Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Krig og gjenreisning (1940 – 1952). Krigstiden (1940 – 1945)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Krig og gjenreisning (1940 – 1952). Krigstiden (1940 – 1945)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Krig og gjenreisning (1940 – 1952)

2 Krigstiden (1940 – 1945)

3 Motstand og kapitulasjon Motstandslinjen Elverums-fullmakten 9. april 1940 Konge og regjering til London 7. juni 1940 Kapitulasjonsavtale 10. juni 1940

4 Okkupasjonsstyret tar form Administrasjonsrådet Riksrådsforhandlingene Kommisarstyre

5 Hva ville Tyskland med Norge? Styrke egen krigsmakt Bygge ut norsk økonomi og næringsliv med tanke på et framtidig samlet Europa under tysk ledelse

6 Norske reaksjoner på okkupasjonen Tilslutning Tilpasning Motstand – tre faser:  1940-1942  1943-1944  1944-1945

7 Noen konsekvenser av krigstiden Sosiale konsekvenser  Massearbeidsløsheten opphører Økonomiske konsekvenser  ”Pengerikelighet”  Slutt på store gjeldsproblemer  Hjemmemarkedsindustrien styrkes  Stort overskudd av kjøpekraft Politiske konsekvenser  Ny utenriks- og sikkerhetspolitisk orientering

8 Gjenreisningsårene (1945 – 1952)

9 ”Vi står overfor den største kamp i vår historie etter selve frigjøringskampen, den nemlig å frigjøre det norske folket fra all økonomisk tvang og urett. Og det skal skje på demokratisk vis i en utviklingsepoke hvor vi fører hele samfunnet med oss fram til sosialismen.” Gunnar Ousland (1945)

10 Den politiske oppryddingen i 1945 Samlingsregjering  Nygaardsvold går av  Hjemmefrontens leder, Paal Berg, møter motstand og trekker seg  Samlingsregjering med Einar Gerhardsen som statsminister Stortingsvalget 1945  Arbeiderpartiet – det største partiet  Hvorfor? Reflekterte en mer politisk radikal befolkning Arbeiderpartiet markerte seg som det fremste ”gjenreisnings”-partiet

11 Valgplakat høsten 1945 http://www.aftenposten.no/spesial/bildeserier/article455603.ece?start=10

12 Stortingsvalget 1949 Arbeiderpartiet er usikker på sin posisjon Høyre tror på et politisk gjennombrudd, men lykkes ikke Arbeiderpartiet sikrer sin posisjon Hvorfor vant Arbeiderpartiet fram?  Organisatorisk overlegenhet – effektiv valgkamp  Større industriarbeiderklasse  Partiet kapret førstegangsvelgerne (over halvparten)  De borgerlige partiene representerte ikke et regjeringsalternativ  Angrepet på reguleringspolitikken ga ingen politisk uttelling

13 Gjenreisningen – noen hovedtrekk Gjenreisningen – stort sett en kort episode Industri og fiskerier 1947 Jordbruket 1948 Eksportindustrien 1947 Men boligbyggingen tok tid – tross iherdig innsats

14 "Det va ikke nån som trengtes å be to ganga" http://www.museumsnett.no/gjenreisningsmuseet/gmf00265.htm

15 ”Vi bodde i telt til våren 1946. Da va teltet så morkent at det datt ned nær sagt av sæ sjøl” http://www.museumsnett.no/gjenreisningsmuseet/gmf00493.htm

16 Gjenreisningshus i Vadsø http://www.museumsnett.no/gjenreisningsmuseet/gmf00327.htm

17 ”Det ville være en dumhet å tro at en kan overlate gjenreisningen etter en slik katastrofe til de frie kreftenes spill.” Gunnar Jahn (1945)

18 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Politisk enighet om ekstraordinære reguleringstiltak  Priskontroll, subsidier, rasjonalisering  Lex Thagaard (1945) Men delte meninger om formålet  Borgerlige politikere: en midlertidig løsning  Arbeiderpartiet (og deler av Venstre): en varig løsning 1947: Den politiske enigheten opphører

19 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Den første store striden om reguleringspolitikken  1947: Revisjonen av lex Thagaard  Grensen for statens myndighetsområde  Statens fullmakter til å regulere økonomi og næringsliv  Hvor lenge reguleringene skulle opprettholdes  Formålet med reguleringspolitikken

20 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Den umiddelbare bakgrunnen for den siste store striden  Forslag om varige pris- og rasjonaliseringslover (1952) Men Arbeiderparti-regjeringen fulgte ikke opp forslagene  Regjeringen fremmet ikke forslag til rasjonaliseringlov (produksjonsregulering)  … og den fremmet en moderat prislov (prisregulering)

21 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Arbeiderpartiets vending  Vendingen ble innledet før den siste store striden  Sterk motstand fra borgerlige politikere og næringslivet  Økende intern kritikk av reguleringspolitikken

22 Gjenreisningspolitikk – fra politisk enighet til strid Reguleringspolitikk og utenriksøkonomi  Behov for internasjonalt økonomisk samarbeid  Marshall-programmet  Norge trengte hjelpen og sa ja  Marshall-hjelpen ble gitt på vilkår Norge inn i OEEC Konkurranse skulle erstatte plan og regulering

23 Oppsummering Etter 125 år med fred ble Norge direkte berørt av en storkrig Tysk okkupasjon 1940-1945  Norske myndigheter velger motstandslinjen, men forlater landet  Forsøk på indirekte styre mislyktes – direkte styre under Terbovens ledelse med Quisling som ministerpresident  Norske reaksjoner: Oppslutning, tilpasning, motstand  Massearbeidsløsheten og de store gjeldsproblemene opphører  Mye penger – få varer  Ny utenriks- og sikkerhetspolitisk orientering

24 Oppsummering Gjenreisingsårene 1945-1952  Etter politisk opprydning 1945 etablerer Arbeiderpartiet seg som et politisk tyngdepunkt  Stor felles vilje til å gjenreise landet ... og i utgangspunktet politisk enighet om reguleringspolitiske tiltak  Arbeiderpartiet ønsker varige reguleringer for å skape et planstyrt samfunn  De borgerlige ønsker kun midlertidig regulering for å løse gjenreisningsoppgavene  Fra politisk enighet til politisk strid om reguleringspolitikken  Arbeiderpartiet oppgir reguleringspolitikken – gradvis omlegging av praktisk politikk; ytre politisk motstand; indre politisk motstand; tilpasning til en ny utenriksøkonomi


Laste ned ppt "Krig og gjenreisning (1940 – 1952). Krigstiden (1940 – 1945)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google