Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering

2 1.2 Monopsoni: teori om lønnsdannelse når arbeidsgiveren har markedsmakt i arbeidsmarkedet M.h.t. forutsetningene i skjemaet; Pris-Teknologi- Motiv- Marked, endrer vi nå på en forutsetningen om bedriftens markedsforhold: PK (en av mange kjøpere) EPK (en av få kjøpere) Maksimerer profitt funksjonen: Π=px-wL, der x=f(L) og L=T(w), T’>0 m.h.p w => 1.o.b for profittmaksimum Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=El w T w(1+1/e) er arbeidsgiverens marginale kostnad ved å ansette en til I FK-tilfellet er e = ∞ Jo mindre elastisk arbeidstilbudet er med hensyn på lønn (jo mindre e) desto mer avviker bedriftens tilpasning fra den samfunnsøkonomisk optimale FK løsningen.

3 Hva gjør arbeidstilbudet lite lønns elastisk ? VIKTIGST Jo færre alternativer arbeidstakerne har desto mindre reagerer de på at lønna endres Arbeiderne har færre alternativer - desto færre arbeidsgivere de har å velge mellom i det markedet de befinner - desto mindre mobile de er mellom geografiske og yrkesmessig definerte arbeidsmarkeder. Skal snakke mere om senere Forskjellige grupper av arbeidstakere har forskjellige tilbudselastisiteter (altså e-er)

4 1.3. Effektivitetslønn: Teori om lønnsdannelse når lønn påvirker produktivitet Mange grunner til at det kan være en positiv sammenheng mellom produktivitet og lønn: -Ernæring -Motivasjon og kontroll (moralsk hazard) -Lavere turnover kostnad (færre slutter) -Rekruttering (gunstig utvalg) -Lojalitet

5 Bedriftens tilpasning med effektivitetslønn - n identiske -pm -arbeidsgivere bestemmer lønnen i egen bedrift -effektivitetslønnsmekanismen: Arbeidernes produktivitet øker med differansen mellom deres egen lønn (w i ) og den inntekten de alternativt (A) kan oppnå: A= ubW+(1-u)W, u= ledighetsraten, W =gjennomsnittelig lønnsnivå, bW= ledighetstrygd (0 0 - Bedriften maksimerer profitten med hensyn σ og L => EL w e=1, dvs. σ økes inntil % økningen i lønnskostnad pr arbeider er lik % produktivitetsøkningen som følger av den

6 Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W, Siden alle bedrifter er like W=wi I likevekt vil altså følgende gjelde: 1=(1+σ)(1-(1-b)u) => u*= σ/(1-b)(1+ σ) Så lenge σ > 0 er likevektsledigheten u* >0 u* øker med σ og b Likevektsløsningen (ingen ønsker endring) for arbeidsmarkedet ved effektivitetslønn

7 2. Teorier om diskriminering i arbeidsmarkedet Kvinner har lavere lønn enn menn Innvandrere fra land utenfor OECD har lavere lønn enn innfødte nordmenn Diskriminering (definisjon) skjer hvis like produktive individer gis ulike arbeidsbetingelser på grunn av synlige kjennetegn som kjønn og etnisk bakgrunn SKAPER: Forskjeller i lønn (og ledighet) mellom grupper kan f.eks. være (en) årsak til at:

8 Kvinners lønn som % av menns lønn etter utdanning

9

10

11 Nå er det mange forklaringer på lønnsforskjeller mellom grupper ETTERSPØRSELSSIDE (etterspørselskurvens beliggenhet) -Produktivitetsforskjeller -Ulikhet i (produkt) markedsmakt -Diskriminering TILBUDSSIDE (tilbudskurvens beliggenhet) -Preferanseforskjeller -Ulempetillegg - Ulikhet i markedsmakt (flygelederne) Ulike systemer for lønnsfastsettelse: individuell - kollektiv

12 Diskriminering fra arbeidsgiver Tre hovedtyper av arbeidsgiver diskriminering: Statistisk diskriminering Monopsonistisk diskriminering Preferanse basert diskriminering VIKTIG FORSKJELL De to første er forenlig med profitt maksimering; innebærer det G. Becker kaller objektiv markedsatferd Den siste innebærer at bedriften drives med lavere effektivitet med hensyn til inntjening – bedriften maksimerer ikke profitten

13 2.1 Statistisk diskriminering Et resultat av informasjonsproblemer i arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere kjenner ikke arbeidssøkeres faktiske produktivitet, men har (sikre) oppfatninger om: -Gruppers gjennomsnittelige produktivitet -Med hvor stor usikkerhet de observerer individers produktivitet Grupper defineres ved observerbare kjennetegn – som kjønn, innvandrerbakgrunn. DEN PM ARBEIDSGIVER VIL DA: Jo mer usikker på individuell produktivitet, desto større vekt legges på gruppegjennomsnitt når de fastsetter lønn.

14 Statistisk diskriminering – enkel modell Pm arbeidsgivere observerer arbeidssøkerne ved en ”test” S i =q i + u i, S i = verdien av søker i’s resultat på testen, q i = i’s faktiske produktivitet (normalfordelt), u i = i’s avvik mellom test og faktisk produktivitet (normalfordelt med forventning=0) S G = gjennomsnitt av alle søkeres testskår – gir uttrykk for gruppens faktiske gjennomsnittelige produktivitet Arbeidsgiverens pm –strategi : tilpasse sysselsettingen slik at Lønn= ρ Si +(1- ρ) S G = i’s forventete produktivitet ρ uttrykker korrelasjonen mellom test resultat ;S i og faktiske produktivitet; q i, 1 ≥ ρ ≥ 0

15 Hvordan blir utslag for forskjellige grupper? INNVANDRERE ρ liten : Kvaliteten og innholdet i kompetansen til nyankomne innvandere – uten referanser - kan oppfattes som svært usikker. pm arbeidsgivere vill i større grad anvende gruppegjennomsnitt. S G lavt (for nykommere) - p. g. a lite landspesifikk kompetanse KVINNER ρ liten : Flere kvinner prioriterer arbeid i hjemmet høyere => større spredning i produktivitet

16 2.2 Monopsonistisk diskriminering GRUNNLAG: arbeidsgiveren har en sterkere markedsmakt m.h.t. lønnsfastsettelsen for noen grupper - f.eks. innvandre eller kvinner Monopsonistens tilpasning: Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=T’ w/T og L=T(w) e = % endring i L ved en % endring i w, Det sentrale her er at e kan variere mellom grupper Kilder til slik variasjon: forhold som påvirker stabiliteten i arbeidsforholdet - følsomhet for lønnsendring m.h.t å slutte, begynne – og som varierer mellom grupper INNVANDRERE : kjenner sine muligheter relativt dårlig, ønsker å jobbe sammen med andre fra samme land KVINNER: Mannen viktigste arbeidstaker i familien

17 Monopsonistisk diskriminering: Bedriftens tilpasning Bedriftens profitt: Π=pX –W n N – W m M, X=f(L), L=N+aM, N= nordmenn, M= innvandrere Bedriften er PK-er i arbeidsmarkedet fornordmenn, dvs. W n er gitt Monopsonist i arbeidsmarkedet for innvandrere, dvs. M=m(W m ), m’>0 Profitten maksimeres m.h.p. N og W m. 1.o.b: Der e= m’ (W m /M) = elastisiteten av M m.h.p W m

18 2.3 Preferanse basert diskriminering Noen arbeidsgivere misliker å ansatte er innvandre eller kvinner. De er altså villige til å ”betale for” å få en lavere andel av disse gruppene i sin arbeidsstokk. Bedriften maksimerer: 1) U=u(π,M)= pX – W n N –W m (1+d)M, X=f(L), L=N+aM Er PK-er i arbeidsmarkedet, både W n og W m er gitte. 1.o.b:


Laste ned ppt "Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google