Barnesamtalen i spesialpedagogisk praksis

Presentasjon om: "Barnesamtalen i spesialpedagogisk praksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnesamtalen i spesialpedagogisk praksis
En dialogisk samtalemetode med barn i vanskelige livssitasjoner Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr. polit, RVTS-Ø Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. rvts.no UIO, Institutt for spesialpedagogikk

2 Doktoravhandling Bakgrunn
Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. (Gamst&Langballe,2004) Institutt for spesialpedagogikk, UIO

3 Den vanskelige samtalen.
Forskningsprosjekt Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernsarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Langballe, Gamst & Jacobsen 2009

4 Masteroppgaver knyttet til barnevernprosjektet
Barnesamtalen i barnevernet En studie av barns fortellinger om omsorgssvikt Ida Kristine Foss Debes og Marit Jacobsen, masteroppgave, ISP, UIO 2007 Pålitelighet i barns utsagn, en innholdsanalyse av barnesamtalen i barnevernet Monica Berge og Linda Beate Svalsrød, masteroppgave i sosialt arbeid, HIO, 2008 Barnesamtalen i barnevernet. Hvordan har barnets informasjon innvirkning på videre saksbehandling/ tiltak Astrid Wetrhus, masteroppgave i sosialt arbeid, HIO, 2009

5 Resultater forskningsprosjekt “Barn som vitner”
Kommunikasjonen virker tilfeldig Spesielle metoder fremkommer ikke Et lukket kommunikasjonsmønster fremkommer Avhører utviser en forutinntatt og ledende holdning Avhørers hypoteser om det anmeldte forholdet dominerer Informasjonen fra barnet blir overhørt og avbrutt Barnet som i utgangspunktet virker motivert til å fortelle, trekker seg underveis Avhører blir ledende, pressende og utspørrende Avhører har ingen systematisk opplæring i kommunikasjon med barn

6 Barnevernprosjektet En dialogisk samtalemetode utviklet for rettslige formål er gjennom utprøving i naturlige situasjoner i barnevernet, tilpasset barnesamtaler i nye undersøkelser og oppfølging av igangsatte tiltak Målet er å skape nye måter å forstå- og tolke barnevernsfaglig kunnskap om barn på

7 Christoffer –mishandlet til døde av sin stefar
Når en kollektiv benektelse på at foreldre kan være barnets største trussel, legger et slør over sannheten De fleste barn som kommer inn på sykehus med tegn på vold som filleristing, bruddskader eller apati, sendes tilbake til sine overgripere Slikt skjer i Norge i 2009 Hvem er det vi vil beskytte- oss selv?

8 ”Hjemme verst”- en film av Jarle Eskedal (Redd Barna/NKVTS)
De spurte ikke meg om noe, noen gang Jeg fikk diplom på skolen for jeg sa ingenting, var et stille barn Hvis noen hadde våget å spørre meg De kunne stilt noen enkle spørsmål Det skulle ikke så mye til Seksuelle overgrep var vekk, for det var så mange andre ting med min mamma som var syk…

9 Hva er et traume? Overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning for den som utsettes for hendelsen, direkte eller som vitne til. Type 1 traume Enkelthendelser, voldtekt, dramatisk dødsfall, ulykker etc Type 2 traume Serie traumatiske hendelser som familievold, seksuelle overgrep, mishandling, krig etc (Terr 1991)

10 Konsekvenser av traume erfaringer
Flashbacks, gjenopplevelser kommer plutselig Depresjon, skyldfølelse Nedsatt konsentrasjon Forstyrrer følelses- og tankelivet, kobler av Vansker med læring (Too scared to learn) Vansker med samspill med andre/atferdsvansker Virkninger av vold eller seksuelle overgrep blir større jo mer hyppig det forekommer og jo alvorlige handlingene er Mest alvorlig er kombinasjonen med andre belastninger i familien, som rus, psykiske lidelser Gjentqagende episoder kan gi alvorlige konsekvenser fordi barnet blir gående i konstant frykt og bruker mye av ressursene på å takle utrygghet og engstelse, og holde vonde minner borte Barnet bruker masse energi for å overleve, grave ned hva som har skjedd i egen bevissthet, rope om hjelp på mange direkte eller indirekte måter og være på vakt hele tiden

11 Aktuelle problemstillinger
Hvorfor Hvorfor er det viktig å snakke med barn? Hvorfor er det viktig å tørre å spørre? Hvordan Grunnleggende prinsipper i en dialogisk kommunikasjonsmetode med barn

12 Inspirasjon Til økt handlingskompetanse
Fra tanke til handling Bry deg Ta bekymringer om barn på alvor Hvordan beskytte barn i utsatte livssituasjoner? Til økt motivasjon for å lære mer om Hvordan traumatisk stress som vold, overgrep og annen omsorgssvikt virker inn på livet til barn og unge Hvordan du som voksen er medansvarlig for hva som skjer i kommunikasjon med barn

13 Barns rett til å bli hørt
Voksne som arbeider med barn har plikt til å legge til rette for at barn som vokser opp med omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep kan få hjelp og støtte til å fortelle om hvordan de har det ut fra sitt perspektiv Når barn avslører ulike typer overgrep har voksne som arbeider med barn plikt til å kartlegge situasjonen, gjøre en systematisk risikovurdering, og planlegge hvordan barnet skal skjermes og beskyttes

14 FNs barnekonvensjon (1989 artikkel 12)
Barns egen grunnleggende menneskerettighet Partene skal garantere at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet 2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlinger

15 I hvor stor grad bygger vi våre avgjørelser i arbeid med barn, på kunnskap innhentet fra barnet selv? Innen barnehage, skole, PPT, barnevern er det tradisjonelt benyttet arbeidsmetoder som i liten grad gir barnet muligheter til å formidle seg om sin situasjon ut fra sitt perspektiv Gjennomføring av hjelpetiltak, opplæringsopplegg og forebyggende innsatser bygger på et informasjonsgrunnlag som i stor grad blir utledet fra kilder hvor barnet er indirekte informant (gjennom samtaler med voksne rundt barnet/foreldre, lærere, helsesøstere osv.), og/eller ut fra tester og observasjoner hvor barnets svar og atferd blir vurdert ut fra voksen standard og logikk Barnet opptrer i egenskap av "noe" som blir undersøkt (Gamst&Langballe 2004) Barnet blir gjerne bifigurer i egen sak (Vis 2007)

16 Barns traumer om vold og overgrep – fortsatt et tabu både i samfunnet og innad i den enkelte familien Sterke og skremmende opplevelser blir fortiet og benektet Barn får ikke hjelp til å sette ord på og takle sine erfaringer Barnet overlates til seg selv for å håndtere smerte og redsel Ubehaget med å ta opp spørsmål knyttet til mistanke om vold og overgrep gjør at vi som voksne lar være å ta opp bekymringer for barn, både på jobb eller i nærmiljøet Vår egen angst hindrer handling

17 Det verste er at du aldri kan være trygg hjemme, hjemme hos deg selv der alle skal kunne kjenne seg trygge! Du kan aldri være trygg, ikke når du er hjemme, men ikke når du er ute heller, du tenker hele tiden på hva som kan skje hjemme Gutt som er vitne til vold mellom foreldrene sine Prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” ATV/BLD

18 Skolen og barnehagen som arena til arbeid med heling
For noen barn fører overgrepsopplevelser til at de jobber hardere på skolen, for andre ødelegger det selvfølelsen, selvtillit og hindrer dem i å bli en elev som lykkes Skolen kan være stedet som gjør taus, hvor man blir ydmyket, kontrollert og gjort til skamme når man ikke klarer å lære etter overgrep Skolen kan være stedet for heling Å ta i mot barnets versjon om stressfylte og traumatiske hendelser, å tillate smerten gjennom åpen kommunikasjon har en helende og terapeutisk effekt Det handler om å hjelpe barnet å åpne dørene forsiktig, være sensitiv, åpen og støttende Det handler om å tørre å spørre, lytte og gå gjennom smerten sammen med barnet

19 Å tørre og ville fortelle
Barn forteller ikke lett om opplevelser av mer eller mindre stressfylt og traumatisk karakter Det kan være svært vanskelig å finne ordene som beskriver opplevelser som barnet aldri har fortalt til noen Overgreps erfaringer skaper en taushet hos barn Jeg ga dem et lite hint, men jeg ville ikke si alt Barns avsløring relateres til grad av forståelse og tillit fra de voksne Barn utsatt for psykososiale problemer og traumatisk stress trenger støtte til å motiveres, og til å ville fortelle om selvopplevde og sensitive hendelser

20 Å tørre å spørre Tenk på et barn du har møtt i din arbeidssituasjon
Kan de vanskene barnet trenger hjelp for nå, ha noe å gjøre med alvorlige belastninger/traumatiske hendelser, overgrep/vold? - hvis ja pågår dette nå? - hvis ja hvordan kan du begynne sikkerhetsarbeid/koordinerende tiltak

21 Din bekymring - du skal ikke stå alene!
Søk råd Egne kollegaer PPtjenesten Tverrfaglig konsultasjonsteam Barnehuset Oslo eller Barnehuset Hamar Helsesøstertjenesten Politiet Barneverntjenesten Bup

22 Resultater barnevernprosjektet ”Den vanskelige samtalen” Den voksnes kommunikasjonskompetanse
Kvaliteten på relasjonen mellom den voksne og barnet, påvirker barnets forutsetninger til å formidle seg Det påvises en klar sammenheng mellom den voksnes kommunikasjonskompetanse og barnets motivasjon og evne til å fortelle

23 Resultater forskningsprosjektet Effekt av opplæring
Barnevernkonsulenter som får opplæring i en dialogisk kommunikasjonsmetode, fremskaffer mer kvalitativ informasjon fra barna i barnesamtalen Kommunikasjonsmodellen gir et økt og utvidet barneperspektiv ved at barnets behov blir mer tydelig, både når barnets omsorgssituasjon utredes og igangsetting av tiltak følges opp Barnevernkonsulenten blir i større grad oppmerksom på alvoret i barnets omsorgssituasjon

24 Resultater forskningsprosjektet Læringsbetingelser for praksisendring
Det er vanskelig å tilegne seg holdningsbaserte og grunnleggende kommunikasjonsferdigheter for profesjonelle samtaler med barn Spesifikke teknikker kan læres ganske raskt, mens innlevelse, fleksibilitet, innstilling, forståelse, er vanskeligere å tilegne seg. Omsetting av kommunikasjonsferdigheter i praksis krever bevisstgjøring av holdninger og verdier

25 Barnevernkonsulentens opplevelser
(tidligere) ..Vi fikk vite om hva som har skjedd, og da spurte vi ikke mer, for vi tror vi vet hvordan barna har det.

26 Barnevernkonsulentens opplevelser
Barn tåler å bli spurt og snakket med om vold og overgrep, men det ligger angst hos oss voksne, - angst for å se og høre det som er ubehagelig. Det er viktig å spørre seg: Hvor er dette barnet nå, - hva er barnets agenda? Jeg har opplevd og erfart at det vi har lært gjør stor forskjell i hvor stor grad vi får barn til å fortelle i samtaler. Barnesamtalen vil få en naturlig plass, som også møter med foreldre har hatt det hele tiden. Jeg har mye større fokus på hvordan barnet faktisk har det, hva det opplever. Vi får mer presis informasjon fra barna. Det bedrer kompetansen til å gjøre en faglig bedre jobb i det daglige. Jeg får i større grad frem barnets opplevelse, noe som er avgjørende for den videre saksgangen.

27 Barneperspektivet Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt konkret på hvordan verden ser ut for barn, - hva barnet selv ser, erfarer og kjenner som sin virkelighet (Tiller 1991) Det er områder som vi kan gå ut fra som helt sikkert at ingen vet bedre enn barnet selv. Det er alt vi kan benevne som barnets ”indre liv”, hva barnet føler, tenker, drømmer, håper, mener. Slik er barnet ekspert på sin egen opplevelse (Tiller 1989)

28 Barn som informanter Kunnskap om barn basert på andres definisjoner og beskrivelser er verdifull, men gir et ufullstendig bilde, sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon og virkelighet (Tiller 1991) Iverksetting av tiltak for barn ut fra voksnes antagelser om hva som er barnas behov, kan føre til ytterligere skader (Tiller 1991) Når barn inkluderes som informanter får vi vite noe om barnets opplevelser. Bare da kan vi forstå deres reaksjoner (Tiller 1984,1988)

29 Barneperspektivet Å innta et barneperspektiv er å innhente kjennskap om de forholdene barnet lever under (barnet som objekt) og en forståelse av hva barnet sier (barnet som subjekt)

30 Synet på barnet Barnet er ikke et utredningsobjekt
Som utredningsobjekt går barnet over fra å bli sett på som menneske til å bli sett på som objekt En sak og saker kan man ikke samtale med Bli personlig med barnet Skap en personlig profesjonell kontakt Gi barnet status som aktivt handlende subjekt

31 Nå er det mye bedre. For nå hører jeg ikke så i hodet mitt hva pappa sier, nå trenger jeg ikke tenke så mye på det han har sagt, nå har jeg noen å snakke med. Om at han ikke burde si stygge ord til mamma, at han skal slutte å si stygge ord til mamma. For nå har jeg sluppet løs alt jeg hadde å tenke på. Så hvis jeg har et nytt problem, så neste gang vi skal snakke sammen, så kan jeg snakke om det. Sånn at, men nå har jeg det mye bedre Jente 9 år Jeg føler at jeg er fryktelig trøtt. Og litt sånn… siden jeg forteller noen om livet mitt… Nå er jeg ikke knust lenger. Ja, jeg tenker sånn. Gutt 7 år Og så ha jeg sagt til han som gjør mamma så mye vondt og har slått henne og sånn, hvis du rører henne en gang til så sier jeg det til politiet, og de har jeg på min side, fordi jeg er barn. Han sa, ikke tru meg med politiet for da truer jeg deg med barnevernet. Jeg har de meldingene enda, og nå har du fått dem av meg. Jente 10 år

32 Den dialogiske kommunikasjonsmetoden (Gamst&Langballe 2004) Teoretisk forståelsesramme
Dialektisk forståelse Dialogisk kommunikasjonsteori Relasjonell utviklingspsykologi Kognitiv utviklingspsykologi Traumeteori

33 Dialogisme og monologisme
Kommunikasjonen foregår i en samspillsprosess(toveis) Den voksne og barnets opplevelse og samværsmåter forutsetter hverandre Den voksne er medansvarlig for den barnets fortelling Monologisme: Kommunikasjonen foregår uten samspill (enveis). Kommunikasjonen er en informasjon-transport Barnet er ansvarlig for informasjonen

34 Buber, M. (1923) Teoretikere: Mead, G.H. (1967) Rommetveit, R. (1972)
Vygotsky, L. (1978) Huneide, K. (1989) Bråten, S. (1998) Løvlie Schibbye, A.L. (2002)

35 Den dialogiske samtalemetoden - strukturert og åpen
Barnesamtalen er noe mer enn et spørsmål om metode Barnesamtalen er en levende, uforutsigbar kommunikasjonsprosess Den dialogiske samtalemetoden er strukturert, spesifikk og konkret, og samtidig åpen, fleksibel og tilpasset hvert enkelt barn Metoden har en traktstruktur ved at den starter åpent og blir gradvis mer fokusert Det handler om å lære seg ”dansetrinnene” og så slippe seg ut i ”dansen” Slik er metoden både strukturert og åpen

36 Målet for den dialogiske samtalen
Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling Hvorfor fri fortelling? Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form, er alltid bedre i forhold til troverdighet enn korte, enkle svar gitt ut fra direkte utspørring Å formidle seg fritt og uforstyrret fører til en ”intervjueffekt” ved at barnet skaper sine egne ledetråder. På denne måten lettes prosessen for motivasjon og innhenting av minner

37 Fri fortelling Fri fortelling er en uavbrutt periode i en dialog hvor barnet disponerer talerommet To hovedmønstre - Når barnet på åpent og oppfordrende initiativ forteller fritt, og ekspanderer sin fortelling spontant - Når barnet på direkte spørsmål svarer fritt i fri fortelling

38 Indre lag/opplevelsesbeskrivelser
Fri fortelling i tre beskrivelseslag Midtre lag/handlingsbeskrivelser Indre lag/opplevelsesbeskrivelser Ytre lag/ kontekstuelle forhold

39 Avhører Tematisk brutt interaksjon Barn
MIDTRE LAG MIDTRE LAG Prøv å tenk tilbake til første gangen det skjedde Det begynte med at han slo Hvor ble du slått? Rett på munnen YTRE LAG MIDTRE LAG Hvor gammel var du da Jeg husker bare det som har skjedd YTRE LAG YTRE LAG Hadde du begynt på skolen? Nei det begynte før skolestart Så vet jeg at han har slått deg mer Ja dytta meg rett inni veggen Hvor skjedde det I huset hjemme, i q kjelleren, på badet, på soverommet, kjøkkenet, på biltur, overalt kan han denge meg

40 Avhører Tematisk sammenheng Barn
(koherens) MIDTRE LAG MIDTRE LAG Hva hendte siste gangen Siste gangen skjedde det imitt rom MIDTRE LAG MIDTRE LAG Hva skjedde ? Han tok beltet sitt og slo rett på ryggen min Hvordan skjedde det Jeg løp men døra var stengt og da var det ryggen min å slå MIDTRE LAG MIDTRE LAG Hva sa han Han skreik din drittunge Hvordan begynte dette? Han ville at jeg skulle se porniblader og være med å dusje, Jeg sier ja, men vil ikke, vil aldri det, jeg hadde jo dusja i går, han sier at han trenger å dusje og da slo han når jeg gikk døra, men den var låst

41 Områder Rammebetingelser Spesifikk faseoppbygging
Tematisk utvikling og målstyring Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende kommunikasjon Nonverbal kommunikasjon

42 Rammebetingelser Fysisk tilrettelegging
Rydde tid og plass for samtalen - Rolige trygge omgivelser - Vær uforstyrret Kanalisering av uro (medbevegelse) Båndopptager (eventuelt)

43 Barnesamtalerommet

44 Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging
1.Forberedende fase 2.Kontaktetablering 3.Innledende prosedyrer 4.Introduksjon til tema 5.Fri fortelling 6.Sondering 7.Avslutning 8.Oppfølging

45 INNLEDENDE PROSEDYRER
METODETILNÆRMING, FASEOPPBYGGING FORBEREDENDE FASE KONTAKTETABLERING INNLEDENDE PROSEDYRER INTRODUKSJON TIL TEMA FRI FORTELLING SONDERENDE FASE AVSLUTNING OPPFØLGING

46 Fase 1. Forberedende fase
Mål: Å redusere unødvendig stress og forvirring Å oppnå best mulig forberedelse av barnet og deg selv

47 Fase 1. Forberedende fase
Kriterier A: Egen forberedelse B: Saksopplysninger C: Forberedelse av barnet D: Avtale med leder/kollega for sikkerhetsvurdering og oppfølging etter barnesamtalen Ny avtale med barnet(samtalerekke) Avtale med foresatte Avtale med leder/kollega for debriefing

48 Egen forberedelse Hvilke behov er det for å samtale med dette barnet/samtalens hensikt? Hva er viktige temaer for dette barnet? Hva er viktig informasjon å gi dette barnet? Hva slags informasjon trenger jeg for å ta vare på dette barnet? Hva er barnets behov på kort og lang sikt? Hvordan er min opplevelse av denne ”saken”? Hvordan påvirker den meg følelsesmessig? Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon? Hva slags støtte kan jeg trenge?

49 Saksopplysninger Hvor kan jeg innhente relevant informasjon?’
Fra hvem? På hvilken måte? Kollegaer Foreldre/foresatte Helsevesen Barnevernet

50 Forberedelse av barnet
Avtale sted, tid og tema Jeg trenger å snakke med deg fordi… ……Du virker litt lei deg, derfor trenger jeg å snakke med deg.. …. Du sa i gymmen at du var redd for pappaen din. Det vil jeg at vi skal snakke om… …..Jeg vet om deg at mammaen din er på sykehus. Jeg trenger å vite hvordan det er å være deg da. Det vil jeg at vi skal snakke om.. … Jeg vil gjerne vite hvordan det er å være deg når du kommer hjem fra skolen og pappa ikke er på jobben nå ….Jeg ser at du tenker på andre ting i timen, det er fint om vi kan snakke sammen om det

51 Fase 2. Kontaktetablering
Mål: Å skape kontakt og klima for tillit; å gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig Å innføre dialogen som kommunikasjonsform

52 Empati -en forutsetning for å skape god relasjon
Evne til empati er en grunnleggende forutsetning for å oppnå god og åpen kommunikasjon Empati defineres vanligvis som: “Evnen til å innta den andres (barnets) perspektiv” Empati innebærer å fange opp både følelser og oppfatninger hos den andre (barnets)

53 Empati som metafor Jeg er mest opptatt av hvordan det føles å være i den andres (barnets) sko, og går så over i hans sko. Men jeg er også opptatt av hvordan hans verden er og hvordan han må handle og være i denne verden. Jeg forblir i mine sko, og forlater dem ikke et øyeblikk (Katz 1982)

54 Fase 2. Kontaktetablering (forts.)
Kriterier Den voksne: Tydeliggjør samtalens temaer, den voksnes og barnets Samtale om nøytrale temaer i barnets liv Oppmuntre til fri fortelling på nøytralt tema (handling, kontekst og opplevelser)

55 Kontaktetablering (forts.)
Barnet: Uttrykker seg fritt verbalt Blikkontakt Uttrykker seg personlig Dialog oppstår

56 Eks. Kontaktetablering - handlingsplan
I: Før vi begynner å snakke om det vi skal snakke om, fortell meg hva du liker du å gjøre når du har fri? B: Spiller fotball noen ganger I: Spiller fotball ja. B: Jeg spiller fotball på lag. I: Du spiller fotball på lag? Hvilket lag spiller du på? B: MIL I: MIL ja, det vil jeg gjerne høre mer om, fortell. B: Trener hver tirsdag, og noen ganger kamper i helgene. Treninga liker jeg for da gjør vi så mye forskjellig. F.eks så gjør vi andre ting enn bare å spille fotball. Vi jogger, og trener styrke. Det er kjempegøy.

57 Eks. Kontaktetablering-opplevelsesplan
I: Ja. Du at du likte treninga best. Men hvordan er det å spille kamp? B: Kjedelig I: Kjedelig, hvordan da? B: Det er ikke alltid jeg får spilt. I: Hvordan er det for deg da? B: Jeg har lyst, men de beste får alltid spille først, jeg blir litt lei meg.

58 Kvaliteter i kommunikasjonen
Holdning Respekt Uttrykk Oppmerksomhet og forståelse for barnets fokus Væremåte Engasjert. Interessert. Empatisk. Kongruent Kommunikasjon Sitter vendt mot barnet Sitter rolig og avslappet, avbryter ikke barnet Fanger opp og bekrefter barnets verbale og nonverbale innspill Reflekterer over hva som skjer i relasjonen Reflekterer over hva som skjer i deg selv Reflekterer over innholdet i barnets budskap

59 Fase 3. Innledende prosedyrer
Mål: Å motivere barnet Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn Å klargjøre premissene for samtalen Å opprettholde dialogen som samtaleform

60 Fase 3. Innledende prosedyrer (forts.)
Kriterier: Den voksne A: Gir oversikt og struktur Vi skal sitte her uforstyrret å prate sammen ca en time, vi kan ta en pause underveis osv. B: Avklarer den voksnes rolle Jeg syns det er viktig å snakke med deg fordi jeg trenger å vite hvordan det er å være akkurat deg, for jeg er jo læreren din Jeg er her for å høre hva du har å fortelle meg Jeg trenger å vil vite hvordan du har det. Det er du som vet best hvordan det er å være deg. D: Avklarer kommunikasjonsmønstret Jeg hører på deg og du forteller. Etterpå trenger jeg å spørre deg.

61 Eksempel- Innledende prosedyrer
I: Når jeg snakker med deg er det viktig at du forteller det som er sant/på ordentlig og ikke finner på ting. B: Mener du å ikke juge I: Ja det er det jeg mener. Men hva er å juge da? B: Det er å si at noe ikke er riktig, sånn som det ikke er I: Ja det er det som ikke er på ordentlig

62 Fase 4. Introduksjon til tema
Mål: Tydelig kontekstinnføring Leder fra nøytrale temaer til et fokusert tema/temaer Kriterier: Den voksne A: Kontekstinnfører tema

63 Eksempel- Introduksjon til tema
I: Vi avtalte at du og jeg skulle snakke sammen fordi du sa du er redd for pappa . Fortell meg så godt du kan slik at jeg forstår. I: For å forstå hvordan du har det, trenger jeg deg til å fortelle meg alt om hvordan dette er for deg. I: Det er du som vet best hvordan det er å være deg når pappa slår mamma. Fortell så godt du kan slik at jeg forstår. I: Du sa du blir redd når du kommer hjem fra skolen, fortell hva er det som skjer. I: Hva er det som gjør at du er lei deg. Fortell meg så godt du kan.

64 Fase 5. Fri fortelling Mål:
Å fremskaffe mest mulig spontan og sammenhengende fortelling Barnet uttrykker seg fritt og uttømmende Kriterier: Den voksne A: Bekrefter barnets tema B: Inviterer til ekspansjon av barnets tema C: Oppsummerer barnets tema D: Gir barnet pauser

65 Fase 5.Fri fortelling (forts.)
Kriterier: Barnet A: Formidler seg i en fri fortellende form B: Forteller spontant med egne ord C: Gjenkaller og relaterer med flere ytringer etter hverandre D: Detaljer fremkommer

66 Kvaliteter i kommunikasjonen
Holdning Avventende Uttrykk Oppmerksom, interessert Væremåte Aktiv lyttende Kommunikasjon Ikke avbryte og flytte oppmerksomheten på andre temaer Følge opp barnets tema Gjenta Bekrefte Tåle pauser Oppfordre til å ekspandere informasjonen

67 Eksempel - Fri fortelling
I: Jeg vet at politiet var hjemme hos deg i går. For å forstå trenger jeg deg å fortelle hva som skjedde. Fortell meg så godt du kan. B: Jeg kom hjem fra skolen, og jeg skulle se på tv. Mamma og pappa kranglet om penger til husleia. Mamma sa at det var pappas skyld at vi ikke hadde penger fordi han brukte alle pengene på øl. De kranglet hele tiden. Jeg var litt sulten, men mamma fikk ikke lov av pappa å lage mat. I: Du var litt sulten, mamma fikk ikke lov å lage mat. B: Ja. Mamma prøvde å lage mat, men pappa dro henne vekk fra kjøkkenet I: Ja B: Også ville jeg at vi skulle gå ut, men pappa stengte døra for oss.

68 Fase 6. Sonderende fase Mål:
Å fremskaffe detaljert, fullstendig og konsistent informasjon Å utdype de enkelte temaene bredest mulig innen kontekst, handling og opplevelser/følelser Kriterier: Barnet A: Utdyper og tydeliggjør sin fortelling B: Utdyper temaer innen handling, kontekst, opplevelser

69 Fase 6.Sonderende fase (forts.)
Kriterier: Den voksne A: Utdyper og klargjør temaer barnet har nevnt B: Innfører nye temaer innen handling, kontekst, opplevelser/følelser C: Oppklarer utydeligheter/selvmotsigelser D: Oppklarer misforståelser

70 Sonderende fase Eksempel- Handlingsplan
I: Hva gjorde du da pappa stengte døra for deg? B: Jeg gikk på rommet mitt fordi pappa sa at jeg måtte det. I: mmm B: Jeg var der litt, men så hørte jeg mamma skrek. Da forta jeg meg ut og prøvde å stoppe pappa. I: Stoppe pappa? B: Ja jeg prøvde å dra pappa bort fra mamma. I: Hva gjorde pappa? B: Han slo mamma i ansiktet, hun blødde fra nesen. Det var masse blod. Jeg fikk blod nederst på genseren min. Jeg tok med meg broren min inn på rommet. Så tok vi dynene over hodet med jeg var forsiktig fordi broren min hadde så vondt i ryggen. Så prøvde vi å være veldig og stille.

71 Sonderende fase – fra handling til opplevelsesplan
I: Du forteller i sted at de slåss og at pappa slår broren din. Jeg trenger å forstå akkurat hvordan dette skjer. Fortell så godt du kan. B: Det var da vi skulle prøve å dra ut så var broren min ikke rask nok til å komme seg vekk. Pappa tok tak i broren min og slo han i ryggen så han ramla. Da kunne ikke jeg gå fordi broren min trengte hjelp. Han mistet nesten pusten. I: Hvordan er det for deg når broren din blir slått? B: Jeg er skikkelig redd. Jeg tør ikke å grine fordi da kan pappa bli mer sint på meg og. I: Hvordan er det for deg da når pappa blir sint? B: Da vet jeg at han slår meg også. Det er skummelt

72 Eksempel- Sonderende fase
I: Du forteller at du og broren din lå under dyna på rommet ditt? Hvordan var det for deg å ligge der? B: Jeg var redd for at pappa skulle høre at broren min gråt, men de skreik så fælt i stua så han hørte ikke noe. I: Skreik de i stua? B: Det var skikkelig fælt. Mamma skreik og det dunka i veggen. Pappa ropte at han skulle drepe mamma. Jeg ble livredd. I: Hva gjorde du da? B: Jeg tok dyna og holdt dyna foran ørene så jeg ikke skulle høre, men det hjalp ikke. Til slutt løp jeg inn til mamma så slo jeg pappa i armen så han skulle stoppe. I: m.m. B: Så dytta pappa meg bort sånn at jeg ramla i veggen. Så slo pappa mamma midt i trynet så hun begynte å blø fra nesa. Mamma ropte jeg skulle løpe inn på rommet mitt. Og det gjorde jeg. I: Hva tenker du om at pappa slår? B: Pappa slår bare når han drikker øl. Han er egentlig snill.

73 Åpen kommunikasjon ÅPENT Åpen oppfordrende Åpen konstaterende/lyttende
Følger barnets tema Sammenheng i tema Symmetri FOKUSERT Åpen kontekstinnførende Åpen sonderende Naturlig skifte av tema Symmetri Sammenheng i tema

74 Lukket kommunikasjon STYRENDE Plutselig skifte av tema/overhøring
Usammenhengende tema Ukorrekt gjengivelse/fortolkning LEDENDE Styring til forventet svar Plutselig innføring av nytt tema/avbrytelse/overhøring Utspørring Asymmetri Usammenhengende, fragmenterte temaer

75 Kvalitativ informasjon-hva er viktig informasjon?- Eksempler:
TANKER, FØLELSER OG OPPLEVELSER (INDRE LAG) Følelsesmessige reaksjoner før, under og etter en hendelse Hvordan er det du egentlig har det? Hvordan er dette for deg? Hvordan har du det inni deg når dette skjer? Hva tenker du om det som skjer? Hvordan opplever du det? Hva følte du da? Sanseopplevelser;smak, lukt, farge Hvordan kjentes det på kroppen? Refleksjon og ettertanke om; tvang, skyld, trusler, instruksjoner, fortielse, misforståelser, styrke, lettelse, tristhet når historien er fortalt, konsekvenser av å ha fortalt Hva tenker du skal til for at det skal bli bedre? Hva tenker du når du har fortalt meg dette? Hva tenker du skal skje fremover? Hvordan vil du det skal være? Hva er bra? Hva er dårlig? INFORMASJON OM HANDLING, INVOLVERTE PERSONER (MIDTRE LAG) Beskrivelse av hendelser Når pappa slår, hva skjer? Tenk at du er der nå, hva skjer?Hvordan skjer det? Fortell fra begynnelsen til slutt. Fortell hvordan det vanligvis skjer. Beskrivelse av samhandling og reaksjonsmønstre Tenk tilbake, hva gjør du, hva sier dere til hverandre? Gjengivelse av samtaler INFORMASJON OM KONTEKST (YTRE LAG) Beskrivelse av kontekst/hvor/når/hvem, utseende

76 Sonderende direkte, konkrete spørsmål
Får du ha kroppen din i fred? Er det noen som gjør deg vondt? Har han/hun slått deg ?

77 Fase 7. Avslutning Mål: Å avslutte samtalen på en positiv måte for barnet,og gi barnet en opplevelse av å bli ivaretatt, forstått og tatt på alvor Kriterier: A: Foretar oppsummering og avklarer videreføring av informasjon B: Gir informasjon om videre saksbehandling og avklarer behov for strakstiltak C: Forbereder neste gjøremål D: Avtaler ny samtale og tar farvel

78 Kvaliteter i kommunikasjonen
Holdning Ivaretagende Uttrykk Oppmerksomhet Væremåte Vise respekt Strukturerende Bekreftende Ikke evaluerende

79 Eksempel- Avslutning I: Nå har du fortalt meg mye slik at jeg forstår. Du har fortalt om at pappa slo mamma og broren din i går, og at han dyttet deg i veggen. B: Nei han dytta meg ikke, han slang hardt. I: Ja det var sånn det var ja. Også har du fortalt hvordan dette var for deg og at du ønsker at pappa skal slutte å drikke øl. B: m.m. I: Alt du har fortalt meg er viktig. Jeg trenger å snakke med noen andre voksne sånn at vi kan finne ut om det er trygt for deg å dra hjem i dag. Mens jeg snakker med de andre voksne om dette, skal du få sitte her sammen med Lise.

80 Fase 8. Oppfølgingsfase Mål: Planlegge videre saksgang med fokus på barnets situasjon og behov for ivaretakelse Kriterier: A: Drøfting med leder/kollega og andre instanser for sikkerhetsvurdering / behov for strakstiltak B: Plan for videre oppfølging og ny avtale med barnet C: Plan for videre oppfølging av foresatte, evt. søsken og andre involverte voksne D: Plan for egen oppfølging og ivaretakelse

81 Fremmende og Hemmende kommunikasjon
Fremmende Hemmende Åpne spørsmål Lukkede spørsmål A: Imperativ form A: Ja/nei-spørsmål B: Deskriptiv form B: Årsaksorientert for C: Vid og generell form Ikke ledende Ledende A: Nøkkelspørsmål/referanse A: Ledende spørsmål til til tidligere utsagn/ forventet svar B: Valgspørsmål C: Projisering

82 Fremmende og Hemmende kommunikasjon
Aktiv lytting Passiv lytting A: Gjentagelse A: Overhøre B: Bekreftelse B: Tvil/benekting C: Oppsummering C: Skifte av tema D: Press/kjøpslåing Klargjørende Tilsørende A: Sonderende spørsmål A: Utspørring B: Personlig form/jeg-budskap B: Du- form C: Barnets språk C: Voksnes språk D: Metakommunikasjon D: Flere spørsmål E: Speiling F: Pauser G: Nåtids form

83 rvts.no/ø

84 Litteratur Undervisningsmateriale- Dvd og manual. Se min kjole. Oda i dommeravhør. RVTS-Ø og NKVTS. Barn og traumer- en håndbok for foreldre og hjelpere (Dyregrov 2000) Bjørnen sover- om vold i familien (Storberget 2007) Sveket I. Barn i risiko-og omsorgssviktsituasjoner (Killèn 2009) Kunnskap, mot og trygghet. En opplæringsguide om vold og overgrep mot barn for barnevernet og andre kommunale instanser som arbeider med og for barn. Redd Barna 2009.

85 Litteratur Undervisningsmateriale- Dvd og manual. Se min kjole. Oda i dommeravhør. RVTS-Ø og NKVTS. Barn og traumer- en håndbok for foreldre og hjelpere (Dyregrov 2000) Bjørnen sover- om vold i familien (Storberget 2007) Sveket I. Barn i risiko-og omsorgssviktsituasjoner (Killèn 2009) Kunnskap, mot og trygghet. En opplæringsguide om vold og overgrep mot barn for barnevernet og andre kommunale instanser som arbeider med og for barn. Redd Barna 2009.

86 Litteratur Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. (Gamst&Langballe,2004) Institutt for spesialpedagogikk, UIO Undervisningsmateriale- Dvd og manual. Se min kjole. Oda i dommeravhør. RVTS-Ø og NKVTS. Barn og traumer- en håndbok for foreldre og hjelpere (Dyregrov 2000) Bjørnen sover- om vold i familien (Storberget 2007) Sveket I. Barn i risiko-og omsorgssviktsituasjoner (Killèn 2009) Kunnskap, mot og trygghet. En opplæringsguide om vold og overgrep mot barn for barnevernet og andre kommunale instanser som arbeider med og for barn. Redd Barna 2009. Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernsarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Langballe, Gamst & Jacobsen 2009 Barnesamtalen i barnevernet- en håndbok i kommunikasjon med barn (Gamst, Hotvedt& Lindland) under utarbeidelse.