Paul Veyne All historie er begivenhetshistorie Historiens eneste utvikling er utvidelsen av begrepet ”begivenhet”.

Presentasjon om: "Paul Veyne All historie er begivenhetshistorie Historiens eneste utvikling er utvidelsen av begrepet ”begivenhet”."— Utskrift av presentasjonen:

1 Paul Veyne All historie er begivenhetshistorie Historiens eneste utvikling er utvidelsen av begrepet ”begivenhet”.

2 Historiens nytte –Å lære av historien: Innsikt i stabilitet og foranderlighet Innsikt i mangfold Innsikt i bakgrunnen for dagens samfunn Beredskap for problemløsning og analyse

3 Historiens nytte –Identitetsdannelse –Legitimering –Kritikk og frigjøring

4 Historiens nytte/mening: –Terapi? –Skyld? –Destabilisering?

5 Historie skal handle om det viktige

6 Aktør og struktur Aktørperspektivet: –Intensjon –Handling –Metodologisk individualisme

7 Aktør og struktur Strukturperspektivet –Materielle, sosiale og kulturelle strukturer –Stabilitet –Synkron analyse

8 Thomas W. Laqueur: Solitary Pleasures: A Cultural History of Masturbation (2003)

9

10

11 Ignaz Jan Paderewski (1860-1941) –Chopin: Vals i ciss-moll, Op. 64 nr. 2 (New York, 23. mai 1917)

12 Natalie Zemon Davis: The Return of Martin Guerre (1983)

13 Tu Fu (712-770) Jeg gikk på den sandede veien med et barn i hånden Jeg går på den sandede veien alene I samme hånd som jeg holdt et barn holder jeg nå en stokk Jeg har begravd barnet mitt i sanden og vet derfor: at selv et sandkorn kan inneholde for mye sorg.

14 Det faktiske i fortiden Fantes det faktiske mønstre? Fantes det én virkelighet? Realisme Konstruksjon og rekonstruksjon –Om konstruksjon av virkeligheten –Om konstruksjon av historien –Historie forestiller fortid

15 Historiografi Nysgjerrighet Perspektiv på egne synsmåter Historieskriving er del av historien Se båndene mellom historieskriving, idehistorie og annen tekstproduksjon Realisme og litteratur

16 ... motstanden mot fødselsdagsfesten var ikke slutt. De som hadde kjørt opp til Harmonien før [grev] Trampe, var blitt møtt av en stor truende skare, og [grosserer] Lorcks kusk hadde endog måttet bruke svøpe for å komme fram. Da greven selv svinget opp, ble han møtt av et slikt “larmende Hurra” at hestene hans ble skremt, og han kunne ikke som vanlig stige av sleden rett foran hovedinngangen. Da han litt senere trådte inn, ilte mektige grosserere og embetsmenn mot ham og spurte engstelig om han hadde merket noe. Damene fløy panikkskremte omkring i sine selskapskjoler og skrek at vinduene ville bli knust. Utenfor i mørket kunne stiftamtmannen skimte en grå, truende skare.

17 På den store plass foran hotellet, som var rikt opplyst av fakler og gassflammer, hadde det samlet seg en stor mengde mennesker. Ikke bare spaserende som var blitt stående, men hovedsakelig arbeidere, lediggjengere, fattige fruentimmer og tvilsomme damer stod tett sammenpakket på begge sider av vogn­rekken. Lystige bemerkninger og ufine vittigheter i det simpleste parisersprog haglet ned over de fine folk. (…) Hun visste at den mur som stod på hver side av henne, var villere og rovgjerrigere enn havets bølger; hun visste at det bare utfordredes en røst, en Moses, for å sette dette menneskehav i bevegelse så at det knusende veltet seg frem, overskyllende hele rikdommens og maktens glans med sin blodrøde bølge.

18 Politisk historie Historieskrivningens ”ur-tema” Tilknytning til det nasjonale perspektivet

19 Politisk historie Forblir lenge den dominerende sjangeren Politikk spores på stadig flere samfunnsnivåer Stadig flere temaer blir politisert Politikken er også kultur

20

21

22

23

24

25 Økonomisk historie En sjanger som lar seg isolere? Andre tverrfaglige bånd enn den politiske historien I praksis typisk innlemmet eller innvevd i andre sjangre

26 Sosialhistorie Etterkrigstidsfenomen Politisk progressiv Innlemming av nye subjekter Identitetsdannende Komplisert forhold til kvinne- og kjønnshistorien

27 Kultur- og mentalitetshistorie Kultur og mening Historisk antropologi Varighet og forandring Kommunikasjon og representasjon Det politiske i kulturen

28

29

30 Oppsummering Begrepsmotsetninger er anskueliggjørende, men forenklende: –Aktør/struktur –Politisk/økonomisk/sosial/kulturhistorie Begrepene sier kanskje mer om fagets utvikling enn om hvordan det er i dag Tvetydig utvikling: –Oppløsning av helheten –Syntetisering av perspektivene