RNB2009/Kommuneproposisjon 2010 Siri Westgård – KS, Analyse og kommuneøkonomi.

Presentasjon om: "RNB2009/Kommuneproposisjon 2010 Siri Westgård – KS, Analyse og kommuneøkonomi."— Utskrift av presentasjonen:

1 RNB2009/Kommuneproposisjon 2010 Siri Westgård – KS, Analyse og kommuneøkonomi

2 RNB 2009/Kommuneprp 2010 RNB 2009 –Inntektene øker med 1,3 mrd i 2009 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd 300 mill kr i økt skatteinngang Kommuneproposisjonen 2010 –vekst i samlende inntekter i 2010 på 5-6 mrd –vekst i frie inntekter 4 mrd

3 KS krevde vekst i frie inntekter 2009 til 2010 på 7,5 mrd kr, resultat ble 5,3 mrd 1,2 mrd 0,3 mrd 1 mrd 20092010 Komprp Nivå tiltakspakken Nivå RNB2009 Nivå saldert 2009 4 mrd 5,3 mrd 4 mrd 2010 KS’ krav 7,5 mrd 6,5 mrd 2,2 mrd

4 Komponenter som reduserer handlefriheten i frie midler Kostnadsvekst (deflatoren), pst 2006200720082009Sum Budsjettanslag 2,8 3,5 4,2 4,5 15,9 Siste anslag 3,6 4,4 6,4 4,1 19,8 Underregulering av øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget, mrd 2009-kr 2006 200720082009Sum 0,3 0,3 0,9 -0,2 1,3 Økte kostnader pga demografi, mrd 2009-kr 2006200720082009Sum 2,1 2,2 1,7 1,7 7,8

5 Inntektsvekst og handlefrihet 2005-2009 Regjeringens tall: Inntekter i alt32 -Øremerkede midler17 =Frie inntekter15 Poster som binder opp bruken av frie inntekter: - For lavt anslått prisvekst på øremerkede midler innenfor kommuneopplegget 1,3 - Økte kostnader for å opprettholde uendret standard og dekningsgrad (demografikostnader) 7,8 = Handlingsrom for å bedre standard og dekningsgrad, før netto rentekostnader mv 6

6 Halvparten av kommune hadde negativt netto driftsresultat i 2008 73 pst av kommunene fikk svekket netto driftsresultat fra 2007 til 2008 51 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008, mot 28 pst i 2007 20 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat begge årene Antall kommuner på ROBEK-lista vil øke

7 Fortsatt for svake resultater i kommunesektoren Rekordsvakt netto drifts- resultat i 2008 (drifts- inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) Realvekst i frie inntekter og mer normale netto renteutgifter kan gi et bedre resultat i 2009, om utgiftene holdes i sjakk Stor usikkerhet om resultatet i 2010 pga utviklingen i norsk økonomi

8 Finanskrisen gir økt usikkerhet Usikkerhet om utvikling i sysselsetting – kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt Stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november 2009 - pga verditap skatteytere har realisert i 2008 Prioritering av økonomisk handlefrihet er viktig for å for å kunne håndtere negative overraskelser

9 Konjunkturnedgangen svekker arbeids- markedet – sosialhjelpsutgiftene vil øke Arbeidsledigheten –kan øke til over 120.000 ledige i 2010 –kan på lang sikt øke kommunenes kost- nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner Kommunene –mange må nå justere opp kostnadene –hadde iflg KS’ bud- sjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009

10 Pensjon belaster kommunebudsjettene Kostnadsutviklingen –viktig for utviklingen i kommunesektorens realinntekter, og dermed mulighetene for å opprettholde eller bygge ut tjenestetilbudet –de sentrale komponentene i kostnadsutviklingen må fanges opp i de årlige kommuneoppleggene –pensjonskostnadene er en slik komponent KS ber om at avvik i pensjonskostnader fra lønnsveksten legges inn i budsjettoppleggene (deflatoren)

11 Behov for flerårig plan for kommune- økonomien Kortsiktigheten i statens styring av kommune- sektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen

12 Kraftig nedgang i internasjonal og norsk økonomi i år

13 Med dagens bruk av oljepenger er vi først tilbake på handlingsregelen i 2016

14 Rentenedgang gir reduserte kostnader I RNB anslås det at –pengemarkedsrentene faller med 3 prosen- tpoeng fra 2008 til 2009 –husholdningenes renter anslås å falle med hele 4 prosentpoeng I prosentpoeng lavere renter reduseres kommune- sektorens netto rentekostnader med nær 1 mrd kroner 3 prosentpoeng lavere renter gir nær 3 mrd lavere netto rentekostnader I tillegg kommer evt ned- gang i tap på aksjer mv i 2009

15 God framdrift for vedlikeholdspakken Andel av kommunene som hadde satt i gang plantiltak –kommuner med 65 prosent av befolkningen var i gang med planer før pakken ble kjent (KS) Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid –pr 27/3: Halvparten (NRK) –pr 30/4: 69 pst (KR) 41 pst skole/barnehage 20 pst sykehjem og omsorgsboliger 26 pst andre bygg 13 pst vei –øvrige avhenger av anbudsprosess, tæle, skoleferie mv

16 RNB 2009 – kommunenes reelle handlingsrom øker i 2009 Inntektene øker –1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd –300 mill kr i økt skatteinngang I tillegg kommer lavere rentekostnader utenfor budsjettopplegget Barnehagereformen – for fullfinansiering mangler det 1,9 mrd kroner i 2009 Kommuneproposisjonen 2010: –”Den internasjonale finanskrisen innebærer større usikkerhet enn vanlig om den økonomiske utviklingen. For å gi kommunesektoren større trygghet med hensyn til egne inntekter, varslet regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av tiltakspakken at sektoren vil kompenseres for lavere skatteinntekter i 2009 enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet.”

17 Kommuneopplegget 2010 Mrd. kroner Vekst i samlede inntekter*5-6 Vekst i frie inntekter4 Regjeringens føringer for bruk av frie inntekter: Nye fylkesveier1 Styrking av barnevernet Helsebehandling i utlandet Omsorgsplan 2015, dagtilbud for demente m.v. Styrking av skolen Bra med forutsigbar og høy andel frie inntekter * Vekst i øremerkede bevilgninger, endringer i gebyrer m.v.

18 Helse og omsorg Det forutsettes at frie inntekter skal gi rom for: –Oppbygging av dagtilbud for demente –Årsverksvekst og kompetanseutvikling –Driftskostnader og delvis kostnader ved bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser Positivt nytt kompetansetiltak: Undervisningshjemmetjenester Målsetting Kompetanseløftet 2015: 10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning er oppnådd. Plikt til bedriftshelsetjeneste utvides med 370.000 kommunalt ansatte, kostnad 300 - 440 mill kroner pr år, 220 - 330 nye årsverk (90 - 200 helsearbeidere). Bør kostnadsberegnes

19 Barnehager Kommunene har gjort en formidabel jobb for å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen anslår at 90,4 % 1-5-åringer har barnehageplass i løpet av 2009. KS mener at barnehagereformen er underfinansiert fra statens side med 1,9 mrd kr. Årsaker til dette skal vurderes på konsultasjonsmøtet i august 2009 Lokale forskrifter for finansiering av private barnehager; KS vil bidra med forskriftsmal som gir private barnehager økt forutsigbarhet (bl.a. tidligere vedtak om tilskudd) Viktig med flere førskolelærere til barnehagene; KS og Utdanningsforbundet samarbeider nå om rekruttering

20 Skole – økt statlig styring Lovfestet plikt til tidlig innsats (økt lærertetthet) i fagene norsk/samisk og matematikk på 1.-4.trinn fra 1.8.09. –Finansiering gjennom rammetilskuddet: Videreført midlene til læremidler, dvs 430 mill kr i 2009 + 602 mill kr i 2010, helårsvirkning om lag 1 mrd kr. KS har pekt på at lovfesting innskrenker det faglige og kommunale skjønnet. Tidlig innsats ligger implisitt i prinsippet om tilpasset opplæring. Ny forskrift om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen, høringsfrist 3.juni. –Finansiering: 47,7 mill kr fra 1.8.2009. Ikke lagt inn midler for helårsvirkningen i 2010. –KS etterlyser midler som mangler til å dekke helårsvirkningen. Presisering av plikten til foreldresamarbeid Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden i skolen

21 Høyere utdanning styrkes der det er mest behov 3000 nye studieplasser fra høsten 2009 –850 innen helse- og sosialfag –1000 i lærerutdanning –550 innen matematikk, naturfag, teknologi –600 andre prioriterte behov 21 mill kr til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning, til sammen om lag 800 flere studenter høsten 09. Herav 10 mill kr til barnehageansatte Styrking av fagskoler, i tråd med økt søkning 15 mill kr KS mener en økning i studieplasser innen helse og sosial og lærerutdanning er et viktig virkemiddel i forhold til den store framtidige arbeidskraftsutfordringen

22 Forvaltningsreformen – 7,4 mrd kr Overføring av øvrige riksveger og riksvegferjer Viderefører nivået fra NB09 investering, drift og vedlikehold av øvrig riksvegnett og ferjer: 5,96 mrd kr Positiv styrking av frie inntekter (fylkesveger): 1 mrd kr Øvrige oppgaver Positiv styrking av årsverk til nye oppgaver i fylkene: 117 mill kr gir i snitt ca 9 årsverk per fylke Tilskudd til fagskoler: 343 mill (dagens nivå) Fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag: 75 mill (øremerket fra HOD, innlemmes i 2015?)

23 Endringer i inntektssystemet Endringer kun for fylkeskommunene –oppdatert folketall –ny overgangsordning –redusert skjønn –flytting av hovedstadstilskuddet Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene kommer først i 2011, sammen med nye nøkler for kommunene

24 Samlet første kommentar fra KS Regjeringens forslag vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse. En vekst på fire milliarder kroner til kommunesektoren neste år vil sammen med økningen i tiltakspakken og RNB bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien – ”Kommunene bør vise moderasjon i forhold til nye tiltak, sier KS-leder Halvdan Skard.” Det er spesielt gledelig at regjeringen legger inn én milliard til å dekke opp vedlikeholdsetterslepet knyttet til overføring av riksvegene. KS forventer at regjeringen kommer med tiltak i statsbudsjettet som bidrar til å rette opp underfinansieringen av barnehagene og etablerer en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien, i tråd med Soria-Moria erklæringen.