Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Telemarksforsking telemarksforsking.no30.03.2015 1 Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Telemarksforsking telemarksforsking.no30.03.2015 1 Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene? Bent A. Brandtzæg, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder Telemarksforsking Rapport nr. 270/2010

2 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fra KS’ tilbudsforespørsel: Barnevern utgjør en økende andel av budsjettene i kommunene. Prosjektets mål er å gi kommunene bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker barnevernutgiftene. De to hovedspørsmålene for undersøkelsen er: 1.Hva er de viktigste kostnadsdriverne? 2.Hvilke bakenforliggende forklaringer på kostnadsutviklingen finnes?

3 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Intro om kostnader og kostnadsvekst Skal en kostnad øke, må i)det gjøres mer, eller ii)det som gjøres blir dyrere per gang det gjøres, eller iii)en kombinasjon av i) og ii). Definisjon av realkostnadsvekst: Kostnadene øker i reelle kroner, dvs. korrigert for generell pris- og kostnadsvekst som skyldes at arbeidskraft, materiell, energi m.v. blir dyrere for hvert år. For kommunenes ressursbruk er det mest relevante målet på generell kostnadsvekst den kommunale deflatoren.

4 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 4. Indekser for totale netto driftsutgifter til alle kommunale tjenester, nominelt og reelt, 2002 til Tabell 5. Indekser for reelle netto driftsutgifter til barnevern, 2002 til :SUM: +6,5 %244: +7,2 % 251: +3 %252: +7,2 %.

5 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Markant konvergens i nivået på barnevernsutgifter i små, mellomstore og store kommuner når vi ser på utgifter per barn i målgruppen for barnevernet (alder 0 til 17 år)

6 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Omfanget av barneverntjenester drar opp kostnadene, ikke kostnaden per tiltak.

7 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 13. Kostnader per barn med tiltak i opprinnelig familie. Faste 2009-kroner i 1000 kr.

8 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 12. Kostnaden per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. Faste 2009-kroner i 1000 kr. Vekst i kostnad per barn med tiltak fra 2008 til 2009 på 2,2 %. Vekst på 0,76 % når vi utelater Oslo. Uansett; både antall barn på tiltak og kostnad per barn med tiltak bidrar sammen til særskilt høy kostnadsvekst fra 2008 til (Hva blir tallet for 2010?)

9 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 14. Nominell og reell kostnadsindeks for kommunenes betaling for fosterhjemsplasser, 2002 = 100. (Forbehold om at dette er beregnet ”manuelt” av oss ved å se på kommunenes driftsutgifter på funksjonen 252 og artene 050 (arbeidsgodtgjørelse) og 165 (utgiftsgodtgjørelse) og deretter delt på antall barn med fosterhjemstiltak)

10 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 17. Satser for kommunenes betaling for statlige barnverntiltak 2002–2010, reell utvikling vist som indekstall med 2002 = 100.

11 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Kjapt blikk på andre Kostratall og tiltaksdata (igjen sortert etter 3 størrelsesgrupper)

12 © Telemarksforsking telemarksforsking.no

13 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 7. Meldingsinstanser, 2002 og 2008.

14 © Telemarksforsking telemarksforsking.no

15 © Telemarksforsking telemarksforsking.no

16 © Telemarksforsking telemarksforsking.no

17 © Telemarksforsking telemarksforsking.no

18 © Telemarksforsking telemarksforsking.no

19 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 10. Gjennomsnittalder for barn med tiltak.

20 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Figur 27. Kostnadsutvikling totalt for barnevernsutgifter i små kommuner (< 5000 innbyggere) med og uten interkommunalt samarbeid. Indekstall der 2002 = 1 for nominelle netto driftsutgifter.

21 © Telemarksforsking telemarksforsking,no Noen resultater fra kvantitative analyser  Behovsindikatorer for barnevernstjenester har betydning for utgifter og aktivitet i barnevernet, og den variabelen som slår sterkest ut blant de behovsindikatorene vi har benyttet, er andelen skilte og separerte.  Totalt sett bidrar behovsindikatorene likevel kun til å forklare en relativt liten del av variasjonen i barnevernsutgiftene.  Inntektsnivået til kommunene (frie inntekter per innbygger) har en klar betydning (positiv) for barnevernsutgiftene og antall stillinger i den enkelte kommune.

22 © Telemarksforsking telemarksforsking,no  Overraskende at kommunens inntektsnivå påvirker utgifter til funksjon 244 og 252 men IKKE 251.  Sterkere kommunaløkonomisk disiplin gjennom høy partikonsentrasjon i kommunestyret, gir lavere utgifter til barnevern.  Kommuner med høy andel representanter fra partier på venstresiden, gir mer midler til barnevernet.  Kommuner med høyt nivå på privatpersoners inntekt, har høyere kostnadsnivå i barnevernet, først og fremst på funksjon 244 og funksjon 251.

23 © Telemarksforsking telemarksforsking,no  Kommuner som gjennomfører mange undersøkelser, har lavere totale kostnader til barnevern (kontrollert for alle andre forhold).  Det finnes en rekke signifikante forskjeller mellom kommuner som tilhører ulike Buf-regioner  Eks: kommuner i region vest har lavere kostnader til funksjon 244 og 251, samtidig som de har høyere kostnader til funksjon 252.

24 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Sammenheng mellom stillinger i barnevernet og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder?

25 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Noen temaer fra spørreundersøkelse og casestudier Spørsmålene dekket følgende 7 temabolker:  Kostnadsutviklingen  Samarbeid med andre aktører i kommunen  Særskilt om interkommunale barnevernstjenester  Samfunnsmessige utviklingstrekk og levekårsutviklingen  Synspunkter på forvaltningsreform og statlig barnevern  Effekter av NAV reformen på organisering og utgifter  Budsjettprosess og økonomiske rammer for barnevernet

26 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 27. ”I hvilken grad synes behovet for barneverntjenester å ha endret seg som følge av samfunnsendringer og levekårsutvikling?” Svarfordeling i prosent. N = 184. Samfunnsforhold og levekår

27 © Telemarksforsking telemarksforsking.no ”Hvilke samfunns-/levekårsendringer dreier dette seg om?”. Stadig større press om å "lykkes" - mange som faller utenfor. Kan virke som om særlig enslige forsørgere sliter for å strekke til, både økonomisk men også på andre områder. Mindre nettverk blant folk, slik at det offentlige må være støtten. Mye psykiske problemer både blant voksne og unge, relativt mye rus. Det dreier seg om flere enslige foreldre. Etter ny lov om barnefordeling, og deling av kostnader gjør at flere vil ha barna, og kanskje også de som ikke er skikket (slipper å betale til mor/far). Har mange ulike kulturgrupper i barnevernet. Innvandringen gir økte behov. Samlivskonflikter, øking i rus og psykiatri, marginale nettverk, mye flytting. Foreldre mindre tid. Foreldre stort fokus på sjølvrealisering.

28 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Bufetat/statlig barnevern

29 © Telemarksforsking telemarksforsking,no

30 © Telemarksforsking telemarksforsking,no Meget stor variasjon fra kommune til kommune ang. Bufetat

31 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Økonomiske rammer Tabell 33. Hvordan vil du vurdere følgende påstander om forholdet mellom total økonomisk ramme for barnevernet og behovene for barneverntjenester i din kommune?

32 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Noen konklusjoner  Viktigste forklaring på utgiftsveksten er utvilsomt flere barn med tiltak.  Utgiftsveksten har trolig vært nødvendig ut fra økende behov  Betydelig satsing på barnevern i småkommunene, herunder en stor økning i antall interkommunale barneverntjenester.  Lite i vår undersøkelse som gir grunn til å tro at veksten i utgifter ikke vil fortsette kommende år: opplevd budsjettsituasjon i barneverntjenestene særskilt stor vekst fra 2008 til første år med økt kostnad per barn (f.252) inntrykket av behovsutviklingen (usikkert grunnlag!) men: andel barn med tiltak (3,2->4,2%) kan ikke bli 100%..

33 © Telemarksforsking telemarksforsking.no  Generelt sterk (men likevel varierende) grad av frustrasjon med Bufetat  Tiltakende byråkratisering skaper mye kostnadskrevende saksbehandling i begge ender  Burde være mulig å oppnå fastere og mer definitive avklaringer omkring fordeling av finansieringsansvaret (uten så mye søknadsvirksomhet og forhandlinger)  Problematisk ansvarsfordeling og incitamenter i forholdet mellom stat og kommune: Bufetat: Hovedansvar for å rekruttere, men ikke betale (før utgiftene per barn når et maksimalt tak). Kommune: Betale (opp til maksimalsats), men ikke rekruttere.  Rekruttering av fosterforeldre kan bli en flaskehals for videre utvikling, kvalitet og presse opp kostnadsnivået

34 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Mer i rapporten……. Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "© Telemarksforsking telemarksforsking.no30.03.2015 1 Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google