en beslutning Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser Innsyn i prosessene og grunnlaget for vedtakene Graden av innflytelse på vedtaket Representativt og deltakende demokrati Rettsmidler Hvordan kan vedtaket angripes? Intern klage, domstolene, Sivilombudsmannen Kontrollordninger Stortingets kontroll med forvaltningen Ansvar Hvordan og hvor strengt praktiseres ulike typer ansvar

30 Hjemmel Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel
Ulike nivåer av hjemler – Grunnlov, lov og forskrift Ulike arter hjemler – formell lov, sedvanerett Finnes det regler som styrer kravet om hjemmel? Krav til nivå, art eller kvalitet (klarhet) Grunnloven Legalitetsprinsippet Menneskerettighetene Delegasjonslæren

31 Vedtak Definisjon Et vedtak etter denne definisjonen må ha hjemmel
Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som ... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer” Et vedtak etter denne definisjonen må ha hjemmel Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad) To typer vedtak Enkeltvedtak Forskrift Ulike prosessuelle regler Ikke noe enten / eller

32 Kompetanse Forutsetning for å kunne utøve offentlig myndighet
Andre betydninger Andre handlinger på vegne av det offentlige Privat autonomi Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Tre typer kompetanse Hva (materiell kompetanse) Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) Hvem (personell kompetanse) Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører) Hvordan (prosessuell kompetanse) Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven

33 Rettigheter Hovedskille: Etablert mellom private parter eller gjennom vedtak fra det offentlige? Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss mengde fisk etablere en rettighet? Rettighetsbegrepet er uklart! Hva er rettsvirkningene av en rettighet? Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde privatrettslig over den? Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning) Hva er menneskerettigheter?

34 Legalitetsprinsippet
Hva er legalitetsprinsippet? Krav om lovhjemmel ved myndighetsutøvelse Innebærer at den lovgivende forsamling (de folkevalgte) skal ha tatt stilling til spørsmålet Hvor finner vi legalitetsprinsippet? Grunnlovens §§ 96 og 99 Menneskerettighetene Som konstitusjonell sedvanerett Kjerne og randsone Hvilke inngrep det er snakk om får betydning for hvor strengt legalitetsprinsippet er

35 Kollisjonsprinsipper
Når kommer kollisjonsprinsippene til anvendelse? Svært sjelden i praksis Motstrid mellom rettsregler Viktige for forståelsen av rettssystemene Trinnhøydeprinsippet (lex superior) Grunnlov – lov – forskrifter Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett som er gjort til norsk rett? Lex posterior Sist i tid, best i rett Lex specialis Det spesielle går foran det generelle, Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer begrenset anvendelse

36 Forsvarlig saksbehandling
Forvaltningsloven er ikke en uttømmende regulering av hva som er forsvarlig saksbehandling Loven henviser selv til ulovfestede alminnelige forvaltningsrettslige regler Eksempelvis negativ og ”uprofesjonell” opptreden overfor den private part

37 Offentlighetsprinsippet
Utgangspunktet om åpenhet og innsyn i forvaltningen Offentlighetsloven Hvorfor? Unngå uønsket bruk av makt og myndighet Gi bedre forståelse for og aksept av vedtak Gi mulighet for å få en sak best mulig opplyst Hvilke praktiske utslag utover offentlighetsloven? Offentlighetslovens virkeområde Meroffentlighet

38 Menneskerettigheter Hva er menneskerettigheter?
Grunnleggende rettigheter Universelle rettigheter? Minimumsrettigheter Ulike typer rettigheter Rettigheter i forhold til inngrep fra det offentlige Rettssikkerhet Rettigheter til goder fra det offentlige Velferdsstaten Rettigheter overfor private Hvor langt strekker rettighetene seg? Må rettighetene kunne håndheves?

39 Hvor finner vi m.r.? Nasjonal rett Folkeretten Grunnloven Sedvanerett
Ordinær lovgivning Forskrifter? Folkeretten Traktater Erklæringer

40 M.r. og statsrett Grunnloven som øverste rettskilde
Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven? Hvorfor inn i Grunnloven? ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven? Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? Menneskerettighetsloven Egen lov Forbehold (sektormonisme)

41 M.r. og forvaltningsretten
Lovskravet Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet Graden av inngrep overfor borgerne Grensen mellom forvaltningsrett og strafferett Særlig aktuelt: Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning

42 M.r., velferdsrett og miljørett
Menneskerettigheter og velferdsretten Inngrep i forhold til etablerte rettigheter Retten til visse minimumsytelser Menneskerettigheter og miljø Hovedsakelig snakk om grad av positivt eller negativt samvirke

43 Hva er folkerett? Fokuset er på Folkerett som eget rettssystem
forholdet mellom stater, forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner, og forholdet mellom stater og private parter Folkerett som eget rettssystem Folkerettens subjekter Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler Statenes rettigheter og plikter Statenes grenser Statusen til land og havområder Statusen til det ytre rom og himmellegemer Rettigheter for private Plikter for private?

44 Forholdet folkerett / nasjonal rett
Dette defineres av den nasjonale retten Følger implisitt av grunnloven, konstitusjonell sedvanerett Dualisme og monisme Begge rettssystemene virker på hverandre Folkerett som tolkningsfaktor – presumsjonsprinsippet Nasjonal retts innvirkning på folkeretten

45 Folkerett og statsrett
Statsretten regulerer Hvem har kompetanse til å representer staten Prosessuelle krav ved inngåelse av folkerettslige forpliktelser Grenser for hva staten kan binde seg til folkerettslig Rettsvirkningene av at staten blir folkerettslig bundet Statsborgerskap Folkeretten regulerer Statens status i forhold til andre stater Statens grenser Grenser for statens kompetanse Territoriell kompetanse Personell kompetanse Statenes representasjon – immunitet og privilegier Menneskerettigheter og humanitærrett

46 Folkerett og forvaltningsrett I
Alminnelig forvaltningsrett Berøringspunkt i forhold til menneskerettigheter Berøringspunkt i forhold til vern av andre staters borgere EØS-avtalen Hvor stort press i retning av harmonisering? Spesiell forvaltningsrett I hvor stor grad er spesiell forvaltningsrett gjennomføring av folkerettslige forpliktelser? Varierer: Miljørett – stor grad, Velferdsrett – ubetydelig grad Kan også indirekte påvirkes av internasjonale rammebetingelser

47 Folkerett og forvaltningsrett II
Forvaltningens oppgaver i forhold til internasjonalt samarbeide Grenseområdet statsrett / forvaltningsrett Utenriksvesenet – tradisjonelt i statsretten Men mye foregår nå direkte i fagdepartementene – internasjonale organisasjoner Hvordan arbeides det med internasjonalt samarbeide i forvaltningen Hvem har kompetanse? Hva er rammene for kompetansen? Hvordan fastsettes rammene? Koordinering


Laste ned ppt "Tematisk oversikt 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig rett v/ Ole Kristian Fauchald."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google