Hvordan møte reformbehovet med en helhetlig tilnærming?

Presentasjon om: "Hvordan møte reformbehovet med en helhetlig tilnærming?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan møte reformbehovet med en helhetlig tilnærming?
Samhandlingskonferansen i Vestfold 12. mars 2015 Hvordan møte reformbehovet med en helhetlig tilnærming? Per Haarr Direktør oppvekst og levekår

2 Hvordan møte reformbehovet med en helhetlig tilnærming?
Utfordringene Kommuneplan Folkehelsestrategien Helsehuset Stavanger Leve HELE Livet Strategi velferdsteknologi Frivillighetsstrategi Strategisk kompetanseplan Forskning og utvikling Anbefalinger Smarter City Challenge disposisjon

3 Velferdsutfordringene
Sykdomsbilde endrer seg Sosial ulikhet i helse Antall eldre over 80 år vil øke kraftig fra 2020 til 2040 Arbeidskraftutfordringer Forventninger til bedre velferdstjenester Pengene strekker ikke til

4 Visjon og mål for langsiktig byutvikling
Målmodellen har fulgt revisjonsarbeidet siden planprogrammet ble laget, og vedtatt av bystyret februar 2009. Befolkning og boliger: Forutsetter årlig befolkningsvekst på 1,2%. (Tidligere kommuneplaner 1%, siste års vekst har vært 2%). Fortetting med kvalitet: Totalt 70% som omforming/fortetting. Betyr at kun 30% av utbygging skal skje i landbruksområder som endres til utbygging. Barn og unge: Omhandler kvalitet i skole/barnehage. Levekår og folkehelse: God folkehelse. Reduserte sosiale helseforskjeller. Ta i bruk ny teknologi. Grønnstruktur: Folk sine behov for naturlige omgivelser har vært en tydelig forventning fra bydelsverkstedene. Senterstruktur: Balansere roller mellom sentrum og bydelssentra. Sørge for at Stavanger sentrum fyller sin rolle som regionhovedstad. Mangfold: av mennesker i samfunnet er en ressurs hvis vi vil. Byen skal preges av åpenhet, inkludering og mangfold. Omtaler særlig innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samfunnseltakelse: Kommunen vil utvikle lokaldemokratiet med gode muligheter for samfunnsdeltakelse. Her har bydelsverkstedene vært en nyttig erfaring. Terskelen for å delta må bli lavere. Ved sluttbehandling er bruk av sosiale medier en er ny mulighet som omtales Internasjonalt engasjement: Det handler om å gi til og motta fra andre land, lære fra og lære til. Stavanger i regionen: Stavanger som regional aktør, samarbeid på tvers til alles beste. Øke det interkommunale samarbeidet. Kultur: Følge opp vedtatt kulturplan fram til Planlegge for opplevelser for et bredere publikum med flere innvandrere og eldre, og mennesker med nedsatt funksjonsevne Næringsliv: Omstilling fra sårbar avhengighet av petroleumsnæringen til flere ben å stå på. Utvidet næringsområde i Dusavik er viktig for å oppnå det. Universitet og studenter: Stavanger skal være en attraktiv studentby. Samarbeide med mange aktører for å styrke Stavanger som universitetsby

5 Kommuneplan 2010 -2025 Delmål: God helse for alle Redusere sosiale helseforskjeller
Strategier Forebygge og begrense sykdom, tilrettelegge for at flere brukere skal bo hjemme lengst mulig Ta i bruk ny velferdsteknologi Utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø Økt samhandling for å sikre helhetlig og koordinerte tjenester Systematisere samarbeid med brukerne om tjenesteutvikling I forbindelse med revisjon av «Omsorg 2025» ble det beskrevet en grunntanke om å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten på en slik måte at den i langt større grad støtter eldre mennesker i å leve sitt egen lit med høy grad av egenomsorg. Stavanger kommune har med denne bakgrunn de siste årene utviklet en ny aktiv eldresatsning, prosjektet Leve HELE LIVET. Hverdagsrehabilitering er en del av dette. Ressurser, mestring og deltakelse er grunnprinsipper i helsefremmende arbeid. Stavanger kommune vil legge vekt på å bruke hele helse- og omsorgstrappen og styrke innsatsen på lavere trinn og dermed forebygge unødig behovsvekst på høyere trinn. Gjennom forebygging og rehabilitering vil kommunen jobbe målrettet for å øke livskvalitet og støtte brukerne i å mestre hverdagen. Stavanger kommune vil: • forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. • følge opp kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, og stille økte kvalitetskrav til idrettsanlegg. • ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi, og utvikle tjenestene i samråd med utdan- ningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. • økt samhandling internt i kommunen og mel- lom kommunen og eksterne partnere for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeid med brukerne om tjenesteutvikling. • sørge for kompetanseutvikling og karriere- tilbud for å beholde dyktige medarbeidere og sikre nyrekruttering.

6 Revisjon kommuneplan 2014-2029
Folkehelse rød tråd Sikre livskvalitet og realisere visjonen om en levende by Innbyggerne nøkkelen til byens fremtid – en sunn og livskraftig befolkning er vår viktigste ressurs Folkehelseutsagn er brukt for å synliggjøre den røde tråden Folkehelsearbeidet har fått en sentral plass i planen, og det legges til rette for at tjenestetilbudet tilpasses, effektiviseres og samordnes på en slik måte at det får et omfang og innhold som er hensiktsmessig, og til det beste for innbyggerne, ansatte og kommunens økonomi. Folkehelse som hovedgrep, i tillegg til byutviklingsstrategi og regionalt samarbeid Stavanger kommune har et grunnleggende mål om livskvalitet for byens innbyggere. En samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, bidrar til å sikre livskvaliteten og realisere visjonen om en levende by. Forebygging gjennom folkehelsearbeid er i tillegg løftet frem som et virkemiddel for å utsette hjelpebehovet fra offentlige tjenester og støtte innbyggerne i å være uavhengige, selvhjulpne og aktive deltakere i eget liv. Innbyggerne er nøkkelen til byens fremtid- når verden rundt oss skifter, er en sunn og livskraftig befolkning vår viktigste ressurs, i dag og i Befolkningsutviklingen i storbyområdet er positivt for regionen og Stavanger, men det krever at vi utvikler tjenestetilbudet på riktig måte. Et helhetlig søkelys på folkehelse bidrar til at tjenestetilbudet tilpasses, effektiviseres og samordnes på en slik måte at det får et omfang og innhold som er hensiktsmessig og til det beste for brukere, ansatte og kommunens økonomi. Den røde folkehelsetråden vises som utsagn som peker på sammenhengen mellom planens mål og strategier, og folkehelsearbeidet. Helse i plan – viktig for det tverrfaglige samarbeidet. Vi er på vei mot å etablere en felles forståelse av begrepet folkehelse! Ved politisk behandling av planen uttrykte politikerne i kommunalstyret for levekår – nå er dette vår plan også!

7 Fra kommuneplan til Handlings- og økonomiplan 2015-2018
Fem utfordrings og innsatsområder: God tilrettelegging for en økende befolkning Livskvalitet, velferd og folkehelse En klimarobust by Verdibevaring En handlekraftig organisasjon Her er forslag til tekst om handlings- og økonomiplanen: • Den økonomiske situasjonen utfordrer satsingen innenfor utfordrings- og innsatsområdene i handlingsplanperioden. Aktiviteter som bidrar til forebygging, egenmestring og god folkehelse skal imidlertid videreføres.

8 Bystyrets vedtak ved behandling av Handlings- og økonomiplan : Omsorg 2025 revideres til Omsorg 2030 En helhelhetlig plan for alle omsorgsområder sykehjemsutbygging/ alternative boformer psykiatri, rus, psykisk utviklingshemmede og unge funksjonshemmede tjenester i hjemmet Omsorg 2025 revideres til Omsorg 2030 Bystyret ber om at det våren 2015 legges fram en helhelhetlig plan for alle omsorgsområder. På Vålandstomten er det ønskelig med privat utbygging av boliger/seniorboliger/omsorg + kompleks med tilstøtende fellesfunksjoner og med en større arealutnyttelse en dagens planer tillater. Ny reguleringsplan utarbeides. f) HØP viser til nytt bofellesskap for eldre på Petritomten. Det bør her vurderes høyere utnyttelse, og en ny gjennomgang av behov. Det er ønskelig med en blanding av seniorboliger, bofelleskap og fellesareal. Ny reguleringsplan utarbeides. g) Mosheimtomten er regulert til offentlig formål. Planen skal inneholde en vurdering av et bo/rehabiliteringssenter for rusmisbrukere, andre helsefunksjoner, bofelleskap, studentboliger m.m. h) Planen skal videre skissere behovet for videre sykehjemsutbygging/ alternative boformer for eldre mot år 2030. i) Planen skal inneholde en strategi for hvordan kommunen kan legge til rette, både i egen og privat regi, for hvordan ventelister innen psykiatri, rus, psykisk utviklingshemmede og unge funksjonshemmede radikalt kan reduseres. j) Det skal videre vurderes nye modeller for organisering av tjenester i hjemmet, herunder vurdere hvert sykehjem/tilsvarende område for hjemmetjenester som èn virksomhet. Det vises forøvrig til budsjettpunkt fra fjorårets behandling, punkt «sykehjem – omrokkering»

9 Folkehelseplan som plattform
Mål om å fremme helse og utjevne sosiale ulikheter i helse Fire satsingsområder: Gode bo- og nærmiljøer Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder Levevaner som bidrar til god helse Bærekraftig miljø Tverrsektoriell plan inndelt i: Mål og strategier Handlingsplan (115 tiltak) Første rapportering i 2015 • Planen er utarbeidet av kommunens folkehelseforum. Satsingsområdene er et resultat av nasjonale, regionale og lokale føringer. • Bystyret vedtok planen i januar 2014 med følgende vedtak: 1. Strategiplan for folkehelsearbeidet – det gode liv i Stavanger – vedtas og gjøres gjeldene for Stavanger Kommunes folkehelsearbeid med følgende endringspunkt. - Samarbeide med Folkehallene for å sikre tilbud til alle målgruppene (nytt strekpunkt side 20) 2. Samtlige oversendelsesforslag og en egen handlingsplan blir å vurdere i en ny rullering av planen innen juni Videre rulleres strategiplanen en gang i bystyreperioden. 3. Rådmannen bes utrede hvordan det kan tilrettelegges for at skoler og barnehager daglig kan gjennomføre lavterskel fysisk aktivitet basert på anerkjente metoder, som også inkluderer lære om sunt kosthold, friluftsliv og naturopplevelser. Egen sak legges fra for oppvekststyret.

10 Helsefremmende tiltak
52 hverdagsturer Lavterskeltilbud God tilgjengelighet (universell utforming) Inkludering i annet tjenestetilbud – Helsehuset Stavanger Ett av tiltakene som er støttet med folkehelsemidler, er de 52 hverdagsturene i samarbeid med Stavanger turistforening. Dette er har vært en suksesshistorie, og har stimulert et nært, urbant friluftsliv som ikke krever lange turer til fjells for å få «lofta vedet».

11 Folkehelse + byutvikling = Levekårsløft på Storhaug
Med utgangspunkt i karakteren og omfanget av levekårsutfordringene på Storhaug er det behov for en helhetlig innsats som består av både sosiale, miljømessige og fysiske tiltak som styrker bomiljøet og gjør bydelen enda mer attraktiv. - Hovedmålsetningen tar utgangspunkt i Husbankens metodikk for områdeløft. Et levekårsløft er lokal samfunnsutvikling i geografisk avgrensede områder som skal bidra til å bedre beboernes fysiske omgivelser, i tillegg til å stimulere til sosial inkludering i nærmiljøet. På bakgrunn av resultatene i levekårsundersøkelsen begynner vi i sonene Badedammen, Bergeland, Emmaus, Blåsenborg og Lervig.

12 Tidlig innsats som tiltakskjede
I tjenestene Eksempler på tiltak Barn og unge Styrket skole-/helsesøstertjeneste Helsestasjon for ungdom (TIPS) Forsterket helsestasjon til familier m. rusproblemer Tiltak i PPT-tjenesten, «konsultasjonsordningen» Utvidet oppfølging gjennom Helsestasjonenes familiesenter og psykologtjenesten Barnehagene Ressurssenter for styrket barnehagetilbud «Rett-hjelp-tidlig», Oppdage barn tidlig ved bruk av tverrfaglige team og spesialpedagogisk hjelp Skolene Ny-giv-prosjekter – «Stafettloggen» Økt lærertetthet/ flere praktiske valgfag Styrket lese- og regneopplæring i småskoletrinnet Ressurser til spesialundervisning etter levekår «Aktiv-skole»-prosjektet Levekår Stavanger helsehus, Frisklivssentral, ungdomspsykolog LEVE hele livet, Hverdagsrehabilitering Poenget her ikke å gå i detalj gjennom alt av tiltak, det viktigste er å få fram at kommunen prøver å ha en systematisk tenkning rundt tidlig innsats, at vi prøver å fange opp de som står i fare for å utvikle helseproblemer på et så tidlig tidspunkt som mulig og at en rekke tjenester har et ansvar i så måte. Da anvender vi et vugge-til-grav livsløpsperspektiv på oppvekst og levekårstjenestene. Flere tjenester kunne vært inkludert slik som Idrett og kultur.

13 Støtter innbyggerne i å ta vare på egen helse så de kan delta aktivt i samfunnet og bevare livskvaliteten Bygger kompetanse og kunnskap for å utvikle fremtidens tjenester

14 Åpning 17. februar 2014 Grand opening! Flott dag, stor begeistring og bred enighet om at det er viktig å arbeide helsefremmende og forebyggende. Det skal vi her, og det systematiske helsefremmende arbeidet har rot i et charter fra 1986.

15 Fra silo til sammenheng
Organiseringen skal bidra til å gi brukerne helhetlige tjenester ved å legge til rette for samhandling på tvers av faggrenser og på tvers av behandlingsnivå. Ergoterapeut Fysioterapeuter Klinisk ernæringsfysiolog Konsulenter med brukererfaring Psykologer Sosionom Sykepleiere Lokaliseringisering, innredning, informasjon, tilgjengelighet, samarbeid, sømløshet….mm. Alt dette gjør at tjenestene er i salutogen ånd, de skal ikke oppleves kaotiske og fragmenterte. Jmf sykehusene sine organinndelte avdelinger- har noen prøvd å være syk i flere organer, og få helhetlig oppfølging?.... Her skal en treffe et tverrfaglig team som er i dialog med hverandre, og alle har god kjennskap til de andres tjenesteområder.

16 En helhetlig tilnærming til aktiv aldring
Leve HELE LIVET er her animert som SK figur med overskrift Sammen for en levende by. LHL er jo en del av det. Målgruppen for omstillingen er ALLE innbyggere over 65 år. Ikke bare de som får tjenester allerede men vi vil sette inn før funksjonssviktene kommer. Det gjør vi ved å sette inn i disse fire delprosjekter: (Snu figuren) Helsefremmende og forebyggende tiltak, Velferdsteknologi, Hverdagsrehabilitering og gode pasienrforløp. Vi ønsker: Fornøyde brukere som gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi sosiale nettverk klarer seg selv i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie

17 Tidligere tenkning i Stavanger kommune
Nytt fokus forutsetter ny tenkning at alle eldre en homogen hjelpetrengende gruppe er her illustrert som eldrebølge av Per Dybvig Eldre er en homogen gruppe, som per definisjon er svake og sårbare. Eldre har bruk for kompenserende hjelp og pleie. Eldre vil helst ha hjelp. til å se på eldre som enkeltindivid og ressurs

18 Hjelpefellen Oppgjør med hjelpefellen – nye holdninger, nytt språk
Handler om tillært hjelpeløshet og det å gi bjørnetjenester Velmenende intensjoner om fornøyde brukere og god service gjør at vi tar fra brukerne mulighet til egenaktivitet For eksempel sykepleieklinikken støtter innbyggerne i å være deltagende og akrive i stedet for passive tjenestemottakere.

19 Ny tenkning, nytt språk, ny måte å kommunisere på
En rekke tiltak for å støtte opp om elders ressurser Forebyggende hjemmebesøk, fall og balansegrupper,

20 Hverdagsrehabilitering: handler om systematisk og tverrprofesjonelt å legge til rette tiltakene mot nye brukere som kommer i kontakt med helse og sosialkontoret. Den enkelte brukers ressurser må støttes i stedet for å tilby kompenserende og pasifiserende tiltak. Hverdagsrehabilitering vektlegger livskvalitet, verdighet, å være aktiv deltakende og å kunne leve hjemme så lenge som mulig. Hverdagsrehabilitering er den søylen i Leve HELE LIVET som har størst innvirkning på måten vi jobber på.

21 Velferdsteknologi Prosjektet handler om å ta i bruk nye virkemidler for økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og mobilitet. Stavanger kommune er involvert i en rekke prosjekter for implementering av velferdsteknologi i kommunen. Blant annet kan nevnes samarbeidsprosjekt med Randaberg kommune i utprøvingen av smarthusteknologi. Vi deltar i prosjekt for tele-medisinsk oppfølging av pasienter med diabetessår, nettbasert individuell plan mm. Her finnes uendelig mange muligheter, vi må bare vite hvordan vi kan benytte oss av teknologien på rett måte, på rett sted til rett tid

22 Gode og trygge pasientforløp
Gode og trygge helhetlige pasientforløp, fra hjem til sykehus og tilbake hjem igjen med fokus på hva er viktig for deg og brukers ressurser, i tett samarbeid med sykehuset

23 Strategi velferdsteknologi
Strategi for Stavanger kommune sin satsing på implementering av velferdsteknologi

24 Strategi frivillighet
Strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune

25 Strategi forskning og utvikling

26 Smarter Cities Challenge SCC
IBM Smarter Cities Challenge - et av IBMs største bidrag til samfunnet lansert i Over en periode på 3 år fikk 100 byer verden over konsulentbistand for å utrede den enkelte bys nøkkelutfordringer. Team bestående av 7 IBM Eksperter 3 ukers intervjuer og analyser Direkte engasjement med ordfører og øvrig toppledelse fra SK, SUS, Greater Stavanger, Lyse, UIS, Lærdal Strategisk veikart med anbefalte satsningsområder

27 Veikart for anbefalinger

28

29

30 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY
er til stede - vil gå foran - skaper framtiden Takk for oppmerksomheten!