Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TE Kriminalitetens årsaker1 Kriminalitetens årsaker Sentrale element i et lovbrudd: - en handling - atferdsperspektivet - en lovbestemmelse som definerer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TE Kriminalitetens årsaker1 Kriminalitetens årsaker Sentrale element i et lovbrudd: - en handling - atferdsperspektivet - en lovbestemmelse som definerer."— Utskrift av presentasjonen:

1 TE Kriminalitetens årsaker1 Kriminalitetens årsaker Sentrale element i et lovbrudd: - en handling - atferdsperspektivet - en lovbestemmelse som definerer handlingen som et lovbrudd - normperspektivet - en håndhevelse som fastslår at handlingen rammes av en lovbestemmelse – håndhevelsesperspektivet Når har vi med skjulte lovbrudd å gjøre? Når dreier det seg om registrerte lovbrudd? Når dreier det seg om justismord?

2 TE Kriminalitetens årsaker2 Flerfaktorteorier En kombinasjon av biologiske (Italienske skole) og miljø faktorer (Franske) Burts(1925) påviste 117 faktorer som var av betydning for ungdomskriminaliteten i England Dersom kriminalitet skyldtes opphopning av ulike kriminalitetsfaktorer burde det ved kartlegging være mulig å forutsi ev. fremtidig kriminalitet hos en person I Norge Møglestue (1962) Bødal (1962) og Christie (1960) Christie fant at ved å undersøke større populasjon enn innsatte så ble det vanskeligere å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige. Han forandret tilnærming

3 TE Kriminalitetens årsaker3 Kriminalitet som sosial læring Det var ikke individet med medfødte egenskaper og påvirkning av ulike miljøfaktorer som var av interesse (individorientering). Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunnen Tarde (fransk): Imitasjon Chicagoskolen: Fellesskapet på gata – lært i omgang med jevnaldrende – og kulturell overføring fra eldre

4 TE Kriminalitetens årsaker4 Kriminologiske teorier Atferdsperspektivet: Individ, gruppe og samfunnsnivå Normperspektivet: Definering av visse handlinger som lovbrudd Håndhevelsesperspektivet: Politiets og rettsapparatets praksis Flerfaktorperspektivet. Summen av kriminalitetsfremmende faktorer som personen er blitt utsatt for

5 TE Kriminalitetens årsaker5 Den klassiske skolen 1700-tallet Sentralt navn: Marki av Bocassa Kriminalitet er ikke determinert av sosiale – eller individuelle forhold, men et resultat av den enkeltes frie valg. Noen er ikke er ikke villige til å underordne seg samfunnspakten, men søker egoistiske fordeler på bekostninger av fellesskapet. Straff og reaksjon blir et sentralt tema. Hvitsnittforbrytere?

6 TE Kriminalitetens årsaker6 Empirisk kriminologi tallet Quetelet – Belgisk / Mayhew – Engelsk De farlige klasser – filleprolitariatet Utgangspunkt i demografiske metoder Stor tilflytting til byene – industrialisering – forslumming. Maehew: ”London labor and the London poor.De som vil arbeide, de som ikke kan arbeide og de som ikke vil arbeide”

7 TE Kriminalitetens årsaker7 Den Italienske skolen – tallet Lombroso ( ): Forbrytermennesket (1876) Den fødte forbryter: Fysiske degenregasjonstegn korresponderte med psykiske. Påvirket av Darwin – så forbrytere som karakteristisk for et tidligere utviklingstrinn – modererte seg noe etter hvert Bygger på målinger av 400 fanger (?) kriminelle.

8 TE Kriminalitetens årsaker8 Den Franske skolen siste del Lacassagne: Sammenheng mellom økonomi og kriminalitet (kornpriser) Vektlegger miljøets betydning Unormale og ”dårlige” hjem Fattigdom og slum som årsak Hjemmets betydning. Vektlegger miljø i motsetning til den italienske som vektla arv som den viktigste årsaksforklaring.

9 TE Kriminalitetens årsaker9 Arv Miljø Slektsforskning Dugdale (the Jukes) 1895 Goddard: Kalikakfamilien 1912 Scharffenberg: Omstreiferfam. Arv? – Sosial arv! Tvillingforskning Eugenikk – slektshygiene Goring: Intelligensdefekter Healy: emosjonelle konflikter- inspirert av Freud Kretschmers typeteori Sheldon Kurt Schneider introduserte begrepet psykopati i 1923

10 TE Kriminalitetens årsaker10 Flerfaktorteorier Forklaringen på kriminalitet lå i summen av de påvirkninger i kriminell retning som vedkommende var blitt utsatt for: Kriminalitetsfaktorer. Kombinasjon av den italienske (arv) og den franske (miljø) skolen Burts (1925) for eksempel påpekte 170 faktorer som fremmet ungdomskriminalitet i England. I Norge: Idar Møglestue (1962), Nils Christie (1960), Kåre Bødal (1962) Ved å utvide populasjonen til å gjelde alle straffedømte – ikke bare de som var i institusjon fant Christie det vanskelig å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige, han endret dermed tilnærming som kom til uttrykk i ny lærebok Hvor tett et samfunn (1975)

11 TE Kriminalitetens årsaker11 Kriminalitet som sosial læring Kriminalitet forklares som lært atferd, et resultat av at forbryteren levde opp til omgivelsenes forventninger Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunn. Gabriel Tarde –fransk: Imitasjon Sutherland: Forbrytelse som lønnes seg. White Collar crime- kriminalitet og lovlydighet er lært i samhandling med andre. Brun Gulberandsen (1958). Kriminalitet står langt nærmere gutterollen enn jenterollen, og er derfor mer utbredd blant gutter

12 TE Kriminalitetens årsaker12 Det kriminelle samfunn Storsamfunnets samfunnssystem kan i seg selv virke kriminalitetsfremmende – Sovjet før og nå? Kriminalitet som en funksjon av strukturelle og organisatoriske forhold ved samfunnet Christies 75: Hvor tett et samfunn? I små og oversiktelige samfunn er kriminalitet og andre avvik langt mindre utbredt enn i de store og uoversiktelige – tette og løse samfunn.

13 TE Kriminalitetens årsaker13 Samfunnsperspektivet Emil Durkheim - Anomiteori Samhold eller fellesskapet legger bånd på den enkelte: Det hersker NOMOS Det finnes samfunnstilstander der hver enkelt overlates til seg selv: ANOMI – tendens til lovløshet. Da utgår det ingen styring fra NOMOS Samfunnet er avhengig av kriminalitet for at nomos skal virke Durkheim mener markedsøkonomi virker i retning av anomisk samfunn: multinasjonale selskaper?? Diskrepans mellom internaliserte ideal/mål og tilgjengelige og sosialt aksepterte midler/ressurser/regler

14 TE Kriminalitetens årsaker14 Samfunnsperspektivet Robert Merton (the american dream) skille mellom kulturelle mål og institusjonaliserte (godtatte) midler Konform atferd: Personen aksepterer både mål og middel og velger ”korrekt” atferd Avvikende innovasjon: Etterstreber godtatte mål, men bruker tvilsomme eller forbudte midler Vinnings- hvitsnippsforbrytelser Ritualisme: Følger retningslinjer – midler- uten å etterstrebe de mål handlingene tar sikte på – byråkrater, men også dåp, konfirmasjon Tilbaketrekking/ eskapisme: Både mål og midler i samfunnet forkastes (apati, virkelighetsflukt, stoffmisbruk?) Opprørskhet: Forkaster både mål og midler og erstatter begge med nye – kulturkonflikter – Irak – opprøret i Paris

15 TE Kriminalitetens årsaker15 Kriminelle delkulturer Albert Cohen (1955) Delinquent boys: Kriminalitet særlig utbredt blant gutter fra arbeiderklasse i amerikanske storbyer – hvorfor? Statusfrustrasjon middelklassekulturen blir uoppnåelig – gjengkulturen er en løsning – representerer en reaksjonsdannelse- distinkte trekk: 1.Ikke et nyttepreg – det som stjeles har liten verdi 2. Det stjålne blir ofte gitt bort eller kastes-lovovertredelsen har en skadefryd – hærverk m.m. 3. Negativisme- handlingen er motivert ut fra at den er forbudt 4. Foranderlighet – lite spesialisering 5 Hedonisme – her og nå og ingen langsiktelige mål

16 TE Kriminalitetens årsaker16 Delkultur som fiksjon Hauge 63. Rådende oppfatning i åra at enkelte unge hadde internalisert gjengkulturen som sine egne og levde opp til disse forventningene Da skulle en tro at gjengene var stabile og godt integrerte – Hauge påviste at de hadde løs struktur og preget av skiftende medlemskap samt at kriminaliteten var høyest hos de perifere medlemmene ikke ledere med høy status Medlemmene opplevde de andre som mer asosiale enn seg selv

17 TE Kriminalitetens årsaker17 Stemplingsteorier Lemmert (1951) Social pathology: Primæravvik: Atferd som utøveren (rasjonaliserer) som ”normalt Sekundæravvik: Atferd som springer ut fra at utøveren har gått inn i rollen som avviker eller kriminell Howard Becker ”Outsiders” – moralske entreprenører Sum: kriminalitet er samfunnsskapt

18 TE Kriminalitetens årsaker og framover: Kriminalitet som konflikt Ikke kriminaliteten, men kriminaliseringen som ble opptatt av Radikalisering: Studentopptøyer, demonstrasjoner, ulovlige streiker Harmoni avløst av konflikt Først og fremst opptatt av straffesystemet, i liten grad av kriminell atferd Makt og autoritetskonflikter - Klassekonflikter kulturkonflikter

19 TE Kriminalitetens årsaker og framover: Den rasjonelle lovbryter Fokus fra hvorfor en person er blitt lovbryter tilfor han begår konkrete lovbrudd Ref. til den klassiske skolen 1700-tallet Cost – benefit. (sosial fallhøyde) Carrol and Weaver: Erfarne og uerfarne butikktyver Konsekvenser for forebyggelse av kriminalitet?

20 TE Kriminalitetens årsaker20 Senmodernitetens globale kriminalitet Narkokriminalitet Illegal våpenhandel Illegal handel med radioaktivt materiale Menneskesmugling ”Hvit slavehandel” Omsetning av menneskelige organer Hvitvasking av penger Datakriminalitet

21 TE Kriminalitetens årsaker21 Senmodernitetens individuelle kriminalitet Individets fristilling Risikosamfunnet Aktuarkriminologi: Kartlegge ulikheter i risiko for å begå kriminalitet Hvem må man overvåke – overvåkningssamfunnet Strafferetten økt opptatt av prognoser og prediksjon USA: Three strikes and you’re out Nasjonale og internasjonale overvåkingssystemer – Schengen Hvem skal overvåkes/


Laste ned ppt "TE Kriminalitetens årsaker1 Kriminalitetens årsaker Sentrale element i et lovbrudd: - en handling - atferdsperspektivet - en lovbestemmelse som definerer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google