Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse

2 Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte –Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester –Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester –Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandleingsforløp

3 Følgende høringsdokumenter legges til grunn for gjennomføringen av reformen Nasjonal helse- og omsorgsplan legges fram i Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester på høring høsten 2010 Ny lov om folkehelsearbeid på høring høsten DEL I.

4 Nasjonal helse- og omsorgsplan Virkemiddel for realisering og videreutvikling av nasjonal helse- og omsorgspolitikk En konkretisering av samhandlingsreformen, herunder utfordringsbildet DEL I.

5 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester En oppfølging av det juridiske grunnlaget for samhandlingsreformen. Sikre bedre samhandling innad i kommunen, og mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjeneste Oppheve skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester med felles regelverk, klage- og tilsynsordning Overordnet ”sørge-for-ansvar”, mer likt spesialisthelsetjenesten Døgntilbud for pasienter med behov for observasjon, undersøkelse og behandling, - i stedet for sykehusinnleggelse Krav til systematisk organisering av helhetlige tjenester Krav til systematisk kvalitetsoppfølging Krav til oppnevning av koordinator DEL I.

6 Ny lov om folkehelsearbeid Oppfølging av samhandlingsreformen som legger økt fokus på forebygging og tidlig innsats. Samlet regulering av kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid Tydeliggjøring av kommunenes helhetlige ansvar for innbyggernes helse –Mål og planer for folkehelsearbeidet –Oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer DEL I

7 Ny kommunehelsetjeneste Sterkere og bredere sett av virkemidler for å kunne gi innbyggerne god og tilgjengelig helsetjeneste –Kompetansebygging og rekruttering –Større fagmiljø –Kvalitetsutvikling –Økte muligheter for styring av fastleger –Kommunenes breddekompetanse blir tydelige fortrinn

8 Ny spesialisthelsetjeneste Utvikle seg i takt med kommunehelsetjenestens nye rolle og ansvar Ytterligere spesialisering Spesialisthelsetjenesten må understøtte kommunehelsetjenesten

9 Statsbudsjettet Forebyggende helsetjenester Styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene –Videreføring fra 2010, 230 mill. kroner Helsedirektoratet arbeider med å utvikle en strategi for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. –Videreføring fra 2010, 6 mill. kroner Norges idrettsforbuds satsing på fysisk aktivitet –Videreføring fra 2010, 4 mill. kroner

10 Statsbudsjett 2010 – Samhandlingstiltak – Lokalmedisinske sentra Sikre brukere større nærhet til tjenestetilbudet Redusere bruk av sykehustjenester Styrke kommunene faglig og kompetansemessig, Styrke kommunenes posisjon som aktør i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Styrking på 110 mill. kroner –Kommunesamarbeid og utvikling av Lokalmedisinske sentra, 100 mill knyttet til undervisningssykehjem, undervisningshjemmetjenester –Informasjonstiltak og erfaringsoppsummeringer om samhandlingsreformen, 10 mill

11 Hva er lokalmedisinske sentra? Alt under et tak? En organisatorisk overbygning? Muligheter;

12 Økonomiske virkemidler Fra Generell medfinansiering Aldersbestemt modell Diagnosebasert modell – medisinske innleggelser Finansielt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag 1 fra 2012 Medvirkningsansvar for rus og psykisk helse?

13 Kompetanse en kritisk suksessfaktor Kompetent arbeidskraft er en kritisk faktor for reformen, samtidig som framtidig mangel på arbeidskraft er en av begrunnelsene for reformen. Behov for faglig utvikling og kompetanseløft i kommunene for å forberede og gjennomføre samhandlingsreformen. Utdanningskapasitet og utdanningsinnhold må tilpasses behovene for kompetanse som følger av reformen. Forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen på kommunenivå må øke.

14 Statsbudsjett Forskning og kompetanseutvikling Sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for utvikling av mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester Bidra til økt kompetanse innen forebygging og helsefremmende arbeid Styrking på 35 mill. kroner –Norsk forskningsråd, samhandlingsforsk. 10 mill –Utdanningsstillinger i allmennmedisin, 5 mill –Opplæringsprogram i planlegging, 10 mill –Livsstilsendringsprosjekt, 10 mill Videreføring fra 2010, 33 mill kroner

15 Forpliktende samarbeidsavtaler KS ønsker klarere rammer for å hindre uklarhet om ansvars- og oppgavemessige forhold Sentralt verktøy for å sikre et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Utfordrende for kommunene å opptre som likeverdige partnere med helseforetakene og sykehusene KS har foreslått et det etableres et uavhengig tvisteorgan

16 Implementeringsfasen Langsiktig planarbeid –tydelige og konkrete milepæler –involverende og inkluderende prosesser med berørte aktører og brukergrupper Gjennomførings- og oppfølgingsarbeidet må være helhetlig og koordinert Stimulere til ulike pilotprosjekter som vurderes/ evalueres

17 FoU - Behov for ny kunnskap Finansieringsordninger for bedre samhandling. Sluttrapport høsten 2009 Brukervalg og brukerinnflytelse innen kommunale pleie-og omsorgstjenester. Sluttrapport 2010 Oppgaveforskyvning mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sluttrapport 2010 Samhandlingsreformen og samhandlingsmodeller. Sluttrapport september 2010 Samhandlingsreformen -kartlegging av ledelse og lederutdanning i helse og omsorg. Sluttrapport 2010 Kommunehelsetjenesten og samhandlingsreformen. Sluttrapport 2010

18 KS’ visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor

19 Kommunale oppgaver Samhandling særlig rundt eldre pasienter og kronisk syke er det området i helsetjenesten hvor det er mulig å skape bedre pasientforløp. Overordnet er det tre grupper av pasienter: –Kronisk syke og eldre med uplanlagt behov for helsetjenester og forverring som skyldes akutt sykdom for. eks. influensa. –Kronisk syke og eldre som kan ha nytte av systematisk oppfølging og rehabilitering, dvs. forebygge behov for innleggelser i sykehus og behov for økt kommunalt tilbud. –Pasienter med alvorlig sykdom som skal ha palliativ behandling


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google