Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Introduksjon til populærmusikkstudier Mats Johansson 19-01-2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Introduksjon til populærmusikkstudier Mats Johansson 19-01-2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til populærmusikkstudier Mats Johansson

2 Hva er populærmusikk? Teknologiske forutsetninger - Produksjons- og medieringsteknologi Institusjonelle forutsetninger - Plateselskap, scener, festivaler osv. - (Kultur)politisk forutsetning: Fritt marked Gjensidig konstituerende forhold mellom teknologiske og institusjonelle forutsetninger Definisjonsmakt og grenseforhandlinger

3 Hva er teori? Overgripende forståelse- og fortolkningsmessig rammeverk - Strukturerer analyser og tolkninger av empiriske observasjoner - Generaliserbarhet: perspektiv/modell på en klasse fenomener

4 Begrepet tekst Vid forståelse av begrepet i tråd med Clifford Geertz’s definisjon av kultur som ”en samling tekster”: alle objekter og fenomener som kan tolkes som meningsbærende - Låter, musikkvideoer, filmer, websider - Mer generelt: handlinger, opptredener, iscenesettelser, ritualer

5 Populærmusikkstudier Popular music studies Popular musicology - ”Popular musicology should be read as the musicological investigation of popular music, rather than the accessible investigation of music.” (Allan Moore).

6 Høy- og lavstatus innen akademia Folkemusikk/tradisjonsmusikk/”etnisk” musikk - Status som autentisk og som uttrykk for grupper/folks kulturelle selvforståelse Klassisk musikk/kunstmusikk - Status som autonom (verdifull i seg selv p.g.a. rent estetiske kvaliteter) Populærmusikk - Status som kommersiell og kunstnerlig/estetisk mindreverdig - Mangel på relevante metoder – kan ikke analyseres på kunstmusikkens premisser (Richard Middleton, John Shepherd, Peter Wicke, Robert Walser) - Ikke-institusjonalisert - Diffus/uavklart genredefinisjon

7 Populærmusikken som sosialt og politisk relevant kulturell praksis Populærmusikk som element og strategi i (sub)kulturelle gruppers identitetsarbeid (The Centre for Contemporary Cultural Studies i Birmingham - Stuart Hall, Tony Jefferson, Dick Hebdige) Sosiologisk orientering – lite fokus på selve musikken Fremvekst av subkulturer som opposisjon til mainstreamkulturen - Alternative livsstiler og forestillingsverdener - Speiling i kulturell praksis (musikkstil, klesstil, språk)

8 Kritikk av subkulturteorien Elitisme Overvurdering av menneskers/gruppers grad av selvrefleksjon og evne til å omsette en slik refleksjon til bestemte kulturuttrykk (Sarah Thornton). Homologier: kulturuttrykk (musikk/stil) som speiling av (sub)kulturell identitet - Kritikk: det er ikke et en-til-en-forhold mellom musikk og individuell eller sosial identitet - Alternativt perspektiv: kommunikasjon med/gjennom og rundt musikk er med på å definere individers/gruppers virkelighetsoppfattelse og oppfattelse av seg selv (Steven Feld, Simon Frith)

9 Kritikk av perspektivet at kulturelle uttrykk reflekterer hvem vi er (forts.) “…the issue is not how a particular piece of music or a performance reflects the people, but how it produces them, how it creates and constructs an experience – a musical experience, an aesthetic experience - that we can only make sense of by taking on both a subjective and a collective identity. What I want to suggest, in other words, is not that social groups agree on values which are then expressed in their cultural activities (the assumption of the homology models) but that they only get to know themselves as groups (as a particular organization of individual and social interest, of sameness and difference) through cultural activity, through aesthetic judgement. Making music isn’t a way of expressing ideas; it is a way of living them.” (Simon Frith i “Music and Identity” s 109 og 111)

10 Den performativa vendingen Kulturelle aktiviteter ses på som konstituerende snarere enn reflekterende - Eksempel: femininitet og maskulinitet er kulturelle koder som vi lærer oss gjennom kulturell aktivitet (ikke noe som bare er der og som kommer til uttrykk i kulturell aktivitet)

11 Theodor Adorno ( ) Analyserte og kommenterte ulike sider ved de kulturindustrienes fremvekst ↓ Standardisering av musikken og manipulering og passivisering av publikum

12 Kritikk av manipulasjonsperspektivet Publikum er aktive medskapere i en pågående meningskonstruksjon (Ian Chambers m.fl.) Musikkindustrien kontrollerer produksjonen men ikke konsumpsjonen (hvordan musikken blir brukt og hvilke meninger som skapes) Appropriering: tilegnelse av noe med utgangspunkt i egna forutsettinger, forestillinger, ideal og verdier Indigenisering/nativisering: aktiv utvelgelse, tolkning og omformning/anpassing til egne kulturelle normer og uttrykksformer Mottakere av medietekster er alltid plasserte (situerte) i sosiale og kulturelle sammenhenger (kontekster) som er viktige forutsettinger for anvendelse og fortolkning

13 Musikk og sted (Sarah Cohen, Ruth Finnegan, Peter Webb) Hvordan geografisk avgrensede miljøer skaper egne stiluttrykk og –forståelser Hvordan steder assosieres med bestemte ”sound” (The Bristol sound, The Nashville sound, The Liverpool sound osv.)

14 Refleksivitet Fokus på, refleksjon over og kritisk vurdering av det ”selvfølgelige” i vår egen identitet og i hvordan andre framstiller seg for oss Problematisering av grunnlaget for identitet og mening Ironi, parodieringer og overdrivelser (”camp” på engelsk) forutsetter og er refleksivitet - En demonstrasjon av det vilkårlige og tilfeldige i hvordan identiteter og kulturelle budskaper er konstruert - Eksempel: lek og ironisering med markører for femininitet og maskulinitet/heteroseksualitet og homoseksualitet (Stan Hawkins) - Iscenesettelsen demonstrerer en mestring av koder og avslører samtidlig at kodene er kulturelle konvensjoner/ konstruksjoner snarere enn naturlige egenskaper

15 Mediekulturell refleksivitet ”Mottakerens” evne til å mestre koder og å problematisere etablerte betydninger Populærkulturen bidrar med kulturelle referanser eller råmaterialer som ”mottakerne” bruker i en pågående konstruksjon av identitet og mening Intertekstualitet (Julia Kristeva, Roland Barthes): meningen i en tekst formes av andre tekster og av hvordan tekstene opptreder i forhold til hverandre - Eksempler: parodier, sampling Polysemi: åpen meningspotensial - Relativt meningsinnhold: kultur- og individspesifikke tolkningsmønster bestemmer meningspotensialet i teksten - Ambivalens og flertydighet: motstridende budskap Forbrukshandlinger i et kommersielt musikkmarked er ikke kulturelt forfall men kan tolkes som refleksiv produksjon av kulturell mening Kritikk mot perspektivet: overdriver subjektets/individets rolle og evne til å selv definere forutsetningene for meningsskapende tolkninger og handlinger

16 Kritikken og posisjoneringen mot Adorno (forts.) Kompleksitet, musikalsk innhold og estetikk er et spørsmål om perspektiv - Kompleks form og harmonisk utvikling vs. (mikro)melodisk og (mikro)rytmisk detaljrikedom - Komposisjon vs. performance (fremføringsstil, variasjon, improvisasjon)

17 Mystifisering av stil og handverk Musikalsk/musikantisk kunnskap fremstilles som kvaliteter ikke kan beskrives med ord og som derfor ikke kan analyseres/forskes på (gave, talent, inspirasjon, autentisitet, referanser til artistens biografi)

18 Kritikken og posisjoneringen mot Adorno (forts.) Kompleksitet, musikalsk innhold og estetikk er et spørsmål om perspektiv - Kompleks form og harmonisk utvikling vs. (mikro)melodisk og (mikro)rytmisk detaljrikedom - Komposisjon vs. performance (fremføringsstil, variasjon, improvisasjon) Populærmusikkens egen kompleksitet som tema handler ikke om legitimering av en genre, men er en grunnleggende forutsetning som ikke bør ignoreres

19 Problemet med intellektualisering Mange innfallsvinkler forutsetter et aktivt og engasjert publikum og en intellektuell tilnærming til musikken Ignorerer f.eks. at populærmusikk ofte er (passiv) bakgrunnsmusikk til andre aktiviteter - Ikke negativt men en viktig forutsetning for å forstå populærmusikken som sosialt fenomen og kulturell praksis - Forskerens oppgave er ikke å ha meninger om hvordan folk bruker musikk eller hvilken musikk som er mer eller mindre verdifull, men å fortolke mønstre og sammenhenger i hvordan musikken blir brukt og hvordan den tilskrives mening.

20 Mediering (formidling) All kommunikasjon skjer gjennom et medium (språk, teknologi) og dette mellomleddet påvirker senderen og mottakerens opplevelse og forståelse av budskapet Hvordan forskjellige medieringsformer er forutsetninger for og bidrar til meningsskapende prosesser i og rundt musikk

21 Populærmusikk og politikk Kulturpolitikk Musikk som propaganda Musikk med et politisk budskap Musikk og identitetspolitikk (”the politics of desire, gender, sexuality, race”) - Hvordan musikk spiller en sentral rolle i identitetsforhandlinger

22 Populærmusikk og historieskriving Dominerende forståelser av populærmusikk skapes gjennom en selektiv fortolkning av historien som er styrt av visse interesser og grupperinger (f.eks. musikkjournalister) ↓ Kanonisering: Visse artister og ”verk” (plater, videoer) blir valgt ut som spesielt viktige og sentrale - Av hvem? Hvem har definisjonsmakt? Det er ikke forskerens oppgave å oppsummere og underbygge rådende trender eller forestillinger, men å kritisk granske hvordan slike ”sannheter” blir produsert og fabrikkert (se Negus for bra eksempel)


Laste ned ppt "Introduksjon til populærmusikkstudier Mats Johansson 19-01-2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google