Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT HØSTEN 2010 15.,16. og 17. september 2010: NOEN PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER TRYGVE BERGSÅKER.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT HØSTEN 2010 15.,16. og 17. september 2010: NOEN PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER TRYGVE BERGSÅKER."— Utskrift av presentasjonen:

1 FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT HØSTEN ,16. og 17. september 2010: NOEN PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER TRYGVE BERGSÅKER

2 OBLIGASJONSRETT Forelesningene er på seks timer, og går 15., 16. og 17. september 2010 i Misjonssalen kl – Oversikt over de viktigste lovene i denne delen av obligasjonsretten: Lov om gjeldsbrev av 1939 Lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 1976 Lov om foreldelse av fordringer av 1979 Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav av 1988 Lov om finansavtaler og finansoppdrag av 1999 NB: Lov om kredittkjøp m.m. av 1985 er opphevet. En del sentrale regler er innarbeidet i finansavtaleloven

3 OBLIGASJONSRETT Noen av emnene i faget er lite lovbasert. Det gjelder særlig læren om renter (unntatt forsinkelsesrenter), læren om motregning og læren om tilbakebetaling/ tilleggsbetaling, men i noen grad også læren om samskyld/regress og læren om oppgjør (f. eks. debitors rett til å foreta delvis oppgjør)

4 OBLIGASJONSRETT De sentrale personer i pengekravsretten er debitor (skyldner) og kreditor (fordringshaver). Pengekravet er gjeld eller forpliktelse sett fra debitors side, og fordring eller krav sett fra kreditors side. To hovedtyper av pengekrav: Lånegjeld og vederlagskrav. Vederlagskrav kan være på kreditt eller ikke. I tillegg har vi mange andre særlige typer pengekrav.

5 Kort om finansavtalelovens anvendelsesområde Se lovens § 1, særlig første og femte ledd

6 LITT OM GJELDSBREV OG GJELDSBREVLOVEN Læren om gjeldsbrev hører til den tradisjonelle delen av pengekravs- /obligasjonsretten. Deler av dette stoffet har mistet mye av sin betydning. Noen av gjeldsbrevlovens regler er likevel fortsatt aktuelle og viktige, bl. a. gjennom prinsippet om analogisk anvendelse på andre fordringer enn gjeldsbrev.

7 Identifikasjon av gjeldsbrev Ikke definert i gjeldsbrevloven Gjeldsbrevlovens forarbeider: - skriftlig - ubetinget (i det ytre selvstendig) - penger

8 Den rettslige betydning av at det utstedes gjeldsbrev forholdet mellom definisjonen og gbl. § 1. At et gjeldsbrev etter sitt innhold må være i det ytre selvstendig, betyr ikke at selve fordringen blir selvstendig (dvs. løsrevet fra det underliggende forholdet, f. eks. et kjøp eller et låneopptak) analogisk anvendelse av gbl. kap. 1 og 3. Sirkusteltdommen (Rt s. 778) og Factoring Finans-dommen (Rt s. 504)

9 Omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldbrev Identifikasjon av omsetningsgjeldsbrev (§ 11) og enkle gjeldsbrev (§ 24)

10 Omsetningsgjeldsbrevenes reduserte betydning pga. Verdipapirregister har tatt over for ihendehavergjeldsbrev (lov 5. juli 2002 nr 64) regler om forbrukervern: finansavtalel. § 55 (2) forbyr bruk av omsetningsgjeldsbrev på sitt områder

11 OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 1.Pengefordringer som formuesgode. Hovedregelen om fri overdragelsesrett (Rt s. 385, avsnitt 61) Debitors samtykke er unødvendig Begrensninger i overdragelsesretten. Finansavtalel. § 45 (1). Avtalte begrensninger: Høyesteretts ankeutv 15. juli 2010 (avsn 28). Ulovfestede begrensninger? Rt s. 792 (på s. 796) Terminologi: cesjon, cedent, cesjonar, debitor cessus

12 OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 2.Forholdet mellom cedent og cesjonar Veritasansvar og vanhjemmelsansvar: Følger av loven (gbl. § 9, kjøpsl. § 41) Bonitasansvar: Følger ikke av loven, men cedenten kan påta seg dette (gbl. § 10). Forholdet til vanlig kausjon

13 OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 3.Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann: gbl. § 25 4.Dobbeltsuksesjon: gbl. § 29, 2. ledd 5.Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus: gbl. § 25 (+ § 26). Finansavtalel. § 55 (bør ses i sammenheng med § 54b)

14 DEBITORSKIFTE Kreditors medvirkning er nødvendig Hva skal til for at opprinnelig debitor skal gå fri og ny debitor bli ansvarlig overfor kreditor? Rt s. 969

15 BETALINGSTID Reglene om betalingstid (oppgjørstid) er viktige i seg selv, og har dessuten betydning for flere andre emner som behandles i obligasjonsretten/ pengekravsretten. Eksempler: Forsinkelsesrenter, foreldelse, motregning

16 BETALINGSTID Når har debitor plikt til å betale? Dette er spørsmål om forfallstid (forfallsdato, forfallsdag eller bare forfall). Når har debitor rett til å betale? Dette er spørsmål om frigjøringstid.

17 BETALINGSTID De alminnelige regler om forfalls- og frigjøringstid finnes i gbl. § 5. Den kan brukes analogisk på andre pengefordringer enn gjeldsbrev. Forfalls- og/eller frigjøringstiden kan være avtalt, fastsatt i gjeldsbrev, følge av en dom eller av en lov m. v. I så fall gjelder det som er fastsatt, idet gbl. § 5 bare gjelder så langt intet er fastsatt.

18 Gbl. § 5 § 5. Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil. Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå. Forfell gjeldsbrevet på ein sundag eller annen helgedag eller på ein laurdag eller på den 1 eller 17 mai, blir forfallsdagen utdrygd til yrkedagen etter. Dette gjeld òg når gjeldsbrevet lyder på betaling innen ein serskild nemnd frist som går ut på ein helgedag eller på ein laurdag eller på 1 eller 17 mai.

19 BETALINGSTID Dersom forfallstid ikke er fastsatt: Forfall inntrer ved påkrav (dvs. betaling må skje når kreditor krever det) Dersom frigjøringstid ikke er fastsatt: Frigjøringstiden inntrer straks fordringen er stiftet (dvs. betaling kan skje når debitor vil). Utskutt forfall etter § 5 annet ledd.

20 Førtidig (ekstraordinært) forfall Fordringen forfaller før den ellers bestemte tid på grunn av - vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) - antesipert vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) - andre grunner (som kan være avtalt, fastsatt i gjeldsbrev m. v.)

21 Førtidig (ekstraordinært) forfall Oppsigelsesklausuler (kan også finnes som eneste angivelse av betalingstid) Lovbestemmelser om førtidig forfall og om oppsigelse - finansavtalel. § 52 (førtidig forfall) - finansavtalel. § 51a (oppsigelse)

22 Finansavtalel. § 52 (1) og (2) § 52. Førtidig forfall (1) Långiveren kan kreve at lånet blir innfridd før forfallstiden dersom a)låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen b)det blir åpnet konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovens regler hos låntakeren c)låntakeren avgår ved døden uten at det innen rimelig frist foreligger eller etter varsel blir stilt betryggende sikkerhet for oppfyllelse d)låntakeren har stilt pant som sikkerhet for pengekravet, og vilkårene i panteloven § 1-9 eller sjøloven § 44 er oppfylt. (2) Dersom det ut fra låntakerens handlemåte eller alvorlig svikt i låntakerens betalingsevne er klart at lånet vil bli vesentlig misligholdt, kan långiveren kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for lånet eller rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet, kan långiveren kreve lånet innfridd ved påkrav. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke for lån som allerede er betryggende sikret.

23 Førtidig betaling (dvs. frigjøringstid før forfall) Lovbestemmelser om førtidig betaling -finansavtalel. §§ 53 og 54 -se også finansavtalel. § 51a (om oppsigelse)

24 Finansavtalel. § 53 § 53. Førtidig tilbakebetaling (1) Låntakeren har rett til å tilbakebetale lånet helt eller delvis før avtalt forfallstid. (2) Det skal bare betales lånekostnader for den benyttede kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen. Så langt det følger av avtalen, kan institusjonen i tillegg kreve gebyr, begrenset til dekning av kostnadene ved den førtidige tilbakebetalingen. Institusjonen kan ikke kreve slikt gebyr når låntakeren er forbruker.

25 OPPGJØR Betalingssted: hos kreditor, jfr. gbl. § 3 (og prinsippet om analogisk anvendelse) Betalingsmidler og oppgjørsmåte: sentralbankl. § 14, finansavtalel. § 38 Sammenkoblingen av betalingstid, betalingssted og oppgjørsmåte. Finansavtalel. § 39

26 Finansavtalel. § 38 § 38. Oppgjørsmåte (1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter. (2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. (3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.

27 Finansavtalel. § 39 (1) og (2) § 39. Tid og sted for betaling (1) Dersom betaleren har rett til å foreta oppgjør ved overføring til mottakerens konto, anses betalingen for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens institusjon. Ved overføring innen samme institusjon anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens konto. Når oppgjør skal skje ved utbetaling i kontanter, anses betalingen for å ha skjedd når beløpet er stilt til mottakerens disposisjon gjennom bank på mottakerens sted og melding om dette er kommet frem til mottakeren. (2) Dersom ikke annet er avtalt, anses dessuten en fastsatt betalingsfrist for å være avbrutt a)ved betaling fra forbruker når betalerens oppdrag er mottatt av en finansinstitusjon b)når mottakeren mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsmiddel.1

28 OPPGJØR Fordringer i fremmed valuta, jfr. gbl. § 7 (og prinsippet om analogisk anvendelse) Delvis oppgjør –debitors rett til å foreta deloppgjør –på hvilken gjeldspost skal en delbetaling avskrives? –finansavtalel. § 54a

29 RENTER Kredittrenter, avsavnsrenter, forsinkelsesrenter Tradisjonell lære: Renter trenger hjemmel i avtale, lov eller fast etablert sedvane.

30 RENTER – Rt s. 71 Rt s. 71 (om avsavnsrente): Renter kan tilkjennes uten hjemmel i avtale, lov eller sedvane. Det uttales i dommen at "det ikke [er] grunnlag for å opprettholde den tradisjonelle lære om at renter krever særskilt hjemmel". Saken gjaldt spørsmålet om tilkjennelse av rentekompensasjon for tiden før forsinkelsesrenter starter å løpe etter påkravsregelen i forsinkelsesrentel. § 2.

31 RENTER – Rt s. 71 Kravene i saken var erstatningskrav og krav på tilbakebetaling av vederlag ved hevning av kontrakt. For erstatningskravet er Høyesteretts begrunnelse at rentetapet var en del av det tapet som skadelidte kunne kreve erstattet. For tilbakebetalingskravet er begrunnelsen noe mer uklar. Det uttales i dommen at "det nok i dag er en allmen oppfatning - også utenfor kommersielle forhold - at rådighet over penger og annen likviditet har en pris, og at det derfor i økende grad både kreves renter av pengefordringer, og erkjennes at renter må betales".

32 Høyesteretts dom 25. juni 2010 Avsavnsrente (”saknadsrente”) tilkjent ved krav på tilbakebetaling (avsnitt 74-77)

33 Forsinkelsesrenter Hjemlet i forsinkelsesrenteloven Løper fra forfallsdag hvis denne er bestemt i forveien (“forfallsrente”), jfr. § 2 første ledd Løper ellers fra 30 dager etter at kreditor har sendt skriftlig påkrav (“påkravsrente”), jfr. § 2 første ledd

34 Forsinkelsesrenter Forsinkelsesrenter løper ikke når forsinkelsen er fremkalt ved forhold på kreditors side, jfr. § 2 annet ledd. og Rt s. 70 Se til sammenligning også gbl. § 6 tredje ledd samt Rt s. 43 og Rt s. 1568

35 Forsinkelsesrenter Rentens størrelse fastsettes av Kongen hvert halvår, jfr. § 3 første ledd Særregler for forbrukerforhold, jfr. § 4 samt § 3 første ledd annet punktum

36 MOTREGNING Alminnelige vilkår for tvungen motregning: Motkravet må være forfalt (motkrav = krav med motregneren som kreditor) Frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet (hovedkrav = krav med motregneren som debitor) Gjensidighet (samme parter): Identifikasjon mellom mor- og datterselskap? Nei, se Rt s. 21 og Rt s Se også Rt s. 343 om at folketrygden er en særskilt kreditor atskilt fra staten Komputabilitet (samme innhold)

37 MOTREGNING Unntak i to retninger: Utvidet motregningsrett i forhold til de alminnelige vilkår. Særlig om motregningsretten etter cesjon av hovedfordringen. Rt s. 504 Innskrenket motregningsrett i forhold til de alminnelige vilkår. Visse fordringer er beskyttet mot tvungen motregning. Eks: Arbeidsmiljøl. § (2) (Rt s. 1650), finansavtalel. § 29. Betydningen av konneksitet i motregningslæren.

38 OPPGJØRSKORREKSJON Korreksjon til fordel for betaler (tilbakebetaling, læren om condictio indebiti) eller betalingsmottaker (tilleggsbetaling). Likheter og ulikheter i problemstilling og vurdering. Spørsmål om tilbakebetaling: Ingen hovedregel. Grunnleggende dom: Rt s. 290 Spørsmål om tilleggsbetaling: Hovedregel.

39 OPPGJØRSKORREKSJON  De grunnleggende reelle hensyn: korreksjonshensynet og oppgjørshensynet (Se f. eks. Rt s. 738)

40 OPPGJØRSKORREKSJON  De viktigste momenter i vurderingen: -Partenes subjektive forhold -Objektive feil -Partenes profesjonalitet -Fordringens art -Forbehold: Er forbehold tatt? Burde forbehold ha vært tatt? -Tidsmomentet: Fra betalingen, fra feilen ble eller burde ha blitt oppdaget. Forholdet til foreldelse

41 FORELDELSE Tre spørsmål: - Fristens lengde: Hovedregel 3 år (§ 2) - Fristens utgangspunkt - Avbrytelse av foreldelse: Erkjennelse (§ 14) eller rettslig skritt (§§ 15 flg.) I tillegg kan det være spørsmål om tilleggsfrist etter § 10. Rt s. 1665

42 FORELDELSE Nærmere om fristens utgangspunkt: Hovedregelen i foreldelsesl. § 3 nr. 1: Når har kreditor tidligst rett til å kreve å få oppfyllelse - ved fastsatt forfall - når fordringen forfaller ved påkrav - ved førtidig forfall (se § 3 nr 3)

43 FORELDELSE Særregelen i foreldelsesl. § 3 nr 2 om krav som oppstår ved mislighold: Når inntrer misligholdet? Ideal-dommen (Rt s. 679), KPMG-dommen (Rt s. 286), NEBB- dommen (Rt s. 696), OKK-dommen (Rt s. 1705), Buss-dommen (Rt s. 1236). Konklusjon: rådgivningsplikter står i særstilling Særregelen i foreldelsesl. § 3 nr 4 om krav som bygger på garanti. Rt s. 392

44 FORELDELSE Litt om regresskrav (§ 8). Høyesteretts dom 1. juni 2010 Nærmere om avbrytelse av foreldelse –Erkjennelse (§ 14) –Rettslig skritt m. v. (§§ 15 følg.) Avtaler om foreldelse (§ 28) – Rt s. 1356


Laste ned ppt "FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT HØSTEN 2010 15.,16. og 17. september 2010: NOEN PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER TRYGVE BERGSÅKER."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google