Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4

2 Dagens temaer Regulering av finansinstitusjoner – Reglene om konsesjon – Reglene om organisering og styring – Neste gang Virksomhetsreglene Institusjoner i krise og krisehåndtering

3 Finansieringsvirksomhet Finansieringsvirksomhetsloven (finvl.) (10. juni 1988 nr. 40) § 1-2: Som finansieringsvirksomhet regnes å yte, formidle eller stille garanti for kreditt eller på annen måte medvirke ved finansiering av annet enn egen virksomhet, (div. unntak)

4 Finansinstitusjoner Finvl. § 1-3 Som finansinstitusjon regnes selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet (unntak)

5 Finansinstitusjoner (forts.) Finvl. § 1-4 Finansieringsvirksomhet kan bare drives av: – forretningsbanker – sparebanker – Finansieringsforetak (finansieringsselskaper og kredittforetak (finvl. Kap. 3)) – Forsikringsselskap – EØS-kredittinstitusjon, herunder filialer av slike – Betalingsforetak, e-pengeforetak samt filialer fra land utenfor EØS med tillatelse til å drive virksomhet i Norge

6 Formål og hensyn Finansiell stabilitet – Soliditet og sikkerhet – Håndtering av risiko Tillit blant brukerne og i markedet – Krav til eiere og ansatte – God virksomhetsstyring – God forretningsskikk Konkurransehensyn

7 Nærmere om finansiell stabilitet Finansieringsvirksomhetsloven § 1-1: Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at banker og finansinstitusjoner virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust nok til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.

8 De viktigste lovene Forretningsbankloven (1961) Sparebankloven (1961) Finansieringsvirksomhetsloven (1988) Forsikringsvirksomhetsloven (2005) Banksikringsloven (1996) Lov om betalingssystemer (1999) Lov om finansiell sikkerhetsstillelse (2004) Hvitvaskingsloven (2009)

9 Lovsystematikk Utfordring – en fragmentert lovgivning, resultat av 50 års lovarbeid Et dobbeltsporet system: – I utgangspunktet - institusjonsrettet lovgivning – Men også – fellesregler som går på tvers av institusjoner, knyttet til begrepene finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner Ny finanslovgivning - Prop. 125 L ( ) – Finnes på regjeringen.no

10 Lovsystematikk (forts.) Lovregulering av de ulike typene institusjoner finnes i forretningsbankloven, sparebankloven, finvl. kapittel 3 og 4 og forsikringsvirksomhetsloven. De institusjonsspesifikke reglene omfatter særlig konsesjonsplikt, organisering og institusjonelle forhold samt virksomhetsregler

11 Lovsystematikk (forts.) Felles regler om eierskap til institusjonene, konsernforhold, kapitalforhold og forholdet til kundene i finansieringsvirksomhetsloven (kapittel 1, 2, 2a-d og 5) Banklovkommisjonens utredning i NOU 2011:8 inneholder forslag til konsolidert finanslovgivning

12 Forholdet til aksjelovgivningen Aksjelovgivningen gjelder for finansinstitusjoner som er etablert som as/asa med mindre annet følger av særregler i finansinstitusjonslovgivningen. Se fbl. § 3 Noen finansinstitusjoner er etablert med annen organisasjonsform (sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper m.v.) Motsatt utgangspunkt – aksjelovgivningen gjelder ikke.

13 Ulike finansinstitusjoner og deres særtrekk Sparebanker (spbl.) Innskuddsmonopol Forretningsbanker (fbl.) Finansieringsforetak (finvl. kapittel 3) Betalingsforetak (finvl. kapittel 4b) Låneformidlingsforetak (finvl. § 1-5 nr. 2) E-pengeforetak (finvl. § 4c-2) Forsikringsselskaper (forsikringsvirksomhetsloven) EØS-kredittinstitusjon, herunder filialer av slike Finanskonsern (finvl. kapittel 2a)

14 Etablering Forretningsbank (fbl. kapittel 1 og 2) – Aksjeselskap eller almennaksjeselskap – Spredt eierskap fra starten (§ 4) – nsesjoner/soknad-om-tillatelse-til-a-etablere- obos.html?regj_oss=1&id=727171# nsesjoner/soknad-om-tillatelse-til-a-etablere- obos.html?regj_oss=1&id=727171# Sparebank (spl. kapittel 2) – Stiftes av minst 20 personer eller en eller flere kommuner – I utgangspunktet – selveiende institusjon – aksjelovgivningen gjelder ikke

15 Etablering (forts.) Finansieringsforetak (finvl. § 3-2) – Aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selveiende institusjon (stiftelse), samvirkeforetak av låntakere For alle gjelder: – Minst 5 mill. euro i startkapital (fbl. § 5, spbl. § 2, finvl. § 3-5) – Aksjekapital, men for institusjoner organisert på annen måte – grunnfondet.

16 Konsesjon til å starte virksomhet Krav om tillatelse – fbl. § 8, spbl. § 3, finvl. § 3-3 Regler om søknadens innhold Krav til foretakets styre og ledende ansatte (egnethetskrav – erfaring, vandel, tidl. atferd) vartal/Vurdering-av-egnethetskrav/ vartal/Vurdering-av-egnethetskrav/ Egnethetskontroll av større eiere Godkjennelse av vedtekter Saksbehandling ( kompetanse, enkeltvedtak, vilkår, tidsfrist, klage)

17 Krav til organisering Generelt – stor samfunnsmessig betydning - mer detaljert regulering av organisering enn annen næringsdrift Allsidig sammensetning av medlemmer i styrende organer – ansatte, andre interessegrupper, begrensninger på gjensidig representasjon i andre finansinstitusjoners styrende organer

18 Organisering – forretningsbanker (fbl. kap. 3) – Generalforsamling – Representantskap («allsidig sammensatt») – Styre («allsidig sammensatt») – Ansattes representasjon – Daglig leder (ikke styremedlem) – Kontrollkomité – Tillitsvalgtes funksjonstid – Regnskap og revisjon – Habilitet for tillitsvalgte og ledende ansatte – Foretakets navn – enerett på «bank», konserntilhørighet

19 Organisering – sparebanker (spbl. kap. 3) Særegen org. form - selveiende institusjon Kan ikke hente inn aksjekapital, men kan utstede egenkapitalbevis Eierandelskapital og grunnfondskapital (såkalt eierløs kapital) Fordeling av årets overskudd og utdeling av utbytte skjer etter en forholdsmessig fordeling mellom de ulike kapitaltypene Eierne av egenkapitalbevis har eierbeføyelser, bl.a. valg av styrende organer Loven angir prioritetsrekkefølgen Omdanning mv – lang politisk prosess

20 Organisering – sparebanker (forts.) (spbl. kap. 3) – Forstanderskap ( skal avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper, samt samfunnsfunksjonen) – Styre – Daglig leder (ikke styremedlem) – Kontrollkomité – Tillitsvalgtes funksjonstid – Regnskap og revisjon – habilitet for tillitsvalgte og ledende ansatte – Foretakets navn – enerett på «bank», konserntilhørighet – Finvl. kap 2a-d – særregler for kapitalforhold, foretaksendring mv

21 Krav til større eiere Reglene i finvl. §§ 2-2 til 2-6 erstattet tidligere regler om eierbegrensninger (10 pst.): Formål – sikre «sound and prudent management» Gjelder erverv (ikke etablering): – Kvalifisert andel, 10 pst. eller vesentlig innflytelse – Økning 20, 30 el. 50 pst, eller bestemmende innflytelse Forhåndsmelding og tillatelse ved erverv Meldeplikt ved reduksjon av kvalifisert eierandel

22 Krav til større eiere (forts.) Egnethetsvurderingen (§ 2-4): – Forsvarlig og betryggende ledelse – vurdert ut fra grad av innflytelse. Kravet skjerpes altså med størrelsen av eierandelen – Finansielt betryggende – Diverse andre vurderingstemaer: Skjønnsmessig, ikke uttømmende Omdømme, faglig kompetanse, virkning for uavhengighet, soliditet, sikkerhet, tilsyn Økt risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering?

23 Avvikling og sammenslutning Fbl. § 31, finvl. § 3-6 Hvorfor slike regler? – Ved avvikling – kontroll med prosessen, evt. innskuddsmidler, sikre tilliten til det finansielle system – Ved sammenslutning: Konkurransemessige hensyn Oppfyller den sammensluttede institusjonen vilkårene for drift? – Forholdet til reglene om finanskonsern – Særregler for institusjoner organisert som annet enn as/asa – finvl. kapittel 2c

24 Omdanning av selveiende institusjoner – eksempel på stiftelsesmodell Fra Sparebankstiftelsen DNB sin hjemmeside: Sparebanker har opp gjennom tidene brukt en del av sitt overskudd til gaver til lokalsamfunnene de har arbeidet i. Denne tradisjonen viderefører vi. Sparebankstiftelsen DNB fikk som fødselsgave i 2002 en verdifull arv etter generasjoner av dyktige mennesker som har drevet sparebankvirksomhet i Norge gjennom nærmere 200 år. Arven besto av 21 millioner aksjer i Gjensidige NOR ASA. Det er stiftelsens ansvar og mål å forvalte denne arven til allmennhetens beste i all fremtid. Ved opprettelsen fikk Sparebankstiftelsen DNB to oppgaver: Være en stabil og langsiktig eier i DNB Videreføre sparebanktradisjoner, blant annet gjennom å gi gaver til allmenn nytte I dag er vi nest største eier av finanskonsernet DNB. Det er utbyttet fra disse aksjene som forvaltes og gis som bidrag til allmennyttige formål. Sparebankstiftelsen DNB er en ideell stiftelse og driver med filantropi. Vi driver ikke med sponsing.

25 Grenseoverskridende virksomhet Hovedregler: – Kredittinstitusjon med tillatelse til å drive virksomhet i annen EØS-stat, kan drive virksomhet i Norge gjennom filial eller grensekryssende virksomhet uten tillatelse fra norske myndigheter – Tilsvarende for norske institusjoner – Finansinstitusjoner fra land utenfor EØS kan gis tillatelse til å drive virksomhet i Norge etter spbl. § 3, fbl. § 8 eller finvl. § 3-4

26 Finansiering av utlån gjennom obligasjonsmarkedet Regulert i finvl. kapittel 2 IV og 2 V (2002) Representerer en måte bankene skaffer seg funding (innlån/«råvarer» til driften) To måter: – Obligasjoner med fortrinnsrett (kap. IV) – Verdipapirisering (kap V) – foreslått opphevet Fordeler Mulige ulemper

27 Særskilt sikre obligasjoner Hovedtrekk: – Obligasjon med fortrinnsrett – beskyttet betegnelse (§ 2-26) – Kan utstedes av kredittforetak med strenge virksomhetsbegrensninger (§ 2-27) – Kredittforetaket må ha konsesjon og følge samme regler som andre kredittforetak – Obligasjonslånet er sikret med pant i en formuesmasse bestående av fordringer underlagt bestemte krav (sikkerhetsmassen) (§ 2-28)

28 Særskilt sikre obligasjoner (forts.) Krav til forsvarlig verdivurdering (§ 2-29) Forbud mot enkeltforfølging (§ 2-30) Balanseprinsippet – beløpsmessig balanse mellom sikkerhetsmassens verdi og obligasjonseiernes utestående (§ 2-31) Likviditetskrav (§§ 2-17 og 2-32) Obligasjonseierne har fortrinnsrett til dekning – eksklusiv, lik og forholdsmessig fotrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen

29 Verdipapirisering Betegnelsen brukes der en finansinstitusjon overdrar en låneportefølje til et spesialforetak for verdipapirisering. Meldepliktig til FT (finvl. § 2-36) Overdragelsen finansieres ved å ta opp obligasjonslån (§ 2-38, 3. ledd) Spesialforetaket skal separeres fra finansinstitusjonen (§ 2-37), men ikke fullstendig på alle punkter Spesialforetaket er unntatt fra konsesjonskrav og andre krav etter finanslovgivningen (§ 2-38, 1. ledd) Informasjon til kunden og reservasjonsrett (§ 2-39) erstatter krav om samtykke fra kunden som vilkår for overdragelse etter finansavtaleloven § 45 Foreslått opphevet

30 Finanskonsern Utviklingen har gått i retning av utvisking av bransjeskiller og konserndannelser Regulert i finvl. kapittel 2a Grunnleggende hensyn – separasjon av virksomhetsområder, avgrensning av problemer, reelle transaksjoner Hvordan? – Konsesjonskrav, regler om organisering, regler om transaksjoner og konsolidering, særregler om morselskap


Laste ned ppt "JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google