Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Produktivitetsvekst: Begreper, anslag og betydning for levestandard og politikk Erling Holmøy Forskningsavdelingen, SSB.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Produktivitetsvekst: Begreper, anslag og betydning for levestandard og politikk Erling Holmøy Forskningsavdelingen, SSB."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Produktivitetsvekst: Begreper, anslag og betydning for levestandard og politikk Erling Holmøy Forskningsavdelingen, SSB

2 Disposisjon Produktivitet versus samfunnsøkonomisk effektivitet Produktivitetsbegreper: Bør man bruke Arbeidsproduktivitet (AP) eller Total faktorproduktivitet (TFP)? Beregning av p-vekst i praksis (produksjonsmål, hvilke næringer) To modeller/tolkninger av p-vekst, og relevansen av disse? Virkninger av p-vekst Betydningen av p-vekst for velstandsveksten over lange perioder P-veksten de siste 10 årene Betydningen av olje- og gassutvinning for p-veksten 2

3 3 Produktivitet versus samfunnsøkonomisk effektivitet Produktivitet = Produksjonsresultat / Ressursinnsats –Produksjonsvekst som ikke kan forklares med (målt) ressursinnsats –”Manna fra himmelen”, eller uvitenhet? Kriteriet for politikk er ikke produktivitet, men samfunnsøk. effektivitet –Kostnadseffektivisering reduserer kostnader for gitt produksjon –Resultateffektivisering oppnår overordnede mål billigere ved flytting av ressurser –Nytte-kostnadsforbedring øker nytte gjennom omprioriteringer «Satsing på produktivitet»? –Krever ressurser og må styres av samfunnsøkonomisk lønnsomhet –Offentlig satsing må begrunnes med markedssvikt, og ta hensyn til styringssvikt og eksisterende ”satsing”

4 4 Mer effektiv tidsbruk kan senke produktiviteten Forskjell på mikro- og makroperspektiv: –Bedrifter vil ”toppe laget” –Ingen parallell til hva som er lønnsomt for samfunnet Skatter => arbeid skaper verdier også for andre enn den som jobber => Lønnsomt for samfunnet med økt arbeidsinnsats, trass verdi av fritid –Pensjonsreform –Redusere sykefravær og uføretilgangen –Få ungdom som ikke mestrer utdanning ut i jobb –Integrere innvandrere Økt sysselsetting av ”marginale” grupper er lønnsomt for samfunnet, selv om det vil senke (målt) gjennomsnittsproduktivitet –Produktiviteten til allerede sysselsatte upåvirket eller øker

5 5 Ulike produktivitetsmål Arbeidsproduktivitet = produksjon per timeverk –Enkelt å beregne og forklare –Kan beskrive ikke bare vekst, men også nivå, gitt homogene timeverk –Men kan forveksle teknisk fremgang med substitusjon => svekker validiteten av et mål på ”mer for mindre” Total faktorproduktivitet (TFP) –TFP-vekst = vekstrate for produksjon – vekstrate for innsatsen av «alle» faktorer –Beskriver kun relativ vekst Begge begreper inkluderer bidrag fra –produktivitetsvekst i de enkelte bedrifter –flytting av ressurser mellom bedrifter/næringer

6 Vekstregnskap og TFP-vekst Produktfunksjon med konstant skalautbytte: 1. X = X(AF 1,AF 2,…, AF n ) = A*X(F 1,F 2,…, F n ) => 2. x = (dX/dt)/X = a + e 1 f 1 + … + e n f n e i er grenseelastisiteten = X’ i F i /X, a, x og f i er relative vekstrater. Fullkommen konkurranse => e i = kostnadsandelen Kapitalens kostnadsandel kan beregnes residualt (2) bestemmer a. Kan så lage en indeks for A. Men A er ikke et virkelig nivå 6

7 TFP-vekst og indekser Beregning av TFP-vekst veier sammen ulike inputs Det gjøres via vekstrater for hver faktor som veies kostnadsandeler = andeler av produksjonsverdi Vektene oppdateres løpende (årlig)! –Mye litteratur om vekter fra t-1 eller t eller gjennomsnitt. I praksis lite viktig når vektene skiftes ut årlig –Relatert til indeksteori Generelt i nasjonalregnskapene: Volumindekser for aggregater (industrien, Fastlands-Norge) lages ved å veie sammen vekstrater med verdiandeler som vekter 7

8 8 Hvor mye vekst kan tilskrives TFP-vekst? Markedsrettede fastlandsnæringer Bruttoprodukt har vokst 2,5 % per år i snitt Timeverk vokste med kun 0,3 %, resten AP-vekst TFP-vekst bidro med 64 % av veksten i br.produktet TFP-veksten betyr svært mye for veksten i de fleste avanserte økonomiene Lavere produktivitetsvekst etter 2005

9 Hvor mye vekst kan tilskrives TFP-vekst? Produktivitetsforskning: Flytte vekstbidrag fra TFP til faktorer –TFP-vekst > 0 også ved perfekt måling av alle faktorer Splitte arbeidskraft i etter utdanning. Økt kostnadsandel for dyr arbeidskraft betyr høyere kvalitet.  Lite potensiale ved sammenpresset lønnsfordeling  Ca. 10 % vekstbidrag i Norge  Større effekt i USA og Canada Flere typer kapital, spesielt kvalitetsjustert IKT-utstyr  Før 1995: Computers everywhere, except for productivity statistics  USA : Sterk vekst. Sterkt TFP-vekst i IKT-produsenter, rask økning i bruk av IKT – justert for kvalitet, spesielt i tjenester. Het debatt om IKT-dreven vekst var temporær (R. Gordon), eller om vi kun har sett starten på varig sterk vekst (Brynjolfson/McAfee) 9

10 Hvor har p-analyser lite mening? Utvinning av naturressurser, bl.a. olje og gass. Grunnrente, fordi viktig input ikke spesifiseres Produksjon som ikke omsettes: Produksjon i offentlig sektor og ideelle organisasjoner. –Umulig å måle produksjon Næringer hvor man ikke klarer å skille mellom volumvekst og prisvekst –Har vært stort problem for tjenester som er lite standardiserte –Privat og offentlig tjenesteyting hadde 74 % av BNP-FN i 2013 –Bruk av kostnadsindekser => 0 produktivitetsvekst –Fremgang i måling og høyere produktivitetsvekst fra rundt

11 Valg av produktivitetsmål: AP eller TFP AP vanligst. Enkelt å beregne og forstå, men … …ser bort fra andre faktorer, og gjør ikke forskjell på substitusjon og teknisk fremgang Måling av ”teknisk” fremgang og bidrag til økonomisk vekst: Bruk TFP og vekstregnskap Belyse endringer i p-vekst over tid: AP-vekst gir samme info som TFP-vekst pga høy korrelasjon (>0,9), og er enklere

12 Valg av produksjonsmål Bør i prinsippet bruke ”net output” = mengden av produkter levert til andre brukere enn bedriften selv –Samsvarer godt med det bedriftene selv oppgir –Men ved aggregering til næringer inkluderes internleveranser –Næringsinndeling med 40 næringer: Internleveranseandel > 50 % Makronivå: Mye internleveranser => produksjon lite interessant => Bruk bruttoprodukt, og kun arbeid og kapital som faktorer Detaljert næringsinndeling => Bruk produksjon og inkluder også produktinnsats som faktor Forløpet for p-veksten tilnærmet uavhengig av produksjonsmål => bruttoprodukt hvis dette er formålet TFP-veksten blåses opp når man bruker bruttoprodukt med produksjon/bruttoprodukt (Domar-faktor). Ca. dobling på makronivå 12

13 P-vekst: To modeller/tolkninger 1. Skift i produktfunksjonen pga bedre teknologi, kunnskap, organisering, … a.Øker produksjonen ved full ressursutnyttelse b.Skjer typisk sakte c.Relevant for trender over minst et tiår, eller forskjeller mellom land (F.eks: Kilder til at Norges realinntekt per innbygger økte med 185 % ) 2. År-til-år endringer: Variasjoner i kapasitetsutnyttelsen, herunder labour hoarding, betyr klart mest a.Prosyklisk p-vekst b.Denne modellen mest relevant når man studerer fallet i p-vekst etter P-trender (1) bør korrigere for konjunkturer, for eksempel måle fra en konjunkturbunn til den neste 13

14 AP-vekst siden 1930 Stort og varig fall i p-veksten tidlig på 1970-tallet Men også fallet etetr 2005 skiller seg ut : AP-vekst varierte rundt 5 % : Større variasjoner rundt 2 % : Store variasjoner rundt 0 %

15 15 AP-vekst mellom konjunkturbunner Lavere vekst etter 2005 i de fleste næringer. Fastlandsbedriftene i alt: : Rundt 2, : 1,2 % –Høy innvandring –Finanskrisen

16 Virkninger av p-vekst Viktigst: P-vekst den dominerende kilden til forskjeller i levestandard over lengre perioder og mellom land Realinntekt per innbygger i 2013 var 185 % høyere enn i 1970 –Av dette bidro olje og gass med 31 %, bytteforholdsgevinst med 3 % –TFP-vekst viktigst for volumveksten i markedsrettede fastlandsnæringe

17 17 Norge er rikt og produktivt 1970: Nasjonalinntekt per innbygger, PPP-justert, under OECD-snittet Siden 2000: Klart høyest PPP-justert inntekt i OECD 2012: OECD-innbyggeren 47 % under nordmenn –USA og Sveits: 20 % lavere 2010: OECDs BNP per innb. 37 % under Norge uten petrorente Sysselsatte i Norge har mer fri enn i OECD, –men flere jobber i Norge Høye priser på eksport og lave priser på import. –Bytteforholdsgevinster viktige i perioder. Bidro med 30 % av inntektsveksten i Tap før og etter

18 18 Virkninger av 10 % teknisk fremgang på lang sikt Gir mer enn 10 % TFP-vekst pga generelle likevektsvirkninger Beregning på MSG6: TFP-økningen i kun private bedrifter som sysselsetter ca. 65 % av alle timeverk Offentlig konsum antatt uendret Lønnseffekten fanger opp at alle faktorer er blitt 10 % mer produktive Inntektseffekt dominerer substitusjonseffekt på arbeidstilbudet Realkapital: Substitusjonseffekt dominerer skalaeffekt Privat konsum12,5 BNP9,1 Realkapital3,8 Sysselsetting-2,5 Reallønn16,3

19 19 Mer for mindre løser ikke alt Bedrer landets konkurranseevne på lang sikt –Høyere avlønning av arbeid og kapital, gitt full sysselsetting og balanse i utenrikshandelen. –Økt produktivitet gir og bør gi økt lønn Bedrifter og næringer vil ikke oppleve bedre lønnsomhet –Lavproduktive land kan ha god konkurranseevne –Høyere produktivitetsvekst i andre land skader ikke Norge, men kan være problem for enkeltbedrifter Bedrer ikke offentlige finanser –Lønnsveksten øker utgifter mer enn inntekter, i Norge

20 P-vekst før og etter 2005 i fastlandsbedrifter Fallet i AP-veksten (ikke i nivå!) startet 2006, men fra unormal styrke : Sterk vekst i timeverk, nær uendret produksjonsvekst –Høy arbeidsinnvandring : Finanskrisen: Nedgang i etterspørsel og produksjon, labour hoarding i Svak utvikling også etter finanskrisen, men tegn til økt AP-vekst de siste årene.

21 Også P-vekst i andre land lavere før enn etter 2005 USA: Mer hardhendt nedbemanning, spesielt i bygg og anlegg => høyere ledighet og mindre fall i AP-vekst Danmark meget svak AP-utvikling

22 P-vekst før og etter 2005 i fastlandsbedrifter Bredt fall AP-vekst (ikke nivå!) Privat tjenesteyting bidrar mest til samlet fall, men fortsatt relativt høy AP- vekst i varehandel og IKT Bygg og anlegg har hatt lav eller negativ AP-vekst siden 1990-tallet

23 Hva betyr oljen for p-veksten? Etter 1996 har olje- og gassutvinning hatt svakere vekst enn andre næringer Næringen har hatt negativ vekst i AP (TFP) fra og med 2003 (2004) Tallfesting av oljens betydning krever en kontrafaktisk analyse –Ikke er gjort på lenge Uten petro, ingen petrorente. Men ville et alternativt næringsliv hatt høyere eller lavere p-vekst? Tre effekter: 1. Petroinntektene har økt produktiviteten i K-sektor –Grunnrente har erstattet minst lønnsomme bedrifter/næringer 2. Petroinntektene har økt offentlig konsum, og det har redusert den målte p-veksten 3. Aktiviteten på sokkelen har gitt leverandørnæringene gode tider, som kan ha bremset deres p-vekst –Relativt lav TFP-vekst i produksjon av plattformer og moduler 4. Teknologiutvikling og -spredning

24 24 Oppsummering Samfunnsøkonomisk lønnsomhet bør være rettesnoren for politikk - ikke p-vekst P-vekst har vært meget viktig for vekst i levestandard, men det reflekterer bl.a. uvitenhet Økt sysselsetting ønskelig trass negativ produktivitetseffekt –Utsatt pensjonering, færre syke/uføre, integrering, ungdom –Etterspørselsbestemte endringer i næringsstruktur ”Satsing på produktivitetsvekst” må vurderes ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet –Må ta hensyn til markedssvikt, styringssvikt og den satsingen man har Fastlands-Norge er produktivt –Kjøpekraft fra bunn til topp i OECD , mest pga TFP-vekst I mange land og i de fleste norske næringer: P-veksten svakere etter ca –Påvirket av finanskrisen –Høy arbeidsinnvandring til relativt arbeidsintensiver jobber


Laste ned ppt "1 Produktivitetsvekst: Begreper, anslag og betydning for levestandard og politikk Erling Holmøy Forskningsavdelingen, SSB."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google