Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Presisering Det er ikke obligatorisk å møte opp på seminar –(heller ikke på forelesning) –De som ikke.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Presisering Det er ikke obligatorisk å møte opp på seminar –(heller ikke på forelesning) –De som ikke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Presisering Det er ikke obligatorisk å møte opp på seminar –(heller ikke på forelesning) –De som ikke er oppmeldt til seminar vil – akkurat som de andre – kunne gå opp til eksamen, såfremt de har fått godkjent essay Å levere essay ER derimot obligatorisk –seminaret er et service tilbud som bla støtter opp under skriving av essay Vi beklager eventuelle misforståelser rundt dette

2 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Datoer – essay Fredag 5. september gjøres oppgavene tilgjengelig –last ned oppgaveteksten til essay på web, dvs. fra semestersiden til PSY 2101 –alle krav og detaljer ang. innlevering gjøres kjent sammen med oppgavene –anledning til å stille spørsmål på forelesning fr. 5. Torsdag 16. oktober kl 14 er absolutt siste frist for innlevering –all innlevering skal foregå til ekspedisjonen (ikke til meg)

3 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Modeller relevant for endring av helseatferd Kap 3

4 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvorfor trenger vi modeller? Beskrive Forklare Predikere Informere intervensjonsdesign –det ultimate målet med modeller i anvendt helsepsykologi Det store omfanget av atferdsrelatert sykdom –(kap 1) Vanskelig å få folk til å endre atferd/vaner

5 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvordan bruker vi modeller? Hva ønsker vi å oppnå, og i hvilken målgruppe? Danne oss et bilde av målgruppen –har andre forskere beskrevet målgruppen før? –utføre kartlegging selv? Velger modell(er) som passer vårt formål best –sunn fornuft og tidligere funn er viktigere enn å slavisk følge modellen –rekkefølgen på de siste trinnene kan variere / være en iterativ prosess Hvilke variabler er de kritiske i denne målgruppen? –eks.: subjektiv norm var størst barriere mot endring –eventuelt, hvilket stadium i endringsprosessen var vedkommende/gruppen

6 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Atferdsmodeller (1, 4 & 6 er pensum) 1: Helseoppfatningsmodellen The health belief model; 1958/1966 2: Teorien om beskyttelsesmotivasjon Protection motivation theory; 1975/1983 3: Teorien om overveid handling Theory of reasoned action; TRA; : Teorien om planlagt atferd Theory of planned behaviour; TPB; : Helsehandlingsprosesstilnærmingen Health Action Process Approach; HAPA; : Den transteoretiske modellen Transtheoretical Model; TTM; tidlig ’80 7: Precaution Adoption Process Model;1988

7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt NB: Nært slektskap TOH: Teorien om Overveid Handling (1975) TPA: Teorien om Planlagt Atferd (1988) –Icek Ajzen –TPA har en ekstra faktor i fht. TOH: persipert atferdskontroll –I dag brukes TPA mest (og utvidelser av teorien), men noen ganger, og i eldre litteratur brukes de ”litt om hverandre” Begge har sin opprinnelse i Martin Fishbeins ”Expectancy-value theory” fra tidlig 70’tall. –som ikke er utbredt i helsepsykologien Begrepet ”Expectancy-value modeller” brukes av og til som en sekkebetegnelse for disse tre og flere lignende teorier

8 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Atferdsmodeller (1, 3, 4 & 6 er pensum) 1: Helseoppfatningsmodellen The health belief model; 1958/1966 2: Teorien om beskyttelsesmotivasjon Protection motivation theory; 1975/1983 3: Teorien om overveid handling Theory of reasoned action; TRA; : Teorien om planlagt atferd Theory of planned behaviour; TPB; : Helsehandlingsprosesstilnærmingen Health Action Process Approach; HAPA; : Den transteoretiske modellen Transtheoretical Model; TTM; tidlig ’80 7: Precaution Adoption Process Model;1988 Kontinuum- modeller Stadie- modeller

9 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helseoppfatningsmodellen UTSATTHET Ubeskyttet sex - kan bli smittet m/HIV ALVORLIGHETSGRAD Død etter en tid FORDELER Ingen smittefare BARRIERER: Flaut? Reduserer nytelse? TRUSSEL OPPFATNING EFFEKTIVITETS OPPFATNING

10 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helseoppfatningsmodellen Utviklet spesielt for helsepsykologi Kan informere intervensjonsdesign, men mangler mange viktige variabler –eks: mestringstro (self-efficacy) Beskriver ikke beslutningstagning (intensjon) Beskjeden forklaringsverdi

11 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt ALVORLIGHETSGRAD SÅRBARHET INDRE BELØNNING YTRE BELØNNING RESPONSTRO MESTRINGSTRO TRUSSEL VURDERING MESTRINGS VURDERING RESPONS- KOSTNADER BESKYTTELSES MOTIVASJON Teorien om beskyttelses- motivasjon Ikke pensum

12 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Teorien om planlagt atferd – TPA Atferd ”forårsakes av” Intensjon som igjen består av tre komponenter: Holdning –hvis jeg bruker bilbelte er jeg sikrere, og har større sjanse for å overleve en bilulykke –å være trygg og overleve lengst mulig synes jeg noe jeg gjerne vil Subjektiv norm (SN) –familien og gode venner vil at jeg skal bruke bilbelte –jeg ønsker å oppfylle deres ønsker Persipert atferdskontroll (PAK) –jeg kan gjennomføre konsekvent bilbeltebruk

13 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Teorien om planlagt atferd – TPA

14 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Teorien om Planlagt Atferd – TPA Persipert AtferdsKontroll – PAK (perceived behaviour control - PBC) tilnærmet lik mestringstro (self-efficacy) –forskjellen er at opplevd atferdskontroll har mer fokus på eksterne forhold, mens mestringstro er noe rent indre Dokumentert prediktiv verdi for et utall helseatferder Hvor mye varians kan TPA forklare i... –Holdn.+SN+PAK: 40% av var. i Intensjon (R =.63) –Int+PAK: 29% av var. i Atferd (R =.54) –Armitage & Conner (1998), metastudie, N = 142 –noe dårligere for helseatferd (spes. avhengighetsatferder)

15 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Holdn. + SN + PAK → Intensjon → Atferd De ulike komponentene i en modell må måles slik at de er så sammenlignbare og pålitelig som mulig –enkelttilfelle vs aggregat av atferd eks: jogging vs trening –spesifikk i tid og kontekst eks: sykling vs sykle til jobben daglig Målingsproblematikk

16 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt TPA og intervensjonsdesign To mulige strategier: Intervensjonen fokuserer på antagelsene som sterkest skiller mellom atferdsalternativene –eks: hva skiller røykerne fra ikke-røykerne Noen typer atferd er mest influert av holdninger, andre typer atferd mest av hva andre mener du bør gjøre (normative oppfatninger) –amming vs flaske: holdningsstyrt –abort: mest styrt av sosial norm

17 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Synes dere TPA er beskrivende? Stemmer TPA med hvordan dere selv har erfart endringsprosesser? –f.eks. hvor mange har prøvd å begynne å trene regelmessig? –kom dere i gang med en gang? –klarte dere å opprettholde treningsvanenen over tid?

18 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt TPA mangler tidsdimensjonen TPA sier lite om hvordan variablene utvikles over tid –gir et ”øyeblikksbilde” der og da –sier ikke noe om dynamikken – utviklingen over tid TPA predikerer best atferdsendring på kort sikt –om atferd måles f.eks. et år etter holdning og intensjon har modellen svært lav prediktiv verdi Det finnes modeller som prøver å kombinere noen av fordelene med TPA samtidig som de tenker dynamikk (HAPA), og det finnes rendyrkete stadiemodeller (TTM)...

19 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt HAPA – Health Action Process Approach Ralf Schwarzer & kolleger Motivation phase NB. Ikke pensum!

20 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Den transteoretiske modellen OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Prochaska et. al., 1983 & beskriver fem trinn i endringsprosessen - pilene og trappetrinnsformen antyder kronologi

21 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Den transteoretiske modellen OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Konsoliderer endringen. Jobber fremdeles for å unngå tilbakefall. Mindre intenst enn forrige stadie. Kan vare livet ut (avhengighet). Aktivt innsats for å endre atferd (og miljø)! Oftest den mest kritiske fasen Ca 6 mnd v/avhengighet Avgjørelsen om endring er tatt, forbereder seg: når, hvor og hvordan... (implementeringsintensjoner) Typisk varighet i noen uker. Ingen intensjon om å endre atferd. Atferden oppfattes ikke nødvendigvis som et problem. Vurderer å endre atferd. Ingen avgjørelser eller planlegging. Forutsetter at atferden sees som et problem. Item: ”vurderer du å slutte innen neste halve året?”

22 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Kvalitativt forskjellige trinn Hvert trinn i modellen representerer en kvalitativt forskjellig fase fra de andre Dvs at til hver fase hører et sett med spesifikke... –kognisjoner – dvs måter å forholde seg til ”problematferden” på –utfordringer –egnede løsningsstrategier Disse settene kan være delvis overlappende men hvis de er totalt overlappende kan det ikke lenger være snakk om en stadieteori Det er altså ikke nødvendigvis det samme som leder folk fra prekont. til kont. som fra forberedelse til handling

23 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Viktigste implikasjon: OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Tiltakene/intervensjonen må tilpasses stadiet som målgruppen/individet er på

24 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Helsefremming massemedia Terapi

25 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING info om helseskader styrke mestringstro hvordan, overordnet info om helsegevinst øke handlingsplanlegging og mestringsplanlegging

26 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Trapp til suksess?

27 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING OPPRETTHOLDELSE

28 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Den transteoretiske modellen den mest brukte modellen for faser i atferdsendring modellen er for lite konkret om hvilke variabler og mekanismer som styrer overgangen mellom fasene –for at det skal gi mening å snakke om kvalitativt forskjellige stadier, må det være ulike sett av variabler som fører til de ulike overgangene – ett unikt sett per stadieovergang en del empiri går i mot modellen: –eks: studie på menn med alkoholproblemer: kontempleringsfasen og forberedelse ”fantes ikke” – det så ut som de hoppet fra prekontemplering til handling (benekting?) –match-mismatch tester viser blandede resultater

29 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Match-mismatch tester Den ultimate testen på om verdien av en stadiemodell! Først utvikles en intervensjon som kan gi like mange typer behandling som det er stadier i modellen –hver type behandling tilpasses det modellen sier om dette stadiet En del av utvalget får behandling tilpasset sitt stadium, men en annen del ikke får det –randomisering –”eneste” svakhet: ved negativt resultat, kan man ikke alltid utelukke at det er en av behandlingene som gis det er noe galt med, og ikke teorien –dvs behandlingen er en, relativt sett, dårligere tolkning av stadiet

30 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt HAPA! TPA! klø litt lenger ned TTM! hmm ?

31 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Neste gang Tittel: Endring av helseatferd – Sosial-kognitiv læringsteori og selv-regulering. –selv-regulering (~selv-kontroll) –terapiteknikker som kan brukes i helseintervensjoner –klassisk læringsteori, Albert Bandura, kognitiv terapi, –glipp/sprekk hva skjer? Marlatts modell

32 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Mestrings- respons Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Redusert mestringstro & Positiv forventning Redusert sannsynlighet for tilbakefall Økt mestringstro Ingen mestrings- respons Abstinence violation effekct: Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering HØYRISIKOSITUASJON

33 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Selv-regulering dagligtale: selv-disiplin, viljestyrke ”intensjons-atferdsgapet” sier mer om dynamikken i faktisk atferdsendring enn f.eks. TPA handlingsplanlegging og mestringsplanlegging (HAPA) implementeringsintensjoner TOTE – Test-Operate-Test-Exit –standarder (mål) –selv-monitorering –”verktøykasse” – midler til å kontrollere seg selv


Laste ned ppt "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Presisering Det er ikke obligatorisk å møte opp på seminar –(heller ikke på forelesning) –De som ikke."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google