Opphavsrett for litteraturstudenter Del 4: De opphavsrettslige ”låneregler”. Opphavsmannens ideelle rettigheter Hans M. Graasvold.

Presentasjon om: "Opphavsrett for litteraturstudenter Del 4: De opphavsrettslige ”låneregler”. Opphavsmannens ideelle rettigheter Hans M. Graasvold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Opphavsrett for litteraturstudenter Del 4: De opphavsrettslige ”låneregler”. Opphavsmannens ideelle rettigheter Hans M. Graasvold

2 Oversikt Hensynet bak lånereglene og forståelsen av dem
Eksemplarfremstilling til privat bruk Sitat Avtalelisens Opphavsmannens ideelle rettigheter

3 Hensynet bak lånereglene
Åvl. kapittel 2: avgrensning av opphavsretten og forvaltning av rettigheter ved avtalelisens Inngrep i opphavsmannens enerett til selv å råde over sine åndsverk. Innskrenker ikke opphavsmannens ideelle rettigheter, § 11. Et av flere resultater av en avveining mellom behovet for en sterk enerett og allmennhetens behov for å bruke andres verk, så også: Verkshøydekravet (§ 1) Begrensninger i vernetid (§§ 40-41a) Retten til å skape nye og selvstendige verk (§ 4 første ledd) ”Rene” låneregler og regler om bruksrett mot betaling

4 Ikke egentlig tale om ”lån”, men om en rett som allmennheten har.
hensynet forts. Ikke egentlig tale om ”lån”, men om en rett som allmennheten har. Lånereglene er ikke unntaksregler som skal tolkes innskrenkende. ”bygger på et like sikkert og selvstendig grunnlag som opphavsmannens egen rett”, Ot. prp. nr. 26 ( ) s. 29. Annerledes i enkelte andre land, f. eks. Danmark.

5 Se også TRIPS (WTO) art. 13 og Infosoc art. 55.
hensynet forts. Lovgivers adgang til å foreta avgrensninger i eneretten er begrenset gjennom Bernkonvensjonen art. 9 (2): ”Tretrinnstesten” setter grenser for avgrensningen av opphavsmannens enerett. Unntak/avgrensninger må oppfylle tre vilkår: Bare gjelde i spesielle og begrensede tilfeller Ikke skade den normale utnyttelsen av verket Ikke på urimelig måte tilsidesette opphavsmannens legitime interesser Se også TRIPS (WTO) art. 13 og Infosoc art. 55.

6 Eksemplarfremstilling til privat bruk
”Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplarer av offentliggjort verk fremstilles til privat bruk”, § 12 første ledd. Opphavsmannens enerett til eksemplarfremstilling strekker seg ikke inn i det private område. Tradisjonell begrunnelse: ikke av økonomisk betydning for opphavsmannen. Moderne (?) begrunnelse: ikke kontrollerbar bruk

7 Verket må være offentliggjort.
privatkopiering... Verket må være offentliggjort. ”...når det med samtykke fra opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten.”, åvl. § 8 første ledd. Opphavsmannen får kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. 2006: 33,5 mill. kroner (+ ca. 20 mill.)

8 Privat bruk, ikke i ervervsøyemed
privatkopiering... Privat bruk, ikke i ervervsøyemed ”...først og fremst personlig bruk på det private område innenfor familie- og vennekretsen. Det legges til grunn at bruk også innenfor andre lukkede kretser er å anse som privat bruk når det er personlige tilknytningspunkter mellom deltakerne, for eksempel ved at de hører til samme omgangskrets.”, Ot. prp. nr. 15 Begrepene ”privat bruk” og ”privat område” har noenlunde samme innhold. Tillatt med en begrenset kopiering til personlig, yrkesmessig bruk, jf. forarbeidene (bl.a. Ot. prp. nr. 46 ( ) s

9 Utenfor det ”private område”
privatkopiering... Utenfor det ”private område” Rt s. 833 (Bedriftsmusikk) Fremføring av musikk for arbeidere i fem industribedrifter med minimum 180 ansatte Rt s (Diskotek) Fremføring av musikk i klubb som var åpen for medlemmer (400 stk.) mot ”betaling” (kr. 4/kvartal) Rt s (Videogram) Utlån av egen-kopierte filmer til minst 32 arbeidskolleger og diverse andre personer. HR la vekt på at det ikke var noen annen kontakt mellom kollegene enn den arbeidsmessige tilknytningen.

10 privatkopiering... Fremmed hjelp § 12 tredje ledd: forbud mot bruk av fremmed hjelp ved kopiering av visse typer verk (gjelder ikke litterære verk). ”...når den som lar eksemplaret fremstille får hjelp til selve eksemplarfremstillingen av noen som befinner seg utenfor vedkommendes familie- eller vennekrets.” ”...både når den som yter hjelpen selv foretar selve eksemplarfremstillingen og når han bare stiller kopieringsutstyr (...) til rådighet for den som skal la kopiene fremstille.”, Ot. prp. nr. 15 ( ) s. 110.

11 Lovlig kopigrunnlag § 12 fjerde ledd: kopi kan ikke tas av
privatkopiering... Lovlig kopigrunnlag § 12 fjerde ledd: kopi kan ikke tas av gjengivelse av verket i strid med § 2, eller eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av omgåelse av tekniske beskyttelsesmekanismer Resultatet av implementeringen av EUs opphavsrettsdirektiv (”Infosoc”) i 2005. Legger særlig til rette for forfølgning av brukere som forsettlig medvirker til ulovlig distribusjon av vernet innhold på Internett. Rt s. 41 (Napster) Søkemotorer (Fast)

12 Sitatretten ”Retten til å citere er en nødvendig forutsetning for meningsutveksling...” (Ragnar Knoph, Åndsretten s. 125) Sitatretten skal sikre den alminnelige diskusjonsfrihet.

13 sitatretten forts. ”Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.”, åvl. § 22

14 ”sitere” ”A relatively short passage cited from another work to demonstrate or to make intelligible an author’s own statement, or to refer to the views of another author in an authentic manner.” (WIPO)

15 Lovens sitatbegrep er videre enn i dagligtalen.
”sitere” forts. Lovens sitatbegrep er videre enn i dagligtalen. Sitatretten er ikke underlagt noen kvalitets- eller kvantitetsbegrensninger. Loven anviser kun sitat av deler av et verk, jf. ”...sitere fra...”. Adgang til å gjengi hele verker ”bare når de er korte og formålet betinger at de siteres i sin helhet” (RG 1997 s. 390 (Faksimile-dommen)).

16 Elementene som gjengis må som utgangspunkt være vernede i seg selv.
”sitere” forts. Elementene som gjengis må som utgangspunkt være vernede i seg selv. Mulig unntak for systematisk og omfattende gjengivelse av ikke-vernede elementer. Bruk av andres klisjeer, eksempelvalg etc. Grensen mot fag- og forskningsetiske normer - ”God skikk”-utredningen! Fri gjengivelse av et verks innhold – referat – er fullt lovlig, forutsatt at gjengivelsen ikke er avfattet på en slik måte og har et slikt omfang at den av den grunn krenker opphavsretten (Rt s. 58 (Sitat-dommen)).

17 ”offentliggjort” Verket må være offentliggjort:
”Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten.” (åvl. § 8 første ledd). Et verk som lastes opp på Internett blir ”offentliggjort”. Ingen begrensning mht. hvilke typer verk det kan siteres fra.

18 ”god skikk” God skikk bestemmer hvilke formål som berettiger å sitere.
En dynamisk norm som forandrer innhold etter hva som anses kurant i samfunnet. Det som ”skikkelige, innsiktsfulle og ansvarsfulle folk anser som redelig og all right bruk av andres åndsverk” (Lassen 1998 s. 18). Ikke all skikk er god skikk! De nærmere avgrensningene er det i siste instans opp til domstolene å foreta.

19 ”formålet” Sitatet må være lojalt mot meningsinnholdet i verket det siteres fra. Ikke tillatt med sammenstilling av sitater, som når de står sammen formidler andre synspunkter enn de gir uttrykk for hver for seg.

20 ”formålet” forts. Sitatretten tillater ikke rene kompilasjoner, hvor sitatene selv er hovedsaken. Shere Hite, Oslo byrett (NIR 1983 s. 138) ”Historien om Norge” - bruk av ”kompilatorisk metode”

21 Sitatretten er ikke ment å favne om bruk i reklameøyemed.
”formålet” forts. Det må normalt kreves at sitatet inngår i en sammenheng, som er noe den siterende selv har frembragt. Løsrevne sitater kan forsvares der det verken truer opphavsmannens ideelle eller økonomiske rettigheter (f. eks. som motto eller ”ord for dagen”). Sitatretten er ikke ment å favne om bruk i reklameøyemed. Hertervig, Eidsivating lagmannsrett (NIR 1995 s. 687)

22 ”formålet” forts. Hvor formålet ikke er kritikk, analyse, drøftelse eller harselas med det siterte verket, eller belysning av problemer som det siterende verket tar opp, må utgangspunktet være at sitater skal være helt korte.

23 Kunstsitat (§ 23) Offentliggjort kunstverk og fotografiske verk kan gjengis vederlagsfritt... i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter i samsvar med god skikk og et aktverdig formål.

24 ...evt. mot vederlag (”tvangslisens”)
Kunstsitat (§ 23) forts. ...evt. mot vederlag (”tvangslisens”) dersom fremstillingen er av allmennopplysende karakter, eller til klargjøring av teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring, eller i aviser, tidsskrifter eller kringkasting ved omtale av dagshending.

25 Kunstsitat (§ 23) forts. Utgitt kunstverk eller fotografisk verk, eller overdratt eksemplar kan medtas vederlagsfritt i avis, tidsskrift eller kringkasting så fremt verket utgjør del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen. ”Utgitt”: når et rimelig antall eksemplarer er brakt i handelen eller på annen måte spredt blant allmennheten (§ 8).

26 Kunstsitat (§ 24) Kunstverk og fotografisk verk kan vederlagsfritt avbildes når det inngår i samling eller utstilling varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei (ikke hovedmotiv eller ervervsmessig bruk) Byggverk kan vederlagsfritt avbildes.

27 Noen eksempler fra rettspraksis…

28 ”Sitatdommen” Rt s. 58 Gjengivelse av innhold fra artikler i forskningspublikasjon. Fri gjengivelse av et verks innhold – referat – er fullt lovlig, forutsatt at gjengivelsen ikke er avfattet på en slik måte og har et slikt omfang at den av den grunn krenker opphavsretten.

29 ”Hertervig” Eidsivating Lagmannsrett 8. april 1991 (NIR 1995 s. 687).
Sitater brukt i reklamekampanje for nevroleptika. Sitatregelen må tolkes etter alminnelige tolkingsprinsipper for låneregler. Salgsfremmende reklame for konkrete varer og tjenester ligger utenfor den sentrale begrunnelse for opphavsretten. Særlig grunn til varsomhet ved sitat fra faglitteratur i reklame – fare for identifikasjon. Det samme gjelder også ellers hvor formålet er ”utpreget ervervsmessig”.

30 ”Faksimiledommen” RG 1997 s. 390
Helsideartikkel brukt som faksimile i ”Se og Hør”. Man kan – etter omstendighetene – sitere verk in extenso dersom verket i omfang er lite, og formålet betinger at verket siteres i sin helhet. Erstatning lik den nettofortjeneste som bruken av sitatet ga.

31 ”Shere Hite” Oslo Byrett 28. september 1982 (NIR 1983 s. 138).
Deler av ”The Hite Report” gjengitt i bladet Alle Menn i en pornografisk kontekst. Retten: ”langt utenfor sitatrettens grenser”. Forfatteren ble tilkjent oppreisning for krenkelse av hennes ideelle rettigheter.

32 ”Alfons Åberg” Högsta Domstolen 23. desember 2005
Kryssklipp av replikker fra Alfons Åberg og filmen ”Pusher” – AÅ fremstilt som narkotikahandler og voldsmann. Retten: Parodi og travesti må tillates. Tvilsomt om dommen samsvarer med norsk rett.

33 Avtalelisens En særegen kombinasjon av avtale og tvang

34 avtalelisens forts. Den første avtalelisensen ble utformet i forbindelse med kringkasteres utnyttelse av utgitte verk i 1961. Kringkasteren opplevde rettighetsklarering som et stort praktisk problem. Løsningen fant man i den bestemmelsen som nå finnes i åndsverkloven § 30. Avtalelisensen er en løsning som er særegen for de nordiske lands opphavsrettslovgivning. Nordiske rettighetshavere er internasjonalt sett uvanlig godt organisert og har en tradisjon for kollektive løsninger. Andre land legger større vekt på opphavsrettens individuelle karakter - en sterkere skepsis for tvangslisenser, som avtalelisensene har et islett av.

35 En gruppe brukere inngår avtale med
avtalelisens forts. En gruppe brukere inngår avtale med ”...organisasjon som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på området, og som er godkjent av departementet.”, åvl. § 38a første ledd. Organisasjonen krever også inn vederlag for bruken. Gjensidighetsavtaler med andre land sikrer betaling for tilsvarende utnyttelse i disse landene Ca. 1/4 av vederlaget sendes ut av landet

36 Kollektiv forvaltning Kollektiv klarering
avtalelisens forts. Kollektiv forvaltning Kollektiv klarering Kollektiv/individuell fordeling

37 avtalelisens forts.

38 Avtalelisensen har således et element av tvang:
avtalelisens forts. Når det foreligger avtale med med en representativ opphavsmannsorganisasjon, har bruker også rett til samme type bruk overfor opphavsmenn som ikke er omfattet av avtalen, åvl. § 36. Avtalelisensen har således et element av tvang:

39 avtalelisens forts.

40 Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsøyemed, § 13b.
avtalelisens forts. Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsøyemed, § 13b. bruk av verk i institusjoner, ervervsvirksomheter m.v., § 14. bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer, § 16a fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede, § 17b bruk i fbm. kringkasting, §§ 30 og 34

41 Avtalelisens-bestemmelsene er medieuavhengige
avtalelisens forts. Avtalelisens-bestemmelsene er medieuavhengige ”...rett til å fremstille eksemplarer...” Forhandlinger om utskrift fra Internett inngått med bl. a. KS og Universitets- og høgskolerådet. Bruk av lenker, distribusjon via e-post o.l. uavklart.

42 avtalelisens forts. Forening opprettet i 1983 av norske opphavsmenn og andre rettighetshavere for kollektiv forvaltning av rettigheter til åndsverk m.v. Tilbyr avtaler om: Videresending av radio- og fjernsynskanaler i kabel-tv-nett/overføringsnett: kommersielle og private huskanalsnett, hoteller, bedrifter, institusjoner m.m. Opptak av kringkastingsprogram for undervisningsbruk. Opptak av kringkastingsprogram for informasjonsformål. Oppkreving av vederlag for utnyttelse av norske spillefilmer i visse fjernsynskanaler og på video.

43 Vederlaget fordeles kollektivt (med noen få unntak)
avtalelisens forts. Forening opprettet i 1980 av norske opphavsmenn og andre rettighetshavere for kollektiv forvaltning av rettigheter til åndsverk m.v. Tilbyr avtaler om fotokopiering og digital kopiering av norsk og utenlandsk materiale mot betaling av vederlag. begrenset tilgjengeliggjøring i biblioteker. Vederlaget fordeles kollektivt (med noen få unntak)

44 Andre ”rene” låneregler
Særregler om kunstverk og fotografiske verk, åvl. §§ 23 og 24. Fremføring i fbm. undervisning og gudstjeneste, åvl. § 21 første ledd. Gjengivelse fra offentlige forhandlinger og innsynsrett, §§ 26-28

45 Opphavsmannens ideelle rettigheter

46 de ideelle rettigheter
”Uavhengig av opphavsmannens økonomiske rettigheter, og selv etter overdragelse av disse, beholder opphavsmannen retten til å gjelde som opphavsmann til verket, og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring av verket og enhver annen krenkelse av det, som kan skade hans ære eller anseelse.”, Bernkonvensjonen art. 6 bis (1)

47 de ideelle rettigheter
Navngivelseskravet og respektretten gjelder også etter vernetidens utløp, åvl. § 48 første og tredje ledd.

48 de ideelle rettigheter: navngivelse
”Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten.”, åvl. § 3 første ledd

49 de ideelle rettigheter: navngivelse
Opphavsmannens personlige rett. Plikten til kildeangivelse (§ 11 annet ledd) kan riktignok omfatte annet enn henvisning til opphavsmannen. Opphavsmannen kan ikke overdra sin ideelle rett. Men kan gi avkall (se tredje ledd). ”God skikk” er bestemmende for om navnet må angis i de forskjellige situasjoner. Forholdet til profesjonsetikken er relevant. Igjen: ikke all skikk er god skikk.

50 de ideelle rettigheter: respektfull omgang med verket
Det må ikke forføyes over verket ”på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.”, åvl. § 3 annet ledd. Gjelder ved lovlig bruk av verket – ulovlig bruk rammes av § 2.

51 de ideelle rettigheter: respektfull omgang med verket
”Våre små søsken” (Hagerup) dikt som opprinnelig handlet om mennesker med medfødte handicap ble brukt i kamp mot abort Shere Hite, Oslo byrett (NIR 1983 s. 138) bruk av uttrag fra bok som ga inntrykk av at boken var pornografisk Parodier og travestier må allikevel normalt tåles ”Lappo-operaen” (NIR 1972 s. 185)

52 de ideelle rettigheter forts.
Fraskrivelse av ideell rett kan bare skje for bruk som er ”avgrenset efter art og omfang”, § 3 tredje ledd. Tilsagn om å ”gjøre som man vil med verket” binder ikke. Konkret utforming av tilsagn om krenkende bruk i begrenset omfang er et argument for gyldighet, Ot. prp. nr. 26 ( ) s. 22

53 de ideelle rettigheter forts.
Lånereglene gjør ingen inngrep i opphavsmannens ideelle rettigheter, åvl. § 11 første ledd. Modifikasjon: Offentlig gjengivelse av verk i medhold av lånereglene kan skje ”...i den størrelse og skikkelse som øyemedet krever.”, åvl. § 11 annet ledd. Men: alltid krav til respektfull omgang.