Refleksjoner og reaksjoner rundt forslaget til et felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Berit Karseth Foredrag seminar om læringsutbytte.

Presentasjon om: "Refleksjoner og reaksjoner rundt forslaget til et felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Berit Karseth Foredrag seminar om læringsutbytte."— Utskrift av presentasjonen:

1 Refleksjoner og reaksjoner rundt forslaget til et felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Berit Karseth Foredrag seminar om læringsutbytte 17, april, UiO

2 Qualifications Frameworks for the European Higher Education Area: A new instrumentalism or “Much Ado about Nothing”?* * In LATISS vol 4, no 2, in press

3 Berlin kommunikeet (2003) Ministrene oppfordrer medlemslandene til å utvikle et rammeverk av sammenlignbare og kompatible kvalifikasjoner for sine høyere utdanningssystemer, der kvalifikasjonene søkes beskrevet i form av arbeidsinnsats, nivå, læringsutbytte [”learning outcomes”], sluttkompetanse og profil. De påtar seg samtidig å utvikle et overgripende rammeverk av kvalifikasjoner for Det europeiske området for høyere utdanning. Innenfor slike rammeverk bør grader gi ulike typer kompetanse [”defined outcomes”]. Lavere og høyere grader bør ha forskjellig innretning og profil for å dekke mangfoldet av individuelle og akademiske behov og behov i arbeidsmarkedet.

4 London kommunikeet (2007) We note that some initial progress has been made towards the implementation of national qualifications frameworks, but that much more effort is required. We commit ourselves to fully implementing such national qualifications frameworks, certified against the overarching Framework for Qualifications of the EHEA, by 2010. Recognising that this is a challenging task, we ask the Council of Europe to support the sharing of experience in the elaboration of national qualifications frameworks. We emphasise that qualification frameworks should be designed so as to encourage greater mobility of students and teachers and improve employability. We are satisfied that national qualifications frameworks compatible with the overarching Framework for Qualifications of the EHEA will also be compatible with the proposal from the European Commission on a European Qualifications Framework for Lifelong Learning (p.3).

5 Utkast til Nasjonalt rammeverk Ved utarbeidelsen av deskriptorene har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i at de skal beskrive læringsutbytte som er – oppnådd gjennom studiet – målbart Videre skal de beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på en måte som legger til rette for å vurdere realkompetanse ervervet utenfor det formelle utdanningssystemet opp mot beskrivelsene, jf. kapittel 2.4. (p. 28)

6 utarbeidelsen av forslaget til deskriptorer har arbeidsgruppen lagt vekt på at de skal: – passe for alle typer høyere utdanning – være enkle og kunne forstås av alle – vise en klar progresjon mellom nivåene Som tidligere redegjort for er deskriptorene ment å beskrive kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er felles for alle kandidater med fullført utdanning fra det aktuelle nivået. Det har vært et mål å beskrive denne kjernen av kompetanse så inngående og så konkret som mulig. Detaljeringsnivået i deskriptorene er bestemt av dette (Utkast til rammeverk, s. 27).

7 UiOs høringsuttalelse ”UiO støtter innføring av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som legger vekt på læringsutbytte snarere enn innsatsfaktorer. UiO har allerede nedfelt økt vekt på læringsutbytte i Strategisk plan for 2005-2009, men vi ser også hvor tidkrevende dette er, dersom det skal internaliseres en holdningsendring i hele organisasjonen”

8 ”UiO har diskutert detaljeringsnivået i utkastet til læringsutbyttebeskrivelsene, men uttalelsene fra fagmiljøene gir ingen entydig konklusjon på spørsmålet. Det kan være verdt å etterstrebe større grad av sammenlignbarhet mellom ulike studier, men det er tvilsomt om en generell ramme kan gi institusjonene sikkerhet for at utdanningen kan sammenlignes internasjonalt”.

9 Høgskolen i Oslo Kvalifikasjonskravene på hvert av de tre nivåene skal gjelde for alle bachelor-, master- og doktorgradsstudier på respektive nivå, og de må nødvendigvis bli generelle. Spørsmålet er om de blir så generelle at intensjonen, nemlig å gjøre de ferdige kandidatenes kvalifikasjoner mer forståelige for bl.a. yrkeslivet og samfunnet ellers, ikke blir oppfylt. På den annen side må vi unngå at kvalifikasjonskravene slik de framkommer i deskriptorene for de tre nivåene, legger begrensninger på institusjonenes faglige autonomi i forhold til utforming av egne studier. I rapporten omtales kvalifikasjonsrammeverk i hovedsak som et nøytralt informasjonsverktøy. Men samtidig blir det pekt på at beskrivelsene i forslaget til nasjonalt rammeverk er utformet på måter som "vil legge føringer for de høyere utdanningsinstitusjonenes beskrivelser av læringsutbytte på studieprogramsnivå

10 Norges musikkhøgskole Det er viktig at det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket blir utformet på en måte som er hensiktsmessig og relevant for hele bredden av fag i høyere utdanning, også kunstfagene. Selv om arbeidsgruppen har vært seg dette bevisst, jf. omtale på side 27 i rapporten, og har gjort forsøk på å bruke terminologi som kan omfatte også kunstfaglige utdanninger, må vi konstatere at dette ikke helt har lyktes. Det er en rekke formuleringer som ikke passer til alle typer utdanning.

11 Tilstandsrapport for UH-sektoren 2008 (KD –nylig publisert).Alle landene i Bologna-prosessen har bundet seg til å utarbeide nasjonal kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning som er i samsvar med det overordnede kvalifikasjonsrammeverket i Det europeiske området for høyere utdanning. Målet er å gjøre kvalifikasjonene fra de tre nivåene i høyre utdanning tydeligere, og vise mulige veier gjennom utdanningssystemet. Rapporten fra NIFU STEP understreker at utviklingen av slike standardiserte operasjonaliserbare læringsmål vil kunne legge et grunnlag for enklere måling av læringsresultater. Det er mulig å utvikle målinger av læringsresultater som et instrument for å gi studenter en tilbakemelding i studiene underveis, eller som ledd i en avsluttende vurdering. Læringsresultater kan også anvendes som en tilbakemelding til fagmiljøer og institusjoner om deres kvalitet og effektivitet, som et instrument for sammenlikninger og rangeringer, eller som et signal utad til søkere og overfor arbeidslivet. Endelig kan læringsresultater brukes som instrument for sammenlikninger internasjonalt.

12 Forts. I internasjonal sammenheng blir det også stadig større oppmerksomhet rundt læringsutbytte og hvordan dette skal måles. OECD har tatt konsekvensen av dette og er nå i gang med et prosjekt kalt ”Assessing Higher Education Learning Outcomes”, også referert til som PISA for høyere utdanning. Målet med prosjektet er å a) å sammenligne læringsutbytte på tvers av institusjoner; b) å gi studentene og vitenskapelige ansatte et bredt grunnlag for å velge; c) å informere dem som driver med nasjonal politikkutforming; d) å være et redskap for de høyere utdanningsinstitusjonenes strategiske arbeid. Planen er å utvikle enn tverrnasjonal undersøkelse som måler to hovedformer av kompetanse: For det første ønsker man å måle kompetanser på tvers av fagområder. Det er her særlig snakk om evne til kritisk tenkning og evne til problemløsning. For det andre ønsker man å måle mer fagspesifikke kompetanser. Tyngepunktet i PISA for høyere utdanning vil ligge på sammenlikninger av institusjoner, fakulteter og institutter – ikke på sammenlikninger på landsnivå. Det er også et ønske om å måle institusjonenes bidrag til elevenes læring (”value added”). Dette kan gjøres ved å se resultatene fra undersøkelsen i sammenheng med inntakskvaliteten ved institusjonene. En utfordring kan bli å motivere institusjoner og studenter til å delta i undersøkelsen og få studentene som faktisk deltar, til å gjøre sitt beste.

13 Et nytt læreplanregime i høyere utdanning? Fra en disiplinorientering/ innholdsorientering til en orientering mot læringsutbytte/læringsmål Fra en kunnskapsintern legitimering til en samfunnsøkonomisk legitimering Fra fagbundne og instituttbundne beskrivelser til standardbeskrivelser Fra profesjonsbaserte beslutninger til teknokratibaserte beslutninger Fra ’fagspråk’ til ’kolonnespråk’

14 Hans Skjervheim Om tilskuer og deltaker ”Frå deltakersynstad er ikkje alt forhåndsdeterminert, då skal ein nettopp sjølv vera med og avgjere hendingane sin gang, determinera” (Skjerveheim, 1996, s.80)

15 En ny instrumentalisme eller ”stor ståhei for ingen ting”?