Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerte & mestring av smerte kapittel 10.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerte & mestring av smerte kapittel 10."— Utskrift av presentasjonen:

1 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerte & mestring av smerte kapittel 10

2 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerte Åpenbar subjektiv betydning –det gjør vondt og den kan påvirke de fleste områder av livet negativt Smerte er kritisk for overlevelse –allmennmenneskelig og dagligdags fenomen Paradoks: Smerte er beskyttende, men den oppleves ikke beskyttende

3 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerteopplevelse 1 Smerte er en psykisk opplevelse –fysiologisk grunnlag Tolkningen av smerte påvirker –i hvor stor grad den føles/oppleves (dvs. styrken) –hvor hemmende/invalidiserende den er –opplevelsen har to dimensjoner: styrke og hvor hemmende

4 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerteopplevelse 2 Beechers observasjoner av soldater vs sivile –soldater: 25% ønsket morfin – ”jeg lever / sendt hjem” –sivil: hele 80% – ”hemmer ønsket/nødvendig aktivitet” –betydningen som festes ved smerten påvirker opplevelsen Smerte er påvirket av kontekst og kultur –er det moderne mennesket blitt oversensitiv for smerte? –Norge ligger på verdenstoppen både i antall med kronisk smertediagnose og på levekår Smerte vs. definisjonen av helse? –”fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære” (WHO 1948)

5 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Angst, depresjon og smerte Angst og depresjon øker opplevd smerte –mangel på opplevd kontroll Kroniske smertetilstander er en risikofaktor for utvikling av depresjon og angst –tap av kontroll over tid

6 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helse og smerte smerte er ofte et symptom på sykdom –men lav korrelasjon mellom intensitet og alvorlighetsgrad –eks: kreft i tidlig stadium smerte er den vanligste grunnen til at personer søker hjelp hos helsevesenet men kan være kilde til misforståelse –pasient: smerte = hovedproblem –behandler: smerte = symptom –kreativ ikke-troskap (kap. 9) –pasienten kan frykte smerte ved behandling –tradisjonelt har legeutdannelsen inneholdt svært lite om smerte og smertemestring

7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Å måle smerte – verbal respons Smerte måles stort sett med verbal respons –skriftlig eller muntlig Stort uformelt vokabular –eks: stikkende-, bankende-, verkende-smerte Spørreskjema –smertens fremtredelse (stikkende.... etc.) –intensitet –psykososiale komponenter frykt grad av ”krisestemning”

8 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Utdrag fra McGill Pain Qestionnaire:

9 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerteatferd Smerteatferd er slik vi oppfører oss når vi har smerter Manifestasjoner av kronisk smerte –endret/uvanlig gangart eller positur –ansiktsgrimaser –vokale uttrykk –unngår aktiviteter Observerbart –gir informasjon til erfaren kliniker

10 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Nocisepsjon: persepsjon av smerte 3 typer: Mekanisk –trykk, vridning, dragning etc. Termisk –kaldt el varmt Polymodal –generell kategori –smerte utløser kjemeiske reaksjoner fra vevsskade

11 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smertens fysiologi 1 – Nocireseptorer/smertereseptorer –Ulike typer –Ujevnt lokalisert (hud etc.) 2 – Sendes og bearbeides 3 – Resultat: –Fører til muskelsammentrekninger hemmer smerten –Produserer ”smertestillende” (analgese) –Endrer andre kroppsfunksjoner som pust og hjerteslag

12 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt To typer perifere nervefibre som overfører smerte A-delta fibre –myelindekket fiber (raske) –overfører sterk/stikkende smerte –”momentan” –mekanisk og termisk nocisepsjon C-fibre –ikke myelindekket fiber (trege) –overfører verkende smerte –”vedvarende” –polymodal nocisepsjon

13 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Analgese Reynolds (1969) Stimuleringsprodusert analgese Elektrisk stimulering av spesifikt område i rotters hjerne førte til høy analgese –rottene følte ikke smerte under operasjon Hva var den underliggende mekanismen?

14 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvordan er dette mulig? 1972: endogene opiod-peptider oppdages opioider ligner heroin, morfin o.l. men produseres av kroppen selv opioider er del av kroppens eget system for smerteregulering dette systemet må aktiveres –f.eks. akutt stress opioid aktivering kan være en mekanisme bak noen av smertekontrolleringsteknikkene vi skal gå gjennom senere

15 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt To typer smerte i diagnostisk sammenheng I klinisk diagnostisk sammenheng skiller man vanligvis mellom to typer av smertetilstand: 1: Akutt –varer mindre enn 6 måneder 2: Kronisk –varer mer enn 6 måneder –tre undertyper

16 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Akutt smerte Typisk årsak: spesifikt sår eller brudd Forsvinner når skadet vev repareres Def.: alt under seks måneders smerteforløp

17 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Kronisk smerte Begynner med akutt episode men reduseres ikke over tid –varer mer enn 6 mnd. Behandling virker relativt dårlig Tre typer: –Kronisk mild smerte (chronic benign pain) –Tilbakevendende akutt smerte (recurrent acute pain) –Kronisk progressiv smerte

18 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Undertype av kronisk smerte 1: Kronisk mild smerte varer mer enn 6 mnd variererende alvorlighetsgrad Eks.: lave ryggsmerter

19 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Undertype av kronisk smerte 2: Tilbakevendende akutt smerte Tilbakevendende episoder av akutt smerte –over 6 mnd eks: migrene

20 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Undertype av kronisk smerte 3: Kronisk progressiv smerte øker i alvorlighetsgrad over tid > 6 mnd. ondartede sykdommer eller degenererende sykdommer eks.: leddgikt = revmatoid artritt (rheumatoid arthritis)

21 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Konsekvenser av kronisk smerte Livsstilen endres –kan endres totalt –lite sosialt liv og lystbetonte fritidsaktiviteter ”får ikke fylt batteriene” –vanskeligheter med å gjennomføre selv enkle oppgaver ”ta vare på seg selv” – hygiene, matlaging, osv. personlige mål settes til side lav selvaktelse Går ut over relasjonene til familie og venner Smerteatferd blir permanent Konsekvensene blir årsak – dvs negativ spiral?

22 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Akutt vs kronisk smerte Gir forskjellige psykologiske profiler –kronisk smerte gir oftere depresjon enn akutt –2/3 av pasienter med depresjon som primærsymptom har også kroniske smerter Kroniske skårer høyere på følgende tre underdimensjoner av MMPI (i likhet med nevrotiske pasienter) hypokondri hysteri depressivitet Teknikker for smertelindring fungerer bra med akutt smerte, men relativt dårlig for kronisk smerte –hvorfor? –ligner atferdsendring (selv-regulering)?

23 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smertemestring hvordan holde ut?

24 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smertekontroll kan bety Smertekontroll kan bety at en person: ikke lenger føler noe i et område som før gjorde vondt føler noe, men ikke smerte fremdeles føler smerte, men ikke er så opptatt av den eller bekymret for den lenger fremdeles har smerte men klarer å utholde den bedre

25 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt... Smerte kan kontrolleres på et utall måter –Smerten angripes på ulike måter, og ulike metoder har ulike strategier (jf. forrige lysark) Jeg skal nå kort gå gjennom de viktigste.....

26 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Farmakologisk smertekontroll Den mest vanlige måten å kontrollere smerte på er gjennom medikamenter –morfin –alle stoffer som påvirker nevral transmisjon er sannsynlige smertestillende medikamenter Problem: kan føre til avhengighet over tid –lavere enn tidligere antatt: kun 7 av ble avhengig (ingen tidligere avhengighetshistorie) –antagelig høyere blant kronisk smerte pasienter Å gi pasienten en viss kontroll med medisinering øker effekt –NB smertebehandling er en av feltene med høyest placebo (kap. 9)

27 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Kirurgisk kontroll av smerte Kutte noen av smertefibrene –effekten er ofte kortvarig –nervesystemet er regenerativt, dvs. at blokkerte impulser finner alternative nevrale stier Gått mer eller mindre bort fra denne metoden

28 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Sensorisk smertekontroll Gammel teknikk Kontra-irritasjon –å mildt irritere et annet sted på kroppen –eks.: å klø/massere i nærheten av stedet som gjør vondt –kortvarig effekt Dorsal column stimulation –elektroder som avgir svak strøm nær nervefibrene fra smertestedet –der de går inn i ryggraden

29 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Biofeedback En metode der individet får kontinuerlig og spesifikk informasjon om en fysiologisk prosess – fra en maskin –gjennom dette lærer vedkommende å modifisere prosessen –etter hvert klarer de å gjøre dette uten maskinen Effekt gjennom faktisk kontroll eller opplevd kontroll? –i praksis endres atferden relativt lite –effekten medieres antagelig gjennom opplevd kontroll –(husk fra placeboforelesningen at avansert utstyr øker placeboeffekt)

30 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Fysisk aktivitet Brukes som del av behandling ved kroniske smerter –både kondisjon og styrke Før var mantraet ro, nå er det bevegelse som gjelder ved mange tilstander –muskel og skjelettplager –ryggplager –selvfølgelig med måte og under et minimum av veiledning Øker generell mestringstro og velvære

31 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Avslapning Teknikker for å slappe av –overlapper med teknikker for angst- og stressmestring Hva er avslappende? –kroppen går inn i en tilstand preget av lav opphisselse –fokuser på ulike kroppsdeler i sekvens –kontrollere pusten: lange dype drag –meditering: fokusere oppmerksomheten fult og helt på et helt enkelt og uforanderlig stimuli

32 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Distraksjon oppmerksomheten styres mot noe annet –fokusere på stimuli irrelevant for smerten –eks.: gjenta gangetabellen baklengs og forlengs –refortolking: ”jeg er en hemmelig agent og tannlegen forsøker å presse opplysninger ut av meg” effektiv for lav og akutt smerte

33 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Visualisering (guided imagery) Pasienten maner frem et indre bilde eller ”scene” –stillbilde eller handling –avslappende eller aggressiv visualisering –begge deler gir en positiv emosjonell stemning: avlapning eller spenning Brukes mest til smerte som ulmer –ikke momentan smerte

34 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Mestringsteknikker Opptrening av mestringsferdigheter brukes for å hjelpe kroniske smertepasienter å håndtere smerte –stort overlapp med de andre teknikkene, poenget er at det skjer systematisk i et program / en intervensjon –involverer læring av atferdsendring – ferdighetstrening Hvilke teknikker er mest effektive? –avhenger av tidsforløpet –nylig tilstand: unnvikelsesstrategier virker (avoidant coping) –kronisk tilstand: å fokusere direkte på smerten virker (active coping) Pasientens egen oppfattelse av mestringsferdigheter predikerer opplevd smerte godt

35 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Andre kognitive teknikker Fra kognitiv atferdsterapi (kap 3) Rekonseptualisere problemet fra ”overveldende” til ”håndterbart” Øke forventningen om at teknikkene vil være effektiv –”vi kan og vil lære deg det du trenger” Definere klientens rolle til å være aktiv –bruke egne ressurser og kompetanse –i motsetning til den klassiske passive rollen Selv-monitorering: –identifisere og endre maladaptive tanker / negativ selv-snakking

36 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Kognitive teknikker (forts.) Attribusjonsmønster –suksess attribueres til klientens egen innsats Tilbakefall må bakes inn i smerteintervensjoner –bla.a. lære å identifisere kritiske situasjoner Teknikker som influerer mestringstro ser ut til å være spesielt effektive Ser dere parallellene til annen atferdsendring? –kap 3, 4 & 5

37 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smertemestringsprogrammer for kronisk smerte pasienter (1) relativt nytt fenomen –før morfin, etterhvert kom de førsteprogrammene på sykehus nå poliklinisk tilbud tverrfaglig tilbud utredningsfase, behandlingsfase (oppfølgingsfase)

38 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smertemestringsprogrammer for kronisk smerte pasienter (2) Utredningsfase: smerten kartlegges hvordan har pasienten håndtert smerten før? etablere realistiske behandlingsmål sammen med pasienten utredes for psykiske vansker psykolsosial fungering –venner / familie

39 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smertemestringsprogrammer for kronisk smerte pasienter (3) Behandlingsfase –utdanne pasienten om egen tilstand –ofte i gruppesetting –fysisk aktivitet og ”bøy og tøy øvelser” –psykologisk behandling for de rent psykiske konsekvensene –oppmuntre sosialt liv –involvere familie –egentlig kan alle teknikkene vi har vært innom benyttes Oppfølging –tilbakefallsforebygging –lav behandligstroskap problem også her

40 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hypnose Dokumentert effekt i forhold til: –urolig tarm Cochrane: kun 4 studier (n=147), meget moderate effekter –akutt smerte ved fødsel, kirurgi, tannlegebesøk, brannskader og hodepine Hvordan virker hypnose? –summen av elementene: avslapning, re-fortolkning & distraksjon(?)

41 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Akupunktur Antikk kinesisk teknikk –Lange tynne nåler spesifikke steder i kroppen –tilbys nå også i norsk helsevesen Moderate effekter på: –ryggsmerter (nedre del), kvalme og hodepine –tillegg til annen behandling Metastudier på: –http://www.cochrane.no/no/index.html (søk på acupuncture)http://www.cochrane.no/no/index.html Hvilke mekanismer akupunktur virker gjennom vet man ikke Få studier, mange av dårlig kvalitet

42 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Teknikker oppsummert Farmakologisk Kirurgisk Sensorisk Biofeedback Aslapning Hypnose Akupunktur Distraksjon Ferdighetstrening (mestringstekn.) Fysisk aktivitet Teknikker fra kognitiv atferdsterapi Stort overlapp mellom teknikkene i fht. virksom mekanisme(?) Vi vet generelt for lite om hvorfor mange av teknikkene fungerer


Laste ned ppt "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Smerte & mestring av smerte kapittel 10."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google