Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs EMK 1. Hvem er vi? 2  Statens advokatkontor i i sivile saker  Bare én klient – staten (regjeringen, departe- mentene,

Presentasjon om: "Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs EMK 1. Hvem er vi? 2  Statens advokatkontor i i sivile saker  Bare én klient – staten (regjeringen, departe- mentene,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs EMK 1

2 Hvem er vi? 2  Statens advokatkontor i i sivile saker  Bare én klient – staten (regjeringen, departe- mentene, andre stats- organer)  Bare sivile saker – ikke straffesaker

3 Hva gjør vi? 3  Vi fører rettssaker for det offentlige Alminnelig domstolsbehandling Rettsmekling Forhandlinger Prosedyre for internasjonale domstoler  Rådgivning  Løser uenigheter mellom statlige organer

4 Hvor mange er vi? 4  34 advokater/advokatfullmektiger  19 administrativt ansatte

5 Hva slags saker har vi? 5

6 Statsrett og forvaltningsrett 6

7 Skatte- og avgiftsrett 7

8 EU- og EØS-rett 8

9 Folkerett 9

10 10 Saker i Strasbourg

11 Erstatningsrett 11

12 Kontraktsrett 12

13 Arbeids- og tjenestemannsrett 13

14 Andre sakstyper 14  Trygderett  Plan- og bygningsrett  Anskaffelsesrett  Helserett  Åndsrett  Kort sagt det meste

15 Utviklingen EMK - nasjonalt  En stille tilværelse fra 1953 og ut 1980 Tekst Sammendrag  1990 0 1  1991 2 1  1992 3 0  1993 8 3  1994 20 12  1995 17 9  1996 43 33 15

16 Utviklingen EMK - nasjonalt Tekst Sammendrag  2008 65 31  2009 90 33  2010 64 26  2011 64 30  2012 71 34  2013 56 23  2014 56 25 16

17 EMD

18 Ubehandlede saker

19

20 Hva har skjedd? 20  Enedommer (single judge) kan avvise hvis det kan skje «without further examination  Tremannskomiteer kan avsi dom på «well-established case law» hvis enstemmig

21

22 Avgjort i 2014 22  86063 saker 891 dommer  19 Storkammer  633 Kammer  Komite 209

23

24 24

25 Saker mot Norge 25  39 saker mot Norge Ytringsfrihet og uskyldspresumsjonen  I 2013 tre dommer (Bl.a. dykkersaken)  I 2014 fire dommer (Bl.a. Lillo Stenberg)

26 Mer sammenfattende vurdering av den generelle folkerettsrettsutviklingen  Utviklingen av en ny internasjonal og europeisk rettsorden er i all hovedsak positiv – både for Norge som stat og for borgerne som individer.  For små land som Norge er internasjonal rett særlig viktig, fordi den tjener til å moderere, anstendiggjøre og begrense større makters opptreden.  Men viktigst er den beskyttelse av grunnleggende rettigheter individer har oppnådd.

27 Vurdering av rettsutviklingen  Internasjonal regulering kan også være den eneste måten å løse felles utfordringer på – enten det gjelder økonomi, sikkerhet, miljø eller annet.  Utviklingen i overskuelig fremtid antagelig irreversibel, og vil nok fortsette på de fleste felt.

28 Vurdering av rettsutviklingen  Samtidig reiser utviklingen utfordringer, særlig for det nasjonale folkestyret. Jo mer omfattende den internasjonale rettsliggjøringen er, desto mindre handlingsrom blir det for Stortinget og regjeringen.  Internasjonal regulering innebærer videre at samfunnsspørsmål fjernes fra nasjonale politiske beslutningsprosesser og overlates til jurister og dommere – ofte langt borte fra den nasjonale kontekst.

29 Hvem er best egnet til å utvikle regler? 29  Domstolens/rettsorganenes styrke – uavhengig og upartisk – kontradiksjon og partsprosess. Men rettferdiggjør ikke sine beslutninger, ingen dialog. Bedre på fortid enn fremtid?  Sakene bedre samfunnsmessig belyst i lovgivningsprosser, offentlig høring, åpen diskusjon og behandling i representativ forsamling. Forutsigbarhet. Legitimitet. Mulig med anger. Men større populisme og bruk av flertallsmakt

30 Utviklingen i EMK  EMD lever helt alene – ingen form for samspill med demokratiske organer – med unntak av selve konvensjonen som det er så godt som umulig å endre  EMD - ytterste vern mot krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter. Denne funksjonen har tidligere ikke kunne fylles fullt ut med den saksmengde domstolen har hatt

31 Mitt synspunkt  Utgangspunkt  EMD har i noen saker gått for langt i å overprøve nasjonale politiske prioriteringer  Bekymret for inflasjonen i menneskerettighetsvernet Svekker oppslutningen Gjør EMK mindre motstandsdyktig Svekker nasjonale domstolers legitimitet  Men en tilsynelatende kursrevisjon de senere år har beroliget meg 31

32 Betydningen av EMK - tilbakeblikk  Vært av grunnleggende betydning i mange land  Lært oss i Norge å reise spørsmål med ”vedtatte” sannheter  En sterkere vektlegging av hensyn som mange i ettertid har synes vært riktig  Men noen omkostninger for rettssystemet – mer komplekst med tap av forutberegnelighet  Forskjell på lovgivers generelle tilnærming og EMDs mer individuelle metode

33 Takk for meg