Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Copyright: Helga Varden IV: Rett og Praktisk Fornuft & V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk Foreleser: Helga Varden Foreleser: Helga Varden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Copyright: Helga Varden IV: Rett og Praktisk Fornuft & V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk Foreleser: Helga Varden Foreleser: Helga Varden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Copyright: Helga Varden IV: Rett og Praktisk Fornuft & V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk Foreleser: Helga Varden Foreleser: Helga Varden

2 Copyright: Helga Varden IV: Rett og Praktisk Fornuft & V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk Del IV A: Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral Fokus: deskriptive likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom moral og rett:  likheter  ulikheter  forbindelseslinjer Del IV B: Hvilke muligheter har vi til å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer? Hva er rett?  skandinavisk rettsrealisme  utilitaristisk rettsfilosofi  kantiansk rettsfilosofi V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk Hermeneutikkens historie + litt om diskusjonen omkring hermeneutikk som (egen) filosofisk metode Del IV A: Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral Fokus: deskriptive likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom moral og rett:  likheter  ulikheter  forbindelseslinjer Del IV B: Hvilke muligheter har vi til å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer? Hva er rett?  skandinavisk rettsrealisme  utilitaristisk rettsfilosofi  kantiansk rettsfilosofi V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk Hermeneutikkens historie + litt om diskusjonen omkring hermeneutikk som (egen) filosofisk metode

3 Copyright: Helga Varden Hva er en filosofisk posisjon? - eks.: hva er meningen med livet, universet og alt? -  Foreldre  Barnehage- assistenten  Gr ø nnsaks- handleren p å hj ø rnet  Foreldre  Barnehage- assistenten  Gr ø nnsaks- handleren p å hj ø rnet Foreldre ”Avlang” Barnehage- assistenten ”Meter” Grønnsaks- handleren på hjørnet ”42” Hvordan komme fra svaret til spørsmålet – og omvendt. Dvs. en begrunnelse av svaret; inkludert hvorfor det er det beste svaret på spørsmålet Foreldre Barnehage- assistenten Grønnsaks- handleren på hjørnet Tre ressurser Tre svar Posisjonen (teorien) Overbevisende posisjon?

4 De tre filosofiske teoriene - Hva er rett? -  Skandinavisk rettsrealisme, spes. Karl Olivecrona  Utilitarisme, spes. Jeremy Bentham og J.S. Mill  Kantianisme, spes. Immanuel Kant  Skandinavisk rettsrealisme, spes. Karl Olivecrona  Utilitarisme, spes. Jeremy Bentham og J.S. Mill  Kantianisme, spes. Immanuel Kant Skandinavisk rettsrealisme ”Rett = (psykologiske) fakta” Utilitarisme ”Rett = nytteprinsipp” Kantianisme ”Rett = frihetsprinsipp” Skandinavisk rettsrealisme En deterministisk teori om illusjon, makt og adferd Utilitarisme En fornuftsbasert teori: vår fornuft krever at alle reglene fører til mest mulig lykke (nytteprinsippet.) Kantianisme En fornuftsbasert teori: vår fornuft krever at alle reglene er i samsvar med hvert individs frihet Skandinavisk rettsrealisme selvmotsigende Utilitarisme Forklarer aldri hvorfor nytteprinsippet er det rette prinsippet Kantianisme Dersom denne teorien ikke stemmer, kunne du ikke stilt spørsmålet. Tre ressurserTre svarPosisjonen Overbevisende? (iflg. boken)

5 Copyright: Helga Varden litt hjelp med terminologien i boken f ø r vi starter, spesielt  Skjema s. 267: skandinavisk rettsrealisme er beskrevet som en ” non-kognitivistisk teori ”, mens utilitaristisk og kantiansk rettsfilosofi er beskrevet som ” kognitivistiske ” teorier.  Kognitiv = stikkord: alts å noe med fornuft, forstand eller v å r evne til å tenke å gj ø re.  V å re kognitive evner som skiller oss fra andre levende vesener og normer er vanligvis n æ rt knyttet opp mot v å re kognitive evner.  Skjema s. 267: skandinavisk rettsrealisme er beskrevet som en ” non-kognitivistisk teori ”, mens utilitaristisk og kantiansk rettsfilosofi er beskrevet som ” kognitivistiske ” teorier.  Kognitiv = stikkord: alts å noe med fornuft, forstand eller v å r evne til å tenke å gj ø re.  V å re kognitive evner som skiller oss fra andre levende vesener og normer er vanligvis n æ rt knyttet opp mot v å re kognitive evner.

6 Copyright: Helga Varden terminologi, forts.  For eksempel, vi kan bare skj ø nner normer dersom * vi kan skj ø nne hva en norm betyr (mening), * vi kan v æ re ansvarlige for v å re handlinger (et eller annet begrep om handlingsfrihet), * vi kan handle i samsvar med normene (handle normativt).  Alle teoriene er enige om dette, alts å at v å re kognitive evner (v å r fornuft) som gj ø r det mulig for oss, eller gj ø r oss i stand til, å handle i forhold til normer og alts å innenfor rammen av et rettssystem.  S å hvorfor kalles noen skandinavisk rettsrealisme en non-kognitivistisk teori, mens utilitaristisk og kantiansk rettsfilosofi kalles en kognitiv teori?  For eksempel, vi kan bare skj ø nner normer dersom * vi kan skj ø nne hva en norm betyr (mening), * vi kan v æ re ansvarlige for v å re handlinger (et eller annet begrep om handlingsfrihet), * vi kan handle i samsvar med normene (handle normativt).  Alle teoriene er enige om dette, alts å at v å re kognitive evner (v å r fornuft) som gj ø r det mulig for oss, eller gj ø r oss i stand til, å handle i forhold til normer og alts å innenfor rammen av et rettssystem.  S å hvorfor kalles noen skandinavisk rettsrealisme en non-kognitivistisk teori, mens utilitaristisk og kantiansk rettsfilosofi kalles en kognitiv teori?

7 Copyright: Helga Varden At skandinavisk rettsrealisme er non-kognitivistisk betyr  ikke at den p å st å r at vi ikke kan tenke eller at vi ikke har en fornuft og ikke at dette ikke er viktig for å skj ø nne hvordan vi oppf ø re oss, men at den argumenterer for at det er noe illusorisk over m å ten vi sier om oss selv at vi er fornuftige vesen er som er ansvarlige for v å re handlinger (at vi har handlingsfrihet)... for EGENTLIG er vi styrte av kausallover eller å rsak og effekt i rom og tid ( ’ gjenstandsv æ ren ’ )  ikke at den p å st å r at vi ikke kan tenke eller at vi ikke har en fornuft og ikke at dette ikke er viktig for å skj ø nne hvordan vi oppf ø re oss, men at den argumenterer for at det er noe illusorisk over m å ten vi sier om oss selv at vi er fornuftige vesen er som er ansvarlige for v å re handlinger (at vi har handlingsfrihet)... for EGENTLIG er vi styrte av kausallover eller å rsak og effekt i rom og tid ( ’ gjenstandsv æ ren ’ )

8 Copyright: Helga Varden skandinavisk rettsrealisme, forts  Alts å : EGENTLIG uttrykker lovene (rettssystemet) v å re f ø lelser (for det er f ø lelsene v å re som styrer oss). Det at vi kan tenke inneb æ rer ikke at vi (v å re handlinger) ikke er gjenstander som styres av kasualovene, nemlig v å re f ø lelser og instinkter (og bare dem).  Hovedutfordring for denne tradisjonen (som filosofisk teori) er derfor å forklare hvorfor vi tenker som vi gj ø r (som at vi bruker ord som frihet, gode og forkastelige handlinger, ansvarlighet - alts å ord som later til å p å st å at vi kan handle p å tvers av kausallovene osv) n å r egentlig alt vi gj ø r er styrt av kausallover.  Alts å : EGENTLIG uttrykker lovene (rettssystemet) v å re f ø lelser (for det er f ø lelsene v å re som styrer oss). Det at vi kan tenke inneb æ rer ikke at vi (v å re handlinger) ikke er gjenstander som styres av kasualovene, nemlig v å re f ø lelser og instinkter (og bare dem).  Hovedutfordring for denne tradisjonen (som filosofisk teori) er derfor å forklare hvorfor vi tenker som vi gj ø r (som at vi bruker ord som frihet, gode og forkastelige handlinger, ansvarlighet - alts å ord som later til å p å st å at vi kan handle p å tvers av kausallovene osv) n å r egentlig alt vi gj ø r er styrt av kausallover.

9 Copyright: Helga Varden Utilitarisme og Kantianisme er kognitivistisk fordi...  de utfordrer den skandinaviske rettsrealismen ved å hevde at v å r fornuft: a.) gir oss et kritisk perspektiv p å rettsystemet b.) kan styre m å ten vi handler p å  Dvs. v å re handlinger er ikke fullstendig bestemt av kausalover, da v å r fornuft gj ø r det mulig for oss å handle normativt ( ” handlev æ ren ” ).  Men utilitaristisme og Kantianisme er uenige om hvilket kritisk perspektiv fornuften gj ø r mulig...  de utfordrer den skandinaviske rettsrealismen ved å hevde at v å r fornuft: a.) gir oss et kritisk perspektiv p å rettsystemet b.) kan styre m å ten vi handler p å  Dvs. v å re handlinger er ikke fullstendig bestemt av kausalover, da v å r fornuft gj ø r det mulig for oss å handle normativt ( ” handlev æ ren ” ).  Men utilitaristisme og Kantianisme er uenige om hvilket kritisk perspektiv fornuften gj ø r mulig...

10 Copyright: Helga Varden Utilitarisme  hevder at v å r fornuft krever at rettsystemets har som m å l å sikre s å mye lysttilfredsstillelse og s å lite lidelse som mulig.  kognitivisme i ” vid ” forstand da de forsvarer et kritisk perspektiv som fremdeles er knyttet veldig n æ rt opp til en refleksjon over konsekvenser av ulike handlinger i forhold til kausalovene (som styrer lyst og ubehag/smerte)  hevder at v å r fornuft krever at rettsystemets har som m å l å sikre s å mye lysttilfredsstillelse og s å lite lidelse som mulig.  kognitivisme i ” vid ” forstand da de forsvarer et kritisk perspektiv som fremdeles er knyttet veldig n æ rt opp til en refleksjon over konsekvenser av ulike handlinger i forhold til kausalovene (som styrer lyst og ubehag/smerte)

11 Copyright: Helga Varden Kantianisme  hevder at v å r fornuft gir oss et moralsk perspektiv og muliggj ø r handling som ikke er informert av kausaltenkning i det hele tatt.  kognitivisme i ” snever ” forstand fordi Kant hevde at v å r praktiske (moralske) fornuft er radikalt forskjellig fra all annen bruk av fornuft:  V å r praktiske fornuft brukes bare i forhold til oss som moralske mennesker dvs. som mennesker som kan handle i samsvar med en ide om oss selv som frie mennesker eller som mennesker som ikke er styrt av kausallover (eller å rsak-virkning).  hevder at v å r fornuft gir oss et moralsk perspektiv og muliggj ø r handling som ikke er informert av kausaltenkning i det hele tatt.  kognitivisme i ” snever ” forstand fordi Kant hevde at v å r praktiske (moralske) fornuft er radikalt forskjellig fra all annen bruk av fornuft:  V å r praktiske fornuft brukes bare i forhold til oss som moralske mennesker dvs. som mennesker som kan handle i samsvar med en ide om oss selv som frie mennesker eller som mennesker som ikke er styrt av kausallover (eller å rsak-virkning).

12 Copyright: Helga Varden I. Skandinavisk rettsrealisme Oversikt over forelesningen A. Beskrivelse av Olivecronas filosofiske teori om rettssystemet, spesielt hans teori om hvordan rettssystemet oppst å r, fungerer og forandrer seg  hva er v å r illusjon om rettssystemet?  hva er egentlig et rettssystem?  hvordan oppst å r et rettssystem (inkludert hvordan oppst å r illusjonen v å r om rettssystemet)? B. Kort om kompleksiteten i den rettsrealistiske tradisjonen C. En kritisk innvending til den filosofiske rettsrealistiske posisjonen; p å stand: rettsrealismen er selvmotsigende Oversikt over forelesningen A. Beskrivelse av Olivecronas filosofiske teori om rettssystemet, spesielt hans teori om hvordan rettssystemet oppst å r, fungerer og forandrer seg  hva er v å r illusjon om rettssystemet?  hva er egentlig et rettssystem?  hvordan oppst å r et rettssystem (inkludert hvordan oppst å r illusjonen v å r om rettssystemet)? B. Kort om kompleksiteten i den rettsrealistiske tradisjonen C. En kritisk innvending til den filosofiske rettsrealistiske posisjonen; p å stand: rettsrealismen er selvmotsigende

13 Copyright: Helga Varden V å r illusjon om rettssystemet  V å r illusjon om rettssystemet er at det finnes (eksiterer) et sett med ideelle lover som gjelder eller har bindende kraft for alle tider og som vi kan oppdage om vi bare bruker fornuften v å r p å rett m å te.  F.eks. snakker vi om menneskerettigheter som om de eksisterer uavhengig av om de faktisk er nedfelt i et lands lovverk.  Men det er en illusjon å tro at det finnes noen rettigheter og plikter som vil finnes i alle gode lovverk og som vi er forpliktet til å f ø lge (siden lovene har bindende kraft)  V å r illusjon om rettssystemet er at det finnes (eksiterer) et sett med ideelle lover som gjelder eller har bindende kraft for alle tider og som vi kan oppdage om vi bare bruker fornuften v å r p å rett m å te.  F.eks. snakker vi om menneskerettigheter som om de eksisterer uavhengig av om de faktisk er nedfelt i et lands lovverk.  Men det er en illusjon å tro at det finnes noen rettigheter og plikter som vil finnes i alle gode lovverk og som vi er forpliktet til å f ø lge (siden lovene har bindende kraft)

14 Copyright: Helga Varden Illusjonen forts. F. eks. argumenterer Olivecrona (s i l æ reboken) for at a.)dersom noe lovenes bindende kraft skal finnes, s å kan ikke v æ re slik at vi kan bevise deres eksistens ved å peke p å at det er lurt å f ø lge dem for å unng å ubehageligheter/ sanksjoner... fordi egeninteresse kan ikke forklare bindende kraft, mens forutsetter at regel med ’ bindende kraft ’ allerede har blitt brutt (argument 1-2 i l æ reboken), F. eks. argumenterer Olivecrona (s i l æ reboken) for at a.)dersom noe lovenes bindende kraft skal finnes, s å kan ikke v æ re slik at vi kan bevise deres eksistens ved å peke p å at det er lurt å f ø lge dem for å unng å ubehageligheter/ sanksjoner... fordi egeninteresse kan ikke forklare bindende kraft, mens forutsetter at regel med ’ bindende kraft ’ allerede har blitt brutt (argument 1-2 i l æ reboken),

15 Copyright: Helga Varden Illusjonen forts. b.) de kan ikke eksistere bare for dem mange f ø ler for å f ø lge dem... fordi da ville de ikke gjelde for mange kriminelle (argument 3). c.) det er umulig å bevise at de eksisterer i rom og tid... fordi det hjelper ikke hvor mye vi kikker rundt oss; vi kan ikke ha en sanseerfaring av normativitet eller imperativer (argument 4). *Olivecronas konklusjon: ideen om at rettigheter og plikter har en bindende kraft bare finnes i v å re forestillinger (punkt 5, 6). Og hvis dette er tilfellet s å er det ogs å feil å snakke som om det finnes en slik bindende kraft. b.) de kan ikke eksistere bare for dem mange f ø ler for å f ø lge dem... fordi da ville de ikke gjelde for mange kriminelle (argument 3). c.) det er umulig å bevise at de eksisterer i rom og tid... fordi det hjelper ikke hvor mye vi kikker rundt oss; vi kan ikke ha en sanseerfaring av normativitet eller imperativer (argument 4). *Olivecronas konklusjon: ideen om at rettigheter og plikter har en bindende kraft bare finnes i v å re forestillinger (punkt 5, 6). Og hvis dette er tilfellet s å er det ogs å feil å snakke som om det finnes en slik bindende kraft.

16 Copyright: Helga Varden Hva er egentlig et rettssystem?  Rettigheter og plikter finnes bare i v å r forestilling (imagination); vi innbiller oss at de finnes – og n å r vi gj ø r det, s å eksiterer de som psykologiske fakta i rom og tid... Og alts å feil å si at vi har en rettsstat for å beskytte v å re rettigheter og for å f å oss til å leve opp til v å re plikter.  Lover er egentlig uavhengige imperativer hvis form å l er å dirigere folk til å f ø lge et visst handlingsm ø nster.... Lovene er uavhengige i den forstand at det ikke er en bestemt person som kommanderer oss til å handle som de sier, mens de har en imperativ form ( ’ du skal ’ )  Rettigheter og plikter finnes bare i v å r forestilling (imagination); vi innbiller oss at de finnes – og n å r vi gj ø r det, s å eksiterer de som psykologiske fakta i rom og tid... Og alts å feil å si at vi har en rettsstat for å beskytte v å re rettigheter og for å f å oss til å leve opp til v å re plikter.  Lover er egentlig uavhengige imperativer hvis form å l er å dirigere folk til å f ø lge et visst handlingsm ø nster.... Lovene er uavhengige i den forstand at det ikke er en bestemt person som kommanderer oss til å handle som de sier, mens de har en imperativ form ( ’ du skal ’ )

17 Copyright: Helga Varden Rettssystem forts. * Et rettssystem er et sett med uavhengige imperativer (regler) for handlingsm ø nster som medlemmene i et samfunn/stat handler i samsvar med. Alts å :  innholdet i en lov: m ø nster for handling – sier hva vi kan og hva vi ikke kan gj ø re  formen i en lov: statsorganisasjonen eller samfunnsmaskineriet som gj ø r disse reglene psykologisk effektive gjennom lovgivning og h å ndheving av lovene * Et rettssystem er et sett med uavhengige imperativer (regler) for handlingsm ø nster som medlemmene i et samfunn/stat handler i samsvar med. Alts å :  innholdet i en lov: m ø nster for handling – sier hva vi kan og hva vi ikke kan gj ø re  formen i en lov: statsorganisasjonen eller samfunnsmaskineriet som gj ø r disse reglene psykologisk effektive gjennom lovgivning og h å ndheving av lovene

18 Copyright: Helga Varden Rettssystem forts.  N å r retten eksisterer som psykologiske fakta har vi et rettssystem som faktisk (kausalt) bestemmer folks adferd i den rom-tidlige verden – ’ retten som faktum ’ ( ’ law as fact ’ ).  Et rettssystem er derfor egentlig organisert (regelbundet) maktbruk: et sett med regler om maktbruk til å regulere v å re handlingsm ø nster  Retten som faktum (Law as fact) inneb æ rer derfor at rett = makt (verdinihilisme).  N å r retten eksisterer som psykologiske fakta har vi et rettssystem som faktisk (kausalt) bestemmer folks adferd i den rom-tidlige verden – ’ retten som faktum ’ ( ’ law as fact ’ ).  Et rettssystem er derfor egentlig organisert (regelbundet) maktbruk: et sett med regler om maktbruk til å regulere v å re handlingsm ø nster  Retten som faktum (Law as fact) inneb æ rer derfor at rett = makt (verdinihilisme).

19 Copyright: Helga Varden Hvordan Oppst å r et Rettssystem? Hvordan klarer lovgiverne å bli f å lovene til å bli psykologiske fakta – eller til å styre hvordan vi handler? a.) Lovgiverne introduserer nye regler som er i tr å d med gamle regler, eller med m å ter vi tenker p å. F.eks. alle lover m å v æ re i samsvar med grunnloven. b.) Lovene h å ndheves konsekvent i henhold til lovene slikt at lovene fremst å r som ” uavhengige moralske imperativer ” og staten har maktmonopol (gir sikkerhet) (Smn.ligning med en kraftstasjon som gj ø r kreftene i vann (folket) om til elektrisitet via ledninger (lover)). Hvordan klarer lovgiverne å bli f å lovene til å bli psykologiske fakta – eller til å styre hvordan vi handler? a.) Lovgiverne introduserer nye regler som er i tr å d med gamle regler, eller med m å ter vi tenker p å. F.eks. alle lover m å v æ re i samsvar med grunnloven. b.) Lovene h å ndheves konsekvent i henhold til lovene slikt at lovene fremst å r som ” uavhengige moralske imperativer ” og staten har maktmonopol (gir sikkerhet) (Smn.ligning med en kraftstasjon som gj ø r kreftene i vann (folket) om til elektrisitet via ledninger (lover)).

20 Copyright: Helga Varden Hvordan rettssystem oppst å r, forts.  Hva med revolusjoner? a.) De revolusjon æ re over mesteparten av de gamle lovene, eller b.) de bruker mye makt sammen med mye propaganda.  Revolusjon er som å forandre elvel ø pet i en elv (litt eller mye); * For mye forandring: kan g å helt galt (omr å det g å r i oppl ø sning), * Litt forandring: bare kaotisk i en overgangsperiode.  Hva med revolusjoner? a.) De revolusjon æ re over mesteparten av de gamle lovene, eller b.) de bruker mye makt sammen med mye propaganda.  Revolusjon er som å forandre elvel ø pet i en elv (litt eller mye); * For mye forandring: kan g å helt galt (omr å det g å r i oppl ø sning), * Litt forandring: bare kaotisk i en overgangsperiode.

21 Copyright: Helga Varden Hvordan rettssystem oppst å r, forts.  Motargument: helt feil å si at revolusjon æ re kan forandre m å ten vi tenker p å om de har nok makt. Tross alt: det er ikke slik at vi bare innretter oss eller bare gj ø r ting fordi vi ikke t ø r noe annet – vi gj ø r visse ting fordi det er rett. F.eks. grunnen til at jeg ikke stjeler er ikke fordi jeg er redd for å bli tatt, men fordi det er galt å stjele.  Motargument: helt feil å si at revolusjon æ re kan forandre m å ten vi tenker p å om de har nok makt. Tross alt: det er ikke slik at vi bare innretter oss eller bare gj ø r ting fordi vi ikke t ø r noe annet – vi gj ø r visse ting fordi det er rett. F.eks. grunnen til at jeg ikke stjeler er ikke fordi jeg er redd for å bli tatt, men fordi det er galt å stjele.

22 Copyright: Helga Varden Hvordan rettssystem oppst å r, forts.  Olivecrona: enig i at stort sett s å gj ø r sunne mennesker det som er rett fordi det er rett og ikke fordi vi er redd for å bli tatt (s. 143). Alts å : Folk som har det bra med seg selv, eller mentalt friske, oppeg å ende mennesker, f ø lger loven fordi de har lyst til å f ø lge loven.  Olivecrona: enig i at stort sett s å gj ø r sunne mennesker det som er rett fordi det er rett og ikke fordi vi er redd for å bli tatt (s. 143). Alts å : Folk som har det bra med seg selv, eller mentalt friske, oppeg å ende mennesker, f ø lger loven fordi de har lyst til å f ø lge loven.

23 Copyright: Helga Varden Hvordan rettssystem oppst å r, forts.  Olivecrona er alts å enig i at stort sett f ø lger vi loven fordi det er rett å f ø lge loven. Men han fastholder likefullt at den opprinnelige grunnen til at ogs å de lovlydige gj ø r ogs å som loven sier er frykt. Hvordan kan det ha seg?  Olivecrona er alts å enig i at stort sett f ø lger vi loven fordi det er rett å f ø lge loven. Men han fastholder likefullt at den opprinnelige grunnen til at ogs å de lovlydige gj ø r ogs å som loven sier er frykt. Hvordan kan det ha seg?

24 Copyright: Helga Varden Hvordan rettssystem oppst å r, forts.  Grunnen er at det er umulig for mennesker å leve godt under konstant frykt (vi blir mentalt syke av konstant frykt). Derfor har v å r menneskelige hjerne en fabelaktig evne – nemlig til å internalisere uavhengige imperativer og gj ø re dem til v å re egne.  Alts å : For å slippe å leve under konstant frykt, s å blokkerer hjernen v å r visse farlige ø nsker fra v å rt sinn/tankeverden. Dvs. hjernen absorberer de uavhengige imperativene og gj ø r dem til sine egne.  Grunnen er at det er umulig for mennesker å leve godt under konstant frykt (vi blir mentalt syke av konstant frykt). Derfor har v å r menneskelige hjerne en fabelaktig evne – nemlig til å internalisere uavhengige imperativer og gj ø re dem til v å re egne.  Alts å : For å slippe å leve under konstant frykt, s å blokkerer hjernen v å r visse farlige ø nsker fra v å rt sinn/tankeverden. Dvs. hjernen absorberer de uavhengige imperativene og gj ø r dem til sine egne.

25 Copyright: Helga Varden Hvordan rettssystem oppst å r, forts.  N å r vi lever i en situasjon hvor vi vet at det finnes et uovervinnelig maktapparat som ikke tillater visse typer handling, s å tilpasser vi oss og gj ø r de reglene til v å re egne.  S å lenge et rettssystem fungerer slik at de fleste kan overleve, har det derfor en god sjanse til å bli ” et faktum ”.  Det er lurt at lederne bruker mye propaganda p å å p å virke denne internaliseringsprossessen. F. eks. gjennom tv, l æ rere, forelesere, foreldre, osv.  N å r vi lever i en situasjon hvor vi vet at det finnes et uovervinnelig maktapparat som ikke tillater visse typer handling, s å tilpasser vi oss og gj ø r de reglene til v å re egne.  S å lenge et rettssystem fungerer slik at de fleste kan overleve, har det derfor en god sjanse til å bli ” et faktum ”.  Det er lurt at lederne bruker mye propaganda p å å p å virke denne internaliseringsprossessen. F. eks. gjennom tv, l æ rere, forelesere, foreldre, osv.

26 Copyright: Helga Varden Hvordan rettssystem oppst å r, forts. Hva sier dette oss om et mektig rettssystem eller hvordan blir retten et faktum (law as fact)? To forutsetninger for dets suksess: 1.Monopol p å maktbruk maktbruken m å v æ re kanalisert gjennom uavhengige imperativer (regler) som skisserer bestemte handlingsm ø nster. 2.Handlingsm ø nstrene m å gj ø res akseptable for folk: - ved å v æ re forenlig med nok menneskers overlevelsesinstinkt, - og/eller ved å v æ re koblet til mye fysisk makt, - og/eller ved overtalelse i form av propaganda Hva sier dette oss om et mektig rettssystem eller hvordan blir retten et faktum (law as fact)? To forutsetninger for dets suksess: 1.Monopol p å maktbruk maktbruken m å v æ re kanalisert gjennom uavhengige imperativer (regler) som skisserer bestemte handlingsm ø nster. 2.Handlingsm ø nstrene m å gj ø res akseptable for folk: - ved å v æ re forenlig med nok menneskers overlevelsesinstinkt, - og/eller ved å v æ re koblet til mye fysisk makt, - og/eller ved overtalelse i form av propaganda

27 Copyright: Helga Varden B.) Om kompleksiteten i den rettsrealistiske tradisjonen Forskjellen mlm. skandinavisk rettsrealisme som en filosofisk og som en ikke-filosofisk teori:  Rettsrealismen som filosofisk teori hevder at alle andre teorier er feil (preker illusjoner),  Rettsrealisme i en ikke-filosofisk (i en ” videre og l ø sere ” ) forstand er å pen for muligheten av rettsrealismen ikke holder som filosofisk teori men bare som en psykologisk teori om retten. Forskjellen mlm. skandinavisk rettsrealisme som en filosofisk og som en ikke-filosofisk teori:  Rettsrealismen som filosofisk teori hevder at alle andre teorier er feil (preker illusjoner),  Rettsrealisme i en ikke-filosofisk (i en ” videre og l ø sere ” ) forstand er å pen for muligheten av rettsrealismen ikke holder som filosofisk teori men bare som en psykologisk teori om retten.

28 Copyright: Helga Varden kompleksiteten i den rettsrealistiske tradisjonen, Forts.  Olivecronas argument er fremsatt som et rettsfilosofisk argument, dvs. han hevder at alle andre filosofiske teorier om retten er feilaktige og at hans er den rette  Olivecronas argument er fremsatt som et rettsfilosofisk argument, dvs. han hevder at alle andre filosofiske teorier om retten er feilaktige og at hans er den rette

29 Copyright: Helga Varden kompleksiteten i den rettsrealistiske tradisjonen, Forts.  Skandinaviske rettsrealistene argumenterer typisk for en slik filosofisk posisjon, f.eks. Axel H ä gerstr ö m, Karl Olivecrona, Vilhelm Lundstedt og Alf Ross.  Prof. Eng: Torstein Eckhoff og Nils Kristian Sundby presenterer mindre klart rettsfilsofiske teorier siden de ikke engasjerer de filosofiske sp ø rsm å lene dette inneb æ rer.  Skandinaviske rettsrealistene argumenterer typisk for en slik filosofisk posisjon, f.eks. Axel H ä gerstr ö m, Karl Olivecrona, Vilhelm Lundstedt og Alf Ross.  Prof. Eng: Torstein Eckhoff og Nils Kristian Sundby presenterer mindre klart rettsfilsofiske teorier siden de ikke engasjerer de filosofiske sp ø rsm å lene dette inneb æ rer.

30 Copyright: Helga Varden Hva vi ikke har snakket om... * Sundby, Eckhoff og Ross sine forfatterskap, inkludert en diskusjon om hierarkisk ordning av normer *H.L.A. Harts rettspositivisme (anerkjennelsesnormen og naturrett som overlevelse). * Hvorfor: Disse behandles mer i kursene + de er greie å forst å etter den litt grundige gjennomgangen av Olivecronas rettsrealistisme. * Sundby, Eckhoff og Ross sine forfatterskap, inkludert en diskusjon om hierarkisk ordning av normer *H.L.A. Harts rettspositivisme (anerkjennelsesnormen og naturrett som overlevelse). * Hvorfor: Disse behandles mer i kursene + de er greie å forst å etter den litt grundige gjennomgangen av Olivecronas rettsrealistisme.

31 Copyright: Helga Varden Et problem med den Filosofiske rettsrealistiske posisjonen  Innledningsvis nevnte vi at rettsrealistenes kan ikke rettferdiggj ø re p å standen om at psykologiske fakta er det eneste som egentlig eksisterer fordi det å p å st å dette er selvmotsigende... Hvorfor?  Innledningsvis nevnte vi at rettsrealistenes kan ikke rettferdiggj ø re p å standen om at psykologiske fakta er det eneste som egentlig eksisterer fordi det å p å st å dette er selvmotsigende... Hvorfor?

32 Copyright: Helga Varden Problem m/ rettsrealismen, forts.  Argumentet steg for steg: 1.) Iflg. rettsrealistene: alt vi kan erkjenne og alt meningsfylt spr å k kan reduseres til sanseerfaring (erfaring i rom og tid) eller til analytiske sannheter ( ’ alle ungkarer er ugifte ’, unng å kontradiksjoner etc). 2.) Men p å standen ” alt vi kan erkjenne og alt meningsfylt spr å k kan reduseres til sanseerfaring eller analytiske sannheter ” er meningsl ø s (metafysisk, uvitenskapelig, irrasjonell) iflg. rettsrealistenes egen teori.  Argumentet steg for steg: 1.) Iflg. rettsrealistene: alt vi kan erkjenne og alt meningsfylt spr å k kan reduseres til sanseerfaring (erfaring i rom og tid) eller til analytiske sannheter ( ’ alle ungkarer er ugifte ’, unng å kontradiksjoner etc). 2.) Men p å standen ” alt vi kan erkjenne og alt meningsfylt spr å k kan reduseres til sanseerfaring eller analytiske sannheter ” er meningsl ø s (metafysisk, uvitenskapelig, irrasjonell) iflg. rettsrealistenes egen teori.

33 Copyright: Helga Varden Problem m/ rettsrealismen, forts.  Dvs. vi kan ikke teste gyldigheten av p å standen empirisk eller analytisk Og siden det er umulig å teste gyldigheten av p å standen, kan rettsrealistene ikke rettferdiggj ø re sin egen p å stand (uten å motsi sin egen posisjon)  Alts å : rettsrealismen ender i en ’ performativ ’ selvmotsigelse, dvs. ved å hevde at deres egen posisjon er rett, s å viser de at et hovedpremiss i teorien er feilaktig (nemlig at alle gyldige eller meningsfulle p å stander kan testes empirisk eller analytisk)  Dvs. vi kan ikke teste gyldigheten av p å standen empirisk eller analytisk Og siden det er umulig å teste gyldigheten av p å standen, kan rettsrealistene ikke rettferdiggj ø re sin egen p å stand (uten å motsi sin egen posisjon)  Alts å : rettsrealismen ender i en ’ performativ ’ selvmotsigelse, dvs. ved å hevde at deres egen posisjon er rett, s å viser de at et hovedpremiss i teorien er feilaktig (nemlig at alle gyldige eller meningsfulle p å stander kan testes empirisk eller analytisk)

34 Copyright: Helga Varden Problem m/ rettsrealismen, forts.  NB: Det er det å hevde dette p å standen absolutt, alts å det å hevde psykologiske fakta som de ENESTE MULIGE virkelighetskomponenter av relevans (det Prof. Eng kaller ” absolutering av teorien ” ) som skaper en filosofisk posisjon, og som alts å ogs å gj ø r posisjonen uholdbar som filosofisk teori.  NB: Det er det å hevde dette p å standen absolutt, alts å det å hevde psykologiske fakta som de ENESTE MULIGE virkelighetskomponenter av relevans (det Prof. Eng kaller ” absolutering av teorien ” ) som skaper en filosofisk posisjon, og som alts å ogs å gj ø r posisjonen uholdbar som filosofisk teori.

35 Copyright: Helga Varden Problem m/ rettsrealismen, forts.  Hva med om vi aksepterer innvendingen, men uten å gi opp teorien? Alts å, hva med om vi aksepterer at vi ikke kan hevde at det psykologiske fakta er de eneste mulige virkelighetskomponenter fordi dette skj æ rer med grensene vi har satt opp for v å r egen teori. Problemet er at dersom rettsrealisten aksepterer innvendingen, s å faller b å de avvisningen av alle de andre filosofiske teoriene og p å standen om at den rettsrealistiske teorien er en selvstendig, filosofisk teori.  Hva med om vi aksepterer innvendingen, men uten å gi opp teorien? Alts å, hva med om vi aksepterer at vi ikke kan hevde at det psykologiske fakta er de eneste mulige virkelighetskomponenter fordi dette skj æ rer med grensene vi har satt opp for v å r egen teori. Problemet er at dersom rettsrealisten aksepterer innvendingen, s å faller b å de avvisningen av alle de andre filosofiske teoriene og p å standen om at den rettsrealistiske teorien er en selvstendig, filosofisk teori.

36 Copyright: Helga Varden Litt om utilitarisme generelt  Konsekvensialistisk teori dvs. en handlings riktighet er prim æ rt et sp ø rsm å l om handlingens konsekvenser, nemlig om handlingen vil f ø re til gode eller d å rlige konsekvenser  hedonistisk En handling har gode konsekvenser dersom den f ø rer til lyst (lykke) for den/de som p å virkes av handlingen, mens handlingen har d å rlige konsekvenser dersom den f ø rer til smerte.  Alts å : En handling er moralsk god dersom den medf ø rer mer lykke/lyst enn smerte – og motsatt  Konsekvensialistisk teori dvs. en handlings riktighet er prim æ rt et sp ø rsm å l om handlingens konsekvenser, nemlig om handlingen vil f ø re til gode eller d å rlige konsekvenser  hedonistisk En handling har gode konsekvenser dersom den f ø rer til lyst (lykke) for den/de som p å virkes av handlingen, mens handlingen har d å rlige konsekvenser dersom den f ø rer til smerte.  Alts å : En handling er moralsk god dersom den medf ø rer mer lykke/lyst enn smerte – og motsatt

37 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme  forklaring p å all v å r adferd: vi handler alltid som motivert av lyst og smerte – vi s ø ker alltid lyst og fors ø ker alltid å unng å smerte (pleasure and pain)  fire kilder til lyst og smerte 1.)fysiske kilder: naturlige prosesser (n å r ikke kontrollert eller brukt som et middel av mennesker) 2.)politiske kilder: bestemte autoritetspersoner og deres maktbruk 3.) moralske kilder: tilfeldige personer og deres moralske eller populistiske sanksjoner 4.) religi ø se kilder: h ø yere vesen st å r for smerten/gleden Eksempel: ild – hvordan ild kan v æ re en ulykke eller en (politisk, moralsk eller religi ø s) straff  forklaring p å all v å r adferd: vi handler alltid som motivert av lyst og smerte – vi s ø ker alltid lyst og fors ø ker alltid å unng å smerte (pleasure and pain)  fire kilder til lyst og smerte 1.)fysiske kilder: naturlige prosesser (n å r ikke kontrollert eller brukt som et middel av mennesker) 2.)politiske kilder: bestemte autoritetspersoner og deres maktbruk 3.) moralske kilder: tilfeldige personer og deres moralske eller populistiske sanksjoner 4.) religi ø se kilder: h ø yere vesen st å r for smerten/gleden Eksempel: ild – hvordan ild kan v æ re en ulykke eller en (politisk, moralsk eller religi ø s) straff

38 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme, forts. Nytteprinsippet ” Med nytteprinsippet menes det prinsipp som billeger eller misbilliger enhver handling, alt etter hvilken tendens den synes å ha til å ø ke eller minske lykken for den part hvis interesse det dreier seg om ”  Hvordan bruke nytteprinsippet i praksis? a. lyst-enheter b. hvordan kalkulere lyst/smerte summen? Nytteprinsippet ” Med nytteprinsippet menes det prinsipp som billeger eller misbilliger enhver handling, alt etter hvilken tendens den synes å ha til å ø ke eller minske lykken for den part hvis interesse det dreier seg om ”  Hvordan bruke nytteprinsippet i praksis? a. lyst-enheter b. hvordan kalkulere lyst/smerte summen?

39 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme, forts.  Nytteprinsippet = en beskrivende (deskriptiv) psykologisk eller en normativ standard? L æ reboken: innvender mot Benthams nytteprinsipp at det er vanskelig å vite om nytteprinsippet er deskriptivt eller normativt (statusproblemet)  Nytteprinsippet = en beskrivende (deskriptiv) psykologisk eller en normativ standard? L æ reboken: innvender mot Benthams nytteprinsipp at det er vanskelig å vite om nytteprinsippet er deskriptivt eller normativt (statusproblemet)

40 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme, forts.  Mulig alternativ tolkning av Bentham: - lyst/smerte argumentene er deskriptive, men ikke nytteprinsippet. -Alts å, nytteprinsipp tolkes ikke som et rent deskriptivt psykologisk prinsipp (at vi alltid, faktisk f ø lger det n å r vi handler), men som et normativt prinsipp som sier hvordan vi handler n å r vi handler rasjonelt eller moralsk.  Mulig alternativ tolkning av Bentham: - lyst/smerte argumentene er deskriptive, men ikke nytteprinsippet. -Alts å, nytteprinsipp tolkes ikke som et rent deskriptivt psykologisk prinsipp (at vi alltid, faktisk f ø lger det n å r vi handler), men som et normativt prinsipp som sier hvordan vi handler n å r vi handler rasjonelt eller moralsk.

41 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme, forts. - n å r vi handler rasjonelt og moralsk beregner vi den totale summen av lyst/smerte for alle de som affiseres av handlingen og vi utf ø rer bare handlingen om den gir et positivt resultat. -vi handler derfor irrasjonelt eller umoralsk dersom vi handler uten å korrekt kalkulere den totale summen av lyst/smerte og dersom vi ikke legge denne kalkulasjonen til grunn for v å re handlinger. F.eks. det er irrasjonelt og umoralsk bare å legge v å r kalkulasjon av v å r egen korttidslykke til grunn for v å re handlinger. - n å r vi handler rasjonelt og moralsk beregner vi den totale summen av lyst/smerte for alle de som affiseres av handlingen og vi utf ø rer bare handlingen om den gir et positivt resultat. -vi handler derfor irrasjonelt eller umoralsk dersom vi handler uten å korrekt kalkulere den totale summen av lyst/smerte og dersom vi ikke legge denne kalkulasjonen til grunn for v å re handlinger. F.eks. det er irrasjonelt og umoralsk bare å legge v å r kalkulasjon av v å r egen korttidslykke til grunn for v å re handlinger.

42 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme, forts.  Et gjennomg å ende eksempel i kapittelet er eksempelet om dommeren som d ø mmer en uskyldig for å stilne mobben.  Hvis vi forst å r nytteprinsippet som et normativt prinsipp, s å kan dommeren handle klanderverdig.  Et gjennomg å ende eksempel i kapittelet er eksempelet om dommeren som d ø mmer en uskyldig for å stilne mobben.  Hvis vi forst å r nytteprinsippet som et normativt prinsipp, s å kan dommeren handle klanderverdig.

43 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme, forts. * I tilegg, uklart at dommeren kan komme til den konklusjon at den uskyldige kan d ø mmes for å tilfredsstille mobben, for dommeren vil kunne handle klanderverdig. F.eks. en dommer som bare trekker inn i kalkylen mobbens vs. individets lykke/smerte, s å vil han konkludere med at mobben vinner. * I tilegg, uklart at dommeren kan komme til den konklusjon at den uskyldige kan d ø mmes for å tilfredsstille mobben, for dommeren vil kunne handle klanderverdig. F.eks. en dommer som bare trekker inn i kalkylen mobbens vs. individets lykke/smerte, s å vil han konkludere med at mobben vinner.

44 Copyright: Helga Varden Benthams utilitarisme, forts. Men det er rimelig å innvende at dommeren m å f ø rst ta med alle relevante lyst/smerte kalkuleringer, f.eks. ikke bare mobben, men ogs å - alle de som er uenige med mobben - sannsynlige langtidsvirkninger av å la mobben bestemme rett og galt osv.... Og da er det slettes ikke klart at dommeren konkluderer med å d ø mme den uskyldige... * Alts å eksempelet er mindre klart enn vi kanskje tror f ø rste gang vi leser det. Men det er rimelig å innvende at dommeren m å f ø rst ta med alle relevante lyst/smerte kalkuleringer, f.eks. ikke bare mobben, men ogs å - alle de som er uenige med mobben - sannsynlige langtidsvirkninger av å la mobben bestemme rett og galt osv.... Og da er det slettes ikke klart at dommeren konkluderer med å d ø mme den uskyldige... * Alts å eksempelet er mindre klart enn vi kanskje tror f ø rste gang vi leser det.

45 Copyright: Helga Varden Mills utilitarisme To forskjeller mellom Bentham og Mill 1.Mills innf ø ring av kvalitativ forst å else av lykke 2. Mills argument om individets rettigheter som middel til nyttemaksimering To forskjeller mellom Bentham og Mill 1.Mills innf ø ring av kvalitativ forst å else av lykke 2. Mills argument om individets rettigheter som middel til nyttemaksimering

46 Copyright: Helga Varden Mills utilitarisme, forts. 1.) Mills innf ø ring av kvalitativ forst å else av lykke ” It is better to be a human being dissatisfied than a pig satisfied; better to be Socrates dissatisfied than a fool satisfied ” 1.) Mills innf ø ring av kvalitativ forst å else av lykke ” It is better to be a human being dissatisfied than a pig satisfied; better to be Socrates dissatisfied than a fool satisfied ”

47 Copyright: Helga Varden Mills utilitarisme, forts. Trekker et skille mellom ” h ø yere ” og ” lavere ” gleder Mennesket har mentale evner som muliggj ø r andre gleder enn de rent sanselige tilfredsstillelser F.eks. mulighet for tilfredsstillelse/lyst ved intellektuell refleksjon, fra moralske emosjoner, f ø lelser og fantasi Trekker et skille mellom ” h ø yere ” og ” lavere ” gleder Mennesket har mentale evner som muliggj ø r andre gleder enn de rent sanselige tilfredsstillelser F.eks. mulighet for tilfredsstillelse/lyst ved intellektuell refleksjon, fra moralske emosjoner, f ø lelser og fantasi

48 Copyright: Helga Varden Mills utilitarisme, forts.  Men dette betyr ikke at de sanselige gleder alltid viker... S å hva skal vike i en bestemt posisjon? De med kunnskap om og erfaring med begge typer gleder b ø r bestemme, og dersom de ikke er enige; la flertallsbestemmelsen deres bestemme.  Men dette betyr ikke at de sanselige gleder alltid viker... S å hva skal vike i en bestemt posisjon? De med kunnskap om og erfaring med begge typer gleder b ø r bestemme, og dersom de ikke er enige; la flertallsbestemmelsen deres bestemme.

49 Copyright: Helga Varden Mills utilitarisme, forts. 2. Mills argument om individets rettigheter som middel til nyttemaksimering  Rettferdighetsf ø lelsen er sammensatt av to ting: a.) animalsk lyst til å hevne smerte p å f ø rt en selv/andre (sympati), og b.) rasjonell egeninteresse er v å rt rasjonelle ø nske om sikkerhet: ingen annen interesse kan etterstrebes dersom vi ikke sikres mot andres aggresjon. Viktigheten av dette uttrykkes i at vi snakker om individuelle rettigheter som nesten absolutte, som alts å hovedsakelig er rettigheter mot andres aggresjon og til å sette egne, ikke-aggressive m å l. 2. Mills argument om individets rettigheter som middel til nyttemaksimering  Rettferdighetsf ø lelsen er sammensatt av to ting: a.) animalsk lyst til å hevne smerte p å f ø rt en selv/andre (sympati), og b.) rasjonell egeninteresse er v å rt rasjonelle ø nske om sikkerhet: ingen annen interesse kan etterstrebes dersom vi ikke sikres mot andres aggresjon. Viktigheten av dette uttrykkes i at vi snakker om individuelle rettigheter som nesten absolutte, som alts å hovedsakelig er rettigheter mot andres aggresjon og til å sette egne, ikke-aggressive m å l.

50 Copyright: Helga Varden Noen kritiske innvendinger til utilitaristen 1. Hvordan kalkulere – en gang til... problem: hva er en lyst-enhet (Bentham) egentlig? Ogs å : hvordan kan vi etablere hvor mange lystenheter en ting vil gi f ø r handlingen har funnet sted (Bentham), og hvordan kalkulerer vi den rette vekten til lyster av ulik kvalitativ vekt (Mill)? 1. Hvordan kalkulere – en gang til... problem: hva er en lyst-enhet (Bentham) egentlig? Ogs å : hvordan kan vi etablere hvor mange lystenheter en ting vil gi f ø r handlingen har funnet sted (Bentham), og hvordan kalkulerer vi den rette vekten til lyster av ulik kvalitativ vekt (Mill)?

51 Copyright: Helga Varden Noen kritiske innvendinger til utilitaristen, forts 2. Individets frihet. Hvor gode er utilitaristenes argumenter for individets frihet (viktig for utilitaristen i.o.m de karakteriserer sin teori som ” liberal ” )? Og: Overbeviser argumentene selv om de i prinsippet ikke setter individets rettigheter over en lyst-kalkyle? 3.Hvorfor nytteprinsippet? Hvordan rettferdiggj ø re at dette prinsippet er det beste? 4.Nozicks erfaringsmaskin (experience machine) 2. Individets frihet. Hvor gode er utilitaristenes argumenter for individets frihet (viktig for utilitaristen i.o.m de karakteriserer sin teori som ” liberal ” )? Og: Overbeviser argumentene selv om de i prinsippet ikke setter individets rettigheter over en lyst-kalkyle? 3.Hvorfor nytteprinsippet? Hvordan rettferdiggj ø re at dette prinsippet er det beste? 4.Nozicks erfaringsmaskin (experience machine)

52 Copyright: Helga Varden III. Kantiansk Rettsfilosofi a.Moralfilosofi: etikk og rettsfilosofi  Moralfilosofi: Brukt som samlebegrep for all handling (b å de etikk og rettsfilosofi)  Etikk: Omhandler normer for etiske normer, regler for hvordan vi b ø r leve som etisk, gode mennesker  Rettsfilosofi: Omhandler rettsnormer, dvs. normer som vi kan tvinges til å respektere a.Moralfilosofi: etikk og rettsfilosofi  Moralfilosofi: Brukt som samlebegrep for all handling (b å de etikk og rettsfilosofi)  Etikk: Omhandler normer for etiske normer, regler for hvordan vi b ø r leve som etisk, gode mennesker  Rettsfilosofi: Omhandler rettsnormer, dvs. normer som vi kan tvinges til å respektere

53 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. b. Frihet og natur  Mennesket har b å de frihet og er underlagt naturlovene  Dette er reflektert i hvordan vi hele tiden skifter mellom to perspektiver p å oss selv: a. I den grad vi holdes ansvarlig for v å re handlinger, anlegger vi frihetsperspektivet, og b. I grad vi ikke holdes ansvarlig for v å re handlinger, anlegger vi naturperspektivet. b. Frihet og natur  Mennesket har b å de frihet og er underlagt naturlovene  Dette er reflektert i hvordan vi hele tiden skifter mellom to perspektiver p å oss selv: a. I den grad vi holdes ansvarlig for v å re handlinger, anlegger vi frihetsperspektivet, og b. I grad vi ikke holdes ansvarlig for v å re handlinger, anlegger vi naturperspektivet.

54 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts.  F.eks. å v æ re ansvarlig eller ikke ansvarlig for ens handlinger n å r vi sier at noen er ” ikke tilregnelig ” eller ” gjorde det mens han gikk i s ø vne ” – anlegger ” naturperspektivet ” p å v å re handlinger. Vi holdes ikke ansvarlig for v å re handlinger (men dersom en er ikke tilregnelig, f å r en heller ikke lov til å bevege seg fritt f ø r gjennomg å tt psykiatrisk behandling). Kontrast: n å r vi holder noen ansvarlige for sine handlinger, anlegger vi frihetsperspektivet. ( ” Du valgte å gj ø re det og derfor m å du ta ansvar for konsekvensene av det du gjorde)  F.eks. å v æ re ansvarlig eller ikke ansvarlig for ens handlinger n å r vi sier at noen er ” ikke tilregnelig ” eller ” gjorde det mens han gikk i s ø vne ” – anlegger ” naturperspektivet ” p å v å re handlinger. Vi holdes ikke ansvarlig for v å re handlinger (men dersom en er ikke tilregnelig, f å r en heller ikke lov til å bevege seg fritt f ø r gjennomg å tt psykiatrisk behandling). Kontrast: n å r vi holder noen ansvarlige for sine handlinger, anlegger vi frihetsperspektivet. ( ” Du valgte å gj ø re det og derfor m å du ta ansvar for konsekvensene av det du gjorde)

55 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. c. Autonomi (frihet/selvlovgivning) vs. heteronomi (ufrihet/fremmedlovgivning)  Det at vi er ansvarlige for v å re handlinger m å inneb æ re at v å r frihet ikke er en frihet til å gj ø re hva som helst, men en frihet til å gi oss selv regler vi m å f ø lge.  Hvis denne friheten skal gjelde for alle, s å m å dette v æ re lover som vi gir oss selv som mennesker c. Autonomi (frihet/selvlovgivning) vs. heteronomi (ufrihet/fremmedlovgivning)  Det at vi er ansvarlige for v å re handlinger m å inneb æ re at v å r frihet ikke er en frihet til å gj ø re hva som helst, men en frihet til å gi oss selv regler vi m å f ø lge.  Hvis denne friheten skal gjelde for alle, s å m å dette v æ re lover som vi gir oss selv som mennesker

56 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. Hvilke lover gir vi oss selv n å r vi er selv-lovgivende? a.)Kan ikke v æ re naturlovene, dvs. strategisk rasjonell tenkning over hvordan vi skal handle for å maksimere lyst p å lang sikt (heteronomi). … Hvorfor ikke? Fordi det ikke stemmer at vi bare kan reflektere over hva vi b ø r gj ø re p å lang sikt for å maksimere lyst-tilfredsstillelse. Vi har en kritisk distanse til alt vi har lyst og ikke lyst til. Hvilke lover gir vi oss selv n å r vi er selv-lovgivende? a.)Kan ikke v æ re naturlovene, dvs. strategisk rasjonell tenkning over hvordan vi skal handle for å maksimere lyst p å lang sikt (heteronomi). … Hvorfor ikke? Fordi det ikke stemmer at vi bare kan reflektere over hva vi b ø r gj ø re p å lang sikt for å maksimere lyst-tilfredsstillelse. Vi har en kritisk distanse til alt vi har lyst og ikke lyst til.

57 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. b.) Kan heller ikke v æ re teologiske prinsipper dogmatisk forst å tt (heteronomi): Alts å bare fordi at en annen person forteller meg hva jeg b ø r gj ø re og ikke gj ø re er ikke god nok grunn til å gj ø re det. Jeg er ansvarlig for mine handlinger, og ansvarlighet er ikke å gi en annen person retten til å bestemme hva jeg skal gj ø re. b.) Kan heller ikke v æ re teologiske prinsipper dogmatisk forst å tt (heteronomi): Alts å bare fordi at en annen person forteller meg hva jeg b ø r gj ø re og ikke gj ø re er ikke god nok grunn til å gj ø re det. Jeg er ansvarlig for mine handlinger, og ansvarlighet er ikke å gi en annen person retten til å bestemme hva jeg skal gj ø re.

58 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. S å hvordan handler vi da n å r vi handler fritt? Vi handler fritt n å r vi samhandler p å en m å te som respekterer alle personers rett til å handle fritt fordi det er den rette m å ten å handle p å. S å hvordan handler vi da n å r vi handler fritt? Vi handler fritt n å r vi samhandler p å en m å te som respekterer alle personers rett til å handle fritt fordi det er den rette m å ten å handle p å.

59 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. d. Maksimer  et lite steg tilbake i argumentet: n å r vi handler, s å handler vi iflg. en ” maksime ” eller vi handler ut fra en personlig motivasjon. F.eks. ” jeg vil g å over golvet fordi jeg har lyst til å bevege meg litt ”.  Ovenfor s å vi at jeg m å respektere alles rettigheter til å handle fritt. G å over golvet er helt ok: ber ø rer ingen andre. d. Maksimer  et lite steg tilbake i argumentet: n å r vi handler, s å handler vi iflg. en ” maksime ” eller vi handler ut fra en personlig motivasjon. F.eks. ” jeg vil g å over golvet fordi jeg har lyst til å bevege meg litt ”.  Ovenfor s å vi at jeg m å respektere alles rettigheter til å handle fritt. G å over golvet er helt ok: ber ø rer ingen andre.

60 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts.  Kant mener v å r fornuft skiller mellom to typer normer a. Maksimer som uttrykker ” perfekte plikter ” (plikter vi alltid har): V å r fornuft tillater oss ikke å handle p å maksimer som involverer en eller annen form for aggresjon, f.eks. stjele, drepe, lyve. Slike maksimer n ø dvendigvis inneb æ rer å ikke respektere noen andres frihet – og det er derfor vi ikke tillater oss selv å gj ø re disse tingene. Kant sier at ” formen ” p å disse maksimene er feil, de kan ikke ” universialiseres ”. Alts å det ligger begrepsmessig i slike maksimer at vi ikke kommer til å respektere en annen persons frihet (jeg kan ikke stjele uten å dermed gj ø re det umulig for en annen å v æ re fri).  Kant mener v å r fornuft skiller mellom to typer normer a. Maksimer som uttrykker ” perfekte plikter ” (plikter vi alltid har): V å r fornuft tillater oss ikke å handle p å maksimer som involverer en eller annen form for aggresjon, f.eks. stjele, drepe, lyve. Slike maksimer n ø dvendigvis inneb æ rer å ikke respektere noen andres frihet – og det er derfor vi ikke tillater oss selv å gj ø re disse tingene. Kant sier at ” formen ” p å disse maksimene er feil, de kan ikke ” universialiseres ”. Alts å det ligger begrepsmessig i slike maksimer at vi ikke kommer til å respektere en annen persons frihet (jeg kan ikke stjele uten å dermed gj ø re det umulig for en annen å v æ re fri).

61 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. b.) Maksimer som uttrykker ” imperfekte plikter ” (plikter vi har s å sant v å r situasjon tillater det): V å r fornuft krever at vi handler p å maksimer som st ø tter andre slik at de kan v æ re fri. F.eks. vi b ø r v æ re gener ø se og barmhjertige. De motsatte maksimene (gjerrighet og ubarmhjertighet) har feil form; de kan ikke universaliseres, dvs. vi kan ikke handle p å slike maksimer uten dermed å vise manglende respekt for andres menneskeverd. b.) Maksimer som uttrykker ” imperfekte plikter ” (plikter vi har s å sant v å r situasjon tillater det): V å r fornuft krever at vi handler p å maksimer som st ø tter andre slik at de kan v æ re fri. F.eks. vi b ø r v æ re gener ø se og barmhjertige. De motsatte maksimene (gjerrighet og ubarmhjertighet) har feil form; de kan ikke universaliseres, dvs. vi kan ikke handle p å slike maksimer uten dermed å vise manglende respekt for andres menneskeverd.

62 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts.  Moralsk handling inkluderer v å r personlige motivasjon, f.eks. dersom jeg hjelper naboen bare fordi jeg tror at jeg dermed kanskje kommer inn i hans testamente (alts å strategisk) handler jeg ikke gener ø st. Jeg m å hjelpe naboen fordi det er rett å hjelpe naboen (det m å v æ re min personlige motivasjon).  Moralsk handling inkluderer v å r personlige motivasjon, f.eks. dersom jeg hjelper naboen bare fordi jeg tror at jeg dermed kanskje kommer inn i hans testamente (alts å strategisk) handler jeg ikke gener ø st. Jeg m å hjelpe naboen fordi det er rett å hjelpe naboen (det m å v æ re min personlige motivasjon).

63 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts.  En forskjell mellom perfekte og imperfekte plikter: vi kan tvinges til å ’ i det ytre ’ (fysisk) samhandle i samsvar med v å re perfekte plikter som omhandler andre, men vi kan ikke tvinges a.) å vaere moralske, og derfor kan vi heller ikke tvinges b.) til å oppfylle v å re imperfekte plikter. og mens retten bare tar for seg de perfekte pliktene som omhandler samhandling, s å tar moralen for seg begge typene plikter. F.eks. jeg kan med makt stoppes fra å sl å en annen, men jeg kan ikke tvinges til å v æ re barmhjertig.  En forskjell mellom perfekte og imperfekte plikter: vi kan tvinges til å ’ i det ytre ’ (fysisk) samhandle i samsvar med v å re perfekte plikter som omhandler andre, men vi kan ikke tvinges a.) å vaere moralske, og derfor kan vi heller ikke tvinges b.) til å oppfylle v å re imperfekte plikter. og mens retten bare tar for seg de perfekte pliktene som omhandler samhandling, s å tar moralen for seg begge typene plikter. F.eks. jeg kan med makt stoppes fra å sl å en annen, men jeg kan ikke tvinges til å v æ re barmhjertig.

64 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. e. Det kategoriske imperativ  er fornuftsprinsippet Kant mener vi alltid (kategorisk) bruker n å r vi handler moralsk  to formuleringer av prinsippet: ” Handl bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmen lov ” ” Handl slik at du alltid bruker menneskeheten b å de i din egen person og i enhver annens person samtidig som et form å l og aldri bare som et middel ” e. Det kategoriske imperativ  er fornuftsprinsippet Kant mener vi alltid (kategorisk) bruker n å r vi handler moralsk  to formuleringer av prinsippet: ” Handl bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmen lov ” ” Handl slik at du alltid bruker menneskeheten b å de i din egen person og i enhver annens person samtidig som et form å l og aldri bare som et middel ”

65 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. f. Det universelle rettsprinsippet  rettsprinsippet omhandler bare det Kant kaller ytre frihet, eller v å r bruk av frihet som den ang å r andre (samhandling)  to formuleringer: ” Enhver handling er rett som i seg selv eller etter sin maksime er slik at enhvers frie valg kan best å sammen med alle andres frihet, etter en allmenn lov ” ” Handl slik i det ytre slik at den frie bruk av ditt valg kan best å sammen med alle andres frihet, etter en allmenn lov ” f. Det universelle rettsprinsippet  rettsprinsippet omhandler bare det Kant kaller ytre frihet, eller v å r bruk av frihet som den ang å r andre (samhandling)  to formuleringer: ” Enhver handling er rett som i seg selv eller etter sin maksime er slik at enhvers frie valg kan best å sammen med alle andres frihet, etter en allmenn lov ” ” Handl slik i det ytre slik at den frie bruk av ditt valg kan best å sammen med alle andres frihet, etter en allmenn lov ”

66 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. rett omhandler rettmessig bruk av tvang, alts å om det vi kan tvinges til å gj ø re  retten derfor ikke handlingsomr å der som tilfaller de imperfekte pliktene fordi de krever en en spesiell personlig motivasjon som vi ikke kan tvinges til å ha (jmf. stjele vs. barmhjertighet) rett omhandler rettmessig bruk av tvang, alts å om det vi kan tvinges til å gj ø re  retten derfor ikke handlingsomr å der som tilfaller de imperfekte pliktene fordi de krever en en spesiell personlig motivasjon som vi ikke kan tvinges til å ha (jmf. stjele vs. barmhjertighet)

67 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts.  Kants begrunnelse for sin moralteori begrepet om frihet leder til Det kategoriske imperativ, og vice versa: Fra frihet til Det kategoriske imperativ  Dersom vi starter med et begrep om mennesket som et fritt menneske, s å ender vi opp med selv-lovgivning og at denne selv- lovgivningen best å r i å handle bare slik at vi respekterer alles frihet (v å r maksime kan tenkes å fungere som en allmenn lov: Det kategoriske imperativ). Fra Det kategoriske imperativ til frihet  Dersom vi starter med Det kategoriske imperativ, alts å tanken om at vi gir lover til oss selv som respekterer alles frihet, s å blir konklusjonen at mennesket m å v æ re fritt.  Kants begrunnelse for sin moralteori begrepet om frihet leder til Det kategoriske imperativ, og vice versa: Fra frihet til Det kategoriske imperativ  Dersom vi starter med et begrep om mennesket som et fritt menneske, s å ender vi opp med selv-lovgivning og at denne selv- lovgivningen best å r i å handle bare slik at vi respekterer alles frihet (v å r maksime kan tenkes å fungere som en allmenn lov: Det kategoriske imperativ). Fra Det kategoriske imperativ til frihet  Dersom vi starter med Det kategoriske imperativ, alts å tanken om at vi gir lover til oss selv som respekterer alles frihet, s å blir konklusjonen at mennesket m å v æ re fritt.

68 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts.  Summa summarum: * Argumentene viser bare at begrepet om frihet og begrepet om Det kategoriske imperativ er internt forbundet (begrepsmessig). *Disse to argumentene gir oss derfor ikke noen endelig begrunnelse for at Det kategoriske imperativ virkelig er moralens ø verste praktiske prinsipp.  Summa summarum: * Argumentene viser bare at begrepet om frihet og begrepet om Det kategoriske imperativ er internt forbundet (begrepsmessig). *Disse to argumentene gir oss derfor ikke noen endelig begrunnelse for at Det kategoriske imperativ virkelig er moralens ø verste praktiske prinsipp.

69 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts.  Kant mener derfor at den endelige begrunnelsen for teorien er gitt gjennom et argument fra ” frihetens praktiske realitet ”. Et to-stegs argument: Steg 1: dersom et ” vesen som ikke kan handle annet under ideen om frihet, [s å ] er [dette] vesen nettopp derfor i praktisk henseende virkelig fritt ” Alts å dersom det for et vesen er komplett umulig å handle uten å tenke om seg selv som et fritt vesen, s å er det vesenet fritt  Kant mener derfor at den endelige begrunnelsen for teorien er gitt gjennom et argument fra ” frihetens praktiske realitet ”. Et to-stegs argument: Steg 1: dersom et ” vesen som ikke kan handle annet under ideen om frihet, [s å ] er [dette] vesen nettopp derfor i praktisk henseende virkelig fritt ” Alts å dersom det for et vesen er komplett umulig å handle uten å tenke om seg selv som et fritt vesen, s å er det vesenet fritt

70 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. Steg nr. 2: Mennesket er et slikt vesen som ikke kan unng å å tenke om seg selv som fri. Dvs. Det g å r ikke an å tenke seg en fornuft som ikke selv er opphavet til sine bed ø mmelse. F.eks. anta at jeg ikke tror jeg har praktisk fornuft – og alts å sier ” jeg er ikke fri ”. Steg nr. 2: Mennesket er et slikt vesen som ikke kan unng å å tenke om seg selv som fri. Dvs. Det g å r ikke an å tenke seg en fornuft som ikke selv er opphavet til sine bed ø mmelse. F.eks. anta at jeg ikke tror jeg har praktisk fornuft – og alts å sier ” jeg er ikke fri ”.

71 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. Men n å r jeg sier det, s å viser jeg at jeg er fri: Jeg viser at jeg ikke styres av kausallover (for hvis jeg var bare styrt av kausalover kunner jeg ikke si dette) og det er n ø dvendigvis jeg som er opphavet til denne dommen (ingen andre sier den for meg). Alts å m å jeg v æ re et slikt vesen som ikke kan tenke meg selv annet enn som fri, for selv n å r jeg sier at jeg ikke er fri, s å viser jeg at jeg er fri (performativ inkonsistens). Men n å r jeg sier det, s å viser jeg at jeg er fri: Jeg viser at jeg ikke styres av kausallover (for hvis jeg var bare styrt av kausalover kunner jeg ikke si dette) og det er n ø dvendigvis jeg som er opphavet til denne dommen (ingen andre sier den for meg). Alts å m å jeg v æ re et slikt vesen som ikke kan tenke meg selv annet enn som fri, for selv n å r jeg sier at jeg ikke er fri, s å viser jeg at jeg er fri (performativ inkonsistens).

72 Copyright: Helga Varden Kantiansk rettsfilosofi, forts. Noen kritiske innvendinger til kantianeren:  hva sier rettsrealisten og utilitaristen til kantianeren?  kantianerens kritiske perspektiv p å rettsstaten: sp ø rsm å lene om omfordeling av ressurser og om borgerens lydighetsplikt Noen kritiske innvendinger til kantianeren:  hva sier rettsrealisten og utilitaristen til kantianeren?  kantianerens kritiske perspektiv p å rettsstaten: sp ø rsm å lene om omfordeling av ressurser og om borgerens lydighetsplikt

73 Copyright: Helga Varden V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk  Hermeneutikkens historie – fremveksten av hermeneutikk som egen filosofisk disiplin *hermeneutikk: fra gresk hermeneia alts å utlegning, tolkning – og alts å en naturlig del av all akademisk arbeid, ogs å filosofi  Hermeneutikkens historie – fremveksten av hermeneutikk som egen filosofisk disiplin *hermeneutikk: fra gresk hermeneia alts å utlegning, tolkning – og alts å en naturlig del av all akademisk arbeid, ogs å filosofi

74 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts. Hermeneutikk som egen filosofisk tradisjon: 1. Friedrich Schleiermacher ( ):  hermeneutisk sirkel: hevdet at det å tolke en tekst er å forst å og formidle p å en m å te som tar h ø yde b å de for den allmenne spr å kbruken og tekstforfatterens ” skapende akt ” (hva den bestemte tekstforfatteren mente da han/hun skrev teksten) i kraft av denne spr å kbruken – og vice versa Hermeneutikk som egen filosofisk tradisjon: 1. Friedrich Schleiermacher ( ):  hermeneutisk sirkel: hevdet at det å tolke en tekst er å forst å og formidle p å en m å te som tar h ø yde b å de for den allmenne spr å kbruken og tekstforfatterens ” skapende akt ” (hva den bestemte tekstforfatteren mente da han/hun skrev teksten) i kraft av denne spr å kbruken – og vice versa

75 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts. F. eks. Grunnloven – tolkes i forhold til a.) hvordan de sentrale begrepene ble forst å tt p å den tiden, og b.) hva Eidsvollsmennene mente n å r de skrev det de skrev, og c.) hvordan denne teksten ble viktig for norsk spr å kbruk etterp å F. eks. Grunnloven – tolkes i forhold til a.) hvordan de sentrale begrepene ble forst å tt p å den tiden, og b.) hva Eidsvollsmennene mente n å r de skrev det de skrev, og c.) hvordan denne teksten ble viktig for norsk spr å kbruk etterp å

76 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts. 2. Hans Georg Gadamer ( )  n å r vi unders ø ker tekster, s å m å vi: 1.) fors ø ke å finne ut hvilket sp ø rsm å l teksten fors ø ker å si noe om, og s å 2.) fors ø ke å finne ut hvilken forst å else av teksten som gir den det beste svaret p å dette sp ø rsm å let. 2. Hans Georg Gadamer ( )  n å r vi unders ø ker tekster, s å m å vi: 1.) fors ø ke å finne ut hvilket sp ø rsm å l teksten fors ø ker å si noe om, og s å 2.) fors ø ke å finne ut hvilken forst å else av teksten som gir den det beste svaret p å dette sp ø rsm å let.

77 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts. Gadamer, forts:  Den beste tolkningen vil derfor v æ re den som ser ut til å v æ re b å de * er mest fornuftig, og * har st ø tte i teksten selv. Dvs. vi kan ikke unng å evaluere hvor fornuftig teksten er n å r vi tolker den. Gadamer, forts:  Den beste tolkningen vil derfor v æ re den som ser ut til å v æ re b å de * er mest fornuftig, og * har st ø tte i teksten selv. Dvs. vi kan ikke unng å evaluere hvor fornuftig teksten er n å r vi tolker den.

78 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts. 3a. Wilhelm Dilthey ( )  fremhevet hvordan hermeneutikk er avgj ø rende for å skj ø nne historien... n ø kkelen for å skj ø nne hvorfor ting ble som de ble, ligger i et studie av faktiske tekstene 3a. Wilhelm Dilthey ( )  fremhevet hvordan hermeneutikk er avgj ø rende for å skj ø nne historien... n ø kkelen for å skj ø nne hvorfor ting ble som de ble, ligger i et studie av faktiske tekstene

79 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts. 3b. Martin Heidegger ( )  fokus p å f ø rspr å klig forst å else dvs. f ø r vi kan skj ø nne tekst m å vi skj ø nne veldig mye om helheten om menneskets m å te å v æ re p å i verden: om hvordan vi helt grunnleggende er i tid.  En tekst er derfor en gjenstand i tid og som ikke kan tolkes dersom vi ogs å har en ganske enorm f ø rspr å klig forst å else av oss selv. 3b. Martin Heidegger ( )  fokus p å f ø rspr å klig forst å else dvs. f ø r vi kan skj ø nne tekst m å vi skj ø nne veldig mye om helheten om menneskets m å te å v æ re p å i verden: om hvordan vi helt grunnleggende er i tid.  En tekst er derfor en gjenstand i tid og som ikke kan tolkes dersom vi ogs å har en ganske enorm f ø rspr å klig forst å else av oss selv.

80 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts. Heidegger, forts:  Grunnleggende b å de i f ø rsp å klig og spr å klig forst å else er v å r oppfatning av oss selv i tid: Vi har en uomgjengelig bevissthet om det som var og om at noe kommer og at i kontrast til alt annet (alle ting) s å er det ikke noe endelig form å l for mennesket.  Hvis vi tenker om oss selv som å ha et spesifikt m å l eller funksjon tenker vi om oss selv som gjenstander (Das Mann) heller enn som Dasein, hvis endelige ” m å l ” bare er d ø den. Heidegger, forts:  Grunnleggende b å de i f ø rsp å klig og spr å klig forst å else er v å r oppfatning av oss selv i tid: Vi har en uomgjengelig bevissthet om det som var og om at noe kommer og at i kontrast til alt annet (alle ting) s å er det ikke noe endelig form å l for mennesket.  Hvis vi tenker om oss selv som å ha et spesifikt m å l eller funksjon tenker vi om oss selv som gjenstander (Das Mann) heller enn som Dasein, hvis endelige ” m å l ” bare er d ø den.

81 Copyright: Helga Varden Hermeneutikk, forts.  Diskusjonen omkring hermeneutikk – 2 sp ø rsm å l: 1) hermeneutikk (kun?) en nyttig filosofisk metode for å belyse visse sp ø rsm å l omkring tolkning av tekster, og alts å en nyttig metode for alle filosofiske tradisjoner, eller 2) er hermeneutikk en egen filosofisk metode (teori/tradisjon) som utfordrer alle andre filosofiske tradisjoner p å det mest grunnleggende (filosofiske) niv å ?  Diskusjonen omkring hermeneutikk – 2 sp ø rsm å l: 1) hermeneutikk (kun?) en nyttig filosofisk metode for å belyse visse sp ø rsm å l omkring tolkning av tekster, og alts å en nyttig metode for alle filosofiske tradisjoner, eller 2) er hermeneutikk en egen filosofisk metode (teori/tradisjon) som utfordrer alle andre filosofiske tradisjoner p å det mest grunnleggende (filosofiske) niv å ?


Laste ned ppt "Copyright: Helga Varden IV: Rett og Praktisk Fornuft & V: Jus – Juridisk Tolkning. Hermeneutikk Foreleser: Helga Varden Foreleser: Helga Varden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google