Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Department of Criminology and Sociology of Law, Helene Oppen Gundhus Politiarbeid, politiblikket og kriminalitetsforebygging.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Department of Criminology and Sociology of Law, Helene Oppen Gundhus Politiarbeid, politiblikket og kriminalitetsforebygging."— Utskrift av presentasjonen:

1 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene Oppen Gundhus Politiarbeid, politiblikket og kriminalitetsforebygging

2 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Politiblikket – hva er det? Begrepet viser til politiets briller, forståelser og handlinger. Politiblikket er særlig innstilt på det som ikke passer inn og som derfor vekker mistanke – det som forstyrrer i bildet. Blikket er både beskyttende og kontrollerende; og er spesielt årvåkent for kjenninger og slask, politisjargong for (Finstad 2000: 89-91). Politiblikket’ er Finstads (2000: 157): ”begrep for å analysere hvordan avveiningen mellom mål og midler ikke skjer tilfeldig”. Som Finstad (2000: 161) skriver fanger begrepet opp”(…) at det er en aktiv sammenheng mellom tolkningsskjemaer og handling. Selv om blikket ikke alltid utløser en handling, inneholder det en beredskap for handling”.

3 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Politiblikkets problemer Politiblikket ser etter det som forstyrrer, som ofte viser seg å være en bestemt Type folk – gatefolket. Hos gatefolket er kriminalitet en del av et livsmønster preget av mange andre problemer som arbeidsløshet, dårlig skolegang og rus. Politiinitiativenes uroing fører dermed bare til ytterligere marginalisering (s. 113).

4 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Kriminalitetsforebygging i politiet – flere mål Forebyggende modeller: nærpoliti, SLT, situasjonell forebygging, nulltoleranse, POP Tar IKT målbevisst i bruk for å få oversikt over antatt kriminalitet – kunnskapsbasert politiarbeid For å møte krav om effektivisering av politiet; hvor strategier, virksomhetsplaner, budsjetter stadig viktigere Managerialisme/NPM, tettere kontroll budjsetter Styring på avstand – høringer, etterkontroll etc. Politiarbeid fra: ”reactive investigation of individual crimes” til ”strategic, future-oriented and targeted approach to crime control” (Maguire 2000: 316)

5 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Etnografisk studie av to politiorganisasjoner Spesialseksjon (100 ansatte totalt) 28 intervjuer 360 timer observasjon Politistasjon (240 ansatte totalt) 16 intervjuer på politistasjonen 29 intervjuer med politikonstabler i bil 68 timer observasjon i bil, møter, parole, vakta Til sammen: 72 intervjuer, 428 timer observasjon

6 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Kriminaletterretning, profesjonsetikk og rettssikkerhet Politiets lovmessige adgang til å ta i bruk ekstraordinære politimetoder har blitt utvidet; tilgang på flere tvangsmidler, nå sist romavlytting, og anvendelses-områdene for dagens etterforsknings-metoder er utvidet til flere lovbruddstyper. (Ot prp nr ) Arbeidsmetodene har og endret seg som følge av bruk av IKT i politiarbeidet.

7 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus ”Formålet er å forbedre politiets mulighet til å gripe inn før en alvorlig straffbar handling blir begått, med sikte på å forhindre at den blir gjennomført.” (Ot prp nr : 7)

8 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Kriminaletterretning (1) Etterretningsprosess er kunnskapsbasert: 1) registrere informasjon 2) behandle og analyser 3) distribuere og formidle Vurdere troverdighet ut fra 4*4 modellen Ingen ny metode, men får ny betydning når metodens redskaper spisses; tar i bruk moderne og forbedret systematikk, ny metodikk for analyse og avansert datateknologi. ”Kriminaletterretningen er således blitt mer effektiv, raskere å gjennomføre og resultatene mer pålitelige enn tidligere.” (hefte i innføring i kriminaletterretning)

9 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Kriminaletterretning (2) Målet å få ny info. ut fra lagrede opplysninger, for å forutsi fremtidige kriminelle handlinger Skiller mellom strategisk og operativ analyse. Strategiske er framtidsrettet, mens den operative knyttet til personer, saker og miljøer Samtidig har begrepene proaktiv-reaktiv, etterforskning, etterretning og forebygging, samt de nye strategiene, en interessant mangetydighet over seg i feltet, som gjør dem svært anvendelige overfor tilpasning til etablert praksis.

10 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus 'Risk thinking' ”(…) is concerned with bringing possible future undesired events into calculations in the present, making their avoidance the central object of decision-making processes, and administrating individuals, institutions, expertise and resources in the service of that ambition." Rose, Nikolas (2000: 332) “Government and control”.British Journal of Criminology 40:

11 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus PROAKTIVREAKTIV Repressiv /maksimal Integritets- krenkende Sikkerhetstjenesten Nærpoliti (åpent politi) Kriminaletterretning (åpent politi) 1.Forspaning Sikkerhetstjenesten/åpe nt politi 1.Spaning 2.Etterforskning av lovbrudd  Tvangsinngrep Ikke repressiv/ minimal Ikke integritets- krenkende Åpent politi 1.Undervisning og informasjon 2.Tilstandsvurderinger 3.Overvåking og bevoktning 4.Servicevirksomhet Tabellen er oversatt fra artikkelen: Flyghed, Janne (2000): "Polis i omvandling." I : Brottsbekämpning mellan effektivitet och integritet : kriminologiska perspektiv på polismetoder och personlig integritet. Janne Flyghed (red.). Lund : Studentlitteratur. Åpent politi 1.Hjelpende: ulykker og katastrofer 2.Anmeldelser av lovbrudd, ta hånd om offer for lovbrudd

12 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Profesjonalitetsoppfatninger ’Standardisert’ og instrumentell oppfatning av profesjonalitet i politiet. Karakterisert av tilpasning av kompetanse og standarder, med gjennomsiktighet, vitenskap og aksept av prinsipper, spesielt av prinsipper om rettferdig rettergang. ’Erfaringsbasert’ oppfatning av profesjonalitet: preget av magefølelse, innskytelser, intuisjon, gatenær kunnskap heller enn analyser, ved lojalitet til kollegaer og holdninger rettet mot kriminalitetskontroll.

13 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Ulike dilemmaer når gjelder rettssikkerhetsaspekter ’Erfaringsbasert’ forsterker dårlig praksis når mistankekravet til bruk av tvangsmidler senkes. Tenderer mot å være ekskluderende (jmfr Finstad) ’Standardisert’ øker kontrollblikket ved sin treffsikkerhet + makt-kunnskapsaspektet; ’aura’ av objektivet og vitenskapelighet til løsere funderte kvalitative analyser

14 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Etterforskning, strafferett og straffeprosess Politiarbeid og etterforskning er nært knyttet sammen i politiarbeidets moralske univers Det å etterforske kriminelle handlinger, gjerne ved bruk proaktive metoder, henger tett sammen med troen på at etterforskning av saker bekjemper kriminaliteten Innefor dette universet oppstår det et spenningsfelt mellom strafferett og straffeprosess.

15 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Rettssikkerhetsspørsmål og etiske dilemmaer 1)Potensiale for å øke statlige straffearsenalet. 2)Ideen om forebygging av kriminalitet installerer muligheter for grenseløs intervensjon, da det å forankre forebyggingen i normer og ikke lovbrudd, gjør at intervensjonen ikke støter mot materielt forankrede rettslige normer. 3)Politiet som sikkerhetsarbeidere 4)Både gjengjeldelse og konsekvensialistiske begrunnelser for straff ulemper når det gjelder normativ suksesss

16 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Krigsmetafor og politikultur Politiets yrkeskultur har liten tradisjon for kunnskapsformidling. Har heller vært opptatt av å være portåpner for strafferettssystemet enn å redusere risikoer i forkant. Krigsmetaforen bidrar også til å skape en yrkeskultur hvor prosessuelle bindinger av politiets maktutøvelse fortoner seg som utvendige hindringer for profesjonell måloppnåelse.

17 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Etiske og rettssikkerhetsmessige aspekter ved nye tvangsmidler Kan politikulturens ensidige opptatthet av strafferettens moral, modifiseres med et permanent forum for profesjonsetikk? Andre tiltak for kan være etterutdanning i etisk kriminalitetsforebygging og forståelser av kriminalitet som et komplekst fenomen Kriminalitetsutviklingen bidrar til ny kriminalitetssituasjon, er argumentet i bånn for konsekvensialistiske begrunnelser for politimetoder Ut fra det mulig å si at nye utfordringer, ut fra nytteteoretiske betraktninger, helt klart krever like mye forskning på kriminalitetsbildet som mer tvangsmidler

18 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus POP-filosofien ”POP er en arbeidsmåte hvor politivirksomheten baseres på en systematisk bruk av ulike informasjonskilder (kartlegging) for å kunne gripe inn i mønstre ved kriminaliteten.” (Torstensson & Wikstrøm 1995: 64)

19 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Forskjellen mellom problemorientert og hendelsesstyrt politiarbeid: (Kilde: Rikspolisstyrelsen 1999: 30) PROBLEMORIENTERT Problem Omfattende informasjon Planlagte tiltak Mange ulike tiltak Varig resultat HENDELSESSTYRT Akutte hendelser Begrenset informasjon Utrykning Bare tiltak fra politiet Ofte kortvarig resultat

20 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Problemanalysens fire faser: 1.Identifisering av problemer 2.Kartlegging og analyse 3.Utarbeidelse og gjennomføring av tiltak 4.Evaluering Problemanalysetrekanten:

21 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Politiblikket og POP POP handler om at tradisjonelle forståelser av politiarbeidet og politiblikket, slik det formes på gata, må avlæres. Nye reflekterte forståelser av kriminalitet og kunnskapsbilder må få plass sammen med egne erfaringer. Problemorientert politiarbeid krever kriminologiske perspektiver på sammenhengen mellom kriminalitet og samfunn, og refleksjoner over ”(…) hvilken del av den samfunnsmessige arbeidsdelingen politiet skal ta seg av” (s. 337). Som Finstad (s. 22) skriver: ”Kunnskapsbasert politiarbeid innebærer at politiet skal gå vitenskapelig til verks ved å systematisere sine egne erfaringer og ved å forholde seg aktivt til, og anvende, andre typer kunnskap enn sin egen.” Tverrfaglig samarbeid, økt respekt og det å ta hensyn til andre profesjoner er avgjørende for at politiet kan gjøre en forandring.

22 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus ”POP går på det at man tenker, er det måter vi kan jobbe på som ikke går på det å bare sitte og vente og så gjøre noe. Men at man tenker litt i forkant, og gjør noe sammen med andre. Bærer ansvaret sammen med andre.” (Sitat strategisk plan)

23 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus POP-strategiens på stasjonen 1.Politiarbeidet skal bli mer effektivt og de skal få til bedre ressursutnyttelse ved at de operative patruljene er mer målrettede, og det blir bedre samhandling med interne samt eksterne samarbeidspartnere. 2.Det strategisk planlegges å gjøre de ’riktige’ tingene, og at utførelsen av politiarbeidet ses på en langt mer dynamisk måte, hvor man kan involvere tjenestemennene til å ta del i tiltaksplanleggingen.

24 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Elektroniske kartssystemer (GIS)

25 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus 1. Manglende forståelse blant ansatte av hva POP innebærer ” Nå sier de at nå har narkotika gått ned, sier dem. Det er riktig, men det er også ljug. For vi har gitt våre mannskap beskjed om å ikke ta dem. På den måten så er det løgn, for å si det sånn. Det har jo ikke gått ned, altså, vi har tatt færre. Da må man si det sånn, eller så blir det helt feil.” (Sitat divisjonsleder ordenstjenesten)

26 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus 2. Manglende analysekompetanse ”Man må være profesjonell på det man gjør. Analysene er kjempeviktige. Men for at vi skal være sikre på å kunne kalle det faktaopplysninger, så kan man ikke ha andre som driver å gjør halvveis analyser på hobbybasis. Som slettes ikke har noen forutsetning til å uttale seg om analysene. I hvert fall ikke på det grunnlaget de gjør det.” (Sitat strategisk plan)

27 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus 3. Manglende forankring i organisasjonen ”Det skal være mindre skanninger. Vi har på en måte konstatert at problemet er vedvarende. Og det blir ikke noe nytt ut av det, fra måned til måned. Det blir det samme. Da er det veldig statisk… hvis det på en måte går ut over motivasjonen til de som jobber der, hvis man skal tvære ved akkurat samme temaene som i fjor februar.” (Sitat samordningsenheten)

28 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus 4. Få incentiver for POP ” Så det vi har jobbet mye med, det er å dokumentere vår deltakelse i nedgangen i kriminalitet. (…). For så har vi igangsatt noe her, altså loggføring av dette i denne 1700-loggen som du kanskje har hørt om. Det har jeg stresset enormt mye med.” (Ledelse ordenstjenesten)

29 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus 5. Yrkeskulturelle barrierer (1) ” Man skulle bare hatt en print fange knapp, så hadde man fanga fangen på bordet. Det er mange av dem gamle gutta som sier at den dagen de får en print fange knapp, så skal dem begynne å bruke data. Fordi alt gjøres jo på data, og de er jo fascinert over hvor fikst og enkelt alt sammen er. Men de mangler print fange knappen.” (Sitat divisjonsleder ordenstjenesten)

30 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus 5. Yrkeskulturelle barrierer (2) ”Hvis vi ønsker å gjøre noe på gjerningsmenn, da lager vi oss noen oversikter på gjerningsmenn. (…) Ti på topp. Det er blant annet en mulighet. Men også at vi har en liste på hvor disse går når de ikke stjeler. Vi skal vite hvor de bor og hvor de oppholder seg, for det er forsamlingssteder, klubber, som de pleier å vanke på (…) Det vi sier er at det er for å pese, altså plage dem, for de skal ikke få ro. De skal føle seg overvåket. De skal være overvåket. For de her er hyperkriminelle som produserer veldig mye.” (Divisjonsleder ordenstjenesten)

31 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Spesialseksjonen: Fra informasjonsbank til knyttneve som er resultatorientert og produserer egne saker. Ikke bare skyfle informasjon Meningsbærende politiarbeid knyttet til det uforutsigbare, jakten, spenningen. Skiller mellom ute og innearbeid, dødt vs levende materiale

32 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Politistasjonen POP: mer ydmyk politirolle, vekk fra eksperten. Møtes med motstand på grunnplanet; anses ikke for å være egentlig politiarbeid, får ikke brukt seg selv som politi. Lite attraktivt å plasseres i POP-bil. Dilemmaet gatekunnskap- statistiske analyser. Eksempler: utformingen av fire tiltakene i praksis, strategisk analyse mistet parolen

33 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Spesialseksjon Risikoobjekter institusjonalisert, tungt å utfordre for analyse ’Rounding up the almost usual drug- suspects’ Styrer i liten grad indirekte og forebyggende ved samarbeid utenfor etaten Politistasjonen Mer målrettet, men ikke kunnskapsbasert politiarbeid Tiltakene ofte politibaserte Men tegn til at tenker POP- tiltakene også som inkluderende – illustrerer ‘socialised risk’

34 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Motstand forebyggende politiarbeid POP-arbeidet nedvurdert på piketten; assosieres med feminitet; stillestående, rutinepreget innearbeid, også når de jobber mye inne! Dreining vekk fra å være informasjonsmater eller innhentingsorgan – til å bli knyttneve mot organisert kriminalitet

35 Department of Criminology and Sociology of Law, Helene O. Gundhus Profesjonalitet i endring? Materialet preges av operativ etterforskningskultur; viser behov for å utfordre ’erfaringsbasert’ etterforskning med både ’formalisert’ etterforskning, og formalisering av politiblikket. I denne prosessen reflektere over mangler ved ’formalisert’ profesjonalitet og etterforskningskultur; scientisme og instrumentalisme. Funn peker på at forsøk på å endre profesjonalitet møtes med remoraliseringsstrategier – påkaller ’de egentlige verdiene’ som ses på som det autentiske ved yrket. Ulike svar på tillitssvikt ut fra sosial posisjon. Er det oppfatningen av politiets profesjonalitet som er problemet eller er politiprofesjonaliteten i seg selv en hindring? Utfordring på makronivå – straff og risikokontroll lettere å levere enn ansvarliggjøring, økonomiske og sosiale tiltak


Laste ned ppt "Department of Criminology and Sociology of Law, Helene Oppen Gundhus Politiarbeid, politiblikket og kriminalitetsforebygging."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google