Religionsskifte, kirkeorganisasjon og ny religiøsitet

Presentasjon om: "Religionsskifte, kirkeorganisasjon og ny religiøsitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Religionsskifte, kirkeorganisasjon og ny religiøsitet
HIS1110 Forelesning 3 Høst 2008

2 Norrøn religion – noen særtrekk
Polyteistisk Muntlig Udogmatisk Fruktbarhet og krig Sentrert i husholdet

3 Kontakt og konflikt i vikingtid
Kontakt med krd senest fra 700-tallet Misjonærer til Skandinavia på 800-tallet Primsigning Kristne konger på 900-tallet Hedensk motstand – Håkon jarl Brytninger mellom verdensbilder Kontinuitet: Kongens lykke Kristus som krigsfyrste Hedenske guder ”overlever” som demoner eller litterære figurer

4 Misjonærer i ordstrid…
Nid-strofe rettet mot Torvald og biskop Fridrek (985): Hefr born boret biskop nio þeira’s allra Þorvaldr faþer. (Biskopen har båret ni barn, far til dem alle er Torvald.) Nid-strofe rettet mot gudene (998/999): Vilkat goð geyja, grey þykkjumk Freyja. Æ mun annat tveggja Óðinn grey eða Freyja. (Jeg vil ikke bjeffe mot gudene, men Frøya synes meg en tispe. Det er alltid det ene eller det andre; Odin er en tispe eller så er Frøya.)

5 Misjonærer i ordstrid 2 Steinunn mot biskop Tangbrand (997):
Jotundreperen [Tor] ødela helt skipet til klokkepasseren [Tangbrand]; de mektige gudene lot skipet bli et vrak; Kristus passet ikke skipet da det passerte; jeg tror neppe Gud holdt sin hånd over det.

6 Kristningskongenes rolle
Innfører eksklusiv kult Støtter ny religiøs elite Kristus og kongsideologi …på bekostning av gammelt aristokrati …men også lønnsomt for bondearistokrati å bygge kirker – egenkirker

7 Tidlig kirkeorganisasjon (1015-1152)
Moster 1024 – kristenretten Systematisk kirkebygning under Olav H: Hovedkirker, fjerdingskirker, åttingskirker Lokale bønder bygger kirker, underholder prester Egenkirker – bygd og eid av stormenn

8 Tidlig kirkeorganisasjon (forts.)
Prester har lav sosial status Biskoper opprinnelig i kongens følge Bispedømmer fra 1070-årene Biskoper får tilsetnings- og vigselsrett Inntekter: Jordegods Prestreiða Sportler Tiende fra begynnelsen av 1100-tallet Klosterbevegelsen

9 Erkebispesetet i Nidaros fra 1152/53
Norske tidligere under erkebispesetet i Hamburg/Bremen og (fra 1103) Lund. Etableres 1152/53 Fordel for pavedømmet, norske kirke og kongemakten Økonomiske fordeler for kirken: Selvråderett Klerkemål Kristenrettssaker Peterspenger Gaverett Skattefrihet

10 Kirkens makt etter 1152/53 Kroningen av Magnus Erlingsson 1163/64
Bispevalg og investitur Patronatsrett Domsmyndighet i klerkemål og ”åndelige saker” Sognekirkenettet bygges ut Prestene får høyere utdannelse og status Innflytelse over kongsmakten Kroningen av Magnus Erlingsson 1163/64 Rex iustus - ideologien Konflikter med kongemakten Sverres tid ( ) Eirik Magnussons tid (1280-tallet) Sættargjerden 1277 Grunnlag for kirkens rettigheter i senmiddelalderen

11 Ny religiøsitet Fra åpen polyteisme til eksklusiv monoteisme
Fra hemmelig innsikt til systematiserte dogmer Fra lokal til (inter)nasjonal religion Helgen- og relikviekult Fra syklisk til lineær tid Fra ”skamkultur” til ”skyldkultur” Skriftemål, personlig straffeansvar, ansvar for egen frelse Ny emosjonell religiøsitet Prekener (”exempla” fra hverdagslivet) Fra romansk til gotisk kunst Sex, kjønn og ekteskap

12 Sosiale virkninger Ny mektig institusjon i Norge – i prinsippet løsrevet fra tradisjonelle nettverksbånd Nye karrieremuligheter for menn → geistlige og munker blir ny sosial gruppe som ikke lever direkte av jorda Blir del av den europeiske kultur gjennom internasjonal organisasjon, utdanning og kulturell import Større skille mellom privat og offentlig sfære (og mannlig/kvinnelig sfære)

13 Fra romansk til gotisk stil Stavanger domkirke / York minster

14 Fra romansk til gotisk stil (krusifikser) Aaby (ca. 1050) / Røldal (ca