Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesning nr. 3 Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesning nr. 3 Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning nr. 3 Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?

2 Tidlige tilnærminger til emosjoner Culture and Personality Skolen: Margaret Mead – Samoa: Er tenåringstraumer universelle? Ruth Benedict – Kulturelle typer: Appolonsk, Dionysisk, Paranoid og Megaloman.

3 Enkel relativisme: Postulerer kulturelt mangfold. Kritikk av evolusjonismens unilineære utvikling. Konsekvens av kulturell determinasjon.

4 Postmoderne relativisme: Kritikk av logosentrisme/fallogosentrisme/binære opposisjoner. Anti-essensialisme. Multiple subjektiviteter/intersubjektivitet. Innbyrdes motstridenheter mellom subjektiviter. Makt i mening/persepsjon/kategorisering. Forhandling om mening. Posisjonering (etnografens og andres).

5 Sentrale dikotomier i vestlig tankegang: Oss : de andre Mann : kvinne I tidligere forelesninger: Privat : offentlig Frontstage : backstage Jeg : meg I denne forelesningen: Sinn : kropp Fornuft : emosjon Objekt : subjekt

6 Michel Foucault ( ) Ta oppgjør med maktforhold i egen kunnskapstradisjon. Se betingelser for menings eksistens. Kunnskapsarkeologi. Diskursanalyse. Hva er en diskurs: institusjonalisert tenkemåte, med sosiale grenser som definerer hva som kan bli sagt om et tema. Diskurs definerer realitet.

7 Galskapens historie: I middelalderen var de gale en naturlig del av samfunnet. Opplysningsfilosofien introduserer skille mellom fornuft og galskap. Med introduksjon av opplysningsfilosofien og kapitalismen er det ikke lenger plass for de gale.

8 studie av emosjoner Forsøk på sammenligning: Men! Antropologiske tilnærminger til emosjoner viser forskjeller heller enn likheter.

9 Howell; Chewong: To be angry is not to be human, but to be fearful is. Menneske : ikke-menneske – Skyhet og fryktsomhet : sinne kranglethet og modighet.

10 Fredsommelige samfunn: Hvorfor er noen samfunn mot aggressiv atferd? Hvordan klarer slike samfunn å opprettholde pro-sosiale verdier og ikke-vold? Hvordan oppdras barna og hvordan overføres holdninger? Hva slags psykologiske strategier brukes? Hva slags religion, trossystem og verdensbilde finnes?

11 Rosaldo; Ilongotene. Hodejegere. Å ta et hode representerer den handling som er det mest intense, mest magiske, mest fokuserte følelsen av selv. Sinne som sorg og rastløshet. Hodejakt som katarsis.

12 Rosaldo: Kulturelle modeller kommer i fra verden vi lever i, og er samtidig basis for organisasjon av aktivitet, responser, persepsjon og erfaringer. Følelser formes av tanke, og tanke er ladd med emosjon og mening. Emosjoner er kroppsliggjorte. De gjør oss involvert i verden og skaper dermed individuering.

13 Marcel Merleau Ponty Phenomenology of Perception Essensielle trekk ved erfaring og essensen av våre erfaringer. Kritikk av cartesiansk sinn: kropp. Ikke naturvitenskapens uendrete kropp, men korrelat av kropp og dens sensoriske funksjoner. Den levende kroppen Kropp som projeksjon av kultur i verden.

14 Jackson; kronisk smerte pasienter. ”All smerte har kulturell mening” –utfordrer dikotomiene: sinn : kropp. objekt : subjekt. tanke : følelse.

15 objektiv:subjektiv Pasienter objektiviserer og subjektiviserer kropp og smerte: Objektiviserer; ved å se kropp som separat, smerte som separat. Smerte som inntrenger eller del av fysisk kropp. Subjektiviserer; ved å se smerte som resultat av egen agens. Søker lindring ved å: Objektivisere; ved å forsøke å vinne over smerten. Subjektivisere; ved å forsøke å bli ett med smerten. Samtidig er smerten nødvendigvis subjektiv: Den smertefulle kroppen determinerer selvet. Smerten gjør oss i hele vår væren til smerte.

16 Fysisk : emosjonell Årsak til smerte er ikke det samme som smerte. Å fjerne smerte er ikke det samme som smerte-frihet. Enhver smerte er erfart som fysisk smerte. Men! Smerte attribuert til emosjonelle årsaker har en annen innflytelse på væren fordi de tilskrives negative konnotasjoner.

17 Smerte som språk og verden: Smerte er usynlig. Smerte er pre-lingvistisk, del av kroppen. Smerte avhengig av handling for å bli virkelig for andre. Smerte som del av væren, gir en annen forståelse av verden. Smertespråk vs. hverdagsspråk.


Laste ned ppt "Forelesning nr. 3 Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google