Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, vår 2011 Pkt 8 og 12-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, vår 2011 Pkt 8 og 12-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, vår 2011 Pkt 8 og i disposisjonen Professor Mads Andenæs

2 Status så langt Pensum Mer om prinsipper og underliggende hensyn Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis Men også ta tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og rettsområder som børs- og verdipapirretten. I min del av forelesingene finner dere dette tatt opp i 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper, og jeg håper helt håndterlig. Går ikke ofte ut over pensum-litteraturen og eventuelt bare for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

3 IV Eiere og kreditorer Selskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap 8ANSVARLIG SELSKAP 8.1 Eiernes rettsstilling Selskapsandeler –Eierandelen/eierskapet –Sel. § 2-2 (2) og sel. § 2-28 –Min. to selskapsandeler i et ansvarlig selskap, jfr. sel. § 1-1 (1) (krav om minst to eiere)

4 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.2Selskapsdeltakerne –Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. § 2-2 –Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. § 2-2 (1) –Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. § 2-3 (2)(b) –Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 3-4 (1) nr. 1 og Rettigheter –Organisatoriske rettigheter –Økonomiske rettigheter

5 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Deltakernes innskudd og andre innsatser i selskaper –Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven, jfr. sel. § 2-6 (1): ”Innskudd” = ”innsatser” Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser –Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet »Det følger implisitt av selskapsforhold at alle deltakerne plikter å delta i forvaltningen av selskapet –Andre arbeidsinnsatser »Krav om hjemmel i selskapsavtalen

6 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) –Den ulovfestede lojalitetsplikten Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning –Handleplikter –Unnlatelsesplikter

7 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Mislighold. Konfliktløsning Hvilke misligholdssanksjoner finnes i selskapsloven? –Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel. § 2-36 (2) (a) –Oppløsning, sel. § 2-37 (2) (a) –Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel. § 2-36 (1) (b) –Erstatningsansvar, sel. § 2-43 –Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i selskapsavtalen

8 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Den innbyrdes fordelingen av rettigheter og plikter mellom deltakerne –Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd –Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning –Fordeling av organisatoriske rettigheter

9 8.2 Overdragelse og annet eierskifte Adgangen til å overdra selskapsandel –Hovedregel: Selskapsandeler kan bare gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2-28 –”gå over til ny eier”: enhver form for eierskifte(salg, bytte, gave, arv) –Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse 8.2.2Forholdet mellom erverver og overdrager –Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

10 8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt og om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine 8.2.3Overdragerens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene –Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt? –Sel. § 2-30 § 2-30 første ledd –Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltakerne Rettigheter: erververen ”trer inn i” overdragers rettigheter ved ”eierskifte” Forpliktelser: erververen ”trer inn i” overdragers forpliktelser Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen

11 8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.) pkt og om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine § 2-30 annet ledd –Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser) Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke Fregl. § 10-1 (2) Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra kreditor, jfr. sel. § 2-30 (2) § 2-30 (3)

12 8. Eiernes rettsstilling (forts.) pkt og om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine 8.2.4Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene –Sel. § 2-30 (1) – forholdet til selskapet/øvrige selskapsdeltakere –Sel. § 2-30 (2) – forholdet til selskapskreditorene

13 8.3 Utløsning Utløsning av selskapsdeltaker –Terminologi: Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker To former for utløsning: –Utløsning etter uttreden (sel. § 2- 32) (frivillig utløsning) –Utløsning etter utelukkelse (sel. § 2-36) (tvungen utløsning)

14 8.3 Utløsning (forts.) Uttreden – sel. § 2-32 –Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap –To former: Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel (§ 2-32 (1)) Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning (§ 2-32 (2)) Reklamasjonsfrist, § 2-32 (4)

15 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Utløsningssummen – sel. § 2-33 –Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret? –Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i? –Hvordan skal disse verdiene beregnes? –Hvor stor skal den uttredendes andel være? Utbetaling av utløsningssummen – sel. § 2-34

16 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Forholdet mellom den uttredende deltaker og selskapskreditorene –Sel. § Utelukking- § 2-36 (1) –Tre alternative grunnlag for utelukking

17 8. AKSJESELSKAP 8.4 Eiernes rettsstilling 8.4.1Aksjene Navnet på eierandelen i aksjeselskapet Asl. § 3-1 Tilstrekkelig med én aksje i selskapet Aksjenes pålydende, asl. § 3-1 (2) 2.pkt jfr. § 2-2 (1) nr. 5 En aksje representerer en andel av selskapskapitalen No-par-value-aksjer

18 8. AKSJESELSKAP (forts.) Aksjeeierne –Fysiske eller juridiske personer –Personklausuler –Aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-5 eller verdipapirregister, jfr. asl. § Aksjonærrettigheter –Organisatoriske rettigheter –Økonomiske rettigheter –Vilkår for å utøve rettighetene: hovedregel – innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-2 (1)

19 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.4Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet –Lovfestet innskuddsplikt, asl. § 1-2 (2) –Andre plikter –Lojalitetsplikt?

20 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.5Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierne Hvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven? –Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 1 og 2 Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse –Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl. § Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner –Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet

21 8. AKSJESELSKAP (forts.) –Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl. § 17-1 Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår –Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl. § 5-22 Vilkår: § 5-22 flg.

22 8. AKSJESELSKAP (forts.) Konfliktsituasjon uten mislighold –Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 3 Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet –Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 (1) nr.2 Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses

23 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.6Likhetsprinsippet, asl. § 4-1 –Følger aksjer, ikke aksjeeiere –Sammenhengen med asl. § 5-21 og § Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser

24 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.8Minoritetsbeskyttelse –Utgangspunkt: flertallsprinsippet –Unntak: preseptoriske regler som beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser

25 8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.) –Individuelle rettigheter Kan gjøres gjeldende av hver enkelt aksjeeier Eks. § 5-20 –Minoritetsrettigheter Kan gjøres gjeldende av et visst mindretall av aksjeeierne Eks § 5-6 (2), § 5-25 (2), § 7-3 (2), § 8- 4, § (1) nr.2, §§ 17-4 og 17-7

26 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl. § 4-15 (1) Unntak: omsetningsbegrensninger Lovfestede: krav om styresamtykke, asl. § 4-15 (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl. § 4-15 (3) Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

27 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) Forholdet mellom erverver og overdrager –Alminnelige formuesrettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

28 8.5.3Erververens selskapsrettslige stilling –Erververs meldeplikt, jf rasl. § 4-12 –Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-7 –Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2 –Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

29 8.5.4Tidligere eiers selskapsrettslige stilling –Asl. § 4-2 annet ledd

30 8.5.5Samtykkekrav ved eierskifte –Asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17 –Samtykkekravet gjelder i utgangspunktet ved alle eierskifter –Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.

31 8.5.5Samtykkekrav ved eierskifte (forts.) –Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt side 298 ”Halden Arbeiderblad” –Krav om ”saklig grunn” Konkret saklighetsvurdering Illustrasjon: Rt side 298 ”Halden Arbeiderblad”

32 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) 8.5.6Personklausuler –Asl. § 4-18 Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: Rt side 298 ”Halden Arbeiderblad”) Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet

33 8.5.7Forkjøpsrett til aksjer –Hovedregel: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til akjser som har skiftet eier, jfr. asl. § 4-15 tredje ledd –Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl. §§ 4-19 til 4-23 –Formål med forkjøpsrett Kontrollhensyn Maktfordelingshensyn

34 8.5.7Forkjøpsrett til aksjer (forts.) –Når aktualiseres forkjøpsretten? ”Når en aksje har skiftet eier”, jfr. §§ 4-15 (3) og 4-19 (1) Aktualiserende begivenhet – eierskifte Aktualiseringstidspunkt – når eierskiftet er skjedd

35 Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett Halden Arbeiderblad Rt s 298 Rt s. 471 Lex specialis? HR: ingen konflikt, samtykke får da fortinn foran forkjøpsrett?

36 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) Tillegg utenfor pensum: Verdipapir- og børsreglene Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig grunn” etter børsforskriften er strengere krav en aksjelovenes ”saklig grunn” As, asa og børsnoterte selskaper: fri omsettelighet teller med økende styrke

37 8.6 Innløsning (utløsning) 8.6.2Innløsning etter krav fra aksjeeier Innløsning etter samtykkenekt, jfr. asl. § 4-17 første ledd nr. 4 Innløsning hvor styret har gjort gjeldende at eierskapet er i strid med vedtektsbestemte krav, jfr. asl. § 4-18 tredje ledd tredje punktum

38 8.6.2Innløsning etter krav fra aksjeeier (forts) Innløsning på grunn av myndighetsmisbruk, annen aksjonærs misbruk eller alvorlig og varig motsetningsforhold (uttreden), jfr. asl. § 4-24 første ledd nr. 1-3 Hovedaksjonærens tvangsovertakelse enten på eget intiativ eller etter krav fra minoritetsaksjonær, jfr. asl. § 4-26

39 8.6 Innløsning (utløsning)(forts.) 8.6.3Innløsning etter krav fra selskapet (utelukkelse) –Utelukkelse på grunn av mislighold eller alvorlig og varig motsetningsforhold, jfr. asl. § 4-25 –Beslutningskompetansen er lagt til generalforsamlingen

40 8.6.4Innløsningssummen –summen av den innløsende aksjens andel av selskapets egenkapital –Reduserer selskapets egenkapital –utbetales til den aksjeeieren som blir innløst

41 8.6.4Innløsningssummen (forts.) Verdsettelsesnorm (vurderingstema) –Virkelig verdi –Forskjellig hjemmelsgrunnlag Direkte av § 4-17 (5) Indirekte ved henvisning til § 4-17 (5) Rettspraksis (Rt side713 ”Norway Seafoods”)

42 8.6 Innløsning (utløsning) –Det nærmere innholdet i vurderingsnormen ”virkelig verdi” To ulike prinsipper om utgangspunktet for beregningen av aksjens ”virkelige verdi” –Selskapets underliggende verdier –Omsetningsverdi Hvilket prinsipp som skal anvendes, avhenger av grunnlaget for innløsningen, jfr. Rt side 1392 ”Flesberg” jfr. Rt side 713 ”Norway Seafoods”

43 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Andre exit-muligheter? –Innløsning etter reglene om erverv av egne aksjer (asl. kapittel 9) eller nedsettelse av aksjekapital (asl. kapittel 12) –Utløsning gjennom fisjon, jfr. Rt side 438

44 12. Stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap 12.1 Ansvarlig selskap Stiftelsesvilkårene – sel. § 2-3 –Selskapsavtale –Underskrifter Sel. § 2-3 om selskapsavtalen –Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale –Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget –Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold

45 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Stiftelsestidspunkt –Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. § 2-3 første ledd Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2-3 annet ledd – Selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 1) Foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd : ANS/DA – Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)

46 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) – Selskapets formål (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 3) – Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 4) – Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har Formålet med regelen i § 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler

47 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2-3 – Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret – Betydning for forholdet til tredjemann Når foreligger det en bindende selskapsavtale? – Avtalepartene må være enige om hovedinnholdet i selskapsforholdet – Rt side 1047 ”M/S Tingholm”

48 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Nærmere om selskapsavtalen: Tolking og utfylling av selskapsavtalen: –Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper –Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen? Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2-32 Rimelighetssensur av selskapsavtalen – Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene) –Avtaleloven § 36

49 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Rt side 1463 ”Labogas KS” –Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd) –De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36 –Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”

50 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Ugyldig inngåelse av stiftelsesavtale –Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på grunnlag av ugyldighet? –Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler –Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å være i ond tro? Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet –Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse

51 Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen –Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-10) –Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold –Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?

52 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Registrering –Fregl. § 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap skal registres i Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”) –Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven Hvilke opplysninger skal registreres? –Fregl § 3-4 første ledd første punktum jfr § 3-3 nr. 1,2,3,4,9 og 10, og § 3-4 annet ledd Registreringsfristen, fregl. § 4-1 første ledd første punktum

53 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Den enkelte deltaker er som hovedregel ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4-2 første ledd nr.2 Registreringens betydning –Ingen betydning for selskapets rettsevne –Fregl. § 10-1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro) –Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret For eksempel begrensninger i signaturretten

54 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) –Fregl. § 10-1 annet ledd Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til forholdet

55 12.2 Stiftelse av aksjeselskap Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes – Aksjeloven kapittel 2 ” Stiftelse av aksjeselskap” – Regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av aksjeinnskudd og forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd – Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv verneregler som skal ivareta hensynet til selskapskreditorene og senere investorer i selskapet

56 12.2.2Stiftelsesdokumentet – Asl. §2-1 – Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 14) – De bestemmelser som er nevnt i asl. § 2-3 – Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. § 2-1 annet ledd jfr. §§ 2- 4 og 2-5 Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen

57 12.2.3Stiftelsesutgifter – Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. § 2-5 første punktum – Jfr. § 2-8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd: Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag for stiftelsesutgifter EiendelerEk/gjeld Stiftelsesutgifter: Totalt kroner Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: § 2-8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter AK Bankinnskudd: Vedtektene: aksjekapital kroner

58 12.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.) EiendelerEK/Gjeld Omløpsmidler Bank Sum eiendeler Egenkapital Aksjekapital Kortsiktig gjeld Sum ek/gjeld

59 Innbetaling av aksjeinnskuddet –§ 2-3 første ledd nr. 3: forfallstidspunktet skal angis i stiftelsesdokumentet –§ 2-11 første punktum: forfallstidspunktet er det tidspunktet som er angitt i stiftelsesdokumentet –§ 2-11 annet punktum: innbetalingen må skje før selskapet meldes til foretaksregisteret –Oppgjørsmåte: § 2-12 annet ledd –Hovedregel: annet punktum. Aksjetegneren har rett og plikt til å gjøre opp innskuddet slik det er fastsatt i stiftelsesdokumentet –Unntak: motregning

60 Stiftelsestidspunktet –§ 2-9: Når alle aksjetegnerne har undertegnet på stiftelsesdokumentet –Underskriften innebærer samtidig at aksjene er tegnet Melding av selskapet til foretaksregisteret –§ 2-18 første ledd jfr. fregl. § 4-1 (1) 1.pkt.

61 Ugyldig aksjetegning –§ 2-10 ”Aksjetegning som ikke er bindende” –§ 2-10 første ledd: To situasjoner hvor aksjetegningen i utgangspunktet ikke er bindende Hvis aksjen er tegnet på annen måte enn fastsatt i § 2-9 Hvis det er tatt forbehold som ikke stemmer med tegningsgrunnlaget –Når selskapet registreres er tegningen likevel bindende, jfr. § 2-10 første ledd tredje punktum –§ 2-10 annet ledd: adgangen til å gjøre gjeldende alminnelige ugyldighetsgrunner Svake ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 1.pkt Sterke ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 2.pkt

62 Ansvar for ikke innbetalt aksjeinnskudd –Fregl. § 4-2 (1) nr. 4: Styremedlemmene er ansvarlige for meldingen til foretaksregisteret –§ 2-18 annet ledd tredje og fjerde punktum: meldingen skal opplyse om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor –Bestemmelsene må sees i sammenheng med asl. § 2-19 om ansvar for melding om innbetalt aksjekapital Objektivt solidaransvar for styremedlemmene og revisor for manglende innbetalt aksjekapital Ansvaret gjelder ikke feil på grunn av verdsettingen av tingsinnskudd (jfr. § 2-19 annet ledd)

63 13. VEDTEKTER 13.1 Vedtekter og aksjonæravtaler – Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag –Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet – Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. § 2-2 første ledd) det enkelte selskapet – Vedtektene er selskapets ”grunnlov”, innen lovens grenser

64 13.1 VEDTEKTER (forts.) – Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis, dvs. at vedtektene ikke er en avtale –Betydning for tolkningen – Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene – Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven

65 13.1.2Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet – De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 første ledd annet punktum jfr. § 2-2 – Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. § 2-9 første punktum Endringer i vedtektene – Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige reglene i § 5-18 –Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den aksjekapitalen som er representert

66 13.1.3Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene – aksjeloven § 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. § 2-3) – ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i § 2-2 – Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel § 4-1 om aksjeklasser – Nærmere om § 2-2 og hva vedtektene minst skal angi : Selskapets foretaksnavn (sml. sel. § 2-3 første ledd (a)) Forretningskontor (sml. sel. § 2-3 første ledd (d))

67 13.1 VEDTEKTER (forts.) Selskapets virksomhet (sml. sel. § 2-3 første ledd (c)) Aksjekapitalens størrelse, jfr. § 3-1 (sml. sel. § 2-3 første ledd (e)) Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. § 3-1 Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jfr. § 6-1 Om selskapet skal ha flere daglige ledere Hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, jfr. § 5-5 Om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister

68 13.1.4Adgangen til å fravike loven i vedtektene se ovenfor punkt 9 om aksjelovens fravikelighet Tolking og utfylling av vedtektene – I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i henhold til alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper –Særlige prinsipper for tolkning av vedtekter på bakgrunn av rettspraksis Rt side 471 ”Lyche” Rt side 1584 ” Holta” Rt side 298 ”Halden Arbeiderblad” –Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden

69 13.1 VEDTEKTER (forts.) Eks Høyesteretts dom 21. Februar 2008 (HR ), Rt side 298 ”Halden Arbeiderblad” –Vedtektsbestemmelse: ”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer. Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen. Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse. ”

70 ”Halden Arbeiderblad” –Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS. –Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett – A-pressen vs. Halden Arbeiderblad A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig – Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen – Rettslig problemstilling: Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

71 ”Halden Arbeiderblad”(forts.) HR: –Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt side 471 ”Lyche” –”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes –Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene –Reelle hensyn Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

72 Rt side 1584 ”Holta” Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

73 Rt side 471 ”Lyche” Subjektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt side 471 ”Lyche” –Vedtektsbestemmelse: § 5 ” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende. Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”

74 Rt side 471 ”Lyche” (forts.) Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz) Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har forkjøpsrett til aksjene Spm om forståelsen av vedtektene: –Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ? –Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: 1.Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”) 2.Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)

75 Rt side 471 ”Lyche” (forts.) HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: ”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)

76 Relevante momenter ved vedtektstolkning. Oppsummering av rettspraksis Ordlyden –(utgangspunkt: objektiv forståelse, men subjektive forhold (forhistorien) kan trekkes inn når tolkningsspørsmålet oppstår mellom de opprinnelige parter). Formålet med vedtektsbestemmelsen (dersom dette fremgår klart og tydelig). Praktiseringen av vedtektsbestemmelsen. Aksjeeiernes etterfølgende opptreden. Aksjeloven som tolknings-/utfyllingsmoment. Reelle hensyn.

77 13.1 VEDTEKTER (forts.) Særlig om tolking av vedtektenes virksomhetsangivelse – Virksomhetsangivelsens betydning Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser – Fordi ordlyden i avtl. § 36 utvider bestemmelsens anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. § 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser – avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. § 36 i selskapsforhold og § 36 får ikke anvendelse på vedtektsbestemmelser

78 13.2 Aksjonæravtaler Hva er en aksjonæravtale? – avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene regulerer utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen – Dvs: Avtale Partene i avtalen er aksjeeiere Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å være aksjeeiere Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter

79 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Hvorfor aksjonæravtale? – Maktkonsentrasjon – Maktspredning En aksjonæravtale har ”ingen selskapsrettslig virkning”: – aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom aksjeeierne. Avtalen binder partene, ikke selskapet

80 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Avtaleforholdet mellom partene – Avtaleslutningen – Avtalens virkninger for partene – Tolking – Gyldighet Utgangspunkt: Avtalefrihet Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning Begrensning 2: Selskapets vedtekter –Rt side 46 ”Nimbus”

81 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Rt side 46 ”Nimbus” Kverneland NIMBUS 10% AKSJEEIER 10% 20 % ”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (s 51) ”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (s 53)

82 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Vedtektsfriheten vs. Avtalefriheten –Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten –Eks med regulering av styrevalg Mislighold –Kontraktsrettslige sanksjoner Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler –Selskapsrettslige virkninger? Asl. § 4-24 første ledd om innløsning

83 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Kan aksjon æ ravtaler ha selskapsrettslig virkning? Generalforsamlingen: –Hovedregel: nei –Spørsmål om snevert unntak dersom samtlige aksjeeiere er part i avtalen –Antakelig ikke mulig Styret: –Hovedregel: nei –Spørsmål om unntak dersom styremedlemmene kan binde seg til aksjonæravtalen på avtalerettslig grunnlag? Nei. – Asl. § 6-7 annet ledd

84 Eierskifte –Sp ø rsm å l: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier som er part i avtalen gj ø re gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter? –Betinget av at aksjon æ ravtalen tillater partskifte –Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av aksjen ikke er bundet av aksjon æ ravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet

85 14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap ”Organisasjon” –Selskapets forvaltning, derunder hvordan beslutninger i selskapet treffes ”Representasjon” –de delene av forvaltningsreglene som handler om hvem opptrer på vegne av selskapet overfor for eksempel selskapets kontraktspartnere. Regler om fullmakt og legitimasjon

86 14.2 Selskapers organisasjon. Grunnleggende hensyn –Effektiv forvaltning –Interesser som knytter seg til selskapet

87 Selskapsmøtet –Obligatorisk organ, jfr. sel. § 2-8 første ledd –Sammensetning Selskapsdeltakerne, jfr. sel. § 2-8 annet ledd første punktum Ansatterepresentanter, jfr. §§ 2-9 og 2-10 – Styret eller daglig leder har i utgangspunktet plikt til å være til stede på selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 tredje ledd

88 Selskapsmøtet (forts.) –Saklig kompetanse Selskapsmøtet har i utgangspunktet all kompetanse i selskapet, jfr. sel. § 2-8 første ledd Modifikasjon: hvis selskapet har styre og/eller daglig leder, jfr. § 2-13 første ledd annet punktum og § 2-18 første ledd Saker som alltid hører inn under selskapsmøtet – § 2-13 første ledd om valg av styremedlemmer – § 2-18 første ledd om ansettelse av daglig leder – § 2-19 første ledd om fjerning av styremedlem

89 Selskapsmøtet (forts.) –Saksbehandling selskapsmøtet behandler i utgangspunktet sakene sine i et møte (jfr. forutsetningsvis § 2-11 fjerde ledd) Modifikasjon: § 2-11 fjerde ledd

90 Selskapsmøtet (forts.) Flertallsregler – Hovedregel: Enstemmighet, jfr. sel. § 2-12 første ledd annet punktum (jfr. det personlige og ubegrensede deltakeransvaret) – ”Samtlige som har stemmerett” = samtlige selskapsdeltakere – Modifikasjon: Selskapsavtalen, jfr. § 2-12 første ledd tredje punktum – Stemmevekten i ansvarlig selskap følger person (motsatt aksjeselskap, jfr. asl. § 5-3 første ledd første punktum)

91 Selskapsmøtet (forts.) – Protokoll, jfr. § 2-12 annet ledd – Inhabilitet: Ingen uttrykkelig regel i selskapsloven (motsatt: asl. § 5-3 fjerde ledd)

92 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Anfektelse –Ingen særlige regler om anfektelse av selskapsmøtets beslutninger (motsatt asl. §§ 5-22 flg.)

93 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Den enkelte deltaker s forvaltningsmyndighet – Kan den enkelte selskapsdeltaker treffe beslutninger i selskapssaker ? –Avgjørende for deltakernes forvaltningsmyndighet: Har selskapet andre styrende organer enn selskapsmøtet? – Ikke styre/dgl. leder: Hovedregel: sel. § 2-20 første ledd første punktum. To vilkår: – Handlingen må inngå som et naturlig og rimelig ledd i den løpende driften av selskapets virksomhet – Ikke protester fra annen deltaker Regelen er fravikelig

94 14. Organisasjon og representasjon (forts.) – Styre og/eller dgl. leder: § 2-20 annet ledd annet punktum. Hovedregel: Ingen forvaltningsmyndighet Unntak: Avverge tap eller skade for selskapet

95 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Styret –Valgfritt organ, jfr. sel. § 2-13 f ø rste ledd f ø rste punktum –Sammensetning Ingen lovfestede krav til antall styremedlemmer Selskapsloven § 2-13 første ledd fjerde punktum: bare fysiske personer kan være styremedlem Styremedlemmer velges av selskapsmøtet, jfr. § 2-13 første ledd tredje punktum

96 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Saklig kompetanse – sel. § 2-13 første ledd annet punktum: den alminnelige forvaltningen av selskapet – Selskapsmøtet har i kraft av å utøve selskapets øverste myndighet, alltid intruksjons- og omgjøringskompetanse overfor styret Saksbehandling – Sel. § 2-16: styret skal behandle sakene sine i møte – Vedtaksførhet: § 2-16 første ledd første punktum – Flertallsregel: § 2-16 annet ledd Inhabilitet:§ 2-17

97 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Daglig leder – Aldri et obligatorisk organ – Deltakerne kan bestemme i selskapsavtalen eller på selskapsmøtet at selskapet skal ha daglig leder, jfr. § 2-18 første ledd – Saklig kompetanse sel. § 2-18 første ledd: ”den daglige ledelsen av selskapet” (jfr. asl. § 6-14)

98 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Aksjeselskaper – organisasjon Innledning –Generalforsamlingen (GF) er et internt organ. Representerer aldri selskapet utad –Aksjeloven kapittel 5 Kompetanse –Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet,jfr. asl. § 5- 1 første ledd – Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre annet følger av særlig bestemmelse

99 14. Organisasjon og representasjon (forts.) – Kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på spesielle områder fratar generalforsamlingen denne myndigheten – Avgjørende innflytelse over sammensetningen av øvrige selskapsorganer – Kan kreve innsyn i selskapets saker – Gjør gjeldende ansvar overfor styremedlemmer/dgl.leder – Asl. § 5-1 suppleres av bestemmelser som uttrykkelig legger kompetanse til generalforsamlingen Eks § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av utbytte –Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet

100 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Ordin æ r og ekstraordin æ r generalforsamling, asl. §§ 5-5 og 5-6 – Ordinær generalforsamling i asl. § 5-5 – Hvilke saker som skal behandles på ordinær generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-5 annet ledd Årsregnskap og årsberetning, derunder utdeling av utbytte Andre etter lov eller vedtekter

101 Eks fra PGS’s vedtekter om hva som skal behandles på ordinær gf (jfr. Asal.§ 2-2 første ledd) § 8 The Annual General Meeting shall be held within the turn of June each year. The General Meeting shall deal with the following: a) Approval to the Annual Accounts and Annual Report including distribution of dividend. b) Election of Board members and the Chairman of the Board. c) Election of the members and the chairperson of the Nomination Committee and amendments of the Nomination Committee’s Mandate and Charter. Such other matters as, according to law or the Articles of Association, fall within the duties of the General Meeting.

102 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Ekstraordinær generalsforsamling, jfr. § 5-6 – Alle generalforsamlinger som ikke er ordinære fordi de behandler sakene som er angitt i asl. § 5-5 annet ledd – Ekstraordinære generalforsamlinger har den samme myndigheten som ordinære bortsett fra de særlig sakene som nevnes i § 5-5 annet ledd

103 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Innkallings – og m ø teregler, asl. §§ 5-8 flg. – Styret innkaller som hovedregel generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-8 første ledd. – Eks PGS: “CALLING NOTICE FOR ANNUAL GENERAL MEETING Notice is hereby given of the 2007 Annual General Meeting of Petroleum Geo- Services ASA (the “Company”) at the PGS-House, Strandveien 4, 1366 Lysaker, Norway to be held on June 15, 2007, at AM Oslo TimeThe Board of Directors of Petroleum Geo-Services ASA has decided to call the Annual General meeting to vote on the matters described below. Yours faithfully for Petroleum Geo-Services ASA Jens Ulltveit-Moe Chairman (signature) ”

104 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Rt side 1501 ”Winge Reisebureau AS”

105 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Saksbehandling: Stemmerett og kapitalrepresentasjon – Asl. § 5-3 slår fast det aksjerettslige utgangspunktet om at det til hver aksje er knyttet en stemme i selskapets generalforsamling – Unntak: asl. § 5-3 første ledd annet og tredje punktum åpner for å fravike lovens utgangspunkt om at hver aksje gir rett til en stemme i selskapsvedtektene

106 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Saksbehandling: Flertallsprinsippet, asl. § 5-17 –Asl. § 5-17 første ledd: Hovedregelen om simpelt flertall (mer enn 50%) –Asl. § 5-17 annet ledd: Unntak for valg og ansettelser: relativt flertall (”flest”) Vedtektsendring, asl. § 5-18 –Krav om kvalifisert flertall –Beslutningen om vedtektsendring må få tilslutning fra 2/3 av de avgitte stemmene 2/3 av den aksjekapitalen som er representert på gf (jfr. § 5-3 annet ledd annet punktum.

107 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Vedtektsendring, asl. § 5-18 (forts.) –Eks. aksjeselskap med 110 aksjer. 10 A-aksjer m/stemmerett, 100 B-aksjer u/stemmerett (jfr. § 5-3 (1) 3. pkt.). Samtlige aksjer 110 er representert på GF. På GF er det fremsatt forslag om vedtektsendring –§ 5-18 (1) annet punktum: krav om tilslutning fra: 2/3 av de avgitte stemmene. Kravet er oppfylt hvis min. 7 aksjer stemmer for 2/3 av den representerte kapitalen. 2/3 av 110 er ca. 70 som må stemme for

108 14. Organisasjon og representasjon (forts.) To avstemninger: 1.A- aksjene (10 stk) Hvis kravet om 2/3 flertall av de avgitte stemmene er oppfylt, blir det en avstemning til Hvis kravet ikke oppfylles, blir det ikke en avtemningsrunde til 2.A-/og B-aksjer (110 stk) Hvis kravet om 2/3 flertall av den representerte kapitalen er oppfylt, er vedtektsendringen vedtatt Regelen ivaretar hensynet til B- aksjeeierne: De vil ha en viss innflytelse i viktige saker A-aksjeeieren: De uten stemmerett skal ikke kunne gjennomføre vedtektsendringer uten tilslutning fra A- aksjeeierne

109 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Andre s æ rlige flertallskrav, asl. §§ 5-19 og 5-20 – Minoritetsvernsregler - mulighet for minoriteten til å hindre beslutninger – § 5-19 Krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den representerte kapitalen + det vanlige flertallskravet som gjelder for vedtektsendringer i § 5-18 første ledd 1. Vedtektsendringer som innebærer redusert rett til utdeling 2. Vedtektsendringer som innebærer redusert omsettelighet for allerede utgitte aksjer

110 14. Organisasjon og representasjon (forts.) § 5-20 –Generalforsamlingsbeslutninger som krever tilslutning fra samtlige eller samtlige berørte aksjeeiere –Tilslutningen behøver ikke avgis ved oppmøte på generalforsamlingen –Om en aksjeeier har avgitt et bindende samtykke, vurderes i henhold til avtalerettslige regler (jfr. prinsippet i avtl. § 7) –Likevel krav om generalforsamlingsbehandling, jfr. ordlyden som forutsetter at det er truffet en ”beslutning”

111 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Anfektelse – Asl. §§ 5-22 til 5-24 Asl. § Hvem kan reise anfektelsessøksmål –Hovedregel: Alle aksjeeiere, styremedlemmer, dgl.leder (+ på nærmere vilkår: ansatte/fagforening) – Unntak: anfektelsesretten kan være tapt for blant annet aksjeeier som har stemt for beslutningen som angripes

112 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Asl. § 5-23 – søksmålsfrist –Hovedregel: 3 mnd etter beslutningstidspunktet Hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneder, er beslutningen gyldig –Unntak: § 5-23 annet ledd Når fristen ikke gjelder, kan heller ikke ugyldigheten repareres Beslutningen er en nullitet

113 14. Organisasjon og representasjon (forts.) § virkningene av en dom på ugyldighet –Utvidet rettskraft når domsslutningen går ut på ugyldighet eller endring av beslutningen – Begrunnelse: generalforsamlingsbeslutningen skal ikke være ugyldig og dermed ubindende for noen parter (dvs. de som har anlagt anfektelsessøksmål) mens den skal være gyldig og dermed bindende for de som ikke tar del i søksmålet

114 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Styret – Obligatorisk organ for alle aksjeselskaper, jfr. asl. § 6-1 første ledd første punktum – velges som hovedregel av generalforsamlingen, jfr. asl./asal. § 6-3 første ledd – Nærmere regler om styret er gitt i asl. §§ 6- 1 til 6-29.

115 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Styrets plikter og ansvar – Bestemmes av aksjelovgivningen, annen lovgivning, selskapets vedtekter og eventuelle generalforsamlingsvedtak – Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jfr. asl. § 6-12 første ledd første punktum Voldgiftsdom avsagt i Oslo 14. august 2006: ”i utgangspunktet omfatter [forvaltningen] all ledelse av selskapet som ikke i medhold av lov, vedtekter eller annen generalforsamlingsbeslutning tilligger andre selskapsorgan” – Kompetansen kal være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

116 14. Organisasjon og representasjon (forts.) – Styrets kompetanse kan være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning Eks §§ 3-4 og 3-5 om krav til selskapets egenkapital Vedtektenes virksomhetsangivelse (asl. § 2-2 første ledd nr. 3)

117 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Daglig leder – Utgangspunkt: aksjeselskaper skal ansette en daglig leder, jfr. asl § 6-2 første ledd første punktum –Modifikasjon: § 6-2 første ledd annet pkt – selskapet har AK under 3 millioner og styret har bestemt at det ikke skal ansettes daglig leder – Velges som hovedregel av styret – Unntak: vedtektene legger kompetansen til generalforsamlingen

118 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Daglig leders plikter og ansvar - § 6-14 – ”Den daglige ledelse av selskapets virksomhet” – Avgrensningen av det nærmere innholdet i uttrykket ”daglige ledelse” må skje på bakgrunn av § 6-14 annet ledd som unntar ”saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning” Bedriftsforsamlingen – asl./asal. § 6-35 jfr. asal. § flg

119 14.3 Representasjon Som juridisk person kan selskaper ikke utføre handlinger, og må nødvendigvis handle via fysiske personer Den eller de som opptrer utad på veiene av et selskap må handle på et rettslig grunnlag Når selskapets representant har rettslig grunnlag for å representere selskapet utad har representanten representasjonsmyndighet

120 14.3 Representasjon (forts.) To prinsipielt ulike rettslige grunnlag for representasjonsmyndigheten Myndighet i kraft av loven (lovbestemt representasjonsmyndighet) Fullmakt –Hvem har etter loven myndighet til å representere selskapet utad? –Hvem kan gis fullmakt til å representere selskapet utad?

121 14.3 Representasjon (forts.) Grunnleggende begreper –Firma/signatur Fullmaktstype Rett til å undertegne selskapets avtaler med foretaksnavnet, dvs. man opptrer som om man ”er” selskapet –Fullmakt Utsagn hvor en fysisk eller juridisk person gir en annen rett til å foreta rettslige disposisjoner på sine vegne –Prokura Særlig fullmaktstype, lov om prokura av 21. juni 1985 nr. 80

122 14.3 Representasjon (forts.). Aksjeselskaper Lovbestemt representasjonsmyndighet Aksje- og allmennaksjeloven kapittel 6 tredje avsnitt ”Selskapets forhold utad” Styrets representasjonsmyndighet. § 6-30 –”styret representerer selskapet utad og tegner dets firma” –Styret ”er” selskapet »Styret handler ikke på grunnlag av en fullmakt fra selskapet, men på grunnlag av sin organposisjon »Styrets representasjonsmyndighet helt generell, dvs. ingen saklige begrensninger (styret kan representere selskapet utad i alle henseender)

123 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Styret som organ, ikke det enkelte styremedlem Daglig leders representasjonsmyndighet. § 6-32 –Daglig leder representerer selskapet utad ”i saker som inngår i den daglige ledelsen” –Representasjonsmyndigheten er saklig begrenset til å omfatte ”saker som inngår i den daglige ledelse”

124 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Fullmakt til å representere selskapet utad, asl./asal. § 6-31 –”Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma” –Bestemmelsen slår fast: 1.Hvem som kan gi fullmakt 2.Til hvem fullmakt kan gis 3.Hva slags type fullmakt som kan gis

125 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Fullmakt til å representere selskapet utad. Prokura –Særlig type fullmakt reguleres av prokuraloven (lov 21. Juni 1985 nr 80) –Gir myndighet til å ”opptre på vegne av foretaket i alt som hører dette til”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum –Saklig begrensning: ikke ”overdra eller behefte foretakets faste eiendom eller løsøre som kan registreres i skipsregisteret eller luftfartøyregisteret eller opptre på dets vegne i søksmål”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd annet punktum –Styret kan tildele prokura, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum jfr. asl./asal. § 6-30 –Kan tildeles til styremedlemmer, dgl.leder eller navngitte ansatte

126 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Foretaksregistrering av hvem i selskapet som har representasjonsmyndighet –Foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 6 –Foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd- hvilke opplysninger om representantene skal registreres? –Foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd – hvilke innskrenkninger i representasjonsmyndigheten kan registreres? Avtaleloven kapittel 2

127 14.3 Representasjon (forts.) Ansvarlige selskaper Lovbestemt representasjonsmyndighet –Sel. § 2-21 –Representasjonsmyndigheten avhenger av hvilke selskapsorganer som er opprettet Hovedregel: sel. § 2-21 første ledd –Den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma –Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger

128 14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) Representasjonsmyndighet når selskapet har valgt styre – sel. § 2-21 annet ledd –Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma –Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger –Når styre er valgt, har ikke deltakerne representasjonsmyndighet

129 14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) Representasjonsmyndighet når selskapet har daglig leder – sel. § 2-21 tredje ledd –Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelsen –Deltakernes generelle representasjonsrett etter § 2-21 første ledd påvirkes ikke av at en eventuell daglig leder har representasjonsmyndighet etter tredje ledd Registrering av selskapets representanter utad Prokura

130 14.3 Representasjon (forts). Legitimasjonsregler Når kan selskapet gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet? - Selskapsrettslige legitimasjonsregler ved myndighetsoverskridelse mv

131 14 Legitimasjonsregler (forts.) Problemstilling og illustrasjon av situasjonen

132 14 Legitimasjonsregler (forts.) Aksjeselskaper Asl./asal. § 6-33 Overskridelse av myndighet –” Har (i)noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til ved (ii)disposisjon på selskapets vegne gått (iii)utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når (iv)selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det (v)ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.”  (i) til (v) er vilkårene  ”disposisjonen ikke bindende for selskapet” er virkningen av at vilkårene er oppfylt  Dvs: bestemmelsen angir i hvilke tilfeller selskapet kan gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet

133 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) Nærmere om vilkårene i § 6-33 (i) ”… noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32” –Hvilke selskapsrepresentanter omfattes av legitimasjonsregelen? –Henvisningen til §§ 6-30 til 6-32 Styret Daglig leder Styremedlem Navngitt ansatt –Jfr. fregl. § 3-1 nr. 6 jfr. § 3-7 annet ledd

134 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) Opptrer noen på selskapets vegne på annet grunnlag enn asl./asal. § 6-30 til 6-32, vurderes legitimasjonen av andre regler (for eksempel avtaleloven eller prokuraloven)

135 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (ii) ”… disposisjon på vegne av selskapet” –Disposisjonskriteriet –Alle rettslig disposisjoner, også meddelelser om faktiske forhold jfr. Rt side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” (avsnitt 39): ”Jeg er imidlertid ikke enig i at daglig leders fullmakt etter § er begrenset til rettslige disposisjoner og ikke omfatter meddelelser om faktiske forhold om innholdet av styrevedtak.”

136 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (iii) ”… gått ut over sin myndighet” –Jfr. også paragrafoverskriften. ”Overskridelse av myndighet” –Krav om myndighetsoverskridelse –Dvs. disposisjonen må være uberettiget i forhold til selskapet –Eks. Rt side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” Dgl.leder handlet uten nødvendig styrevedtak, dvs. han overskred sin myndighet i forhold til selskapet

137 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) –Vilkåret om myndighetsoverskridelse begrenser anvendelsesområde § 6-33 Bestemmelsen omfatter ikke tilfelle hvor selskapsrepresentanten handler i strid med lovregler som setter ytre ramme for selskapets handlefrihet

138 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (iv) ”… selskapet godgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskridet” –Medkontrahentens subjektive forhold –Selskapet må godtgjøre at medkontrahenten var i ond tro –”Godtgjøre” – selskapet har bevisføringsplikt, jfr. Rt side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” avsnitt 40 –Bevistema: Medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at det forelå en myndighetsoverskridelse –Hadde medkontrahenten faktisk kunnskap? Hvis ”nei”; –Burde han ha forstått at det skjedde en myndighetsoverskridelse?

139 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) –I utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt –Betydningen av foretaksregistrerte opplysninger, fregl. § 10-1

140 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (v) ”… det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende ” –Det objektive redelighetsvilkåret –Liten selvstendig betydning fordi det som oftest vil stride mot redelighet å gjøre en disposisjon gjeldende dersom det foreligger myndighetsoverskridelse og medkontrahenten ikke er i aktsom god tro om denne –Kan man tenke seg situasjoner hvor selskapsrepresentanten som overskrider sin myndighet foretar en disposisjon som faktisk er i selskapets interesse, og redelighetskravet derfor ikke er oppfylt?

141 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) Rettsvirkningen av at selskapet er ubundet: ”… disposisjonen er ikke bindende for selskapet” –Utgangspunkt: Disposisjonen faller bort i sin helhet –Modifikasjon: Rt side 1026 ”Sandakergården” – disposisjonen kan kjennes delvis uforbindende etter mønster av avtl. § 36

142 14 Legitimasjon (forts.) Ansvarlige selskap Sel. § 2-22 annet ledd –”Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende” –NOU 1980:19 side 119 – parallell til aksjeloven 1976 § 8-15 (asl § 6-33)


Laste ned ppt "Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, vår 2011 Pkt 8 og 12-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google