Religioner Eldre, lokale, stedbundne religioner: Stedets betydning

Presentasjon om: "Religioner Eldre, lokale, stedbundne religioner: Stedets betydning"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Religioner Eldre, lokale, stedbundne religioner: Stedets betydning
Myter som forklaring Forløp i tid forvandles til plassering i rom Stedet og det sykliske Gudenes lokale forankring

3 Religioner Kontraktsforholdet mellom guder og mennesker
Offerreligioner med klare forventninger om gjenytelse Muligheten av kontraktsoppsigelse fra begge parter

4 Spredningen av kristendommen, ca. 300 - 800

5 Islam: Periodisering Formingstiden, ca. 610 – 950 v.t.
Intellektuell etablering av religionens form Hurtig utvidelse av det religiøst-politiske territorium, sentrum i Syria/Irak Kalifen som politisk leder

6 Islam: Periodisering Middelalderen, ca. 950 – 1500
Det store rikets sammenbrudd. Oppkomst av mindre, selvstendige politiske enheter Konsolidering av religionen, etablering av ortodoksi og sideretninger

7 Islam: Periodisering Moderne tid, ca. 1500 –
Det osmanske riket som stabilt imperium Det meste av den islamske verden samles under en Sultan

8 Islam: Middelalderen Religiøs konsolidering:
Kildene til Guds åpenbarte sannhet: Koranen og Tradisjonene Hvordan utlede loven? Koran-forklaring Utledning av det allmenne Utledning av enighet Analogi

9 Etablering av ortodoksi
Imamens sentrale posisjon Avvisning av kalifen som religiøs leder Utforming av shiisme versus sunnisme Sufisme

10 Islam: Middelalderen Islam i øst:
Tyrkisk innvandring fra Sentral-Asia: Saljukkene Islam i vest: Sterkere konflikter med kristne i Spania Hjelp fra almoravider og almohader

11 Spredningen av Islam Årsaker: Religion
Økonomi: stimulans av handel, etablerte handelsnettverk Politisk: møter svakere regimer, tilbyr prestisje, riksideologi og konfliktløsning Militær overlegenhet

12 Islams spredning, 632 – ca. 750

13 Almoravidenes rike

14 Islam i India

15 Middelalderen: hinduiske kongedømmer, 600 – 1200 v.t.
Ikke dominans av store riker Kortvarige, regionale riksdannelser Klare ”føydale trekk” Mindre avstand mellom nivåene i makthierarkiet Urbanisering Etablering av hinduismen som trosretning gjennom impulser fra brahmanisme og bhakti-bevegelsen Utstrakt påvirkning på omverdenen, særlig mot øst

16 Sør-India Aldri fullt ut kontrollert av rikene i nord
Kongedømmer: Chola, Pandya, Chera, Pallava Blir politisk tyngdepunkt i chola-perioden, ca. 900 – 1200 Chola-riket: segmentert, desentralisert, ideologisk og religiøs konsolidering Delene støtter den politiske og religiøse helheten – kommer makten nedenfra?

17 Islams ekspansjon, ca – 1500 Islam: hurtig ekspansjon i tiden etter Muhammeds død 632 Gammel arabisk handelskontakt, fra 2. årtusen f.v.t., særlig med Sindh-området i nåv- sørøst-Pakistan Kontakt India frem til 1200 hovedsakelig gjennom plyndringstokter og kortlivede forsøk på statsdannelser Fra 1200: sultanater

18 Delhi-sultanatet, 1200-t.

19 Sultanatet Sultanen som overhode
Formelt underordnet kalifen i Baghdad, i realiteten helt selvstendig i løpet av 1000-tallet Motstår mongolsk invasjonsforsøk under Djenghis Khan, første halvdel av 1200-tallet Stor innvandring fra muslimske områder under mongolske felttog Oppløsningen av Delhi-sultanatet: Fragmentering Stagnasjon Invasjon

20 Fremvekst av indo-muslimsk kultur
Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap Sekularisering av Delhi-sultanatet

21 Indo-muslimsk kultur Darbar (bildet): hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur Arkitektur

22 Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi

23 Akbar Ved makten 1556/1560 – 1605 Legemliggjørelsen av en epoke?
Agendaer: Konsolidering av riket Innhenting av aristokrati utenfra Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet? Hinduisk alliert i Rajastan Etablering av en distinkt hoffkultur Persisk innflytelse: Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur

24 Akbars religiøse utvikling
Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86 Sakralisering av keiseren selv Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon

25 Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733
Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse

26 Mogul-riket 1526 – 1720 Mansabdar som politisk system
Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur Stormogulene tar tittelen keiser

27 Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar

28 Taj Mahal, ferdig 1653

29 Festningen i Agra, påbegynt 1565

30 Akbars mausoleum (1613)

31 Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)

32 Akbar: styringssystem
Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat” Basis: personlig, husholdsbasert Stat med geografisk nettverk av maktbaser Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659 Islam som riksreligion, ”motreformasjon” Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere Sikhene: delvis autonomi i Panjab

33 Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad
Miniatyr 1657

34

35 Mogul-rikets sammenbrudd
Sosial og religiøs uro Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene Møtet med europeerne – en faktor på sikt

36 Etterfølgerstatene Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold
Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat Ingen varige institusjoner Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny, dominerende politisk riksdannelse Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-tallet. Blir britenes sterkeste motstander Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer. Det sivile samfunn: Intensivering av jordbruket Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter Utvikling av pengebasert økonomi

37 Etterfølgerstatene ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase Begrenset europeisk nærvær på kysten Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.

38 Islam i India Grunnleggende element i store, varige riker
Reell, praktisk utøvelse av myndighet Administrativ kontinuitet Tett integrering i samfunnet – kulturelt, religiøst, politisk – men forblir i noen grad en by- og elitereligion i det meste av India

39 Handel i Øst-Afrika Gamle handelsruter i det indiske hav
Nettverk fra Øst-Afrika til Kina og Indonesia Afrikansk eksport av gull, slaver og elfenben Arabiske mellommenn Islamisering både av kysten i Øst-Afrika og av handelsregionen letter handel og kommunikasjon Urbanisering Begrenset kulturell utveksling med befolkningen i innlandet

40 Handelsruter mellom Afrika og Asia, ca. 1500
Kilwa

41 Vest-Afrika før møtet med europeerne
Forutsetninger for større politiske enheter: Gode kommunikasjoner Utviklede handelsnett Islam som impuls, ideologi, nettverk

42 Almoravidenes rike, sent 1000-t. v.t.

43 Islamiseringen av Sudan-beltet
Overtar etter lokale, stedlige religioner (McNeill: ”portable religions”) Økt mobilitet skaper behov for overgripende religioner Ideologi og lovregulering av handel Repertoar av herskersymboler Skriftkultur Etablering som riksreligion

44 ”Reconquista”: spansk og portugisisk ekspansjon på den iberiske halvøy

45 Portugisisk ekspansjon: Gullkysten
Festningen Elmina eller El Mina, bygget 1482

46 Portugisisk ekspansjon: Vasco da Gama

47 Islam i Afrika Nord: Handelsnettverk Riksideologi og –religion
Skrivekyndighet Statsrett Religion og religionsblanding

48 Islam i Afrika Øst: Økt handel og islamisering fra 800/900-tallet
Islams ekspansjon i Øst-Asia fra 1200-tallet Omfattende innvandring fra 1400-tallet Selvstyrte byer på den afrikanske østkysten Ingen belagt innflytelse på afrikanske innlandssamfunn

49

50

51 Et annet utkikkssted? Sivilisasjonenes motstykke?

52 Hereford Mappamundi, ca. 1190

53

54 Mongoler som kannibaler, ca. 1250

55 De Bry: illustrasjon fra Jean Léry, Beretning om en reise til Brasil (1593)

56 Anziques, 1597

57