Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie.

Presentasjon om: "Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget Oppløsningen av historiens ”vi” Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? Fra verdenshistorie til globalhistorie Regionhistorie og globalhistorie Innledende bemerkninger om The Human Web

2 Globalisering Ekspansjon, konsentrasjon og akselerasjon av globale forbindelser Overføring av makt fra stat til marked Kulturell globalisering Komprimering av tid og rom

3 Historien etter koloniveldet Utvikling med paralleller med feminismen Utfordringen av historiens gamle ”vi” Oppløsning av sentralperspektivet – og jakten på nye, overgripende perspektiver

4 Vesten og historien Vestlig historieskrivning: Utviklings- eller fremskrittstenkning Fortidens annerledeshet Individualitet og egenart Kollektive aktører Årsaksforklaringer Kvantitative undersøkelser Sterke objektivitetsidealer

5 Darkness is not the subject of history (…) History is essentially a form of movement, and purposive movement too. Hugh Trevor-Roper, 1965

6

7

8

9 Babylonsk verdenskart, Ca. 600 f.v.t.

10 ”Hereford mappamundi” Ca. 1300

11 Verdenskart fra Ibn al-Wardis Kharidat al-Ajaib wa-faridat al-gharaib (1481, basert på kart fra sent 1000-tall)

12 Henricus Martellus, verdenskart, 1489

13 Martin Waldseemüller, verdenskart 1507

14 Waldseemüller, detalj

15 Abraham Ortelius, verdenskart 1570

16 Koreansk Verdenskart, Ca. 1750

17 Thomas Mandeville Reiseskildring publisert 1357-71

18 Fra Gregor Reisch, Margarita Philosophia (1517)

19 Mandeville: Indisk bomullsplante?

20 Herodot (ca. 484-430/420 f.v.t.)

21 Herodot: Historie Kamp mellom vestlig, hellensk kultur og orientalsk, persisk Andre samfunns kulturer Krigen som felles erfaring

22

23

24 Giambattista Vico (1668-1744)

25 Giambattista Vico: Den nye vitenskapen (1725) Menneskene vinner sikrest kunnskap om det de selv har skapt. Syklisk historiesyn, tre historiske faser Alle fasene har lik verdi

26 Gudenes tidsalder Forhistorisk Familien som grunnleggende enhet Religiøse forklaringer Poetisk språk Mytenes tid Teokrati Gudegitte lover Hard, grusom menneskenatur

27 Heltenes tidsalder Statens tilblivelsestid Staten som grunnenhet Forklaring ved heltegjerninger Militær tale, kommandospråk Skaldenes tidsalder Gudegitt aristokrati eller heltestyre Makt begrenses med makt Militant menneskenatur

28 Menneskenes tidsalder Fornuftsbasert samfunnsstruktur Forbundsstat med borgerplikter Kritikk av myter. Historiske forklaringer Logisk, rasjonelt språk. Vitenskap Minne om menneskers handlinger Demokrati Åpent vedtatte lover basert på fornuft Beskjeden, vennlig menneskenatur

29 G.F. Hegel (1770-1831)

30 G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie