Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjennetegnsrett og patentrett v/ Professor dr. juris Are Stenvik.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjennetegnsrett og patentrett v/ Professor dr. juris Are Stenvik."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjennetegnsrett og patentrett v/ Professor dr. juris Are Stenvik

2 2Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentrettens egenart og plassering Immaterialretten Immaterialretten Opphavsrett: vern for litterære og kunstneriske verk Opphavsrett: vern for litterære og kunstneriske verk Industrielt rettsvern: Patentrett, varemerkerett, designrett (mønsterrett) mv. Industrielt rettsvern: Patentrett, varemerkerett, designrett (mønsterrett) mv. Åndsproduksjonsrett og kjennetegnsrett Åndsproduksjonsrett og kjennetegnsrett Patent: enerett til en oppfinnelse (en teknisk løsning) Patent: enerett til en oppfinnelse (en teknisk løsning)

3 3Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Egenart og plassering (forts.) Forholdet mellom immaterialrettighetene; forholdet til konkurranseretten Forholdet mellom immaterialrettighetene; forholdet til konkurranseretten Immaterialrettighetene dekker ulike objekter, men kan gjelde samme produkter (eks. brukskunst, dataprogrammer), se f.eks. RG 1994 s. 270 (Tripp Trapp) Immaterialrettighetene dekker ulike objekter, men kan gjelde samme produkter (eks. brukskunst, dataprogrammer), se f.eks. RG 1994 s. 270 (Tripp Trapp) Overlapping Overlapping Supplering med konkurranseretten, se f.eks. Rt s. 712 (skilt), Rt s (Lego), Rt s (Norges-Is) og Rt s. 495 (finn.no) Supplering med konkurranseretten, se f.eks. Rt s. 712 (skilt), Rt s (Lego), Rt s (Norges-Is) og Rt s. 495 (finn.no)

4 4Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Eksempel: Tripp Trapp

5 5Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Tripp Trapp (forts.)

6 6Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentrettens grunnlag Grunnleggende verdier Grunnleggende verdier «labour theory» «labour theory» personlighetsteorien personlighetsteorien Hensynet til dynamisk effektivitet Hensynet til dynamisk effektivitet «incentive to invent» «incentive to invent» «incentive to commercialize» «incentive to commercialize» «incentive to disclose» «incentive to disclose» «incentive to invent around» «incentive to invent around» «prospect theory» «prospect theory» Hensynet til statisk effektivitet (allokeringseffektivitet) Hensynet til statisk effektivitet (allokeringseffektivitet)

7 7Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentrettens begreper Patent, patentbrev, patentskrift Patent, patentbrev, patentskrift Oppfinnelse, patenterbar oppfinnelse Oppfinnelse, patenterbar oppfinnelse Produkter (herunder anordninger) og fremgangsmåter (herunder anvendelser) Produkter (herunder anordninger) og fremgangsmåter (herunder anvendelser) Beskrivelse, patentkrav, sammendrag Beskrivelse, patentkrav, sammendrag Teknikkens stand, mothold Teknikkens stand, mothold Patentinngrep Patentinngrep Avhengighet Avhengighet

8 8Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentrettslige prinsipper Teknikkens område (§ 1) Teknikkens område (§ 1) Registreringsprinsippet (§ 1 jf. § 8) Registreringsprinsippet (§ 1 jf. § 8) Rettskravsprinsippet (§ 1) Rettskravsprinsippet (§ 1) Offentliggjøringsprinsippet (§ 8 jf. § 22) Offentliggjøringsprinsippet (§ 8 jf. § 22) Kompetansedelingsprinsippet Kompetansedelingsprinsippet Patentkravslæren (§ 8 jf. § 39) Patentkravslæren (§ 8 jf. § 39) Tidsbegrensningen (§ 40 jf. § 62a og § 62b) Tidsbegrensningen (§ 40 jf. § 62a og § 62b) Territorialprinsippet Territorialprinsippet

9 9Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patenterbarhetsbetingelsene Det må foreligge en oppfinnelse som ikke er unntatt fra patentering (patl. § 1, jf. § 1a og § 1b) Det må foreligge en oppfinnelse som ikke er unntatt fra patentering (patl. § 1, jf. § 1a og § 1b) Patent må søkes av en som har rett til oppfinnelsen (§ 1 første ledd) Patent må søkes av en som har rett til oppfinnelsen (§ 1 første ledd) Oppfinnelsen må være ny (§ 2 første ledd) Oppfinnelsen må være ny (§ 2 første ledd) Det må foreligge oppfinnelseshøyde (§ 2 første ledd) Det må foreligge oppfinnelseshøyde (§ 2 første ledd) Oppfinnelsen må være beskrevet så tydelig at en fagmann på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den (§ 8 annet ledd tredje punktum) Oppfinnelsen må være beskrevet så tydelig at en fagmann på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den (§ 8 annet ledd tredje punktum)

10 10Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Internasjonal lovharmonisering Pariskonvensjonen 1883 Pariskonvensjonen 1883 nasjonal behandling nasjonal behandling minimumsbeskyttelse minimumsbeskyttelse prioritet prioritet Strasbourgkonvensjonen 1963 Strasbourgkonvensjonen 1963 TRIPS-avtalen 1994 TRIPS-avtalen 1994 nasjonal behandling (art. 3) nasjonal behandling (art. 3) bestevilkårsbehandling (art. 4) bestevilkårsbehandling (art. 4) minimumsbeskyttelse (art. 27–34) minimumsbeskyttelse (art. 27–34) håndhevelse og tvisteløsning håndhevelse og tvisteløsning

11 11Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Lovharmonisering (forts.) Biopatentdirektivet (98/44/EF; Ot.prp. 86 (2002–2003); lov 19. des nr. 127) Biopatentdirektivet (98/44/EF; Ot.prp. 86 (2002–2003); lov 19. des nr. 127) bioteknologiske oppfinnelser skal likestilles med andre oppfinnelser (art. 3; § 1 fjerde ledd) bioteknologiske oppfinnelser skal likestilles med andre oppfinnelser (art. 3; § 1 fjerde ledd) plantesorter og dyreraser (art. 4; § 1 femte ledd) plantesorter og dyreraser (art. 4; § 1 femte ledd) det menneskelige legeme (art. 5; § 1a) det menneskelige legeme (art. 5; § 1a) ordre public (art. 6; § 1b) ordre public (art. 6; § 1b) beskyttelsens omfang (kap. II; §§ 3a–3c) beskyttelsens omfang (kap. II; §§ 3a–3c)

12 12Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Lovharmonisering (forts.) Utkastet til «softpatdirektiv» (COM (2002) 92) Utkastet til «softpatdirektiv» (COM (2002) 92) begrepet «computer-implemented invention» (art. 2) begrepet «computer-implemented invention» (art. 2) datamaskinbaserte oppfinnelser skal anses å tilhøre et teknisk felt (ha teknisk karakter) (art. 3) datamaskinbaserte oppfinnelser skal anses å tilhøre et teknisk felt (ha teknisk karakter) (art. 3) oppfinnelseshøyde forutsetter «a technical contribution» (art. 4(2) jf. art. 2(b)) oppfinnelseshøyde forutsetter «a technical contribution» (art. 4(2) jf. art. 2(b)) ikke patent på dataprogrammer «as such» (art. 5) ikke patent på dataprogrammer «as such» (art. 5)

13 13Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Internasjonalt søknadssamarbeid Patentsamarbeidskonvensjonen (PCT) 1970 Patentsamarbeidskonvensjonen (PCT) 1970 nyhetsgranskning nyhetsgranskning forberedende patenterbarhetsprøving forberedende patenterbarhetsprøving nasjonal videreføring nasjonal videreføring Den europeiske patentkonvensjon (EPC) 1973 Den europeiske patentkonvensjon (EPC) 1973 meddelelse av europeiske patenter meddelelse av europeiske patenter virkning som nasjonale patenter virkning som nasjonale patenter ingen sentralisert domstol ingen sentralisert domstol

14 14Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Søknadssamarbeid (forts.) Avtalen om fellesskapspatenter (CPC) 1989 Avtalen om fellesskapspatenter (CPC) 1989 Forslag til forordning om EF-patenter 2000 Forslag til forordning om EF-patenter 2000 bygger på EPC; en særskilt form for europeiske patenter bygger på EPC; en særskilt form for europeiske patenter enhetlig virkning; omfatter alle EU-land, kan bare kjennes ugyldig under ett enhetlig virkning; omfatter alle EU-land, kan bare kjennes ugyldig under ett sentralisert domstol sentralisert domstol

15 15Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rettskilder Nasjonale kilder (patentloven, patentforskriften, patentbestemmelsene, Patentstyrets retningslinjer, nasjonal praksis) Nasjonale kilder (patentloven, patentforskriften, patentbestemmelsene, Patentstyrets retningslinjer, nasjonal praksis)www.patentstyret.no Internasjonale kilder (Protokoll 28 art. 3 nr. 3 EØS, EFs sekundærlovgivning, etc.) Internasjonale kilder (Protokoll 28 art. 3 nr. 3 EØS, EFs sekundærlovgivning, etc.) EF-domstolens praksis (curia.eu.int) EF-domstolens praksis (curia.eu.int)curia.eu.int EPO-praksis (O.J. EPO, EPOR, EPO-praksis (O.J. EPO, EPOR,

16 16Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentbeskrivelsen Beskrivelsens funksjoner Beskrivelsens funksjoner informasjon informasjon tolkningsfaktor (patl. § 39) tolkningsfaktor (patl. § 39) ramme for patentvernet (patl. § 13) ramme for patentvernet (patl. § 13) Innhold, patl. § 8 annet ledd, pf. § 18, pb. § 2-1, se også §§ 8a–8c Innhold, patl. § 8 annet ledd, pf. § 18, pb. § 2-1, se også §§ 8a–8c Materielle krav, patl. § 8 annet ledd tredje pkt. Materielle krav, patl. § 8 annet ledd tredje pkt. «fagmann» «fagmann» «utøve» «utøve» «tydelig» = klar og fullstendig (jf. art. 83 EPC) = «Enabling disclosure» «tydelig» = klar og fullstendig (jf. art. 83 EPC) = «Enabling disclosure» Manglende tydelighet som ugyldighetsgrunn (§ 52 første ledd nr. 2) Manglende tydelighet som ugyldighetsgrunn (§ 52 første ledd nr. 2)

17 17Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett «Enabling disclosure» Ikke krav om angivelse av «best mode» Ikke krav om angivelse av «best mode» Oppfinnelsen må kunne utøves uten urimelig byrde, eksperimentering eller inventiv innsats Oppfinnelsen må kunne utøves uten urimelig byrde, eksperimentering eller inventiv innsats supplering av ufullstendige opplysninger supplering av ufullstendige opplysninger korrigering av uriktige opplysninger korrigering av uriktige opplysninger

18 18Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentkravene Inndelingen i ingress og karakteristikk (pf. § 15, pb. § 3-1) Eksempel (NO , Rt s. 127): 1. Strekkfisk, forsynt med to gjengede skruebolter med motsatt gjengestigning som er forskrubare i innvendig gjengede muttere … k a r a k t e r i s e r t v e d at en eller begge muttere er todelte … 2. Strekkfisk, forsynt med to gjengede skruebolter med motsatt gjengestigning k a r a k t e r i s e r t v e d at boltene er forskrubare i innvendig gjengede muttere, hvorav en eller begge er todelte …

19 19Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Brede og smale krav Brede og smale krav – jo flere trekk, desto smalere krav) Brede og smale krav – jo flere trekk, desto smalere krav)

20 20Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Flere patentkrav Produktkrav og fremgangsmåtekrav Produktkrav og fremgangsmåtekrav Selvstendige og uselvstendige krav (pf. § 16) Selvstendige og uselvstendige krav (pf. § 16) uselvstendige krav har ingen interesse fra et beskyttelsessynspunkt uselvstendige krav har ingen interesse fra et beskyttelsessynspunkt uselvstendige krav som reservekrav uselvstendige krav som reservekrav illustrasjon: dommen om Løkka-doningen (Rt s. 893) illustrasjon: dommen om Løkka-doningen (Rt s. 893)Løkka-doningen →→→→

21 21Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Eksempel: Rt s. 893 (Løkka) 1. Anordning ved traktortilhenger med en lengdebjelke som tilkobles traktoren..., karakterisert ved at tilhengerens ramme foruten den rørformige lengdebjelke består av... traktortilhenger 2. Anordning som under påstand 1, karakterisert ved at der på hver side av tilhengeren anvendes hjulganger... tilbake

22 22Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Løkka-doningen (Rt s. 893) ← ←

23 23Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentkravene (forts.) Kravet om at oppfinnelsen må angis «bestemt», jf. patl. § 8 annet ledd første punktum; art. 84 EPC: «clear and concise» Kravet om at oppfinnelsen må angis «bestemt», jf. patl. § 8 annet ledd første punktum; art. 84 EPC: «clear and concise» Primært et krav om språklig klarhet – det skal være klart hvor grensene går, det behøver ikke være klart hva patentet omfatter Primært et krav om språklig klarhet – det skal være klart hvor grensene går, det behøver ikke være klart hva patentet omfatter Eksempel: «a polypeptide of at least 24 amino acids having the following sequence …»; «substituted» (T 939/92 AGREVO/ Triazole sulphonamides) Eksempel: «a polypeptide of at least 24 amino acids having the following sequence …»; «substituted» (T 939/92 AGREVO/ Triazole sulphonamides) Patentkravene må tolkes i lys av beskrivelsen Patentkravene må tolkes i lys av beskrivelsen Ønsket om klarhet må avveies mot hensynet til et rimelig beskyttelsesomfang Ønsket om klarhet må avveies mot hensynet til et rimelig beskyttelsesomfang Bruk av «tilnærmet», «ca.», «omtrent» etc. kan være akseptabelt (dersom det ikke finnes gode alternativer), jf. 2. avd. kj. 6925, NIR 2001 s. 436 Bruk av «tilnærmet», «ca.», «omtrent» etc. kan være akseptabelt (dersom det ikke finnes gode alternativer), jf. 2. avd. kj. 6925, NIR 2001 s. 436

24 24Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentkravene (forts.) Kravet om støtte i beskrivelsen, jf. pb. § 2  1 nr. 2 Kravet om støtte i beskrivelsen, jf. pb. § 2  1 nr. 2 støtte innenfor hele kravets område, jf. f.eks. T 409/91 EXXON/Fuel oils: «the disclosure of the claimed invention is only sufficient if it enables the skilled person to obtain substantially all embodiments falling within the ambit of the claims» støtte innenfor hele kravets område, jf. f.eks. T 409/91 EXXON/Fuel oils: «the disclosure of the claimed invention is only sufficient if it enables the skilled person to obtain substantially all embodiments falling within the ambit of the claims» adgangen til generaliseringer: læren om generelle tekniske konsepter, jf. T 694/92 MYCOGEN/Modifying plant cells adgangen til generaliseringer: læren om generelle tekniske konsepter, jf. T 694/92 MYCOGEN/Modifying plant cells

25 25Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Endring av søknaden Forbudet mot utvidelse av patentsøknaden, jf. patl. § 13 Forbudet mot utvidelse av patentsøknaden, jf. patl. § 13 Forbudet mot utvidelse av patentvernet etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, jf. patl. § 19 annet ledd og § 39a første ledd Forbudet mot utvidelse av patentvernet etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, jf. patl. § 19 annet ledd og § 39a første ledd Forbudene omfatter både endringer i beskrivelse og endringer i patentkrav Forbudene omfatter både endringer i beskrivelse og endringer i patentkrav

26 26Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Søknadsbehandlingen Meddelelse av patent, jf. patl. 19 første ledd og § 21 første og annet ledd Meddelelse av patent, jf. patl. 19 første ledd og § 21 første og annet ledd Innsigelse, jf. patl. §§ 24 og 25 Innsigelse, jf. patl. §§ 24 og 25 Klage, jf. patl. § 26 og 27 Klage, jf. patl. § 26 og 27 Søksmål for domstolene (avslagssaker), jf. patl. § 27 tredje ledd Søksmål for domstolene (avslagssaker), jf. patl. § 27 tredje ledd Administrativ patentbegrensning, jf. patl. § 39a flg. Administrativ patentbegrensning, jf. patl. § 39a flg.

27 27Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Oppfinnelsesbegrepet Patl. § 1 første ledd: «Den som har gjort en oppfinnelse....» Patl. § 1 første ledd: «Den som har gjort en oppfinnelse....» Oppfinnelse: En praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelse: En praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Patl. § 1 annet og tredje ledd Patl. § 1 annet og tredje ledd

28 28Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknisk effekt Løsningen må virke (smnl. kravet til beskrivel- sen, patl. § 8 annet ledd tredje punktum) Løsningen må virke (smnl. kravet til beskrivel- sen, patl. § 8 annet ledd tredje punktum) Produkter uten kjent anvendelse (smnl. patl. § 3c og biopatentdir. art. 5 nr. 3, jf. fortalen 22–24) Produkter uten kjent anvendelse (smnl. patl. § 3c og biopatentdir. art. 5 nr. 3, jf. fortalen 22–24) Ikke krav om teknisk fremskritt eller sosial nytteverdi (smnl. oppfinnelseshøyde) Ikke krav om teknisk fremskritt eller sosial nytteverdi (smnl. oppfinnelseshøyde) Virkningen må ha foreligget på søknadstidspunktet (jf. patl. § 13), men virkningsmekanismen behøver ikke være erkjent Virkningen må ha foreligget på søknadstidspunktet (jf. patl. § 13), men virkningsmekanismen behøver ikke være erkjent

29 29Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknisk karakter ”der skal være tale om løsning af en opgave ved hjælp af naturkræfter... Udenfor begrebet ”teknik” ligger... alt, hvad der har karakter af blotte anvisninger til den menneskelige ånd” (NU 1963: 6) ”der skal være tale om løsning af en opgave ved hjælp af naturkræfter... Udenfor begrebet ”teknik” ligger... alt, hvad der har karakter af blotte anvisninger til den menneskelige ånd” (NU 1963: 6) Den rene erkjennelse (§ 1 annet ledd nr. 1) Den rene erkjennelse (§ 1 annet ledd nr. 1) Rent abstrakte frembringelser; anvisninger til det menneskelige intellekt (§ 1 annet ledd nr. 2–4) Rent abstrakte frembringelser; anvisninger til det menneskelige intellekt (§ 1 annet ledd nr. 2–4) Datamaskinprogrammer (§ 1 annet ledd nr. 3) Datamaskinprogrammer (§ 1 annet ledd nr. 3)

30 30Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Reproduserbarhet Oppfinnelsen «må have en sådan karater, at man ved den gentagne, rette udøvelse af opfindelsen kan være sikker på at opnå det ved opfindelsen tilsigtede resultat» (NU 1963: 6 s. 97) Oppfinnelsen «må have en sådan karater, at man ved den gentagne, rette udøvelse af opfindelsen kan være sikker på at opnå det ved opfindelsen tilsigtede resultat» (NU 1963: 6 s. 97) Fagmannen må være i stand til å reprodusere oppfinnelsen på en kontrollerbar måte i en kommersiell sammenheng, jf. patl. § 8 annet ledd tredje punktum. Fagmannen må være i stand til å reprodusere oppfinnelsen på en kontrollerbar måte i en kommersiell sammenheng, jf. patl. § 8 annet ledd tredje punktum. Ikke krav om 100 % reproduserbarhet: «occasional lack of success of a claimed process does not impair its feasibility in the sense of Article 83 EPC» (jf. Paterson, The European Patent System, 2. utg., s. 319) Ikke krav om 100 % reproduserbarhet: «occasional lack of success of a claimed process does not impair its feasibility in the sense of Article 83 EPC» (jf. Paterson, The European Patent System, 2. utg., s. 319)

31 31Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Grensen mot oppdagelser Den rene erkjennelse kan ikke patenteres: § 1 annet ledd bokstav a og § 1a første ledd Den rene erkjennelse kan ikke patenteres: § 1 annet ledd bokstav a og § 1a første ledd Det må være angitt minst én måte å fremstille og bruke oppfinnelsen på, jf. § 1 fjerde ledd annet punktum, § 1a annet ledd og § 3c annet punktum Det må være angitt minst én måte å fremstille og bruke oppfinnelsen på, jf. § 1 fjerde ledd annet punktum, § 1a annet ledd og § 3c annet punktum Bristol-Myers-saken (NIR 1998 s. 278): «Etter flertallets oppfatning kan lovens unntaksbestemmelser ikke være til hinder for at den som setter en naturlig forekommende mikroorganisme inn i en industriell sammenheng, kan ha gjort en patenterbar oppfinnelse. Dersom mikroorganismen er isolert, kan karakteriseres på en tilfredsstillende måte og dessuten ikke var kjent på dagen for inngivelse av patentsøknaden, kan mikroorganismen være patenterbar.» Bristol-Myers-saken (NIR 1998 s. 278): «Etter flertallets oppfatning kan lovens unntaksbestemmelser ikke være til hinder for at den som setter en naturlig forekommende mikroorganisme inn i en industriell sammenheng, kan ha gjort en patenterbar oppfinnelse. Dersom mikroorganismen er isolert, kan karakteriseres på en tilfredsstillende måte og dessuten ikke var kjent på dagen for inngivelse av patentsøknaden, kan mikroorganismen være patenterbar.»

32 32Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Grensen mot abstrakte fenomener Tradisjonelt: «Technical contribution approach». Det nye og patentbegrunnende må ha teknisk karakter, jf. NIR 1983 s. 144 (spillet «21») Tradisjonelt: «Technical contribution approach». Det nye og patentbegrunnende må ha teknisk karakter, jf. NIR 1983 s. 144 (spillet «21»)NIR 1983 s. 144 NIR 1983 s. 144 Nyere praksis: «Whole contents approach», jf. T 935/97 IBM/Computer programs og T 931/95 PBS/ Controlling pension benefits system Nyere praksis: «Whole contents approach», jf. T 935/97 IBM/Computer programs og T 931/95 PBS/ Controlling pension benefits system

33 33Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett NIR 1983 s. 144 (spillet «21») ← ←

34 34Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Unntaket for datamaskinprogrammer T 935/97 IBM/Computer program: «The exclusion from patentability of programs for computers as such … may be construed to mean that such programs are considered to be mere abstract creations, lacking in technical character. … This means that programs for computers must be considered as patentable inventions when they have a technical character.» T 935/97 IBM/Computer program: «The exclusion from patentability of programs for computers as such … may be construed to mean that such programs are considered to be mere abstract creations, lacking in technical character. … This means that programs for computers must be considered as patentable inventions when they have a technical character.»

35 35Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett IBM/Computer program

36 36Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Datamaskinprogrammer (forts.) T 935/97 IBM/Computer program: «physical modifications... driving from the execution of the instructions given by programs... cannot per se constitute the technical character required … It is thus necessary to look elsewhere for technical character in the above sense: it could be found in the further effects deriving from the execution (by the hardware) of the instructions given by the computer program. Where the said further effects have a technical character or where they cause the software to solve a technical problem, an invention which brings about such an effect may be considered an invention …» T 935/97 IBM/Computer program: «physical modifications... driving from the execution of the instructions given by programs... cannot per se constitute the technical character required … It is thus necessary to look elsewhere for technical character in the above sense: it could be found in the further effects deriving from the execution (by the hardware) of the instructions given by the computer program. Where the said further effects have a technical character or where they cause the software to solve a technical problem, an invention which brings about such an effect may be considered an invention …»

37 37Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Datamaskinprogrammer (forts.) T 931/95 PBS PARTNERSHIP: «All the features of this claim are steps of processing and producing information having purely administrative, actuarial and/or financial character. Processing and producing such information are typical steps of business and economic methods... The feature of using technical means for a purely non-technical purpose... does not necessarily confer technical character to... the method» T 931/95 PBS PARTNERSHIP: «All the features of this claim are steps of processing and producing information having purely administrative, actuarial and/or financial character. Processing and producing such information are typical steps of business and economic methods... The feature of using technical means for a purely non-technical purpose... does not necessarily confer technical character to... the method»

38 38Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Forretningsmetoder T 767/99 PITNEY BOWES: «the just-in-time sequence itself... is nowadays a typical management ”tool” used in running a business. In the opposed patent however it has a practical application to mail processing, which is itself, in essence, a particular kind of mechanical handling... the fact that a measure may have been derived from or inspired by an insight originating in an activity which is per se excluded from protection... does not imply that a claim including... such a measure in its specific practical application in the solution of a technical problem is a claim to the excluded activity as such.» T 767/99 PITNEY BOWES: «the just-in-time sequence itself... is nowadays a typical management ”tool” used in running a business. In the opposed patent however it has a practical application to mail processing, which is itself, in essence, a particular kind of mechanical handling... the fact that a measure may have been derived from or inspired by an insight originating in an activity which is per se excluded from protection... does not imply that a claim including... such a measure in its specific practical application in the solution of a technical problem is a claim to the excluded activity as such.»

39 39Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknisk karakter – oppsummering Et fysisk produkt har teknisk karakter Et fysisk produkt har teknisk karakter En fremgangsmåte har teknisk karakter hvis den: En fremgangsmåte har teknisk karakter hvis den: løser et teknisk problem, eller løser et teknisk problem, eller har teknisk virkning, dvs. utnytter naturkrefter og/eller resulterer i fysiske effekter har teknisk virkning, dvs. utnytter naturkrefter og/eller resulterer i fysiske effekter Hva er teknisk? Hva er teknisk? Hva har ikke teknisk karakter? Hva har ikke teknisk karakter?

40 40Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett COM (2002) 92 (softpat proposal) Artikkel 2(a): ««computer-implemented invention» means any invention the performance of which involves the use of a computer... and having one or more prima facie novel features» Artikkel 2(a): ««computer-implemented invention» means any invention the performance of which involves the use of a computer... and having one or more prima facie novel features» Artikkel 3: «a computer-implemented invention is considered to belong to a field of technology» Artikkel 3: «a computer-implemented invention is considered to belong to a field of technology»

41 41Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Ikke patenterbare oppfinnelser Medisinske fremgangsmåter (patl. § 1 tredje ledd) Medisinske fremgangsmåter (patl. § 1 tredje ledd) terapi terapi diagnostisering diagnostisering kirurgi kirurgi Første medisinske indikasjon (patl. § 2 fjerde ledd) Første medisinske indikasjon (patl. § 2 fjerde ledd) Andre medisinske indikasjon («swiss form claims») Andre medisinske indikasjon («swiss form claims»)

42 42Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Ikke patenterbare oppfinnelser Plantesorter og dyreraser (§ 1 fjerde ledd nr. 2). Plantesorter og dyreraser (§ 1 fjerde ledd nr. 2). den tradisjonelle oppfatningen i Norge (Ot. prp. nr. 73 (1995  96) s. 8 ) den tradisjonelle oppfatningen i Norge (Ot. prp. nr. 73 (1995  96) s. 8 ) T 19/90 HARVARD/Onco-mouse T 19/90 HARVARD/Onco-mouse G 1/98 NOVARTIS/Transgenic plant G 1/98 NOVARTIS/Transgenic plant biopatentdirektivet art. 4 nr. 2 biopatentdirektivet art. 4 nr. 2 patl. § 1 femte ledd patl. § 1 femte ledd Vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr (§ 1 sjette ledd). Vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr (§ 1 sjette ledd).

43 43Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Oppfinnelser i strid med offentlig orden eller moral (patl. § 1b) Enhver kommersiell utnyttelse må være i strid med allment aksepterte moraloppfatninger eller offentlig orden Enhver kommersiell utnyttelse må være i strid med allment aksepterte moraloppfatninger eller offentlig orden T 19/90 HARVARD/Onco-mouse: «The decision as to whether or not Article 53(a) EPC is a bar to patenting the present invention would seem to depend mainly on a careful weighing up of the suffering of animals and possible risks to the environment on the one hand, and the invention’s usefulness to mankind on the other.» T 19/90 HARVARD/Onco-mouse: «The decision as to whether or not Article 53(a) EPC is a bar to patenting the present invention would seem to depend mainly on a careful weighing up of the suffering of animals and possible risks to the environment on the one hand, and the invention’s usefulness to mankind on the other.» Biopatentdirektivets art. 6(2)(d) og patl. § 1b tredje ledd Biopatentdirektivets art. 6(2)(d) og patl. § 1b tredje ledd

44 44Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Nyhet og oppfinnelseshøyde Utgangspunkt: Allmenheten skal ikke berøves adgangen til å utnytte kjent teknikk. Patentretten skal ikke hindre naturlig teknisk videreutvikling. Utgangspunkt: Allmenheten skal ikke berøves adgangen til å utnytte kjent teknikk. Patentretten skal ikke hindre naturlig teknisk videreutvikling. To selvstendige krav, jf. patl. § 2 første ledd: «nye... og som dessuten skiller seg vesentlig fra» To selvstendige krav, jf. patl. § 2 første ledd: «nye... og som dessuten skiller seg vesentlig fra» Ulikheter: Ulikheter: nyhetskravet: ikke kombinasjon av mothold nyhetskravet: ikke kombinasjon av mothold oppfinnelseshøyde: kombinasjon av mothold oppfinnelseshøyde: kombinasjon av mothold nyhetskravet: nok med en «rimelig teknisk forskjell» nyhetskravet: nok med en «rimelig teknisk forskjell» oppfinnelseshøyde: det kreves vesentlig forskjell oppfinnelseshøyde: det kreves vesentlig forskjell Nyhetskravets selvstendige betydning, jf. særlig patl. § 2 annet ledd annet og tredje punktum Nyhetskravets selvstendige betydning, jf. særlig patl. § 2 annet ledd annet og tredje punktum

45 45Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknikkens stand Problemstillinger: Problemstillinger: hvilken informasjon er relevant? hvilken informasjon er relevant? hvilke tekniske løsninger kunne utledes av denne informasjonen? hvilke tekniske løsninger kunne utledes av denne informasjonen? Utgangspunkt: Patl. § 2 annet ledd: «alment tilgjengelig» Utgangspunkt: Patl. § 2 annet ledd: «alment tilgjengelig» Ingen geografisk begrensning Ingen geografisk begrensning Tidsmessig avgrensning: Patl. § 2 første ledd: «før patentsøknadens inngivelsesdag», jf. § 6 Tidsmessig avgrensning: Patl. § 2 første ledd: «før patentsøknadens inngivelsesdag», jf. § 6

46 46Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett «alment tilgjengelig» «alment tilgjengelig» = tilgjengelig for en større eller ubestemt krets «alment tilgjengelig» = tilgjengelig for en større eller ubestemt krets Ubestemt krets = en krets man ikke har oversikt over Ubestemt krets = en krets man ikke har oversikt over muligheten for sekundærspredning muligheten for sekundærspredning fortrolig informasjon fortrolig informasjon Større krets Større krets

47 47Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknikkens stand (forts.) Unntak Unntak utprøvingsunntaket utprøvingsunntaket misbruk av fortrolig informasjon, jf. patl. § 2 femte ledd nr. 1 misbruk av fortrolig informasjon, jf. patl. § 2 femte ledd nr. 1 internasjonale utstillinger, jf. patl. § 2 femte ledd nr. 2 internasjonale utstillinger, jf. patl. § 2 femte ledd nr. 2 Hvilke tekniske løsninger tilhørte teknikkens stand? Hvilke tekniske løsninger tilhørte teknikkens stand? kravet om «enabling disclosure» kravet om «enabling disclosure»

48 48Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Forskjellsvurderingen  utgangspunkter 1. Vurdere hva som omfattes av patentkravene (betydningen av abstrakte elementer, jf. T 641/00 COMVIK/Two identities) patentkravene 2. Vurdere hvem som er gjennomsnittsfagmannen, jf. Guidelines C, IV, 9.6: «an ordinary practitioner... There may be instances where it is more appropriate to think in terms of a group of persons, e.g. a research or production team, than a single person.» 3. Vurdere: om det er en rimelig teknisk forskjell fra nærmeste mothold (nyhet), eller om det er en rimelig teknisk forskjell fra nærmeste mothold (nyhet), eller om det er en vesentlig forskjell fra teknikkens stand i sin helhet (oppfinnelseshøyde) → om det er en vesentlig forskjell fra teknikkens stand i sin helhet (oppfinnelseshøyde) →→

49 49Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentkravene som grunnlag for vurderingen ← ← PatentkraveneTeknikkens stand

50 50Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Nyhetskravet Hvert mothold vurderes for seg Hvert mothold vurderes for seg supplering med fagets alminnelige kunnskap supplering med fagets alminnelige kunnskap referanser til andre dokumenter referanser til andre dokumenter Kravet om «rimelig teknisk forskjell» Kravet om «rimelig teknisk forskjell» språklige forskjeller er ikke nok språklige forskjeller er ikke nok implisitte varianter og åpenbare ekvivalenter, jf. f.eks. 2. avd. kj (NIR 1984 s. 92), 2. avd. kj (NIR 2002 s. 189) implisitte varianter og åpenbare ekvivalenter, jf. f.eks. 2. avd. kj (NIR 1984 s. 92), 2. avd. kj (NIR 2002 s. 189) betydningen av om det yngre patent kan stenge for utnyttelsen av det eldre, jf. 2. avd. kj (NIR 1999 s. 742) og 2. avd. kj (NIR 2002 s. 189) betydningen av om det yngre patent kan stenge for utnyttelsen av det eldre, jf. 2. avd. kj (NIR 1999 s. 742) og 2. avd. kj (NIR 2002 s. 189) Utvalgsoppfinnelser Utvalgsoppfinnelser Utvalgsoppfinnelser

51 51Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Utvalgsoppfinnelser ← ←

52 52Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Oppfinnelseshøyde Vurderingstemaet: vesentlig forskjell = ikke nærliggende for en fagmann («not obvious»), jf. 2. avd. kj (NIR 2000 s. 287) Vurderingstemaet: vesentlig forskjell = ikke nærliggende for en fagmann («not obvious»), jf. 2. avd. kj (NIR 2000 s. 287) Retningslinjer for vurderingen Retningslinjer for vurderingen objektiv vurdering objektiv vurdering kombinasjon av mothold kombinasjon av mothold «Could» vs. «Would», «pointers», etc., jf. jf. EPO Guidelines C, IV, 9.4 «Could» vs. «Would», «pointers», etc., jf. jf. EPO Guidelines C, IV, 9.4 «Reasonable expectation of success», jf. 2. avd. kj (NIR 2000 s. 287) og T 296/93 BIOGEN/Hepatitis B [1995] EPOR 1 («would be encouraged to try the solution with a reasonable expectation of success») «Reasonable expectation of success», jf. 2. avd. kj (NIR 2000 s. 287) og T 296/93 BIOGEN/Hepatitis B [1995] EPOR 1 («would be encouraged to try the solution with a reasonable expectation of success») «Problem and Solution Approach» «Problem and Solution Approach» «Problem and Solution Approach» «Problem and Solution Approach»

53 53Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett «Problem and Solution Approach» ← ← Guidelines C, IV, 9.5: « In the problem and solution approach there are three main stages: Guidelines C, IV, 9.5: « In the problem and solution approach there are three main stages: 1. determining the closest prior art, 2. establishing the technical problem to be solved, and 3. considering whether or not the claimed invention, starting from the closest prior art and the technical problem, would have been obvious to the skilled person. The closest prior art is that combination of features derivable from one single reference that provides the best basis for considering the question of obviousness. »

54 54Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Oppfinnelseshøyde (forts.) Oppfinnelseshøydekravets relativitet Oppfinnelseshøydekravets relativitet fagmannskriteriet fagmannskriteriet utviklingstakten på området utviklingstakten på området oppfinnelsens samfunnsmessige betydning oppfinnelsens samfunnsmessige betydning Objektive skjønnsmomenter: Objektive skjønnsmomenter: teknisk fordom teknisk fordom lenge følt behov lenge følt behov teknisk fremskritt, kommersiell suksess teknisk fremskritt, kommersiell suksess

55 55Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Konvensjonsprioritet Begrunnelse Begrunnelse Virkningene av prioritet Virkningene av prioritet fortrinnsretten, patl. § 6 jf. § 2 annet ledd fortrinnsretten, patl. § 6 jf. § 2 annet ledd teknikkens stand, patl. § 6 jf. § 2 første ledd teknikkens stand, patl. § 6 jf. § 2 første ledd forbenyttelsesretten, patl. § 6 jf. § 4 forbenyttelsesretten, patl. § 6 jf. § 4 ikke betydning for patenttiden, jf. patl. § 40 ikke betydning for patenttiden, jf. patl. § 40

56 56Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Prioritet (forts.) Vilkårene for å kreve prioritet: Vilkårene for å kreve prioritet: prioritetsdokumentet må som hovedregel være en søknad om patent e.l. inngitt i et WTO-land, jf. pf. § 10 prioritetsdokumentet må som hovedregel være en søknad om patent e.l. inngitt i et WTO-land, jf. pf. § måneders frist 12-måneders frist prioritetsdokumentet må være den første søknaden som angir oppfinnelsen, jf. pf. § 13 prioritetsdokumentet må være den første søknaden som angir oppfinnelsen, jf. pf. § 13 prioritetsdokumentet må angi «samme oppfinnelse», jf. 2. avd. kj (NIR 2000 s. 290) og EPO-avgjørelsen G 2/98, O.J. EPO 2001, 413 prioritetsdokumentet må angi «samme oppfinnelse», jf. 2. avd. kj (NIR 2000 s. 290) og EPO-avgjørelsen G 2/98, O.J. EPO 2001, 413 Delprioritet og multippel prioritet, jf. pf. § 14 Delprioritet og multippel prioritet, jf. pf. § 14

57 57Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentrettens subjekt Oppfinnerretten Oppfinnerretten retten til å søke patent, retten til å bli navngitt retten til å søke patent, retten til å bli navngitt tilkommer den person som har gjort oppfinnelsen tilkommer den person som har gjort oppfinnelsen oppfinnelser som er gjort i samarbeid oppfinnelser som er gjort i samarbeid overgang av oppfinnerretten overgang av oppfinnerretten Oppfinnelser i arbeidsforhold Oppfinnelser i arbeidsforhold lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere av 17. april 1970 lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere av 17. april 1970 utgangspunket: ansatte har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnelser utgangspunket: ansatte har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnelser arbeidsgivers rett til oppfinnelser som faller innenfor bedriftens virksomhetsområde arbeidsgivers rett til oppfinnelser som faller innenfor bedriftens virksomhetsområde

58 58Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Opphevelse og ugyldighet Grunner for ugyldighet og opphevelse, jf. patl. §§ 25 og 52 Grunner for ugyldighet og opphevelse, jf. patl. §§ 25 og 52 vilkårene i §§ 1 til 2 er ikke oppfylt vilkårene i §§ 1 til 2 er ikke oppfylt mangelfull beskrivelse av oppfinnelsen, jf. § 8 annet ledd tredje punktum, jf. § 8a mangelfull beskrivelse av oppfinnelsen, jf. § 8 annet ledd tredje punktum, jf. § 8a ulovlige endringer, jf. §§ 13, 19 og 39a ulovlige endringer, jf. §§ 13, 19 og 39a Delvis ugyldighet Delvis ugyldighet Omformulering av patentkrav Omformulering av patentkrav Prejudisiell prøving av patenters gyldighet, jf. patl. § 61 Prejudisiell prøving av patenters gyldighet, jf. patl. § 61

59 59Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patenthavers enerett Patentretten er negativ, ikke positiv (enerett, ikke rett) Patentretten er negativ, ikke positiv (enerett, ikke rett) «utnytte... i nærings- eller driftsøyemed», jf. patl. § 1 første ledd og § 3 første og tredje ledd «utnytte... i nærings- eller driftsøyemed», jf. patl. § 1 første ledd og § 3 første og tredje ledd Territorialprinsippet Territorialprinsippet Utnyttelsesformene Utnyttelsesformene produktpatenter, jf. § 3 første ledd nr. 1 produktpatenter, jf. § 3 første ledd nr. 1 fremgangsmåtepatenter, jf. § 3 første ledd nr. 2 og 3 fremgangsmåtepatenter, jf. § 3 første ledd nr. 2 og 3

60 60Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patenthavers enerett (forts.) Indirekte produktbeskyttelse, jf. § 3 første ledd nr. 3 (import av produkter fremstilt direkte ved bruk av en patentert fremgangsmåte) Indirekte produktbeskyttelse, jf. § 3 første ledd nr. 3 (import av produkter fremstilt direkte ved bruk av en patentert fremgangsmåte) Middelbart patentinngrep, jf. § 3 annet ledd (levering av midler som setter mottageren i stand til å utøve den patentbeskyttede oppfinnelse her i riket) Middelbart patentinngrep, jf. § 3 annet ledd (levering av midler som setter mottageren i stand til å utøve den patentbeskyttede oppfinnelse her i riket) Unntak fra eneretten: Unntak fra eneretten: eksperimenter, jf. § 3 tredje ledd nr. 3 eksperimenter, jf. § 3 tredje ledd nr. 3 konsumpsjon, jf. § 3 tredje ledd nr. 2 konsumpsjon, jf. § 3 tredje ledd nr. 2 transitt, jf. § 5 transitt, jf. § 5 forbenyttelsesrett, jf. § 4 forbenyttelsesrett, jf. § 4 tvangslisens, jf. §§ 45 flg. tvangslisens, jf. §§ 45 flg. reproduserende biologisk materiale, jf. § 3a siste ledd og § 3b reproduserende biologisk materiale, jf. § 3a siste ledd og § 3b

61 61Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentrettens varighet Når oppstår eneretten? Når oppstår eneretten? utgangspunktet: ved meddelelse av patent, jf. § 21 annet ledd utgangspunktet: ved meddelelse av patent, jf. § 21 annet ledd provisorisk beskyttelse, jf. § 60 provisorisk beskyttelse, jf. § 60 forbudsretten forbudsretten Enerettens utløp Enerettens utløp ved utløpet av patenttiden, jf. § 40 første ledd ved utløpet av patenttiden, jf. § 40 første ledd manglende avgiftsbetaling, jf. § 40 annet ledd og § 51 manglende avgiftsbetaling, jf. § 40 annet ledd og § 51 ugyldigkjennelse, jf. § 52 ugyldigkjennelse, jf. § 52 avkall, jf. § 54 avkall, jf. § 54 Supplerende beskyttelsessertifikater, jf. §§ 62a og 62b Supplerende beskyttelsessertifikater, jf. §§ 62a og 62b

62 62Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Beskyttelsesomfanget Utgangspunket: Patentkravene som definisjon av oppfinnelsen, jf. patl. § 8 annet ledd første punktum og § 39 Utgangspunket: Patentkravene som definisjon av oppfinnelsen, jf. patl. § 8 annet ledd første punktum og § 39 Patentkravslæren, jf. patl. § 39 og art. 69 EPC Patentkravslæren, jf. patl. § 39 og art. 69 EPCart. 69 EPCart. 69 EPC «all elements rule», jf. Rt s. 823 (tønneventil) og Rt s (Lift Up) «all elements rule», jf. Rt s. 823 (tønneventil) og Rt s (Lift Up)Rt s. 823 Rt s. 823 ekvivalenslæren, jf. Rt s (brannrør), NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) og Protokollen om tolkningen av art. 69 EPC ekvivalenslæren, jf. Rt s (brannrør), NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) og Protokollen om tolkningen av art. 69 EPCRt s Protokollen om tolkningen av art. 69 EPCRt s Protokollen om tolkningen av art. 69 EPC To trinn: To trinn: tolkningen av patentkravene tolkningen av patentkravene tolkningen inngrepsvurderingen inngrepsvurderingen inngrepsvurderingen

63 63Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Art. 69 EPC ← ← «The extent of the protection conferred by a European patent or a European patent application shall be determined by the terms of the claims. Nevertheless, the description and drawings shall be used to interpret the claims.» «The extent of the protection conferred by a European patent or a European patent application shall be determined by the terms of the claims. Nevertheless, the description and drawings shall be used to interpret the claims.»

64 64Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Protokollen om tolkning av art. 69 «Article 69 should not be interpreted in the sense that the extent of the protection conferred by a European patent is to be understood as that defined by the strict, literal meaning of the wording used in the claims, the description and drawings being employed only for the purpose of resolving an ambiguity found in the claims. Neither should it be interpreted in the sense that the claims serve only as a guideline and that the actual protection conferred may extend to what, from a consideration of the description and drawings by a person skilled in the art, the patentee has contemplated. On the contrary, it is to be interpreted as defining a position between these extremes which combines a fair protection for the patentee with a reasonable degree of certainty for third parties.» «Article 69 should not be interpreted in the sense that the extent of the protection conferred by a European patent is to be understood as that defined by the strict, literal meaning of the wording used in the claims, the description and drawings being employed only for the purpose of resolving an ambiguity found in the claims. Neither should it be interpreted in the sense that the claims serve only as a guideline and that the actual protection conferred may extend to what, from a consideration of the description and drawings by a person skilled in the art, the patentee has contemplated. On the contrary, it is to be interpreted as defining a position between these extremes which combines a fair protection for the patentee with a reasonable degree of certainty for third parties.»

65 65Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Revisjon 2000 ← ← Ny art. 2 i Protokollen (ennå ikke i kraft): «Equivalents  For the purpose of determining the extent of protection conferred by a European patent, due account shall be taken of any element which is equivalent to an element specified in the claims.» Ny art. 2 i Protokollen (ennå ikke i kraft): «Equivalents  For the purpose of determining the extent of protection conferred by a European patent, due account shall be taken of any element which is equivalent to an element specified in the claims.»

66 66Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt s. 823 (tønneventil) ← ←

67 67Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt s (brannrør) ← ←

68 68Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Tolkning av patentkrav ← ← Utgangspunkt: Ordenes vanlige betydning, jf. f.eks. Rt s (plastvindu), Rt s (naturbetong) og Rt s (Lift Up) Utgangspunkt: Ordenes vanlige betydning, jf. f.eks. Rt s (plastvindu), Rt s (naturbetong) og Rt s (Lift Up) Tolkningsfaktorer: Tolkningsfaktorer: beskrivelsen, jf. § 39 annet punktum beskrivelsen, jf. § 39 annet punktum søknadskorrespondansen, jf. NU 1963: 6 s. 186 og 249; NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) søknadskorrespondansen, jf. NU 1963: 6 s. 186 og 249; NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) andre tolkningsfaktorer, jf. f.eks. Rt s andre tolkningsfaktorer, jf. f.eks. Rt s Grensene for tolkningen (domstolene kan ikke omskrive patentkravene), jf. Rt s. 450 (dreietårn) Grensene for tolkningen (domstolene kan ikke omskrive patentkravene), jf. Rt s. 450 (dreietårn)

69 69Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt s (plastvindu) «Anordning for feste av varevindu av plast til vinduskarm eller -ramme, karakterisert ved at en som varevindu anvendt plastfolie langs alle kanter er forsynt med den ene del av en i og for seg kjent not- og fjær-lukkeinnretning av ettergivende materiale... mens den annen del av lukkeinnretningen er inntrettet til å bli festet i vinduskarmen eller -rammen...» «Anordning for feste av varevindu av plast til vinduskarm eller -ramme, karakterisert ved at en som varevindu anvendt plastfolie langs alle kanter er forsynt med den ene del av en i og for seg kjent not- og fjær-lukkeinnretning av ettergivende materiale... mens den annen del av lukkeinnretningen er inntrettet til å bli festet i vinduskarmen eller -rammen...»

70 70Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt s (plastvindu) ← ←

71 71Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Inngrepsvurderingen Generelt om identitetsvurderingen: gjenstandene for sammenligningen Generelt om identitetsvurderingen: gjenstandene for sammenligningen Ekvivalenslæren Ekvivalenslæren avgrensningen mot teknikkens stand avgrensningen mot teknikkens stand avgrensningen mot nye og selvstendige oppfinnelser avgrensningen mot nye og selvstendige oppfinnelser avgrensningen mot oppfinnelser som ikke løser samme problem avgrensningen mot oppfinnelser som ikke løser samme problem «prosecution history estoppel», jf. NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) «prosecution history estoppel», jf. NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) Delbeskyttelse Delbeskyttelse

72 72Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Avhengighetspatenter Definisjon: Utnyttelse av en patentert oppfinnelse omfattes et annet patent Definisjon: Utnyttelse av en patentert oppfinnelse omfattes et annet patent Rettslig utgangspunkt: Det er irrelevant om inngrepsgjenstanden er patentert, jf. Akre- Vickery-dommen (Rt s. 529) Rettslig utgangspunkt: Det er irrelevant om inngrepsgjenstanden er patentert, jf. Akre- Vickery-dommen (Rt s. 529) Fire situasjoner: Tillegg, konkretisering, endring og utelatelse Fire situasjoner: Tillegg, konkretisering, endring og utelatelse

73 73Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Avhengighet (forts.) Første patent: Første patent: A + B + C Andre patent: Andre patent: A + B + C + D (tillegg) A + B + c (konkretisering) A + B + E (endring) A + B (utelatelse)

74 74Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Avhengighet (forts.) Rt s (naturbetong): Fremgangsmåte ved betongstøpning for fremstil­ling av pussfrie vegger, søyler og andre bygningsdeler, karakterisert ved kombinasjonene av følgende trekk: [A] at vertikale støpeformer resp. forskalinger fylles med singel eller pukk som pakkes godt sammen, f.eks. ved vibrering, hvorpå [B] en bindemasse (sementvelling) innføres under trykk og/eller vibrering for utfylling av mellomrommene i singelen eller pukken, [C] at forskalingen derpå fjernes før betongen er helt herdnet, og [D] at betongens overflate umiddelbart efter sandblåses, stålbørstes eller behandles på annen måte inntil singelen eller pukken blir synlig og fremtredende i ønsket grad. Rt s (naturbetong): Fremgangsmåte ved betongstøpning for fremstil­ling av pussfrie vegger, søyler og andre bygningsdeler, karakterisert ved kombinasjonene av følgende trekk: [A] at vertikale støpeformer resp. forskalinger fylles med singel eller pukk som pakkes godt sammen, f.eks. ved vibrering, hvorpå [B] en bindemasse (sementvelling) innføres under trykk og/eller vibrering for utfylling av mellomrommene i singelen eller pukken, [C] at forskalingen derpå fjernes før betongen er helt herdnet, og [D] at betongens overflate umiddelbart efter sandblåses, stålbørstes eller behandles på annen måte inntil singelen eller pukken blir synlig og fremtredende i ønsket grad.

75 75Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Avhengighet (forts.) Patenter som (normalt) vil være avhengige: Patenter som (normalt) vil være avhengige: Tillegg: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes, [D] sandblåses og [E] males. Tillegg: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes, [D] sandblåses og [E] males. Konkretisering: [a] fylles med mm singel, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes, [D] sandblåses. Konkretisering: [a] fylles med mm singel, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes, [D] sandblåses. Patenter som kan være avhengige eller ikke: Patenter som kan være avhengige eller ikke: Endring: [F] fylles med rundsten, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes og [D] sandblåses. Endring: [F] fylles med rundsten, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes og [D] sandblåses. Utelatelse: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres og [C] forskalingen fjernes. Utelatelse: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres og [C] forskalingen fjernes.

76 76Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Varemerkebegrepet Vml. § 1 annet ledd: «alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, og som kan gjengis grafisk» Vml. § 1 annet ledd: «alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, og som kan gjengis grafisk» Forskjellige typer varemerker: Ordmerker, figurmerker, kombinerte merker, vareutstyr, lydmerker, duftmerker (C ‑ 273/00 Sieckmann) → Forskjellige typer varemerker: Ordmerker, figurmerker, kombinerte merker, vareutstyr, lydmerker, duftmerker (C ‑ 273/00 Sieckmann) → figurmerkerkombinerte merkervareutstyr→ figurmerkerkombinerte merkervareutstyr→

77 77Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Figurmerker ← ←

78 78Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kombinerte merker ← ←

79 79Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Vareutstyr (tredimensjonale merker) ← ←

80 80Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Varemerkebrukens formål Garantifunksjonen, jf. C-517/99 BRAVO («varemærkets afgørende funktion [er] at garantere oprindelsen af varen... over for forbrugeren») Garantifunksjonen, jf. C-517/99 BRAVO («varemærkets afgørende funktion [er] at garantere oprindelsen af varen... over for forbrugeren») Kjennetegnsfunksjonen (individualiseringsfunksjonen), jf. C-206/01 ARSENAL (varemerket setter forbrukerne i stand til «uden risiko for forveksling at adskille varen eller tjenesteydelsen fra varer eller tjenesteydelser med en anden oprindelse») Kjennetegnsfunksjonen (individualiseringsfunksjonen), jf. C-206/01 ARSENAL (varemerket setter forbrukerne i stand til «uden risiko for forveksling at adskille varen eller tjenesteydelsen fra varer eller tjenesteydelser med en anden oprindelse») Varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL (merkehaveren må beskyttes mot «konkurrenter, som måtte ønske at misbruge mærkets stilling og omdømme til at sælge produkter, der retsstridigt er forsynet med dette mærke») Varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL (merkehaveren må beskyttes mot «konkurrenter, som måtte ønske at misbruge mærkets stilling og omdømme til at sælge produkter, der retsstridigt er forsynet med dette mærke»)

81 81Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Varemerkerettslige prinsipper Det tosporede system  registrerte og innarbeidede varemerker, jf. vml. §§ 1 og 2 Det tosporede system  registrerte og innarbeidede varemerker, jf. vml. §§ 1 og 2 Kompetansedelingsprinsippet Kompetansedelingsprinsippet Rettskravsprinsippet Rettskravsprinsippet Klassesystemet; varefortegnelsen; varer og tjenester Klassesystemet; varefortegnelsen; varer og tjenester Vern i konkurranserelasjonen, jf. vml. § 4 og § 6 første ledd Vern i konkurranserelasjonen, jf. vml. § 4 og § 6 første ledd Vernetiden, jf. vml. § 23a Vernetiden, jf. vml. § 23a Territorialprinsippet Territorialprinsippet

82 82Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Varemerkeretten i EF Varemerkedirektivet (89/103) TMD Varemerkedirektivet (89/103) TMD partiell harmonisering partiell harmonisering registrerte varemerker registrerte varemerker unifiseringsbestemmelser, jf. C-355/96 Silhouette (unntak: art. 5(2) og (5) TMD) unifiseringsbestemmelser, jf. C-355/96 Silhouette (unntak: art. 5(2) og (5) TMD) Varemerkeforordningen (40/94) CTMR Varemerkeforordningen (40/94) CTMR supplement til de nasjonale systemer supplement til de nasjonale systemer Relative og absolutte registreringshindre Relative og absolutte registreringshindre EF-varemerkets enhetskarakter EF-varemerkets enhetskarakter samme materielle bestemmelser som direktivet samme materielle bestemmelser som direktivet administreres av OHIM (www.oami.eu.int) administreres av OHIM (www.oami.eu.int)www.oami.eu.int

83 83Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rettssystemet i EF ECJ CFI OHIM BoA ExaminersOpp. div.Cancell. div.

84 84Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett EF-praksis OHIM Boards of Appeal: 2635 avgjørelser; 1366 saker under behandling pr OHIM Boards of Appeal: 2635 avgjørelser; 1366 saker under behandling pr Førsteinstansretten: ca. 70 avgjørelser (ca. 105 saker under behandling pr ) Førsteinstansretten: ca. 70 avgjørelser (ca. 105 saker under behandling pr ) EF-domstolen: mer enn 100 avgjørelser i varemerkesaker (foreleggelser fra nasjonale domstoler og anker over avgjørelser fra Førsteinstansretten) EF-domstolen: mer enn 100 avgjørelser i varemerkesaker (foreleggelser fra nasjonale domstoler og anker over avgjørelser fra Førsteinstansretten)

85 85Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Betydning for norsk rett Rt s. 391 (GOD MORGON) Rt s. 391 (GOD MORGON) praksis knyttet til forordningen er relevant på linje med praksis knyttet til direktivet praksis knyttet til forordningen er relevant på linje med praksis knyttet til direktivet praksis fra Førsteinstansretten er relevant praksis fra Førsteinstansretten er relevant samme rettslige normer må legges til grunn  ikke uten videre et mål å oppnå like resultater i enkeltsaker samme rettslige normer må legges til grunn  ikke uten videre et mål å oppnå like resultater i enkeltsaker når et tolkningsspørsmål ikke er avgjort, blir det spørsmål om hva man kan slutte seg til ut fra avgjørelser og premisser i lignende saker når et tolkningsspørsmål ikke er avgjort, blir det spørsmål om hva man kan slutte seg til ut fra avgjørelser og premisser i lignende saker

86 86Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Registrerbarhetsvilkårene – oversikt Et varemerke må for å kunne registreres: Et varemerke må for å kunne registreres: kunne gjengis grafisk, jf. vml. § 1; art. 2 TMD kunne gjengis grafisk, jf. vml. § 1; art. 2 TMD ha særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD ha særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD ikke være beskrivende, jf. vml. § 13(1)(2); art. 3(1)(c) ikke være beskrivende, jf. vml. § 13(1)(2); art. 3(1)(c) ikke være vanlig i alminnelig språkbruk eller i lojal og etablert handelspraksis, jf. art. 3(1)(d) TMD ikke være vanlig i alminnelig språkbruk eller i lojal og etablert handelspraksis, jf. art. 3(1)(d) TMD ikke være en vareform som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. vml. § 13(2); art. 3(1)(e) ikke være en vareform som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. vml. § 13(2); art. 3(1)(e)

87 87Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Registrerbarhetsvilkårene (forts.) Et varemerke må for å kunne registreres: Et varemerke må for å kunne registreres: ikke være forvekselbart med beskyttet varemerke, firma eller navn, jf. vml. § 14 første ledd nr. 6 og 8; art. 4(1) TMD ikke være forvekselbart med beskyttet varemerke, firma eller navn, jf. vml. § 14 første ledd nr. 6 og 8; art. 4(1) TMD ikke være forvekselbart med ibruktatt varemerke, om søkeren var kjent med bruken, jf. vml. § 14 første ledd nr. 7; art. 4(4)(g) ikke være forvekselbart med ibruktatt varemerke, om søkeren var kjent med bruken, jf. vml. § 14 første ledd nr. 7; art. 4(4)(g) ikke inneholde annens navn, firma, tittel, åndsverk mv., jf. vml. § 14 første ledd nr. 4 og 5; art. 4(4)(c) TMD ikke inneholde annens navn, firma, tittel, åndsverk mv., jf. vml. § 14 første ledd nr. 4 og 5; art. 4(4)(c) TMD ikke være villedende, jf. § 14 første ledd nr. 2; art. 3(1)(g) TMD ikke være villedende, jf. § 14 første ledd nr. 2; art. 3(1)(g) TMD ikke være i strid med andre registreringsforbud ikke være i strid med andre registreringsforbud

88 88Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Grafisk gjengivelse Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå); T ‑ 173/00 (nyanse av orange); C-104/01 Libertel Groep Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå); T ‑ 173/00 (nyanse av orange); C-104/01 Libertel Groep Lukter, jf. R-156/98 The smell of Fresh Cut Grass 31 IIC s. 308 (1999); C-273/00 Sieckmann (gjengivelsen må være klar, presis, uttømmende, lett tilgjengelig, forståelig, holdbar og objektiv) Lukter, jf. R-156/98 The smell of Fresh Cut Grass 31 IIC s. 308 (1999); C-273/00 Sieckmann (gjengivelsen må være klar, presis, uttømmende, lett tilgjengelig, forståelig, holdbar og objektiv) Lyder, jf. C-283/01 Shield Mark (kjenningsmelodi), se også NIR 2000 s. 312 (notetegn) og R-781/ (løvebrøl) Lyder, jf. C-283/01 Shield Mark (kjenningsmelodi), se også NIR 2000 s. 312 (notetegn) og R-781/ (løvebrøl) Smaker, jf. R-120/ (jordbærsmak) Smaker, jf. R-120/ (jordbærsmak) «positional marks», ornamenter o.l., R-608/1999 («bipod design»), R-177/1999 (spiral) «positional marks», ornamenter o.l., R-608/1999 («bipod design»), R-177/1999 (spiral)«bipod design»spiral«bipod design»spiral

89 89Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-608/99 («bipod design») ← ←

90 90Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-177/99 (spiral)

91 91Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Distinktivitetskravet Kravet om særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD Kravet om særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD Forbudet mot registrering av beskrivende varemerker, jf. vml. § 13(1)(2); art. 3(1)(c) Forbudet mot registrering av beskrivende varemerker, jf. vml. § 13(1)(2); art. 3(1)(c) Friholdelsesbehovet, jf. vml. §§ 5 og 15; art. 6 TMD. Friholdelsesbehovet, jf. vml. §§ 5 og 15; art. 6 TMD. Rt s. 391: «Det er neppe tvil om at dette hensynet er relevant... [men] hensynet tillegges relativt liten vekt ved tolkning av distinktivitetskravet i EF-retten... Det må kunne sies at dette hensynet ikke har spilt noen fremtredende rolle i EF-domstolens og Førsteinstansdomstolens praksis»; Rt s. 391: «Det er neppe tvil om at dette hensynet er relevant... [men] hensynet tillegges relativt liten vekt ved tolkning av distinktivitetskravet i EF-retten... Det må kunne sies at dette hensynet ikke har spilt noen fremtredende rolle i EF-domstolens og Førsteinstansdomstolens praksis»; C-108/97–C-109/97 CHIEMSEE: direktivets art. 3, 1, c forfølger et mål av almen interesse, «som kræver, at de tegn eller beskrivende angivelser af kategorier af varer eller tjenesteydelser, for hvilke der ansøges om registrering, frit kan bruges af alle»; C ‑ 53/01–C-55/01 Linde v. Rado og C ‑ 104/01 Libertel Groep C-108/97–C-109/97 CHIEMSEE: direktivets art. 3, 1, c forfølger et mål av almen interesse, «som kræver, at de tegn eller beskrivende angivelser af kategorier af varer eller tjenesteydelser, for hvilke der ansøges om registrering, frit kan bruges af alle»; C ‑ 53/01–C-55/01 Linde v. Rado og C ‑ 104/01 Libertel Groep

92 92Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Prinsippene for vurderingen Helhetsvurdering (distinktive og ikke-distinktive elementer); unntaksanmerkninger, jf. vml. § 15 Helhetsvurdering (distinktive og ikke-distinktive elementer); unntaksanmerkninger, jf. vml. § 15 Helhetsvurdering For de varer søknaden gjelder For de varer søknaden gjelder Ut fra gjennomsnittsforbrukerens perspektiv og forutsetninger Ut fra gjennomsnittsforbrukerens perspektiv og forutsetninger Betydningen av bruk (§ 13 første ledd tredje punktum; art. 3 nr. 3 TMD) Betydningen av bruk (§ 13 første ledd tredje punktum; art. 3 nr. 3 TMD) Det relevante tidspunkt, jf. 2. avd. kj. 6822, NIR 1999 s. 733 (EXTRA!) Det relevante tidspunkt, jf. 2. avd. kj. 6822, NIR 1999 s. 733 (EXTRA!) Degenerering, jf. vml. § 25 annet ledd Degenerering, jf. vml. § 25 annet ledd Degenerering

93 93Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Helhetsvurderingen ← ←

94 94Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Degenerering  Thermos

95 95Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kravet om særpreg Ord som generelt mangler særpreg, jf. R-130/99 (IDEAL) [2000] ETMR 382; 2. avd. kj. 7035, NIR 2001 s. 289 (A ONE) Ord som generelt mangler særpreg, jf. R-130/99 (IDEAL) [2000] ETMR 382; 2. avd. kj. 7035, NIR 2001 s. 289 (A ONE) Nydannede og sammensatte ord, jf. C-104/00 P (COMPANYLINE), C-265/00 (BIOMILD) og C-191/02 (DOUBLEMINT) Nydannede og sammensatte ord, jf. C-104/00 P (COMPANYLINE), C-265/00 (BIOMILD) og C-191/02 (DOUBLEMINT) Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå) ; T ‑ 173/00 (nyanse av orange) Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå) ; T ‑ 173/00 (nyanse av orange) Vareutstyr, jf. forente saker C-456/01 P og C-457/01 P og forente saker C-468/01 P–C-472/01 P (vasketabletter); C ‑ 299/99 (Philips); C-136/02 P (MagLite); 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz) Vareutstyr, jf. forente saker C-456/01 P og C-457/01 P og forente saker C-468/01 P–C-472/01 P (vasketabletter); C ‑ 299/99 (Philips); C-136/02 P (MagLite); 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz)vasketabletterPhilipsvasketabletterPhilips Tall, jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM 2000, 209 Tall, jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM 2000, 209 Slagord, jf. C-64/02 P (Das Prinzip der Bequemlichkeit); T-130/01 (REAL PEOPLE, REAL SOLUTIONS) Slagord, jf. C-64/02 P (Das Prinzip der Bequemlichkeit); T-130/01 (REAL PEOPLE, REAL SOLUTIONS)

96 96Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett C-468/01 P–C-472/01 P (vasketabletter) ← ←

97 97Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett C ‑ 299/99 (Philips) ← ←

98 98Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Beskrivende varemerker Artsangivende varemerker, jf. 2. avd. kj. 6919, NIR 2002 s. 325 (EUROSPORT) Artsangivende varemerker, jf. 2. avd. kj. 6919, NIR 2002 s. 325 (EUROSPORT) Egenskapsangivelser, jf. C-191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj. 6736, NIR 2000 s. 285 (LINGUASKILL); 2. avd. kj. 6922, NIR 2000 s. 293 (NO MORE TANGLES) Egenskapsangivelser, jf. C-191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj. 6736, NIR 2000 s. 285 (LINGUASKILL); 2. avd. kj. 6922, NIR 2000 s. 293 (NO MORE TANGLES) Angivelse av omsetningsmåten, jf. Rt s. 1117; NIR 1980 s. 362 (CASH & CARRY); R-638/00 (BUY.COM) [2002] ETMR 540 Angivelse av omsetningsmåten, jf. Rt s. 1117; NIR 1980 s. 362 (CASH & CARRY); R-638/00 (BUY.COM) [2002] ETMR 540 Nydannede og sammensatte ord, jf. C ‑ 383/99 (BABY-DRY); C- 191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj. 6690, NIR 1998 s. 291 (VOICEWRITER); 2. avd. kj (SERVERNET) Nydannede og sammensatte ord, jf. C ‑ 383/99 (BABY-DRY); C- 191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj. 6690, NIR 1998 s. 291 (VOICEWRITER); 2. avd. kj (SERVERNET) Ord med flere betydninger, jf. T-79/00 (LITE) og T- 356/00 DaimlerChrysler (CARCARD) Ord med flere betydninger, jf. T-79/00 (LITE) og T- 356/00 DaimlerChrysler (CARCARD)

99 99Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Beskrivende varemerker (forts.) Vage ord og uttrykk, jf. Rt s. 641 (SUPERLEK) og R ‑ 412/99 (DutchCare) Vage ord og uttrykk, jf. Rt s. 641 (SUPERLEK) og R ‑ 412/99 (DutchCare) Type- og seriebetegnelser, jf. R-683/99 (PC 300) Type- og seriebetegnelser, jf. R-683/99 (PC 300) Geografiske betegnelser, jf. C-108/97 og C ‑ 109/97 (CHIEMSEE) Sml s. I-2779; 2. avd. kj. 7030, NIR 2001 s. 279 (ERFURT) Geografiske betegnelser, jf. C-108/97 og C ‑ 109/97 (CHIEMSEE) Sml s. I-2779; 2. avd. kj. 7030, NIR 2001 s. 279 (ERFURT) Uvesentlige endringer og tillegg (vml. § 13 første ledd annet punktum), jf. 2. avd. kj. 6822, NIR 1999 s. 733 (EXTRA!) Uvesentlige endringer og tillegg (vml. § 13 første ledd annet punktum), jf. 2. avd. kj. 6822, NIR 1999 s. 733 (EXTRA!)

100 100Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Spesielle registreringsforbud Ord og uttrykk som er blitt vanlige i alminnelig språkbruk eller i lojal og etablert handelspraksis, jf. R-44/98 (SUPREME) ; C-517/99 (BRAVO) Sml s. I-6959 Ord og uttrykk som er blitt vanlige i alminnelig språkbruk eller i lojal og etablert handelspraksis, jf. R-44/98 (SUPREME) ; C-517/99 (BRAVO) Sml s. I-6959 Vareformer som er nødvendige for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. C ‑ 299/99 (Philips) ; T ‑ 122/99 (såpe) Sml s. II-265 Vareformer som er nødvendige for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. C ‑ 299/99 (Philips) ; T ‑ 122/99 (såpe) Sml s. II-265såpe

101 101Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett T ‑ 122/99 (såpe)

102 102Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Erverv av særpreg gjennom bruk Deskriptive merker kan erverve særpreg gjennom «long-standing and intensive use», jf. C ‑ 109/97 (CHIEMSEE) Sml s. I-2779 Deskriptive merker kan erverve særpreg gjennom «long-standing and intensive use», jf. C ‑ 109/97 (CHIEMSEE) Sml s. I-2779 «at least a significant proportion... of the relevant class of persons» må legge til grunn at varene stammer fra en spesiell næringsdrivende, jf. Chiemsee «at least a significant proportion... of the relevant class of persons» må legge til grunn at varene stammer fra en spesiell næringsdrivende, jf. Chiemsee Modellbetegnelser o.l., jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM 2000, 209 Modellbetegnelser o.l., jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM 2000, 209 Vareutstyr, jf. 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz) Vareutstyr, jf. 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz)

103 103Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Erverv av særpreg (forts.) Et varemerke som har ervervet særpreg gjennom bruk, kan ikke nektes registrert under henvisning til et alminnelig friholdelsesbehov, jf. Chiemsee Et varemerke som har ervervet særpreg gjennom bruk, kan ikke nektes registrert under henvisning til et alminnelig friholdelsesbehov, jf. Chiemsee En vareform som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. art. 3(1)(e) TMD, kan ikke registreres selv om den har oppnådd særpreg gjennom bruk, jf. C ‑ 299/99 (Philips) En vareform som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. art. 3(1)(e) TMD, kan ikke registreres selv om den har oppnådd særpreg gjennom bruk, jf. C ‑ 299/99 (Philips)

104 104Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Søknadsbehandlingen Søknad og prioritet Søknad og prioritet søknadens innhold og inngivelse, jf. vml. § 17 første ledd søknadens innhold og inngivelse, jf. vml. § 17 første ledd prioritet fra søknadsdagen, evt. prioritetsdagen, jf. vml. § 7 (innarbeidede merker har prioritet fra innarbeidelsen) prioritet fra søknadsdagen, evt. prioritetsdagen, jf. vml. § 7 (innarbeidede merker har prioritet fra innarbeidelsen) vilkårene for at en søknad skal anses inngitt, jf. vml. § 17 annet ledd og § 19 annet ledd vilkårene for at en søknad skal anses inngitt, jf. vml. § 17 annet ledd og § 19 annet ledd prioritet fra tidligere inngitt søknad, jf. vml. § 30 (jf. vmf. § 10) og § 23, eller internasjonal utstilling i Norge, jf. § 18 prioritet fra tidligere inngitt søknad, jf. vml. § 30 (jf. vmf. § 10) og § 23, eller internasjonal utstilling i Norge, jf. § 18 særlige kollisjonsregler, jf. vml. §§ 8 til 10 særlige kollisjonsregler, jf. vml. §§ 8 til 10 virkningene av internasjonale registreringer, jf. vml. § 53 virkningene av internasjonale registreringer, jf. vml. § 53

105 105Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Søknadsbehandlingen (forts.) Varefortegnelsen, vml. §§ 16 og 17 jf. vmb. kap. 3 Varefortegnelsen, vml. §§ 16 og 17 jf. vmb. kap. 3 Endringer under søknadsbehandlingen Endringer under søknadsbehandlingen endringer av varemerket, jf. vml. § 24 endringer av varemerket, jf. vml. § 24 endringer av varefortegnelsen, jf. vmb. § 3-3 endringer av varefortegnelsen, jf. vmb. § 3-3 Registrering og fornyelse, vml. § 23 og § 23a Registrering og fornyelse, vml. § 23 og § 23a

106 106Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Ugyldighet og slettelse Ugyldighet, jf. vml. § 25 første ledd Ugyldighet, jf. vml. § 25 første ledd opphevelse pga. forhold som forelå ved registreringen opphevelse pga. forhold som forelå ved registreringen tilbakevirkende kraft tilbakevirkende kraft Slettelse, jf. vml. § 25 annet ledd, § 25a (jf. art. 12 TMD) og § 26 Slettelse, jf. vml. § 25 annet ledd, § 25a (jf. art. 12 TMD) og § 26 opphevelse pga. senere inntrådte forhold opphevelse pga. senere inntrådte forhold virkning fra avgjørelsestidspunktet eller fra det tidspunkt slettelsesgrunnen oppsto virkning fra avgjørelsestidspunktet eller fra det tidspunkt slettelsesgrunnen oppsto

107 107Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Brukspliktregelen Ikke plikt til å bruke, men grunnlag for slettelse Ikke plikt til å bruke, men grunnlag for slettelse Begrunnelse: Begrense antallet defensivregistreringer, jf. fortalens åttende betraktning Begrunnelse: Begrense antallet defensivregistreringer, jf. fortalens åttende betraktning «innen fem år fra registreringsdagen» «innen fem år fra registreringsdagen» Regnes fra den opprinnelige registreringen Regnes fra den opprinnelige registreringen Flere registreringer med beslektede rettighetshavere Flere registreringer med beslektede rettighetshavere Flere registreringer av lignende merker Flere registreringer av lignende merker Kravet om reell bruk («genuine use»), jf. C-40/01 MINIMAX («begrundet i fastholdelse eller erhvervelse af markedsandele for de varer eller tjenesteydelser, der beskyttes af varemærket» (premiss 38) ) T-39/01 (HIWATT) («Genuine use is … excluding minimal or insufficient use … [The use must be] effective, consistent over time and stable in terms of the configuration of the sign») Kravet om reell bruk («genuine use»), jf. C-40/01 MINIMAX («begrundet i fastholdelse eller erhvervelse af markedsandele for de varer eller tjenesteydelser, der beskyttes af varemærket» (premiss 38) ) T-39/01 (HIWATT) («Genuine use is … excluding minimal or insufficient use … [The use must be] effective, consistent over time and stable in terms of the configuration of the sign»)

108 108Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Brukspliktregelen (forts.) «rimelig grunn», jf. Nestlé v. Zeta [2000] ETMR 226 (High Court 1999) «rimelig grunn», jf. Nestlé v. Zeta [2000] ETMR 226 (High Court 1999) Bruk av lignende merker, jf. OHIM Opp. div. 1269/99 Volkswagen v. Fiat (LUPO); R-608/00 (HELADERIA PALAZZO); R-129/00 (VISIO ® ) Bruk av lignende merker, jf. OHIM Opp. div. 1269/99 Volkswagen v. Fiat (LUPO); R-608/00 (HELADERIA PALAZZO); R-129/00 (VISIO ® )R-608/00 Bruk med samtykke fra merkehaveren Bruk med samtykke fra merkehaveren Delvis slettelse, jf. Borgarting lagmannsrett har i dom 12. november 2003 (TRIPP TRAPP) Delvis slettelse, jf. Borgarting lagmannsrett har i dom 12. november 2003 (TRIPP TRAPP) Bruksplikt for innarbeidede merker? jf. Rt s (LUNDETANGEN) Bruksplikt for innarbeidede merker? jf. Rt s (LUNDETANGEN) Forslaget i NOU 2001: 8 Forslaget i NOU 2001: 8

109 109Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-608/00 (HELADERIA PALAZZO) ← ←

110 110Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Varemerkerettens innhold Den negative side (forbudsretten), jf. vml. § 4 Den negative side (forbudsretten), jf. vml. § 4 Den positive side (utnyttelsesretten) Den positive side (utnyttelsesretten) Enerettens omfang Enerettens omfang territorialprinsippet, jf. vml. § 4 første ledd annet punktum territorialprinsippet, jf. vml. § 4 første ledd annet punktum bruk «i næringsvirksomhet» bruk «i næringsvirksomhet» som «kjennetegn... for sine varer», jf. C-2/00 Hölterhoff som «kjennetegn... for sine varer», jf. C-2/00 Hölterhoff utnyttelse av varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL utnyttelse av varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL kravet om forvekselbarhet, jf. vml. §§ 4 og 6 kravet om forvekselbarhet, jf. vml. §§ 4 og 6

111 111Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Unntak fra varemerkeretten Bruk av navn og adresse, jf. vml. § 5 annet ledd; art. 6(1)(d) TMD, se C-228/03 (Gillette) Bruk av navn og adresse, jf. vml. § 5 annet ledd; art. 6(1)(d) TMD, se C-228/03 (Gillette) Andre deskriptive elementer, jf. vml. § 5 første ledd og § 15; art. 6(1)(b) og (d) TMD Andre deskriptive elementer, jf. vml. § 5 første ledd og § 15; art. 6(1)(b) og (d) TMD Passivitet, jf. vml. §§ 8 og 9 Passivitet, jf. vml. §§ 8 og 9 Konsumpsjon Konsumpsjon utvikling fra internrettslig til EØS-rettslig konsumpsjon (EØS-avtalens art. 11 og 13) utvikling fra internrettslig til EØS-rettslig konsumpsjon (EØS-avtalens art. 11 og 13) direktivets konsumpsjonsregel (art. 7) direktivets konsumpsjonsregel (art. 7) konsumpsjonsregelens rekkevidde – regional eller internasjonal konsumpsjon? jf. E-2/97 Maglite og C-355/96 Silhouette konsumpsjonsregelens rekkevidde – regional eller internasjonal konsumpsjon? jf. E-2/97 Maglite og C-355/96 Silhouette adgangen til markedsføring av parallellimporterte varer, jf. Rt s. 904 (Paranova); Rt s (volvoimport.no); C-228/03 (Gillette) adgangen til markedsføring av parallellimporterte varer, jf. Rt s. 904 (Paranova); Rt s (volvoimport.no); C-228/03 (Gillette)

112 112Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Risiko for forveksling Betydning for registrerbarheten (§ 14 første ledd nr. 6) og for eneretten (§ 4) Betydning for registrerbarheten (§ 14 første ledd nr. 6) og for eneretten (§ 4) Hovedelementene i vurderingen Hovedelementene i vurderingen kjennetegnslikhet kjennetegnslikhet vareslagslikhet (§ 6) vareslagslikhet (§ 6) Unntak fra kravet om forvekselbarhet Unntak fra kravet om forvekselbarhet identiske varemerker for identiske varer, jf. C-206/01 ARSENAL og C-291/00 ARTHUR ET FELICIE identiske varemerker for identiske varer, jf. C-206/01 ARSENAL og C-291/00 ARTHUR ET FELICIE Kodakregelen Kodakregelen naturlige varekjennetegn naturlige varekjennetegn

113 113Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Prinsippene for vurderingen Helhetsvurdering av kjennetegns- og vareslagslikheten, jf. C- 39/97 Canon, Sm l s. I-5507 [17]; C-342/97 Lloyd, Sml s. I-3819 [19]; 2. avd. kj. 6948, NIR 2001 s. 436 Helhetsvurdering av kjennetegns- og vareslagslikheten, jf. C- 39/97 Canon, Sm l s. I-5507 [17]; C-342/97 Lloyd, Sml s. I-3819 [19]; 2. avd. kj. 6948, NIR 2001 s. 436 Slik gjennomsnittsforbrukeren oppfatter merkene, jf. Lloyd [25], smnl. Rt s COSMICA (en ikke ubetydelig del av omsetningskretsen) Slik gjennomsnittsforbrukeren oppfatter merkene, jf. Lloyd [25], smnl. Rt s COSMICA (en ikke ubetydelig del av omsetningskretsen) Forvekselbarhet foreligger ved risiko for (i) forveksling av varene (direkte forveksling), eller (ii) antagelse om kommersiell forbindelse (indirekte forveksling), jf. C- 251/95 Sabel v. Puma, Sml s. I-6191 [18]; Canon [29] Forvekselbarhet foreligger ved risiko for (i) forveksling av varene (direkte forveksling), eller (ii) antagelse om kommersiell forbindelse (indirekte forveksling), jf. C- 251/95 Sabel v. Puma, Sml s. I-6191 [18]; Canon [29] Risiko for assosiering er ikke nok, jf. Puma [18] Risiko for assosiering er ikke nok, jf. Puma [18]

114 114Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Generelle momenter Merkebevisstheten, C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml s. I-3819 [26]; jf. Rt s (COSMEA/COSMICA); 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO/METROPOL); R ‑ 22/01 (PICASSO/PICARO) [2002] ETMR 346 Merkebevisstheten, C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml s. I-3819 [26]; jf. Rt s (COSMEA/COSMICA); 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO/METROPOL); R ‑ 22/01 (PICASSO/PICARO) [2002] ETMR 346 Omsetningsmåten, jf. 2. avd. kj (MET-O- MATIC/METO) Omsetningsmåten, jf. 2. avd. kj (MET-O- MATIC/METO) Det eldste merkets særpreg, jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml s. I-6191; C-39/97 Canon v. MGM, Sm l s. I-5507 ; Lloyd Det eldste merkets særpreg, jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml s. I-6191; C-39/97 Canon v. MGM, Sm l s. I-5507 ; Lloyd Vareslagslikheten Vareslagslikheten Kjennetegnslikheten Kjennetegnslikheten

115 115Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Vareslagslikheten Utgangspunktet for vurderingen Utgangspunktet for vurderingen registrerte og innarbeidede varemerker registrerte og innarbeidede varemerker registrerbarhets- og inngrepsvurderingen registrerbarhets- og inngrepsvurderingen registreringer for hele klasse 42, jf. 2. avd. kj. 6607, NIR 1999 s. 237 (WENDY) registreringer for hele klasse 42, jf. 2. avd. kj. 6607, NIR 1999 s. 237 (WENDY) vurderingen konsentreres om de varer hvor risikoen for forveksling er størst, jf. Rt s (COSMEA/COSMICA) vurderingen konsentreres om de varer hvor risikoen for forveksling er størst, jf. Rt s (COSMEA/COSMICA)

116 116Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Vareslagslikheten (forts.) Konkurranseforhold, jf. OHIM Opp. div. 811/99 [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann) Konkurranseforhold, jf. OHIM Opp. div. 811/99 [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann) Fellesskap i bruk eller formål, jf. 2. avd. kj (MET- O-MATIC/METO) Fellesskap i bruk eller formål, jf. 2. avd. kj (MET- O-MATIC/METO) Fellesskap i produksjon, jf. Oslo byrett NIR 2001 s. 449 (PEPITO/PEPITA) og 2. avd. kj (MET-O- MATIC/METO) Fellesskap i produksjon, jf. Oslo byrett NIR 2001 s. 449 (PEPITO/PEPITA) og 2. avd. kj (MET-O- MATIC/METO) Fellesskap i omsetning, jf. OHIM Opp. div. 811/99 [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann) Fellesskap i omsetning, jf. OHIM Opp. div. 811/99 [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann) Helhetsvurdering, jf. C-39/97 Canon, Sm l s. I [23] Helhetsvurdering, jf. C-39/97 Canon, Sm l s. I [23]

117 117Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kjennetegnslikheten Utgangspunktet for vurderingen Utgangspunktet for vurderingen registrerte og innarbeidede varemerker registrerte og innarbeidede varemerker fargeregistreringer og svart/hvitt registreringer, Rt s. 1030; NIR 1995 s. 681 (SPENDRUP’S) fargeregistreringer og svart/hvitt registreringer, Rt s. 1030; NIR 1995 s. 681 (SPENDRUP’S) Helhetsvurdering, jf. C-342/97 Lloyd, Sml s. I [25], men særlig vekt på dominanter Helhetsvurdering, jf. C-342/97 Lloyd, Sml s. I [25], men særlig vekt på dominanter fantasipregede og fremtredende ord, jf. R-813/99 (PAPETERIES DE L’ATLANTIQUE S.A.) fantasipregede og fremtredende ord, jf. R-813/99 (PAPETERIES DE L’ATLANTIQUE S.A.)R-813/99 dominerende ord i kombinerte merker, jf. 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO fig./METROPOL) dominerende ord i kombinerte merker, jf. 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO fig./METROPOL)6657 dominerende figurer i kombinerte merker, jf. R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) [2002] ETMR 653; 2. avd. kj (TOUJOURS fig./ALWAYS) dominerende figurer i kombinerte merker, jf. R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) [2002] ETMR 653; 2. avd. kj (TOUJOURS fig./ALWAYS)R-433/006947R-433/ svake merkeelementer, R-499/99 (CAMOMILA INTEA fig.) svake merkeelementer, R-499/99 (CAMOMILA INTEA fig.)R-499/99

118 118Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett OHIM R-813/99 (PAPETERIES) ← ←

119 119Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett NIR 2000 s. 95 (METRO) ← ←

120 120Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) ← ←

121 121Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett 2. avd. kj (TOUJOURS) ← ←

122 122Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-499/99 (CAMOMILA INTEA)

123 123Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kjennetegnslikheten (forts.) Visuell likhet, jf. OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK fig./FUNK fig.) Visuell likhet, jf. OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK fig./FUNK fig.)151/99 Fonetisk likhet, jf. 2. avd. kj (BRUMLE/DUMLE) og 2. avd. kj (ELANIQ/ELANCYL) Fonetisk likhet, jf. 2. avd. kj (BRUMLE/DUMLE) og 2. avd. kj (ELANIQ/ELANCYL) Begrepsmessig innhold Begrepsmessig innhold hvilke begrep formidler merkene? jf. 2. avd. kj (IMETEC fig./AMETEK) og 2. avd. kj (POWERMAN/MAN) hvilke begrep formidler merkene? jf. 2. avd. kj (IMETEC fig./AMETEK) og 2. avd. kj (POWERMAN/MAN) begrepsmessig likhet, jf. OHIM R-616/99 (PRIVATE PLEASURES / SECRET PLEASURES) og 2. avd. kj (ELLE-MELLE/ELLE) begrepsmessig likhet, jf. OHIM R-616/99 (PRIVATE PLEASURES / SECRET PLEASURES) og 2. avd. kj (ELLE-MELLE/ELLE) beslektede begreper, jf. OHIM R-109/99 (SUNSET/SUNRISE) beslektede begreper, jf. OHIM R-109/99 (SUNSET/SUNRISE)

124 124Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK/FUNK) ← ←

125 125Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kjennetegnslikheten (forts.) Begrepsmessig innhold (forts.) Begrepsmessig innhold (forts.) betydningen av begrepsmessig ulikhet, jf. OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK fig. / FUNK fig.) og 2. avd. kj. 6777, NIR 1999 s. 732 (GAIO/GAIA) betydningen av begrepsmessig ulikhet, jf. OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK fig. / FUNK fig.) og 2. avd. kj. 6777, NIR 1999 s. 732 (GAIO/GAIA) Helhetsvurdering, men likhet i ett aspekt kan være nok Helhetsvurdering, men likhet i ett aspekt kan være nok begrepsmessig likhet, jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml s. I- 6191; 2. avd. kj (ELLE-MELLE/ELLE) begrepsmessig likhet, jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml s. I- 6191; 2. avd. kj (ELLE-MELLE/ELLE) fonetisk likhet, jf. C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml s. I-3819 (premiss 28); 2. avd. kj (BRUMLE/DUMLE) fonetisk likhet, jf. C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml s. I-3819 (premiss 28); 2. avd. kj (BRUMLE/DUMLE) det må foretas en konkret vurdering av likhetens betydning for de varer det gjelder, jf. R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) [2002] ETMR 653 det må foretas en konkret vurdering av likhetens betydning for de varer det gjelder, jf. R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) [2002] ETMR 653

126 126Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kjennetegnslikheten (forts.) Merker som tar opp i seg et annet merke, jf. 2. avd. kj. 6867, NIR 2000 s. 285 (ISOMAX/ MAX); 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO/METROPOL); 2. avd. kj. 7045, NIR 2001 s. 452 (CIR/CIRRUS) Merker som tar opp i seg et annet merke, jf. 2. avd. kj. 6867, NIR 2000 s. 285 (ISOMAX/ MAX); 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO/METROPOL); 2. avd. kj. 7045, NIR 2001 s. 452 (CIR/CIRRUS)

127 127Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kodakregelen (vml. § 6 annet ledd) Kodakregelens formål, jf. OHIM R-802/99 (DUPLO) Kodakregelens formål, jf. OHIM R-802/99 (DUPLO) «selv om de ikke gjelder varer av samme eller lignende slag» «selv om de ikke gjelder varer av samme eller lignende slag» vareslagslikhet ikke et vilkår, men likheten har betydning, jf. R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 vareslagslikhet ikke et vilkår, men likheten har betydning, jf. R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 gjelder også likeartede varer, jf. C-292/00 DAVIDOFF gjelder også likeartede varer, jf. C-292/00 DAVIDOFF bare betydning for vareslagslikheten? jf. 2. avd. kj. 6823, NIR 2001 s. 284 (McMOON/McDONALD’S) bare betydning for vareslagslikheten? jf. 2. avd. kj. 6823, NIR 2001 s. 284 (McMOON/McDONALD’S)

128 128Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kodakregelen (forts.) «velkjent og har... anseelse» («has a reputation») «velkjent og har... anseelse» («has a reputation») varemerket må være kjent, men behøver ikke være kjent for kvalitet, eksklusivitet e.l., jf. C-375/97 CHEVY, Sml s. I-5421; R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 varemerket må være kjent, men behøver ikke være kjent for kvalitet, eksklusivitet e.l., jf. C-375/97 CHEVY, Sml s. I-5421; R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 varemerkets image kan ha betydning for vurderingen av om det er utsatt for skade, jf. R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 varemerkets image kan ha betydning for vurderingen av om det er utsatt for skade, jf. R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 «her i riket» («in the Member State»), jf. C-375/97 CHEVY, Sml s. I-5421 «her i riket» («in the Member State»), jf. C-375/97 CHEVY, Sml s. I-5421

129 129Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kodakregelen (forts.) «urimelig utnyttelse» («unfair advantage of»), jf. C-375/97 CHEVY, Sml s. I-5421; R- 283/99 (HOLLYWOOD/ HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 «urimelig utnyttelse» («unfair advantage of»), jf. C-375/97 CHEVY, Sml s. I-5421; R- 283/99 (HOLLYWOOD/ HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 «forringelse av … anseelse» («detrimental to»), jf. OHIM R-802/99 (DUPLO); R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 «forringelse av … anseelse» («detrimental to»), jf. OHIM R-802/99 (DUPLO); R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705


Laste ned ppt "Kjennetegnsrett og patentrett v/ Professor dr. juris Are Stenvik."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google