Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger

Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger
Hva er straffeprosess? Grunnkrav i straffeprosessen Hvilke krav behandles etter straffeprosessens regler? Prosessens rettskilder 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum
1. Hva er straffeprosess? 1.1. To prosessarter - straffeprosess og sivilprosess Normalt deles faget prosess inn i to disipliner - sivilprosess og straffeprosess. Der straffeprosessen er reglene om hvordan straffesaker behandles og sivilprosessen er reglene om hvordan sivile saker behandles. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Hva er straffeprosess? 1.2. Hvorfor to prosessarter? To grunnleggende forskjeller: Staten har mye sterkere interesse i straffesaker enn i sivile saker Sivilprosessen er i all hovedsak en domstolsprosess, den handler om behandlingen av en tvist for domstolene. Straffeprosessen behandler også den delen av prosessen som finner sted før domstolsbehandlingen (f.eks. reglene om pågripelse, beslag, avgjørelse av tiltalespørsmålet osv.). De fleste straffesaker avgjøres uten at saken kommer for domstolene f.eks. ved bot eller at saken henlegges) dfhdhfhdhdfdhjdfhfdjd 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Hva er straffeprosess? 1.2. Forts. hvorfor to prosessarter? Forskjeller i reglene om domsbehandling: I straffesaker er domstolsbehandlingen “nødvendig” (Jfr. Grl.§ 96 ingen straff uten dom) 2. Interessemotsetninger 3. Offentlig påtalemyndighet 4. I straffesaker - stor maktforskjell mellom partene 5. Domstolenes undersøkelsesplikt 6. Partenes adgang til å binde retten 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2. Grunnkrav i straffeprosessen
2.1. Kravene til en god prosessordning 2.2. Grunnprinsipper i straffeprosessen 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2.1. Kravene til en god prosessordning Materielt riktige avgjørelser Fordi straff innebærer sosial fordømmelse og er et alvorlig inngrep overfor den det gjelder - regnes det som særlig viktig at dommer er materielt riktige på den måten at ingen dømmes uskyldig Tilittvekkende Det er ikke tilstrekkelig at det treffes materielt riktige avgjørelser. Ordningen må også virke tillittvekkende, prosessordningen må ha legitimiitet i befolkningen. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2.1. Kravene til en god prosessordning Hurtig - preventive virkningen av straffen belastning å vente på at saken skal komme opp langvarige prosesser er ofte dyre Prosessøkonomisk Hensynsfull Prosessordningen må være hensynsfull overfor de innvolverte 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2.2. Prosesuelle grunnprinsipper Anklageprinsippet Opportunitetsprinsippet Favor defensioris-prinsippet Prinsippet om rettens ansvar for å opplyse saken Det kontradiktoriske prinsipp Partsoffentlighetsprinsippet Offentlighetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Umiddelbarhetsprinsippet Prinsippet om lekfolks deltakelse 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler?
3.1. Saker om straff - Strpl. § 1 ”Saker om straff behandles etter reglene i denne lov når ikke annet følger av lovgivningen ellers” Straffeprosessloven sier ikke noe om hva som er straff - det avgjørende er om lovgivningen betegner noe som straff. En rekke forhold som likner på straff (har et klart straffeformål), men ikke betegnes som straff i lovgivningen faller utenfor 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. § 1. Utgangspunktet er at alle saker om straff skal behandles etter straffeprosesslovens regler, men stpl. § 1 inneholder et unntak: ”....når ikke annet følger av lovgivningen ellers” 3.2. Strpl. § 2 - Rettsfølger som ikke er straff (formelt) men som skal behandles etter straffeprosesslovens regler 3.3. Borgerlige rettskrav 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen
4.1. Straffeprosessloven Straffeprosessloven - lov om rettergangsmåten i straffesaker (lov av 22.mai nr ) er den viktigste loven om straffeprosess 4.2. Politiloven og politiinstruksen Fordi politiet spiller en så sentral rolle i strafferettspleien kan man også regne politiloven (lov av 4. august 1995 nr. 53) og politiinstruksen (Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av 1990) som en del av kildegrunnlaget for straffeprosessen 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4.3. Påtaleinstuksen Påtaleinnstruksen - det er gitt en egen instruks om påtalemyndighetens organisering og virksomhet (Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten av 1985) Hva inneholder påtaleinnstruksen Påtaleinnstruksens rettslige karakter 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4.4. Straffeprosess og menneskerettigheter Kovensjonskrav ved pågripelse og fengsling Rettergangskrav i straffesaker 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Del II. Straffeprosessens aktører
1. Påtalemyndigheten - oppbygging og kompetanse 2. Mistenkt / siktede 3. Siktedes forsvarer 4. Fornærmede 5. Straffedomstolene - sammensetning/kompetanse 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten 1.1. Påtalemyndighetens oppgaver Påtalemyndigheten har 5 hovedoppgaver Etterforske (lede etterforskning) Avgjøre om forfølgning skal iverksettes Begjære eller beslutte bruk av tvangsmidler Føre straffesaker Beslutte fullbyrdelse (av straffen) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten 1.2. Fordelingen av kompetanse innen påtalemyndigheten Kongen i Statsråd Riksadvokaten Statsadvokatene Påtalemyndigheten i politiet Lensmennene 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten Kongen i Statsråd Kompetanse til å reise tiltale – strpl. § ledd Kompetanse til å beslutte påtaleunnlatelse – strpl. § ledd Påtalebegjæring fra Kongen Instruksjons og omgjøringsmyndighet 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten Riksadvokaten I Organisering Reglene om organiseringen av Riksadvokatembetet finnes i strpl. §56 Riksadvokaten er påtalemyndighetens øverste leder, utnevnes av Kongen II Kompetanse til å reise tiltale Forbrytelser som kan straffes med 21 års fengsel (strpl. § 65 nr.1) Forbrytelse mot strl. kap 8, 9, 10/§§ 135, 140, 142, strpl. § 65 nr.2 Forbrytelse ved trykt skrift - strpl. § 65 nr. 3 III Kompetanse til å henlegge IV Instruksjons og omgjøringsmyndighet 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten Statsadvokatene I Påtalekompetanse Statadvokatenes påtalekompetanse er negativt avgrenset i strpl. § 66 som lyder: “Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelser når det ikke hører under Kongen i statsråd, riksadvokaten eller politiet.” II Påtaleunnlatelse strpl. § 69 III Kompetanse til å gjennomføre saker IV Tvangsmidler - fullbyrdelse - instruksjon og omgjøring 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten Politiet I Kompetanse til å etterforske og reise siktelse - strpl. § 67 første ledd II Kompetanse til å beslutte eller begjære bruk av tvangsmidler - strpl. § 67 første ledd III Kompetanse til å reise tiltale - strpl. § 67 annet ledd Nesten alle forseelsessaker og store grupper av forbrytelsessaker IV Foreleggskompetanse - strpl. § 67 tredje ledd 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten Forts. - politiet V Kompetanse til å henvise saker til megling i konfliktråd - Strpl. § 67 fjerde ledd VI Henleggelseskompetanse - påt. inst. § 17-1 VII Ankekompetanse strpl. § 68 annet ledd VIII Kompetanse til å forberede og føre saker - strpl. § 76 IX Fullbyrdelseskompetanse - strpl. § 455 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten Lensmennene Har kompetanse til å sette i verk etterforskning på egen hånd Kongen kan- som et ledd i en prøveordning - gi lensmennene i bestemmt distrikt kompetanse til å henvise saker om visse straffbare handlinger til megling i konfliktråd – strpl. § ledd 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten 1.3. Delegasjon Hovedregelen -delegasjon er ikke tillatt uten særlig hjemmel - underordnet organ kan overlates å forberede saker - underordnet organ kan stå for utferdigelsen av en beslutning 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalemyndigheten 1.4. Saksbehandlingsregler for påtalemyndigheten Habilitetskrav Begrunnelsesplikt Henleggelsesbeslutninger Tiltalebeslutning, forelegg, påtaleunnlatelse, § 248 Avgjørelser om tvangsmidler Omgjøring a) Beslutning under etterforskning Omgjøring av beslutning om tvangsmidler Omgjøring av tiltalebeslutning Omgjøring av overordnet organ 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte-siktede
2.1. Introduksjon - om begrepene 2.2. Anmeldte Når er man anmeldt? Anmeldelse rettet mot en bestemt person Rettsvirkninger av anmeldelse Innhabilitet Uriktige anmeldelser kan gi anmeldte stilling som fornærmet i forhold til bestemmelsene om falsk anklage 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte -siktede
Når får en stilling som mistenkt? Begrepet mistenkt er ikke definert i loven avgjørende om politiet og påtalemyndigheten behandler vedkommende som mistenkt. Rettsvirkninger av posisjonen som mistenkt Begjære rettergangsskritt for å avkrefte mistanken Rett til dokumentinnsyn Rett til å la seg bistå av forsvarer Skal gjøres oppmerksom på manglende forklaringsplikt Retten til å forsvare seg Andre virkninger av mistanke 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Når blir en siktet? Når vilkårene i strpl. § 82 er oppfylt - 3 alternativer: Siktet gjennom uttrykkelig erklæring Siktet ved at forfølgning innledes for domstolene Tiltalebeslutning, begjæring om tilståelsesdom, forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd, rettslige etterforskningsskritt, dommeravhør Siktet ved bruk av tvangsmidler Besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Hvor lenge varer statusen som siktet? Siktedes rettigheter Retten til dokumentinnsyn Retten til å begjære rettergangsskritt til avkreftelse av mistanke Retten til forsvarer Retten til varsel om rettsmøter Retten til å være til stede Retten til å uttale seg og retten til å nekte å forklare seg Retten til å føre bevis Retten til å bruke rettsmidler Retten til erstatning for uberettiget forfølgelse Retten til å uttale seg om spørsmålet om offentlighet Vern mot at forfølgningen gjennopptas 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Siktedes plikter Plikt til å finne seg i legemsundersøkelser Plikt til å finne seg i ransaking Plikt til å avgi fingeravtrykk og la seg fotografere Plikt til å tåle inngrep i den personlige frihet Plikt til å tåle inngrep i fredsretten Plikt til å tåle formuesinngrep Her sier du at det ikke er øøslkaskdflasdfksjksdfksjv 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Andre virkninger av siktetstatus Foreldelse avbrytes Inhabilitet 2.5. Hvem utøver mistenkt/siktedes rettigheter? Mindreårige strpl. § 83 Sinnslidende m.v. strpl. § 84 Umyndiggjort som ikke er sinnssyk Juridisk person - strpl. § 84a 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Siktedes forsvarer 3.1. Offentlig og privat forsvarer 3.2. Når skal siktede ha en offentlig forsvarer? Alvorlig sinnslidende (strpl. § 96 sjette ledd) Der det er tale om å idømme særreaksjon eller forvaring (strpl. § 96 femte ledd) Mentalundersøkelse/innleggelse i psykiatrisk sykehus (strpl. § 165/167) Bruk av tvangsmidler hvor underretning til siktede utelates (strpl. § 100a) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Siktedes forsvarer 3.2. Forts. når skal siktede ha en offentlig forsvarer? Varetektsfengsling (strpl. § 98) Tilståelsessak for tingrett (tidl. dom i forhørsrett) Utgangspunkt 6 måneder-regel (srpl. § 99) Hovedforhandling Hovedregel - forsvarer (strpl. § 96 første ledd) Bevisopptak Anke og kjæremål Andre grunner til oppnevnelse 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Siktedes forsvarer 3.3. Virkninger av at forsvarer ikke er oppnevnt Det er en saksbehandlingsfeil dersom det ikke er oppnevnt forsvarer der dette skulle vært gjort Der feilen (ikke forsvarer) ikke er gjort til ankegrunn - kan dommen oppheves dersom feilen kan ha påvirket dommens innhold (jfr. strpl. § 342 første ledd nr. 3 og 4.) Der feilen er gjort til ankegrunn fører den til ubetinget opphevelse (jfr. strpl. § 343 annet ledd nr. 7) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Siktedes forsvarer 3.4. Hvem skal være forsvarer ( kvalifikasjonskrav i strpl. § 95)? 3.5. Fritt forsvarervalg (strpl. § 102 første ledd) 3.6. Habilitietskrav til forsvarere (strpl. § 106) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Siktedes forsvarer 3.7. Forsvarerens oppgaver Skal bistå sin klient - siktede Rett til ukontrollert samkvem med klienten Retten til dokumentinnsyn Krav på varsel Retten til å være til stede Rett til å uttale seg 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4. Fornærmede 4.1. Hvem er fornærmet Loven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet fornærmede. Løses på ulik måte avhengig av: Direkte lovregulert Indirekte lovregulert Der loven ikke løser spørsmålet ”Innehaveren av en slik interesse som vedkommende straffebud tar sikte på å beskytte” 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4. Fornærmede 4.2. Fornærmedes stilling i offentlig straffesak Fornærmede er ikke part i saken Påtale betinget av fornærmedes begjæring c) Privat straffesak Fornærmede som har borgerlige krav 4.3. Bistandsadvokaten Når har fornærmede rett til bistandsadvokat? Strpl. § 107a regulerer når fornærmede har rett til bistandsadvokat (seldelighetssaker strl. §§ 192—197, 199 og 200, tvangsekteskap strl. § ledd, besøksforbud strl. § 222a/§342, og i andre saker der fornærmede har fått betydelig skade på legem/helbred) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4. Fornærmede Oppnevning av bistandsadvokat Bistandsadvokatens oppgaver - strpl. § 107c - vareta fornærmedes interesser i saken (etterforsking/hovedforh) - gi fornærmede annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig - skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. - rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken - rett til å stille ytterligere spørsmål ved avhør av fornærmede rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved/utilbørlig skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. skal gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse
5.1. Tingretten Organisasjon Saklige kompetanse - strpl. § 5 Første innstans for alle straffesaker Avsier dom i tilståelsessaker - jfr. strpl. § 248. Medvirke ved rettslig etterforskning Avgjør spørsmålet om tvangsmidler (når spørsmålet er lagt til retten) Behandler begjæring om gjenopptakelse av vedtatt forelegg jfr. strpl. § 261 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Tingrettens sammensetning - strpl. § 276 Som førsteinstans i straffesaker Normalt - en fagdommer og to meddommere Forsterket tingrett - 2 fegdommere og 3 meddommere (2+3 aldri påbudt) Når tingretten avsier dom i tilståelsessaker, medvirker ved rettslig etterforskning eller avgjør spørsmålet om tvangsmidler er det kun en dommer (ingen meddommere) som deltar - jfr. dstl. § 21 annet ledd 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5.2. Lagmannsrett Organisasjon Lagmannsrettens saklige kompetanse - strpl. § 6 “Under lagmannsretten hører: 1) anke i saker som er pådømt ved tingretten, 2) kjæremål mot kjennelser og beslutninger av tingretten og 3) anke over vedtakelsen av forelegg” 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5.2. Lagmannsretten Lagmannsrettens sammensetning Kjæremål - 3 fagdommere (domstol. § 12) Begrenset anke Saksbehandling og rettsanvendelse - 3 (fag)dommere (domstol. § 12) Reaksjonsfastsettelse inntil 6 år - 3 fagdommere (domstol. § 12) Reaksjonsfastsettelse mer enn 6 år - 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. § 332) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5.2. Lagmannsretten Lagmannsrettens sammensetning Fullstendig anke Fengsel inntil 6 år - retten settes som meddomsrett - 3 fagdommere og 4 meddommere som avgjør både spørsmålet om skyld og straffutmåling (strpl. § 332) Fengsel i mer enn 6 år - retten settes med lagrette/jury som avgjør skyldspørsmålet (strpl. § 352) - straffespørsmålet avgjøres av 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. § 376e) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5.3. Høyesteretts kjæremålsutvalg Strpl. § 9 - behandler kjæremål mot kjennelser og beslutninger fra lagmannsretten, og beslutninger lagmannsretten har truffet som kjæremålsinnstans (videre kjæremål) Avgjør om en anke til Høyesterett er rettidig fremsatt og for øvrig oppfyller lovens krav jfr. strpl. § 320. Avgjør om det skal gis samtykke til å fremme en anke til Høyesterett jfr. strpl. § 323 I høyesteretts kjæremålsutvalg behandles saken av 3 dommere 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5.4. Høyesterett Strpl. § 7:“Under Høyesterett hører anke i saker som er behandlet ved lagmannsrett” Strpl. § 306 annet ledd at: Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Kan altså kun ankes over straffutmåling, saksbehandling og lovanvendelse. Det følger av dstl. § 5 at Høyesterett normalt settes med 5 dommere. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

III. Anmeldelses- og etterforskingsstadiet
3. Oversikt over tvangsmidlene 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Anmeldelsen 1.1. Anmeldelser - strpl. § 223 1.2. Anmeldelsesplikt? 1.3. Anmeldelsens form - Strpl. § 223 første ledd 2. setning 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2. Etterforskingen 2.1 Formålet med etterforskning 2.2. Avgrensning mot annen virksomhet 2.3. Når skal etterforskning iverksettes - strpl. § 224? Ikke plikt til å etterforske alle straffbare handlinger 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2. Etterforskingen Hva ligger i ”rimelig grunn”? Saklighet Sannsynlighet Forholdsmessighet Kan domstolen prøve om det foreligger "rimelig grunn"? 2.4. Hvordan foregår etterforskningen? 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - innledning
Oversikt - straffeprosesslovens fjerde del Hva er tvangsmidler? Når benyttes tvangsmidler? Hva er formålet med tvangsmidler? 1. Sikre at saken kan gjennomføres og dom fullbyrdes, eller 2. Finne eller sikre bevis for påtalemyndigheten eller domstolene, eller 3. For å hindre at siktede begår nye lovovertredelser mens saken er under behandling. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - grunnvilkår
Grunnvilkår for bruk av tvangsmidler strpl. § 170a: ”Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det ettersakens art eller forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.” I bestemmelsens første ledd finner man en hensiktsmessighets- begrensning. Bestemmelsens annet ledd gir uttrykk for det generelle prinsipp om forholdsmessighet som gjelder for hele strafferettspleien. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling
3.2. Pågripelse og varetektsfengsling Å pågripe noen betyr at vedkommende pålegges å møte for påtalemyndigheten (politiet) eller at vedkommende bringes inn med makt. Varetekt innebærer forvaring i fengsel. Vilkårene for pågripelse og varetekt er de samme - de fremgår av strpl. § § 174 jfr. § 184 annet ledd. - pågripelse og varetektsfengsling behandles derfor under ett i denne sammenheng. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Materielle vilkår for pågripelse og fengsling Grunnvilkårene - strpl. § 171 første ledd jfr. § 184 annet ledd Strpl. § 171 første ledd første setning lyder slik: ”Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan..” Hva er ”skjellig grunn til mistanke” Mistanke om straffbar handling Fengsel i mer enn 6 måneder 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Tilleggsvilkårene - strpl. § 171 første ledd 2. setn. I tillegg til de 3 grunnvilkårene må minst et av følgende 4 tilleggsvilkår være oppfylt: a) Fluktfare b) Bevisforspillelsesfare c) Gjentakelsesfare d) Anmodning om fengsling Rettshåndhevelsesarrest - strpl. § 172 Forholdsmessighet - surrogater 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Formelle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling Pågripelse - kompetanse Pågripelse - beslutning og gjennomføring Varetektsfengsling - kompetanse Varetektsfengsling - fremstilling for retten Varetektsfengsling - rettens kjennelse Varetektsfengsling - fengslingens varighet -strpl. § 185 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Varetektsfengsling - fengsling med restriksjoner Brev og besøks forbud/kontroll - strpl. § 186 Islolasjon - strpl. § 186a 3.3. Innbringelse som ikke er pågripelse Innbringelse etter 4 timers regelen - politiloven § 8 Inngrep ovenfor berusede personer - politiloven § 9 Inngrep overfor barn - politiloven § 13 Inngrep overfor syke - politiloven § 12 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – ransaking
Hva er ransaking Hva er formålet med ransakingen Utendørs ransaking - strpl. § 202 Innendørs ransaking Ransaking overfor mistenkte - strpl. § 192 første ledd Ransaking hos andre enn mistenkte - strpl. § 192 annet ledd Ransaking av offentlig tilgjengelige lokaler - strpl. § 193 Razzia - strpl. § 194 Ransaking av person Ransaking av mistenkte - strpl. § 195 første ledd Ransaking av andre enn mistenkte - strpl. § 195 annet ledd 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Kompetanse til å beslutte ransaking Hovedregel - Beslutning treffes av retten (strpl. § 197 første ledd) Unntak 1: Skriftlig samtykke (strpl. § 197 første ledd) Unntak 2: Påtalemyndigheten treffe avgjørelsen når det ikke er tid til å innhente rettens samtykke (strpl. § 197 annet ledd. Unntak 3: Politimann kan foreta ransaking A) på sted som er tilgjengelig for alle B) når mistenkte forfølges på fersk gjerning eller ferske spor C) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven ville medføre en strengere straff en fengsel inntil 6 måneder og formålet med ransakingen ville bli ødelagt dersom han var nødt til å vente (strpl. § 198) 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Gjennomføring av ransaking Hemmelig ransaking - strpl. § 200a Kroppslig undersøkelse - strpl. § 157 3.4.9.Annen ransaking av person (ikke tvangsmiddel) - Visitasjon etter politiloven § 10 - Både fengselsreglementet, tolloven og konkurranseloven gir omfattende adgang til ransaking. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – beslag og utleveringspålegg
Materielle vilkår for beslag Hva kan beslaglegges? Etter strpl. § 203 kan det tas beslag i ting som kan tjene som bevis, ting som antas å kunne inndras (f.eks. utbytte av en straffbar handling) eller antas å kunne kreves utlevert av fornærmede (f.eks. tyvgods) b) Begrensninger i beslagsretten 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg
Formelle vilkår for beslag Beslag besluttes av påtalemyndigheten (strpl. § 205). Kan bringes inn for retten av den som rammes (strpl. § 208) Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold (strpl. § 206). Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor (strpl. § 206). Hemmelig beslag - strpl. § 208a 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg
Ordinært utleveringspålegg - strpl. § 210 Fremtidig utleveringspålegg - strpl. § 210b Hemmelig utleveringspålegg - strpl. § 201a og §210c 3.6. Båndlegging av formuesgoder og heftelse Båndlegging av formuesgoder - strpl. kap 15b Heftelse - strpl. kap. 17 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene 3.7. Teknisk overvåkning/sporing Skjult fjernsynsovervåkning - strpl. § 202a Teknisk sporing av gods - strpl. § 202b Teknisk sporing av person mv. - strpl. § 202c Kommunikasjonskontroll - strpl. kap. 16a 3.8. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet Kap. 17 b. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - besøksforbud
3.9. Besøksforbud, oppholdsforbud mv. strpl. Kap 17a Besøksforbud - strpl. § 222a Oppholdsforbud Ordinært oppholdsforbud - strpl. § 222b Oppholdsforbud i eget hjem Oppholdsforbud for mindreårige 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

IV. Påtale- og pådømmelsesstadiet
1. Påtalespørsmålet 2. Domstolens avgjørelser 3. Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5. Tilståelsesdom 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalespørsmålet 1.1. Oversikt - avgjørelse av påtalespørsmålet Hva omfatter påtalespørsmålet Ulike måter å avgjøre påtalespørsmålet: Saken bringes inn for retten ved at det utferdiges tiltalebeslutning eller begjæres tilståelsesdom i tingretten 2. Utferdige forelegg 3. Påtaleunnlatelse/konfliktråd 4. Henleggelse 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalespørsmålet 1.2. Tiltalebeslutning Hva er en tiltalebeslutning? Tiltalebeslutningens oppgaver a) Trekke opp rammene for saken b) Gi den tiltalte beskjed om hva han skal forsvare seg mot 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalespørsmålet Tiltalebeslutningens form og innhold Strpl. § 252 lyder slik: Tiltalebeslutningen skal være underskrevet og datert og inneholde: 1) betegnelse av domstolen, 2) tiltaltes navn og bopel, 3) opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted. Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for offentlig påtale foreligger. Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff, skal det opplyses om dette. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalespørsmålet Straffebestemmelsene - strpl. § 252 første ledd nr. 3 Beskrivelse av faktum - strpl. § 252 første ledd nr. 4 To tilfeller der beskrivelsen av faktum er vanskelig: Straffebestemmelser med skjønnsmessige vurderinger Når tiltalen gjelder likeartet realkonkurrens Annet innhold i tiltalebeslutningen 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalespørsmålet 1.3. Forelegg Når utferdiges forelegg – strpl. § 255 Kompetanse til å utferdige forelegg Foreleggets innhold - strpl. § 256 Forelegg trer i stedet for tiltalebeslutning når det ikke vedtas - strpl. § 268 Virkninger av vedtakelse av forelegg - strpl. § 258 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalespørsmålet 1.4. Påtaleunnlatelse Innebærer skyld konstatering– er en strafferettslig reaksjon Kompetansen til å beslutte påtaleunnlatelse følger kompetansen til å reise tiltale Ordinær påtaleunnlatelse - strpl. § 69 Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse - strpl. § 70 1.5. Overføring til konfliktråd - strpl. § 71a 1.6. Overføring til barnevernet - strpl. § 71b 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

1. Påtalespørsmålet 1.7. Henleggelse Hva en henleggelse? De ulike henleggelsesgrunnene Kompetanse til å henlegge Følger påtalekompetansen, med to unntak: påt. inst. 17-1 strpl. § 64 Formkrav ved henleggelse - påt.inst. 17-3 Underretning - påt. inst. 17-2 Rettsvirkninger av henleggelse Klage 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger
2.1. De ulike avgjørelsestypene Strpl. mellom tre slags rettslige beslutninger: Dommer, kjennelser og andre rettslige beslutninger Kravene til innhold og form er ulik for de ulike avgjørelsene. Avgjørelsestypen avgjør hvilket rettsmiddel som skal brukes for å angripe avgjørelsen. 2.2. Rettslige og administrative avgjørelser 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2.3. Når skal de ulike avgjørelsestypene benyttes? Dommer - strpl. § 30 Avgjørelser som avgjør sakens realitet er dommer. Kjennelser - strpl. § 30 annet ledd Kjennelsesformen brukes i to situasjoner: Når avgjørelsen avslutter saken uten å avgjøre realiteten Når det er særlig bestemt at kjennelsesformen skal brukes 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2.3. Når skal de ulike avgjørelsestypene benyttes? Beslutninger Alle rettslige avgjørelser som ikke er dommer eller kjennelser kalles rettslige beslutninger. De fleste av beslutningene er prosessledende - dvs. de avslutter ikke saken, men avgjør sakens gang eller styrer saken. Unntak: Beslutning om ikke å fremme anke til lagmannsrett (strpl. § 321 femte ledd) eller Høyesterett (strpl. § 323 annet ledd) begge disse avgjørelsene avslutter saken, og treffes i form av beslutning. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

2.4. Betydning av formvalget Avsigelse Begrunnelse Omgjøring Rettsmidler 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3. Forholdet tiltalebeslutning og dom
3.1. Utgangspunktet - samme forhold - strpl. § 38 Tiltalebeslutningen trekker opp rammen for straffesaken. Spørsmålet er hvor bundet domstolen er av rammen - altså av tiltalebeslutningen. Strpl. § 38 gir svar på spørsmålet. Bestemmelsen innledes slik: Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder. Problemet ved anvendelsen av strpl. § 38 er hvilke endringer som kan foretas uten at forholdets identitet endres - hvilke endringer fører til at det dreier seg om et annet forhold? 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3.2. Adgangen til å bygge på annet faktum Tid, sted, andre omstendigheter Alternative hendelsesforløp Medvirkning Rettsfakta som ligger før eller etter de som er beskrevet i tiltalebeslutningen 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

3.3. Adgangen til å fravike rettsanvendelsen i tiltalebeslutningen Utgangspunkt - ikke bundet Etter 38 annet ledd første punktum er retten ikke bundet av tiltalebeslutningen når det gjelder lovanvendelsen.Gjelder tiltalen tyveri kan retten dømme f.eks. for naskeri. Betingelsen for å endre subsumsjon er imidlertid at endringen ikke fører til at forholdet skifter identitet (dette fremgår f.eks. av RT 1996 s. 1002). 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Interesseteorien Prosessuelle hindringer for subsumsjonsendringer Har retten plikt til å endre subsumsjonen? Der retten har rett til å gå utenfor tiltalebeslutningen (endre subsums.) har den også plikt til dette. 3.4. Rettens forhold til reaksjonspåstanden 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4. Skyldspørsmål og straffespørsmål
4.1. Forskjellige arter rettslige avgjørelser Når domstolen tar stilling til sakens realitet må den først ta stilling til skyldspørsmålet, og deretter eventuelt hvilken reaksjon som skal ilegges (straffespørsmålet) - skillet mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet er temaet her. Straffeprosessloven inneholder ingen definisjon av straffe- og skyldspørsmålet. Men loven inneholder en negativ avgrensning av skyldspørsmålet (strpl. § 33) og en viss positiv angivelse av skyldspørsmålet-strpl. §§ 366/367 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4.2. Betydningen av skillet melom skyld- og straffespørsmål Tilståelsessaker Voteringstemaet Dommsgrunner - strpl. § 40 Oppdeling av prosessen Saksbehandlingen ved anke til lagmannsrett Funksjonsfordelingen i lagmannsrett Kvalifisert flertall i lagmannsrett Høyesteretts kompetanse Bevisbyrden 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

4.3. Skillet skyldspørsmål - straffespørsmål Skyldspørsmålet Til skyldspørsmålet hører alle avgjørelser som er nødvendige for å ta stilling til om straffeskyld er tilstede. Altså avgjørelsen av om alle de objektive og subjektive betingelsene for straff etter et bestemt straffebud foreligger. Finnes det en straffebestemmelse som passer på handlingen ? Foreligger noen straffrihetsgrunn Skyld Tilregnelighet 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Straffespørsmålet Til straffespørsmålet hører alle avgjørelser som har med reaksjonsfastsettelsen å gjøre. Både valget av reaksjon, utmåling av reaksjonen. Også spørsmålet om straffopphørsgrunner faller inn under straffespørsmålet. Straffopphørsgrunner Straffutmåling 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Spørsmål som ikke gjelder straff Inndragning Tvunget psykisk helsevern og tvungen omsorg Mortifikasjon Borgerlige rettskrav 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5. Tilståelsesdom 5.1. Hva er tilståelsesdom - strpl. § 248 Når siktede har tilstått gir loven anvisning på en sterkt forenklet fremgangsmåte tilståelsedom i tingrett I tilståelsessaker regnes skyldspørsmålet som opplagt. Forenklet saksbehandling: ikke tiltalebeslutning meddommere deltar ikke prinsippet om muntlighet og bevisumiddelbarhet gjelder ikke grunnlaget for dommen er sakens dokumenter påtalmyndigheten møter som regel ikke 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5. Tilståelsesdom 5.2. Utgangspunkt - strpl. § 248 5.3. Begjæring fra påtalemyndigheten Kompetansen følger påtalekompetansen med visse modifikasjoner (se påt. inst. § 21-1) 5.4. Siktedes samtykke Samtykket må avgis før saken behandles Samtykket må være avgitt i retten Samtykket må være en gyldig viljeserklæring Kan trekkes tilbake helt til dom er falt Hva med umyndig siktet 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5. Tilståelsesdom 5.5. Retten må finne det ubetenkelig 5.6. Ikke fengsel i mer enn 10 år 5.7. Uforbeholden tilståelse - Må avgis innen retten - altså i rettsmøtet. - Skal protokolleres og leses opp til vedtakelse (strpl. § 20). - Tilståelsen kan kalles tilbake til dom er falt Skyldspørsmålet Straffespørsmålet Tilståelsen må styrkes av andre forhold i saken 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5. Tilståelsesdom 5.8. Særregler for saker etter veitrafikkloven - strpl. § 248 første ledd b og c Kravet om uforbeholden tilståelse gjelder ikke i saker som dreier seg om promillekjøring av motorvogn (veitrafikkl. § 22 jfr. § 31) eller føring av motorvogn uten gyldig førerkort (veitrafikkl. § 24 jfr. § 31) Tilstrekkelig at siktede erklærer seg skyldig etter siktelsen Retten må finne pådømmelsen ubetenkelig 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

5. Tilståelsesdom 5.9. Ikke frifinnelse i saker som føres etter strpl. § 248 (se Rt 1979 s og Rt 1992 s. 136) 5.10. Sak om særreaksjon eller forvaring - strpl. § 248 fjerde ledd Ikke adgang til å pådømme saker om særreaksjoner eller forvaring etter § 248. Dette gjelder både tvungen omsorg, tvunget psykisk helsevern og forvaring. 4. avdeling/V-2006 Straffeprosess/Hennum

Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding