© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihet Rasitiske ytringer, blasfemi, pornografi m.m.

Presentasjon om: "© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihet Rasitiske ytringer, blasfemi, pornografi m.m."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihet Rasitiske ytringer, blasfemi, pornografi m.m.

2 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Fra uken som gikk Nasjonale prøver lagt ut på nett Jødehatet øker i Russland Fikk betalt for Bush-ros Sammenligner Fox med Hitler Siktet for voldelige tegninger TV-sjef gikk av etter sensur-påstander Zhao Ziyang –Zhao Ziyang begraves lørdagZhao Ziyang begraves lørdag –Zhaos død gir frykt i BeijingZhaos død gir frykt i Beijing –Kina tier om partisjefs dødKina tier om partisjefs død

3 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Mer fra uken - Norge forfalsker fakta Carew og PFU –Carew klager på Se og Hør og TV 2Carew klager på Se og Hør og TV 2 –Carew vant i PFUCarew vant i PFU –Carew glad for full seierCarew glad for full seier Nazisymboler –Britiske konservative: Prins Harry må beklageBritiske konservative: Prins Harry må beklage –EU kan komme til å forby nazisymbolerEU kan komme til å forby nazisymboler

4 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Ytringsfrihet Diskriminering

5 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Noen påminnelser Vi må skille mellom retten til å mene og ytringer/handlinger –Det er ikke forbudt å være rasist Vi må skille mellom vår mening om det som sies og retten til å si det –Det er de upopulære meninger som trenger ytringsfrihetens vern

6 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Straffeloven 135a Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering. På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd.

7 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Art 14. Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

8 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO FN-konvensjonen 7. mars 1966 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering – art 4a «... erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister. »

9 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kjuus-saken, Rt 1997 s. 1821 a)"Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere". b)"Dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold; Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn". c)"Så lenge individet bor i Norge, må han/hun imidlertid sørge for å være 100 % steril, og skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas..."..

10 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rt 1997 s. 1821 Høyesterett tolket utsagnene slik at de tok sikte på den mørkhudete delen av befolkningen. Retten fant at utsagnene var uttrykk for et syn om at det burde foretas helt ekstreme integritetskrenkelser overfor mørkhudete - med tvangssterilisering av dem som ikke hadde reell mulighet til å forlate landet, og tvangsabort dersom befrukting likevel skjedde. Høyesterett betegnet dette som etnisk rensing, og mente at det var vanskelig å tenke seg utsagn som i sterkere grad gir uttrykk for ringeakt. Flertallet la vekt på at vern mot rasediskriminering er akseptert i det internasjonale samfunn som en grunnleggende rettighet. Å tillate slike utsagn for heller å imøtegå dem med motargumenter, var en usikker mulighet til å stoppe slik trakassering. At utsagnene fremkom i et politisk partiprogram, kunne etter flertallets oppfatning ikke gjøre dem lovlige.

11 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rt 2002 s. 1618 Terje Sjølie « Lørdag 19. august 2000, ca kl. 13.50, på Askim torg og i overvær av et større antall personer, hvorav flere opptrådte i følge i ensartet mørk påkledning og flere var maskerte, holdt han en kort tale der han bl.a. sa: « Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker ». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess « for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets « kjære fører » og at de skulle følge i deres fotspor og « kjempe for » det følget tror på, « et Norge bygget på nasjonalsosialismen ». Talen ble avsluttet med gjentatte « sieg Heil ». »

12 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Høyesterett var samlet enig med de foregående instanser i at utsagnet om innvandrere ikke ble rammet av § 135 a. Dissensen gjaldt utsagnet om jødene. Flertallet og mindretallet var i all hovedsak enige om den generelle tolkningen av § 135 a i lys av Grunnloven § 100 og de relevante internasjonale forpliktelsene på området, jf. sammenfatningen. Forskjellen mellom flertallets og mindretallets syn ligger først og fremst i hvordan utsagnet om jødene skulle tolkes.

13 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Høyesteretts flertall la vekt på at rettssikkerhetshensyn, særlig hensynet til forutberegnelighet, tilsier forsiktighet med utvidende tolkning av utsagnene ut fra sammenhengen de er ytret i. En må bare kunne straffes for det en har uttalt, og ikke det en kunne tenkes å ha uttalt. Av hensyn til ytringsfriheten bør heller ingen risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen.

14 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Mindretallet fremhevet at det ikke er holdbart å foreta en ren ordfortolkning, som ut fra situasjonen gir et helt annet meningsinnhold enn det tilhørerne vil legge i utsagnene sett under ett. Kravet til forsett gir den som fremsetter ytringen, det nødvendige vern mot å bli straffet på grunnlag av et annet meningsinnhold enn hva han har ansett som en naturlig forståelse for tilhørerne.

15 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Flertallet oppfattet ikke utsagnet som noen godkjennelse av å utsette jødene for masseutryddelse eller grove integritetskrenkelser. Fordi flertallet hadde en annen forståelse av utsagnene om jødene enn lagmannsretten, kom det til et annet resultat når det gjelder straffbarheten. Selv om utsagnene var sterkt nedsettende, krenkende og usanne, anså flertallet dem likevel ikke så kvalifisert krenkende at § 135 a kom til anvendelse. Uttalelsen karakteriserte jødene som gruppe, men det ble ikke fremsatt trusler og ble heller ikke på annen måte gitt anvisning på konkrete tiltak (i motsetning til for eksempel Kjuus-saken). Flertallet tilføyde at det å straffbelegge utsagn som uttrykker verbal eller annen tilslutning til nazismen i praksis langt på vei ville bli det samme som å innføre et generelt forbud mot rasistiske organisasjoner. Et slikt forslag ble avvist av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 109 (2001-2002).

16 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Mindretallet slo fast at den del av ytringen som tillegger jødene dårlige egenskaper, isolert sett neppe rammes av § 135 a. Det ble imidlertid fremholdt at uttalelsen ikke kan bedømmes isolert, men må ses i sammenheng både med det som for øvrig ble uttalt, og som henspilte på nazistenes overgrep mot jødene, og med det opptrinn som appellen var en del av. Mindretallet mente dette i det minste måtte oppfattes som aksept av de massive krenkelser som jødene ble utsatt for, både før og under annen verdenskrig. Det ble ikke tatt stilling til om utsagnet kunne oppfattes som en oppfordring til å utsette jødene for nye krenkelser, idet utsagnet ved å gi tilslutning til tidligere krenkelser, inneholdt et grovt diskriminerende budskap. Etter mindretallets mening lå tiltaltes ytring både i innhold og form klart på siden av det som naturlig kan sies å høre hjemme i den alminnelige samfunnsdebatten.

17 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rt 1994 s. 768 Domfelte hadde sammen med noen kamerater en kveld i juli måned 1992 sett videofilmer og drukket en del øl. En av filmene gjaldt Ku Klux Klans forfølgning av den fargede befolkning i USA. Etter å ha sett filmen bestemte domfelte og en av de andre seg for å brenne et kors. De tok med seg tennvæske og gikk ned på en byggeplass i nærheten hvor de fant materialer og spiker. Klokken var da ca 0100. De snekret sammen et 1 1/2 meter høyt kors. Fra en innsamlingsboks tilhørende Fretex som sto i nærheten borttok de klær som ble bundet til korset.

18 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Det er ikke tvilsomt at bestemmelsen også rammer realakter eller handlinger, slik som i denne saken. Under forberedelsen av loven ble det bl a vist til hakekorsmaling og lignende rettet mot personer av jødisk avstamming. At handlingene i seg selv er primitive, kan ikke tillegges vekt. Det er heller ofte slik at det er de primitive handlinger og utrykksformer det er grunn til å reagere mot, og de kan være særlig egnet til å representere en trussel; det alternativet som er lagt til grunn. Jeg finner det videre klart at når et skadeverk kombineres med skriving av ord og uttrykk som KKK og Pakkis, så står vi overfor en "uttalelse eller annen form for meddelelse". En kombinasjon av en realakt og skrevne ord, uttrykk eller symboler, må rammes av denne formuleringen. Det skadeverket som vi står overfor i denne saken, sett i sammenheng med de uttrykkene som ble skrevet på veggen, viser klart en rasistisk motivert trussel. Vi står her overfor et tilfelle som ligger i kjerneområdet for §135a, som herredsretten treffende har bemerket.

19 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Blasfemi § 142. Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder. Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

20 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Saken Otto-Preminger-Institut mot Østerrike (dom 20. september 1994) gjaldt en film som ble beslaglagt av myndighetene og senere forbudt fremvist. Filmen skildret blant annet Gud som impotent, senil og som en nær venn av Djevelen, Jesus som en lite intelligent mammadalt og Jomfru Maria som skruppelløs. Det er dessuten antydet seksuelle relasjoner mellom flere av dem. Domstolen uttalte at religiøse mennesker må finne seg i kritikk, og de må tolerere og akseptere at andre forkaster og propaganderer mot deres tro. På den annen side innebærer ytringsfriheten også en plikt til å unngå å fremsette ytringer som krenker andre unødig, og som heller ikke bidrar til den offentlige debatt. EMD fastslo videre at det ikke var mulig å klarlegge en felles europeisk standard for hvilke inngrep i ytringsfriheten som er akseptable ut fra hensynet til andres religiøse følelser. Den enkelte stat har derfor en viss skjønnsmargin når det gjelder spørsmålet om et inngrep i ytringsfriheten er «nødvendig» eller ikke.

21 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Wingrove mot UK (dom 25. november 1996). Saken gjaldt et tilfelle der myndighetene hadde nektet å gi tillatelse til distribusjon av en video som ble ansett blasfemisk. Filmen skildret en kombinasjon av religiøs og seksuell ekstase. EMD uttalte at det kan anføres sterke reelle argumenter til fordel for en opphevelse av blasfemiregler, at denne typen bestemmelser stadig sjeldnere blir påberopt, og at flere europeiske stater har opphevet blasfemireglene. Slike regler finnes likevel fortsatt i mange europeiske land, og domstolen kunne derfor ikke konkludere med at reglene i seg selv er unødvendige i et demokratisk samfunn. Det var med andre ord for tidlig å etablere en felleseuropeisk standard.

22 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Pornografi «Utgangspunktet for vurderingen er om skildringen støter an mot det verdisyn som kan utledes av denne alminnelige moral- og rettsoppfatning. Det er samfunnets alminnelige syn på sedelighet og moral og ikke spesielle gruppers eller enkeltindividers oppfatninger som skal legges til grunn. I vurderingen er skildringens innhold det mest sentrale element, dvs. hva som fremstilles og hvor grov og nærgående den kjønnslige skildringen er. I tillegg kan skildringens form og formålet med skildringen være av betydning for straffbarheten.»

23 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Etter departementets vurdering er det ikke ønskelig å vedta en grunnlovsbestemmelse som låser fremtidige stortingsflertall til en liberalisering av dagens lovgivning om pornografiske skildringer etter de linjer Ytringsfrihetskommisjonen foreslår. Spørsmålet om en slik liberalisering og eventuell senere innstramning bør være et rettspolitisk, og ikke et konstitusjonelt spørsmål.

24 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Ved den nærmere vurderingen av grunnlovsspørsmålet bør en skille mellom den rent kommersielle pornografien uten kunstneriske ambisjoner, og andre kjønnslige skildringer med kunstneriske kvaliteter.