Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:"— Utskrift av presentasjonen:

1 To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi: Studere forskjellene mellom individene innen en art.

2 Måter å studere genetikk og psykologi
Ulærte atferdssystemer som er felles for individer innen en art (instinkter, reflekser) Læringssberedskap Genetiske forskjeller kan skape forskjeller mellom individene innen en art

3 Instinkter, reflekser, faste atferdsmønstre
Ulærte atferdsformer som antas å være resultat av evolusjon Er mest vanlige blant ”primitive” dyrearter Læringsberedskap mest vanlig blant mennesker og andre primater

4 Sosiobiologi & evolusjonspsykologi
Atferd som er egnet til å videreføre genene blir favorisert. ”Individer er bare genenes måte å lage flere gener på” Biologiske forklaringer på sosial atferd

5 Litteratur Sosiobiologi: Babcock, C (1991) Evolution and individual behavior. An introduction to human sociobiology. Cambridge, MA: Blackwell Evolusjonspsykologi: Buss, DM. (1995). Evolutionary psychology: A new paradigm for psychological science. Psychological Inquiry, 1-30.

6 Tre hovedspørsmål innenfor differensialpsykologi
Langs hvilke dimensjoner er vi forskjellige? Hvor store er forskjellene? Hvorfor er vi forskjellige?

7 To hovedområder Abnormalpsykologi (hvordan og hvorfor er vi syke?)
Normalvariasjon a) intelligens b)personlighet Utgangspunkt: Ting går i familier

8 Direkte og indirekte studier
Direkte: Studier av hvilke gener & kromosomer som henger sammen ved hvilke egenskaper Indirekte: Studere likheter og ulikheter i fenotyp

9 Kromosomlidelser Downs syndrom (trisomi 21): 1/800
Hjertefeil, tidlig aldring, skjeve øyne, flat nakke Utgjør omtrent 20% av barn med alvorlige lærehemninger Williams syndrom (bit bort fra 7): 1/ Hjertefeil, kortvoksthet, forsinket utvikling, mild til moderat lærehemning, relativt gode språkferdigheter

10 Flere kromosomlidelser
Angelmann (bit bort fra kromosom 15) (ukjent forekomst) Kromosomet fra mor Alvorlige lærehemninger, mangler språk’ Hyperaktive, stive bevegelser Prader-Willi (bit borte fra 15): 1/14000 Kromosom fra far Hypotoni, forsinket motorisk og språklig utvikling Overspising

11 Kjønnskromosomer Klinefelter (XXY) 1/1000
XYY (tidligere antatt å være mer aggressive) Turner (X0) 1/ Korte av vekst. Overhyppighet av lærehemninger

12 Noen identifiserte genplaseringer
Huntingtons sykdom (kromosom 4) 1/4000 dominant gen. Personlighetsforandringer nedsatt hukommelse. Ingen kjent behandling Føllings sykdom (12) 1/ Effektiv behandling. Recessiv (medfødt stoffskiftelidelse)

13 Indirekte studier Studier av regelmessigheter i fenotyp som kan peke tilbake på genetiske forhold Familieopphopning Dyrestudier

14 Gener og miljø skaper både forskjeller og likheter
Slektninger (bortsett fra eneggede tvillinger) har bare deler av sine gener felles Spesifikt miljø skaper forskjeller mellom folk Felles miljø skaper likheter

15 Problemstilling I hvilken grad skyldes forskjeller og likheter mellom individer at de har forskjellig/lik arv og i hvilken grad skyldes det at de har (og har hatt) forskjellig/likt miljø?

16 Modell Den observerte variasjonen i en egenskap er sammensatt av variasjon som henger sammen med genetisk variasjon og variasjon som skyldes miljøforskjeller

17 Arvbarhetsmodellen (matematisk formulert)
Observert variasjon = VP Variasjon som skyldes forskjeller i arv = VG Variasjon som skyldes miljøforskjeller = VE slik at: VP = VG+ VE Arvbarhet (heritability) h2 = VG/VP

18 Variansanalytisk prosjekt
Den totale variasjonen splittes opp i varians mellom familier og innen familier Hver av disse komponentene består av genetiske og miljøgenererte variasjonskomponenter Variasjonen mellom familier ”skaper” korrelasjon mellom medlemmer av samme familie

19 Egenskaper ved arvbarhetsbegrepet
Gjelder bare grupper og ikke individer Arvbarheten kan forandre seg over tid og sted (for eksempel kan størrelsen av arvbarheten bli påvirket av miljømessig homogenitet)

20 Arvbarhet er ingen konstant
Arvbarhet av IQ øker med økende alder Arvbarheten av utdannelseslengde øker mot nyere generasjoner Arvbarheten av IQ varierer (kanskje) over generasjoner Arvbarheten av IQ er større når foreldrene har mer utdannelse

21 Arvbarhet og ontogenese
Arvbarhetsanalyse dreier seg om en gitt populasjon på et gitt tidspunkt på et gitt sted. Ontogenese er en prossess hvor genotyper blir til fenotyper. Problemet er hvordan denne transformasjonen skjer

22 Noen interessante artikler
Scarr, S. (1992) . Child Development, 63, 1-19 Baumrind, D (1993). Child development, 64, Bronfenbrenner, U & Ceci, S.J. (1993). Psychological review, 101,

23 Metoder for å beregne arvbarhet av en egenskap
FAMILIESTUDIER Alle mulige slektskap Tvillingstudier Adoptivrelasjoner Halvsøskenstudier

24 Tvillingstudier Eneggede tvillinger vokst opp hver for seg
(Likheter mellom disse skyldes bare gener) Eneggede og toeggede vokst opp sammen (Dersom eneggede er mer like enn toeggede skyldes dette utelukkende den større genetiske likheten)

25 Beregningsformler Eneggede tvillinger vokst opp fra hverandre (MZA): h2 = rMZA Eneggede og toeggede vokst opp sammen: h2 = 2(rMZT - rDZT)

26 Fortolkning av resultater: Indikasjoner på genetikk
Høye korrelasjoner mellom eneggede vokst opp fra hverandre antyder genetiske effekter Det gjør også lave korrelasjoner mellom ubeslektede vokst opp sammen Større korrelasjoner mellom MZ (vokst opp sammen) enn DZ (vokst opp sammen) peker i samme retning

27 Indikasjoner på miljø DZ korrelerer høyere enn søsken for øvrig
Ubeslektede vokst opp sammen korrelerer MZ, DZ, søsken osv vokst opp sammen er mer like enn de som har vokst opp i forskjellige heimer

28 Korrelasjon og interaksjon mellom gener og miljø
Foreldrenes gener er med på å bestemme hvilket miljø barna deres får (korrelasjon) Barnas gener er med på å forme deres reaksjoner på miljøet (reaktiv interaksjon) og hvordan andre personer reagerer på dem (evokativ interaksjon) og hvilke miljøelementer barna velger (proaktiv interaksjon)

29 Voksenpsykiatri Ofte formulert som risiko:
Schizofreni: Populasjonsrisiko: 1% +- 10% for førstegradsslektninger (foreldre-barn, søsken osv). Knapt 50% for eneggede tvillinger Depresjon: Pop.risiko 3% (major depression) 1% (bipolar depression)

30 Angsttilstander Panikkangst, agorafobi + mer spesifikke fobier
Lite forskning og blandede resultater Noe evidens for genetikk

31 Barnepsykiatri: Autisme
Prevalens ca 5/10000 Risiko for søsken ca 3-6% Noe høyere konkordans for eneggede enn for toeggede tvillinger (30-40% mot 0%). Små utvalg. Oversannsynlighet for for språkvansker og sosiale vansker hos enegget ko-tvilling

32 Hyperaktivitet og andre
Deles gjerne i flere subgrupper (ADHD og conduct disorder). Lite data, men et estimat i nærheten av .70 er ganske vanlig på ADHD. Tourette (prevalens ca 4 av 1000) Risiko ca 50% eneggede 10% toeggede. Slektninger øket risk også på andre ting.


Laste ned ppt "To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google