Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Krig og gjenreisning (1940 – 1952). Krigstiden (1940 – 1945)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Krig og gjenreisning (1940 – 1952). Krigstiden (1940 – 1945)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Krig og gjenreisning (1940 – 1952)

2 Krigstiden (1940 – 1945)

3 Motstand og kapitulasjon Motstandslinjen Elverums-fullmakten 9. april 1940 Konge og regjering til London 7. juni 1940 Kapitulasjonsavtale 10. juni 1940

4 Okkupasjonsstyret tar form Administrasjonsrådet Riksrådsforhandlingene Kommisarstyre

5 Hva ville Tyskland med Norge? Styrke egen krigsmakt Bygge ut norsk økonomi og næringsliv med tanke på et framtidig samlet Europa under tysk ledelse

6 Norske reaksjoner på okkupasjonen Tilslutning Tilpasning Motstand – tre faser:   

7 Noen konsekvenser av krigstiden Sosiale konsekvenser  Massearbeidsløsheten opphører Økonomiske konsekvenser  ”Pengerikelighet”  Slutt på store gjeldsproblemer  Hjemmemarkedsindustrien styrkes  Stort overskudd av kjøpekraft Politiske konsekvenser  Ny utenriks- og sikkerhetspolitisk orientering

8 Gjenreisningsårene (1945 – 1952)

9 ”Vi står overfor den største kamp i vår historie etter selve frigjøringskampen, den nemlig å frigjøre det norske folket fra all økonomisk tvang og urett. Og det skal skje på demokratisk vis i en utviklingsepoke hvor vi fører hele samfunnet med oss fram til sosialismen.” Gunnar Ousland (1945)

10 Den politiske oppryddingen i 1945 Samlingsregjering  Nygaardsvold går av  Hjemmefrontens leder, Paal Berg, møter motstand og trekker seg  Samlingsregjering med Einar Gerhardsen som statsminister Stortingsvalget 1945  Arbeiderpartiet – det største partiet  Hvorfor? Reflekterte en mer politisk radikal befolkning Arbeiderpartiet markerte seg som det fremste ”gjenreisnings”-partiet

11 Valgplakat høsten 1945

12 Stortingsvalget 1949 Arbeiderpartiet er usikker på sin posisjon Høyre tror på et politisk gjennombrudd, men lykkes ikke Arbeiderpartiet sikrer sin posisjon Hvorfor vant Arbeiderpartiet fram?  Organisatorisk overlegenhet – effektiv valgkamp  Større industriarbeiderklasse  Partiet kapret førstegangsvelgerne (over halvparten)  De borgerlige partiene representerte ikke et regjeringsalternativ  Angrepet på reguleringspolitikken ga ingen politisk uttelling

13 Gjenreisningen – noen hovedtrekk Gjenreisningen – stort sett en kort episode Industri og fiskerier 1947 Jordbruket 1948 Eksportindustrien 1947 Men boligbyggingen tok tid – tross iherdig innsats

14 "Det va ikke nån som trengtes å be to ganga"

15 ”Vi bodde i telt til våren Da va teltet så morkent at det datt ned nær sagt av sæ sjøl”

16 Gjenreisningshus i Vadsø

17 ”Det ville være en dumhet å tro at en kan overlate gjenreisningen etter en slik katastrofe til de frie kreftenes spill.” Gunnar Jahn (1945)

18 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Politisk enighet om ekstraordinære reguleringstiltak  Priskontroll, subsidier, rasjonalisering  Lex Thagaard (1945) Men delte meninger om formålet  Borgerlige politikere: en midlertidig løsning  Arbeiderpartiet (og deler av Venstre): en varig løsning 1947: Den politiske enigheten opphører

19 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Den første store striden om reguleringspolitikken  1947: Revisjonen av lex Thagaard  Grensen for statens myndighetsområde  Statens fullmakter til å regulere økonomi og næringsliv  Hvor lenge reguleringene skulle opprettholdes  Formålet med reguleringspolitikken

20 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Den umiddelbare bakgrunnen for den siste store striden  Forslag om varige pris- og rasjonaliseringslover (1952) Men Arbeiderparti-regjeringen fulgte ikke opp forslagene  Regjeringen fremmet ikke forslag til rasjonaliseringlov (produksjonsregulering)  … og den fremmet en moderat prislov (prisregulering)

21 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Arbeiderpartiets vending  Vendingen ble innledet før den siste store striden  Sterk motstand fra borgerlige politikere og næringslivet  Økende intern kritikk av reguleringspolitikken

22 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Reguleringspolitikk og utenriksøkonomi  Behov for internasjonalt økonomisk samarbeid  Marshall-programmet  Norge trengte hjelpen og sa ja  Marshall-hjelpen ble gitt på vilkår Norge inn i OEEC Konkurranse skulle erstatte plan og regulering

23 Oppsummering Etter 125 år med fred ble Norge direkte berørt av en storkrig Tysk okkupasjon  Norske myndigheter velger motstandslinjen, men forlater landet  Forsøk på indirekte styre mislyktes – direkte styre under Terbovens ledelse med Quisling som ministerpresident  Norske reaksjoner: Oppslutning, tilpasning, motstand  Massearbeidsløsheten og de store gjeldsproblemene opphører  Mye penger – få varer  Ny utenriks- og sikkerhetspolitisk orientering

24 Oppsummering Gjenreisingsårene  Etter politisk opprydning 1945 etablerer Arbeiderpartiet seg som et politisk tyngdepunkt  Stor felles vilje til å gjenreise landet ... og i utgangspunktet politisk enighet om reguleringspolitiske tiltak  Arbeiderpartiet ønsker varige reguleringer for å skape et planstyrt samfunn  De borgerlige ønsker kun midlertidig regulering for å løse gjenreisningsoppgavene  Fra politisk enighet til politisk strid om reguleringspolitikken  Arbeiderpartiet oppgir reguleringspolitikken – gradvis omlegging av praktisk politikk; ytre politisk motstand; indre politisk motstand; tilpasning til en ny utenriksøkonomi


Laste ned ppt "Krig og gjenreisning (1940 – 1952). Krigstiden (1940 – 1945)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google