Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Obligasjonsrett høst 2007 Dag 6 (11. september): Direktekrav v/ førsteamanuensis Alf Petter Høgberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Obligasjonsrett høst 2007 Dag 6 (11. september): Direktekrav v/ førsteamanuensis Alf Petter Høgberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Obligasjonsrett høst 2007 Dag 6 (11. september): Direktekrav v/ førsteamanuensis Alf Petter Høgberg

2 Direktekravssituasjonen Hjemmels- mann (A) Hjemmels- mann (A) Kontrakts- motpart (B) Kontrakts- motpart (B) Kreditor (C) Kreditor (C) Avtaleforholdet Underliggende forhold Krav

3 Innledning For kreditor vil adgang til å gjøre direktekrav gjeldende alltid være en fordel. –Kan være eneste mulighet for å gjøre krav gjeldende. Årsak til behov for direktekrav, eksempelvis –Kontraktsmotparten er konkurs –Kontraktsmotparten er utenlands –Ha et ubekvemt verneting Sondringen mellom homogene og heterogene kontraktskjeder Hjemmelmannens ansvar som følge av direktekrav øker aldri i forhold til hans ansvar i forhold til ansvaret til kontraktsmotparten.

4 Hensyn for og mot adgang til å gjøre direktekrav gjeldende Hensyn for kreditors adgang til å gjøre direktekrav gjeldende –Behov –Rettstekniske hensyn –Rimelighetshensyn Hensyn mot kreditors adgang til å gjøre direktekrav gjeldende –Hensyn til hjemmelsmannen (og tidligere omsetningsledd) –Hensynet til kontraktsmotparten. (Særlig i tilfeller der kreditor ikke har et krav mot debitor, men like fullt kan gjøre kontraktsmotpartens krav mot hjemmelsmannen gjeldende etter en subrogasjonsmodell) –Hensynet til kontraktsmotpartens kreditorer. Særlig ved konkurs.

5 Fremvekst og bakgrunn Direktekrav bryter med forestillingen om at kontrakten kun har virkninger mellom partene (relativitetsgrunnsetningen) Relativitetsgrunnsetningen henger sammen med viljesprinsippet og dogmet om viljen som kontraktens grunnlag. Den moderne kontraktsrett bygger i økende grad på objektive kriterier – vedtakelse, tolkning, ugyldighet Skille mellom kontrakts- og deliktserstatningsretten har aldri vært særlig utbygget.

6 Strukturen i direktekrav basert på kontrakt –Kontraktsbaserte direktekrav struktureres i forhold til tre modeller: subrogasjonsmodellen, springende regress- modellen/dobbeltbegrensningsmodellen og tredjemannsløftemodellen –Subrogasjonsmodellen og springende regress-modellen omtales enkelte steder i teorien som grunnlag for direktekrav. Noe misvisende ettersom det rettskildemessige grunnlag er noe prinsipielt annet enn en karakteristikk av ansvarets struktur og form. –Subrogasjon: Kreditor trer ved automatisk inn i debitors krav mot hjemmelsmannen. –Springende regress innebærer at kreditor gjør sitt misligholdskrav gjeldende innefor rammene av debitors misligholdskrav mot hjemmelsmannen.

7 Springende regress-modellen, dobbeltbegrensningsmodellen Hjemmels- mannen (A) Hjemmels- mannen (A) Kreditor (C) Direktekravet Kontrakts- motparten (B) Kontrakts- motparten (B) Dobbeltbegrensning av kravet

8 Springende regress-modellen, dobbeltbegrensningsmodellen Hjemmels- mannen (A) Hjemmels- mannen (A) Kreditor (C) Direktekravet Kontrakts- motparten (B) Kontrakts- motparten (B) Dobbeltbegrensning av kravet

9 Nærmere om springende regress Best tilpasset tilfeller der det har skjedd overdragelse av ytelser Springende regress leder ikke til andre resultater en et krav mot kontraktsmotparten, som siden følges opp med et regresskrav mot hjemmelsmannen. Adgang ikke tvilsom, jf. Rt s I praksis unødig problematisk (og rettsteknisk ikke å foretrekke) ettersom mangelsvurderingen må gjøres i flere ledd. Lagt til grunn i bustadoppføringslova § 37, håndverkertjenestelova § 27 og forbrukerkjøpslovens § 35.1 (som imidlertid også knytter an til subrogasjonsreglen i § 84(1) dersom dette gir større rettigheter) Også springende regress i NS 3430 pkt. 38

10 Subrogasjonsmodellen Hjemmels- mannen (A) Hjemmels- mannen (A) Kreditor (C) Direktekravet – inntreden i det underliggende krav Kontrakts- motparten (B) Kontrakts- motparten (B) ? ?

11 Nærmere om subrogasjon Antatt i tradisjonell teori at norsk rett i stigende grad anerkjenner kontraktsbaserte direktekrav etter subrogasjonsmodellen Ørsted introduserte subrogasjon som grunnlag for direktekrav ved vanhjemmel. Første høyesterettsdommer i moderne tid som (i noen grad) kan sies å legge til grunn subrogasjonssynspunkter er Rt s. 445 (Davanger) og Rt s Subrogasjon er like fullt ikke rettskildemessig grunnlag for ansvaret

12 Nærmere om subrogasjon Både kjl. § 84 (1) og avh.l. § 4-16 bygger på subrogasjonssynspunkter – kravet overdras direkte ved lovens formulering At § 84 (1) og § 4-16 kommer til anvendelse uten at kjøper selv har krav mot selger, legges til grunn i Rt s. 656 (obiter) Som regel vil en mangel forplante seg gjennom samtlige omsetningsledd, slik at forskjellen i en viss forstand er liten. Subrogasjonsregelen er imidlertid enklere å håndtere og representerer en rettsteknisk forenkling. Spørsmålet om lengre kontraktskjeder

13 Subrogasjon og springende regress – noen forskjeller og likheter Det dreier som om hjemler for direktekrav i flere ledd… som også kan anvendes på lengre kontraktskjeder Reglene gir anvisninger på ulike kriterier for begrensning av kravets størrelse.

14 Innledende om grunnlag Direktekrav kan anses som en egen ansvarsform; et eget kravsgrunnlag. Grunnlag for direktekrav innenfor alminnelig obligasjonsrett –Kontraktrettslige bakgrunnsregler Lovregler Ulovfestede bakgrunnsregler –Ugrunnet berikelse/Direkte berikelseskrav? –Partsdisposisjoner Tredjemannsavtaler Cesjon –”Direkte” deliktskrav i kontraktskjeder –”Blandingsformer”

15 Lovfestede bakgrunnsregler om direktekrav Typisk med regler om direktekrav i den moderne kontraktslovgivning: –Kjl. § 84 –Avh.l. § 4-16 –Bustadoppføringslova § 37 –Håndverkertjenestelova § 27 –Forbrukerkjøpslovens § 35 –Kommisjonsloven § 56 Transportretten er preget av regler som innebærer direkteansvar: –Sjøloven § 286 –Luftfartsloven § –Vegfraktloven § 45

16 Kjøpsloven § 84.1 og avhendingslova § 4-16 (1) ”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren” ”Kjøparen kan gjere krav på grunn av mangel gjeldande mot tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart, i same grad som krav på grunn av mangelen kan gjerast gjeldande av seljaren.” Hvem kan påberope seg reglene? Kravet følger i utg.pkt. subrogasjonsmodellen Begrensninger? –Prisavslagets størrelse? –Hevingsadgangen? –Restitusjonsoppgjøret? –Garantiforhold? –Særlig om den som kjøper av forbrukerkjøper? Kreditor (C) Hjemmelsmannen (A) Kontrakts- motparten (B) Kontrakts- motparten (B) ? ?

17 Nærmere om lovreglene som legger opp til ansvar etter mønster av ”springende regress” Hjemmels- Mannen (A) Hjemmels- Mannen (A) Kreditor (C) Direktekravet Kontrakts- Motparten (B) Kontrakts- Motparten (B) Dobbeltbegrensning av kravet Bustadoppføringslova § 37 Håndverkertjenestelova § 27 Forbrukerkjøpsloven § 35

18 Direktekrav i kontraktsforhold utenfor de lovfestede tilfeller Høyesteretts fremgangsmåte pragmatisk og preget av kontekstnær forsiktighet: –Rt s Siesta –Rt s Davanger –Rt s Nordland –Rt s Veidekke

19 Når innrømmes en adgang til direktekrav utenfor de lovfestede tilfeller? Intet enkelt kriterium Vi må nøye oss med å angi grunnvilkår og retningslinjer for bedømmelsen –Innledning –Grunnvilkår –Sentrale retningslinjer –Andre retningslinjer Fordeler og begrensninger ved analyseverktøyet

20 Grunnvilkår Det må foreligge en kontraktskjede Hjemmelsmannen må ha misligholdt ovenfor medkontrahenten Medkontrahenten må ha et tilsvarende misligholdskrav ovenfor hjemmelsmannen –Vesentlig forskjell mellom dansk og norsk rett

21 Sentrale retningslinjer Taler hensynet til konsekvente regler for direktekrav? Har kreditor et legitimt behov for direktekrav? Har kreditor et misligholdskrav mot medkontrahenten, jf. dobbeltbegrensningsmodellen?

22 Andre retningslinjer Retningslinjer avledet av praksis Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos A Hensynet til medkontrahenten Hensynet til hjemmelsmannen Retningslinjer avledet av hjemmelsmannens eventuelle ”særlige stilling” Retningslinjer avledet av rettstekniske, prosessøkonomiske og oppgjørstekniske hensyn Eventuell subsidiaritet

23 Noen typetilfeller Direkte misligholdskrav –Direkte forsinkelseskrav –Direkte mangelkrav fra byggherren mot underentreprenøren/underleverandøren –Direkte mangelskrav fra byggherre/løsørekjøper mot konsulenter –Direkte misligholdskrav mellom kontraktskjedens realdebitorer –Kumulative direktekrav –Direktekrav fra gavemottaker mot selger Direktekrav på naturaloppfyllelse Direkte vederlagskrav?

24 Direktekrav basert på ugrunnet/uberettiget berikelse Synspunkt: Dersom kreditor lider tap som følge av hjemmelsmannens kontraktsbrudd, og det ikke er mulig å gjøre krav gjeldende på annet grunnlag, vil hjemmelsmannen som følge av eget kontraktsbrudd ha en ugrunnet berikelse om ikke kreditor kan rette kravet mot hjemmelsmannen. Finnes ingen rene eksempler på Høyesterettsdommer som sier at et direktekrav kan baseres på et synspunkt om ugrunnet berikelse alene. Brukes dog som støtteargument i Rt s. 445.

25 Direktekrav på grunnlag av partsdisposisjoner Saksforholdet Tredjemannsavtaler Cesjon

26 Tredjemannsavtaler En avtale mellom to parter der tredjemann umiddelbart erverver en rett. Typisk: En avtale mellom hjemmelsmann (A) og kontraktsmotpart (B) som gir kreditor (C) en rett. Når erverver kreditor en slik rett? –Begunstigelse kan følge av ordlyd –Begunstigelse kan følge av tolkning –Kan foreligge presumpsjon for slik rett, for eksempel ved gjeldsovertakelser – slik at kreditor kan holde seg direkte til kjøper.

27 Cesjon Det vanligste avtalebaserte grunnlag for direktekrav i norsk rett. Hovedregelen i norsk rett er at krav kan overdras –Pengekrav og naturalkrav –Fremtidige og fortidige krav –Forfalte og uforfalte krav Innebærer at kreditor (C) kan holde seg til debitor cessus (A) (A) og (B) kan ha avtalt begrensninger i adgangen til å overdra krav som kreditor (C) må respektere, selv om han er i god tro.

28 Direktekrav basert på rettsbrudd o.a. Situasjon: Hjemmelsmannen (A) begår kontraktsbrudd mot sin medkontrahent (B), noe som medfører tap for kreditor (C). Kan (C) rette krav direkte mot (A) på deliktsgrunnlag? A’s ansvar ovenfor B vil i utg.pkt. følge av kontrakt, mens A’s ansvar overfor C må i utg.pkt. følge av alminnelige handlenormer. Vesentlige forskjeller for de to ansvarsformer –Deliksansvar gjelder erstatning, ikke andre sanksjoner. – Det gjelder ikke noe kontrollansvar. – Erstatningsutmålingen blir ikke nødvendigvis den samme. –Andre foreldelsesregler.

29 Sammenheng med reglene om ubegrunnet berikelse? I danske rett legges det til grunn at dersom hjemmelsmannen bør forstå at hans ytelse til debitor vil kunne påføre kreditor et tap, så kan dette begrunne et ansvar ovenfor kreditor. Om vi krever grov uaktsomhet og vesentlige mangler kan dette ifølge juridisk teori kunne hevdes etter norsk rett –Det kan altså være en sammenheng For direktekrav basert på rettsbrudd vil direktekravet ikke alltid innebære en uberettiget berikelse. I disse tilfeller kan et være grunn til å innrømme adgang til direktekrav også for forsinkelsene. Det dreier seg om tilfeller der det er en klar sammenheng mellom hjemmelsmannens forsinkelse ovenfor debitor, og debitors forsinkelse ovenfor kreditor. –Det trenger ikke være en sammenheng

30 Tre problemstillinger 1.Kan deliktsreglene gi grunnlag for direkte erstatningsansvar i kontraktskjeder? 2.Forutsatt adgang: Er kontraktskjedens regulering uten betydning adgangen til å fremme deliktskrav? 3.I tilfeller av tilsynelatende overlappinger: Konsumerer kontraktskravet deliktskravet?

31 Kan deliktsreglene gi grunnlag for direkte erstatningsansvar? Spørsmål om rene formuestaps erstatningsrettslige vern. Flodbølgeargumentet Rt s. 1335: HR viser tilbakeholdenhet I visse tilfeller ansvar –Profesjonsansvar - Rt s (advokatansvar) –Informasjonsansvar Obiter i Rt s. 1350: ”Også for takstmenn må man legge til grtunn at de har et ansvar ikke bare overfor sin oppdragsgiver, men også overfor andre brukere av takster.” Denne type ansvar virker ubestemmelig i omfang, persongruppe og tid, og søkes derved begrenset Det må legges vekt på de skapte forventningers grunnlag og styrke (Rt s. 462) samt til partsrelasjonen.

32 Er kontraktskjedens regulering uten betydning adgangen til å fremme deliktskrav? Sikkert utgangspunkt: Deliktskrav er selvstendige Unntak? –Tredjemannsavtalen som defensiv beføyelse, Rt s.242 Hjemmelsmannen (A), kan altså i visse tilfeller nyte godt av en avtale mellom kreditor (C) og kontraktsmotparten (B) Hjemmels- Mann (A) Hjemmels- Mann (A) Kontrakts- Motpart (B) Kontrakts- Motpart (B) Kreditor (C) Kreditor (C) Avtale som begunstiger (A) Krav Avtale

33 Konsumerer kontraktskravet deliktskravet? Problemstilling: Valgfrihet eller konsumpsjon Utgangspunkt valgfrihet –Dog begrenset: Deliktsreglene regulerer etter sitt innhold som utg.pkt. tings- og personskader, mens kontraktsreglene omfatter rene formuestap. Spørsmål om valgfrihet eller konsumpsjon for de rene formuestap. –Tørum: ”gode grunner taler taler for aat kontrakterettslige direktekrav som hovedregel konsumerer direktekrav på deligksgrunnlag, når et gjelder formuestap” (s. 534).

34 Kombinasjonsgrunnlag Selv om direktekrav i utgangspunktet enten bygges på kontrakt eller delikt, hender det at disse to ulike grunnlag kombineres i den faktiske argumentasjon. (Slik at argumenter fra det ene grunnlag brukes som støtteargumenter når den annen ansvarsform diskuteres.) –Rt s. 445 –Rt s. 486 –Rt s. 117

35 Noen fellesspørsmål Motregning Rettsvern Bortfall av direktekrav –Reklamasjon –Foreldelse


Laste ned ppt "Obligasjonsrett høst 2007 Dag 6 (11. september): Direktekrav v/ førsteamanuensis Alf Petter Høgberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google