Klimaendringer og mulige helseeffekter Preben Ottesen Avdelingsdirektør, avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007.

Presentasjon om: "Klimaendringer og mulige helseeffekter Preben Ottesen Avdelingsdirektør, avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaendringer og mulige helseeffekter Preben Ottesen Avdelingsdirektør, avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007

2 Temperaturforandring på nordre halvkule de siste a) 900 000 år, b)10 000 år og c) 1000 år. (Etter Gates 1993).

3 Helseeffekter av klimaendringer Ekstreme temperaturer Ekstreme værforhold (flom, sterk vind, tørke) Mat- og vannbårne sykdommer Vektoroverførte sykdommer (eks. mygg-, flåttoverførte) Effektene størst i tropiske og subtropiske land, og i fattige land

4 Ekstreme temperaturer Hetebølger: Økt dødelighet, særlig for gamle og svekkete Brå hetebølger verst, akklimatisering hjelper. Særlig viktig over 35°C Milde vintre: redusert dødelighet Norge: netto redusert dødelighet?

5 Ekstreme værforhold (flom, sterk vind, tørke) Direkte ulykker som følge av flom, storm etc Eksempler: –ras –drukning på hav eller under flom –treff av gjenstander under storm

6 Mat- og vannbårne sykdommer Størst forekomst av Salmonella under varmeperioder Flom: kloakk kommer i kontakt med drikkevannskilder –salmonella, giardia –men: storflommen på Østlandet 2005 ga ingen helseeffekt Kolera i marine miljøer: ballastvann Oppblomstring av giftige marine-, brakkvanns- og limniske alger

7 Skogflåtten Ixodes ricinus Sykdommer: –Lymes borreliose –skogflåttencefalitt (TBE) –anaplasmose –tularemi (harepest) –Babesiose –Rickettsia (Flekktyfus) –mange dyresykdommer. Elg, rådyr og hjortebestanden øker, flåtten øker i antall Ser vi også en effekt av klima?

8 Utbredelse av skogflått Utbredelsen korrelert med 170 – 180 dager > 5 °C

9 Endringer i vekstsesongen 1982 - 1999 Endringer i vegetasjonsindeks, satelittdata Måler fotosyntetisk aktivitet (kilde: Norut, Høgda et al.2001)

10 Endringer i vekstsesongens lengde, dager > 5 °C 1981-2000 2021-2050, i forhold til 1961-1990 Kilde: DMI rapport 02/02

11 Lyme borreliose 1997-2006 Spredt og kronisk sykdom Tre stadier, ca. 10% får alvorlige plager Opptil 25 % kan ha antistoffer

12 Skogflåttencefalitt 3 % får permanente lammelser Ca. 1% dør 1 – 5 tilfeller per år i Norge Sverige: Mild foregående vinter og økt daglig minimumstemperatur denne og forrige høst-vinter-vår gir økning i TBE (36 år serie, Lindgren 1998)

13 Malaria Malaria: 3-5°C økning medfører 50-80 millioner ekstra tilfeller per år, mot ca. 500 millioner i dag Malaria kan nå Europa, også Mellom-Europa P. vivax forekom i Norge fram til slutten av 1800-tallet Lite trolig at malaria vil etablere seg i Norge igjen, selv om myggen fortsatt er her.

14 West Nile feber Virussykdom fra Afrika og Asia Dukker oftere opp i Europa –Romania 1996, Tsjekkia 1997, Volvograd 1999, Israel 2000, Frankrike 2003, 2004. –USA 1999, sprer seg raskt vestover, 2003 i de fleste stater Fugler er bærere, ulike mygg er vektorer, spesielt liten fuglemygg (Culex pipiens) Hester er sårbare, 25 % dødelighet Barn tåler sykdommen godt, eldre opptil 10 % dødelighet

15

16 Flaggermusrabies Danmark: 15 % av sørflaggermus (Eptesicus serotinus) bærer smitte –Finnes ikke i Norge Noen vannflaggermus (Myotis daubentonii; vanlig i Norge) og damflaggermus (M. dasycneme; ikke påvist i Norge) var også bærere. Fire personer har dødd av flaggermusrabies i Europa –Skottland, Finland, to i Ukraina Flaggermusrabies kan alt finnes i Norge Flaggermusforskere mest utsatt Vaksine finnes

17 Nytt prosjekt, Vet. Inst. og Folkehelseinstituttet