Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 2: Åndsverkbeskyttelsen Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.

Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 2: Åndsverkbeskyttelsen Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 2: Åndsverkbeskyttelsen Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

3 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Opphavsrett Beskyttelse av litterære, kunstneriske og vitenskapelige (ånds)verk Åvl. § 1 annet ledd: Eksempler på åndsverk Frembringelser på det litterære og kunstneriske område (jf. Knoph)

4 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett ”Litterære, kunstneriske og vitenskapelige område” Viktigste funksjon: Peker på retningen mht hva som beskyttes Men uttrykkene legges på strekk, jf dataprogrammer, databaser, tekniske tegninger Må kombineres med uttrykket ”åndsverk” Særlig om uttrykket ”vitenskapelige verk”

5 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett ”Litterære, kunstneriske og vitenskapelige område” (forts.) Litterære, kunstneriske og vitenskapelige åndsverk –litterære: skrifter, muntlige foredrag, kart, tekniske tegninger, dataprogrammer, databaser, –vitenskapelig: innenfor det vitenskapelige området –kunstnerisk: sceneverk, musikkverk, filmverk, fotografiske verk, billedkunst, bygningsverk, kunsthåndverk

6 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Grense mot andre immaterialrettigheter Patentrett –Opphavsrett: Vern for litterære og kunstneriske verk –Patentrett: Vern for (tekniske) oppfinnelser –Illustrasjon: Rt. 1997 s. 199 (Cirrus) RG 1994 s. 270 (Tripp Trapp) Varemerkerett –Vern for forretningskjennetegn. Noe helt annet enn opphavsrett –Men varemerker kan være åndsverk. Se Rt. 2006 s. xx (Jul i Blåfjell) Designrett –Vern for produkters utseende. Kan overlappe med opphavsretten (jf. åvl. § 10 annet ledd). Men andre betingelser for vern (bl.a. registrering)

7 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett ”Frembringelse” En virkelig åndsproduksjon; innsats av skapende åndsarbeide (jf Ot prp nr 26 (1959-50) s. 11-12) Ytre realitet - ”manifest” Menneskeskapt Også tilfeldige, ubevisste handlinger Intet krav om rettslig disposisjonsevne Ikke vern for fakta

8 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Originalitet/verkshøyde ”Original og individuelt preget åndsvirksomhet” –Eksempel: Rt 1997 s. 199, Cirrus Oppstilles ikke kvalitetskrav Ikke objektiv nyhet. Muligheter for ”dobbeltfrembringelser” Nærmere innhold: Relativt til verkstype –Generelle momenter: Risikoen for dobbeltfrembringelser og variasjonsmuligheter

9 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Språkverk Skrifter av alle slag, muntlige foredrag –en lang rekke forskjellige typer frembringelser Originalitetskravet: Rt 1997 s. 199, Cirrus: Ikke strengt Skjønnlitteratur: Normalt uproblematisk –Men eksperimentell poesi kan skape problemer Faglitteratur/journalistikk –Vern for språklig form, disposisjon/opplegg, evt. også eksempelsamlinger –Ikke vern for fakta, faglige synspunkter, vitenskapelige teorier etc. –Særlig om vern for intervjuer, se NJA 1996 s. 712, JAS (svensk høyesterett)

10 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Språkverk (forts.) Brev, e-post etc. –NJA 1921 s. 579, Gustav Fröding - strenge krav –Kontrast: Stockholm Tingsrätt 1999, Ulf Lundell

11 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Kvantitative krav? Utgangspunkt: Originalitetskravet Tittelbeskyttelse –UfR 1951 s. 725 (dansk HR), ”Hvem ringer klokkerne for?” For lavt verkshøydekrav(?) –Se den særlige tittelbeskyttelsen i åvl. § 46. Ikke behov for lav verkshøydeterskel

12 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Vernets rekkevidde - § 2 jf § 1 - utgangspunkter Opphavsmannens enerett: Gir etterlikningsvern Tre hovedtyper situasjoner: –rådighet over verket i opprinnelig eller endret skikkelse - faller innenfor eneretten –bearbeidelser - faller innenfor eneretten –omskaping (§ 4.1) - faller utenfor eneretten Særlig om plagiatbegrepet

13 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Vernets rekkevidde - - § 2 jf § 1 - utgangspunkter (forts) Krenkelsesvurderingen: –Koktvedgaard (s. 125): ”Det afgørende er … om man opfatter de to fenomener. Det originale værk og bearbeidelsen/etterligningen som så ligeartige at de med føje kan siges at hidføre samme (æstetiske) oplevelse” –Rt 1957 s. 275, Flaggermusen Tilleggsmomenter: –Læren om idé ctra form/uttrykk –Grense mot perifer verksgjengivelse?, UfR 1997 s. 691, Pengesedler –Vern av verksdeler? NJA 1995 s. 256, Nummerbanken; NJA 1996 s. 712, JAS

14 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Nærmere om etterliknings- vurderingen Konkret vurdering Skjønnlitterære verk: –Beskyttelse for handling/”plot”? NJA 1938 s. 497 (Pygmalion) Engelsk dom om nattergal og rosen –Adgang til omskriving av eksisterende verk Amerikansk dom om The Wind Done Gone –Fortsettelsesverk Tysk dom om Dr. Zhivago –Parodier NIR 1972 s. 185 (Finsk HR), Lappo-operaen NJA 1975 s. 679, Sveriges Flagga NJA 2005 s. 905, Alfons Åberg

15 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Nærmere om etterlikningsvurderingen - noen verkstyper (forts.) Faglitterære verk –Det som beskyttes: Utvalget/presentasjonen, ikke det faglige innholdet. Ikke beskyttelse for faglitterært ”plot”. Påvirker etterlikngingvurderingen Stockholm tingsrätt/Svea Hovrätt: Bok om ”Almen Civilrätt” Engelsk dom: Da Vinci-koden ”Alnæs-saken” Ekskurs: Kunstverk

16 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett