Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Sted : Ålesund 28.-29. september 2010 Advokat Øyvind Renslo og Tor Allstrin Rådgiver Jorun Sandsmark, KS Utdanning Rådgiver John Røyrvik, KS forhandling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Sted : Ålesund 28.-29. september 2010 Advokat Øyvind Renslo og Tor Allstrin Rådgiver Jorun Sandsmark, KS Utdanning Rådgiver John Røyrvik, KS forhandling."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Sted : Ålesund september 2010 Advokat Øyvind Renslo og Tor Allstrin Rådgiver Jorun Sandsmark, KS Utdanning Rådgiver John Røyrvik, KS forhandling Velkommen til kurs i skolejuss for ledere

2 KS skolejusskurs Mål for kurset Gi skoleledere på alle nivåer en god juridisk verktøykasse som tydeliggjør ledelsens handlingsrom og gir trygghet i forhold til jussens plass i skolen. Formidle jussen som et virkemiddel for å oppnå god utnyttelse av skolens ressurser, samtidig som elevers og ansattes rettigheter ivaretas.

3 KS skolejusskurs Foreløpig program tirsdag 28.september : Skolens plass i kommunen. Rammen for skolen : Pause 1200 – 1300: Lunsj : Arbeidsrett inkludert jobbing med case Korte pauser innimellom

4 KS skolejusskurs Foreløpig program onsdag 29. september 0900 – 1030: Spesialundervisning, taushet og samarbeid 1030 – 1045: Ryddepause, kaffe/te 1045 – 1200: Læringsmiljø 1200 – 1300: Lunsj 1300 – 1415: Læringsmiljø, case 1415 – 1445: Organisering av skoleeierrollen 1445 – 1500Oppsummering

5 5 Kommunens utfordring som skoleeier

6 KS skolejusskurs

7 7 Kvalitet – En god skole Rresutaltkvalitet Prosesskvalitet Strukturkkvaltiet

8 KS skolejusskurs Kommunens ulike roller/kommunens unike oppdrag Utvikle demokrati og deltakelse (lokaldemokrati) Være samfunnsutvikler Ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester Sikre innbyggernes rettigheter

9 KS skolejusskurs

10 10 Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget Departement For tiden Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Strategier, planer, utøvelse Fylkesmannen Tilsyn, kontroll, veiledning Skoleeier – Eier og drifter av skolen Kommunestyret/Fylkestinget er ansvarlig organ Politisk Komite eller Fagutvalg UTDANNINGSRÅD RÅDMANN SKOLEFAGLIG RÅDGIVER REKTOR LÆRER ELEVEN- RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRING MÅLSETTING: ”GAGNS MENNESKE” SAMARBEIDSUTVALG FAU LÆRERNES ORGANISASJONER

11 KS skolejusskurs Mitt handlingsrom Mitt handlingsrom Visjoner for den lokale skole Og barnehage Kortsiktige mål Omfang av oppgaver Organisering av arbeidet Rekruttering av tilsatte Motivering / inspirasjon av tilsatte Økonomisk Styring Finansierings- ordning Ressursnivå Ressursdisposisjon Verdigrunnlag Faglige standarder Pedagogisk ledelse Administrative rutiner Arbeidsmoral Arbeidsmiljø Avtaleverket Opplæring og utvikling av tilsatte REKTOR Langsiktige mål mål Pedagogisk plattform

12 KS skolejusskurs Refleksjon over jussens plass i skolen Invaderer jussen skolen? Jussen – frihet eller tvangstrøye? Handlingsrom eller regelstyring? ???????????

13 KS skolejusskurs Grunnleggende forhold som vi vil fokusere på; Kommunal handlefrihet – det er begrensningene som krever hjemmel i lov eller avtale Avveining kommunal handlefrihet og rettigheter for elever Arbeidsgivers styringsrett Dokumentasjon/saksbehandling Erstatningsansvar/pengekrav forutsetter klandreverdighet/uaktsomhet hos skolen (skadeerstatningsloven §2-1)

14 14 Regelverket – oversikt og sammenhenger

15 KS skolejusskurs Opplæringsloven m/forskrift Læreplan (forskrift) Forvaltningsloven Offentlighetsloven Kommunen som skoleeier Skadeerstatnings- loven Arbeidsgivers ulovfestede styringsrett Avtaleverket Arbeidsmiljølov, kommunehelsetje nestelov, mv Kommuneloven Rektor

16 KS skolejusskurs Kommunen som skoleeier Kommunen har handlefrihet så lenge annet ikke følger av særskilt rettslig grunnlag – det er mao begrensningene som krever rettslig grunnlag Rettslig grunnlag; -Kommunen som skoleeier (Oppll. §§ 13-1 og 13-2 § 13-10), ot.prp. 46 ( ) s. 9,10, særlig fokus på lokal handlefrihet i ot.prp. 67 ( ) s. 5 mfl, se også Utdanningsdirektoratet i rundskriv , ny læreplan og nytt avtaleverk– økt fokus på lokal handlefrihet -Kommunen som selvstendig rettssubjekt ; Rt s. 670 Forarbeidene til kommuneloven (ot.prp. nr 42 ( ) s. 61 Europeiske Charteret for lokalt selvstyre art. 11

17 KS skolejusskurs Dette innebærer: Ta utgangspunkt i hovedregelen når du leser lov, forskrift og avtaleverket. Det er unntakene som står i lov, forskrift, mv Betydning også som tolkningsprinsipp ved skjønnsmessige lovbestemmelser?

18 KS skolejusskurs Erstatningsansvar/pengekrav forutsetter klandreverdig/uaktsom handling Erstatningsansvar forutsetter at kommunen v/skolens ledere eller lærere har opptrådt på en uaktsom/klanderverdig måte. Konkret helhetsvurdering – alle forhold må vurderes Skadeerstatningsl. av 13. juni 1969 § 2-1

19 KS skolejusskurs Skyldkravet - uaktsomhet Rettslig grunnlag : Skadeerstatningsloven § 2 – 1 ”Arbeidsgiveren svarer for skade som voldes… uaktsomt…, i det hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt ” Rt s. 184 – skade skole – lekeutstyr Rt s – myndighetsutøvelse – aktsomhet ”det skal mye til for at en kommune skal frifinnes på grunnlag av unnskyldelig rettsvillfarelse ved myndighetsutøvelse” Rt s. 755 – tyveri – hjemmehjelp Rt s. 753”Den alminnelige Regel efter vår Rettsoppfatning med Hensyn til Skadeerstatningspligt er at sådan alene inntræder hvor det fra nogen Vedkommendes Side enten foreligger ond Vilje eller er vist Mangel på pliktmessig Omtanke og Forsiktighet”

20 KS skolejusskurs Eksempel skolen - mobbing Frostating lagmannsrett i dom av : ”Erstatningsansvar for kommunen som arbeidsgiver forutsetter at det foreligger en erstatningsbetingede opptreden. Klassestyrer og rektor må derfor kunne bebreides. Det er ikke tilstrekkelig at det kan utøves en viss kritikk. Det må være en viss tyngde i kritikken for at det kan bli spørsmål om erstatningsansvar. Det må derfor være rom for feilvurderinger”

21 KS skolejusskurs Rettighetsbegrepet Bruk av begrepet som virkemiddel for å fremme egne interesser (”begrepets makt”) Tidsriktig – utvikling av velferdsretten Desto sterkere rettighetslovgivning desto mindre rom for kommunal handlefrihet og lokalt skjønn Økonomi

22 KS skolejusskurs Hva menes med en rettighet ? En rett som om nødvendig kan gjennomtvinges ved domstolenes hjelp Alternativt; Fylkesmannens som klageinstans – pålegg - oppll. § 15-2 Fylkesmannens lovlighetskontroll – pålegg - oppll § 14-1, kommuneloven § 59 Sivilombudsmannen

23 KS skolejusskurs Når gir loven en rettighet ? Beror på en tolkning av hver enkelt regel i opplæringsloven og forskriften (ordlyd, klarhet, egnethet for domstolskontroll) Vurdere om uttrykk som rett, el er brukt Tommelfingerregel; Hvor uttrykket rett ikke er brukt, ikke en rettighet En rettighet forutsetter en lovhjemmel

24 KS skolejusskurs Hovedtyper rettigheter: 1.De klare rettigheter Rettigheter som kan gjennomtvinges uavhengig av kommuneøkonomi, skolens prioriteringer, og hvor retten normalt i liten grad beror på skjønnsmessige vurderinger. Eks; Rett til utdanning (§ 2-1, § 3-1), minste timeantall som tilbys i grunnskolen(§2-2), hvilke fag det undervises i (§2-3, læreplan), rett til skoleskyss (§ 7-1 mfl) ), rett til spesialundervisning (§5-5), rett til gruppe i alternativt hovedmål (§ ledd), rett til fritak for aktiviteter i undervisningen (§2-3a).

25 KS skolejusskurs De skjønnsmessige rettigheter Rettigheter som kan gjennomtvinges som nevnt ovenfor, men hvor innholdet/omfanget av rettighetene i stor grad beror på skjønn Eks; Hvilke tiltak igangsettes mot mobbing (§ 9a- 3 mfl), tiltak fysiske miljøet (9a-2, 1. ledd mfl) omfang spesialundervisning (§5-5), når adgang til å blande elever med hovedmål og alternativt hovedmål (§2-5, 4. ledd), valg av nærskole (§ 8- 1), rett til skoleskyss ved farlig veg, mfl (§§ 7-1,7- 3), gruppestørrelse (§ 8-2)

26 KS skolejusskurs Omsorgsrettighetene Rettigheter som elevene/foresatte har, men hvor rettighetene primært ligger i at skolen plikter å vise omsorg for å oppfylle rettighetene på en aktsom og forsvarlig måte Eks; Motarbeide mobbing (§9a-3), Elever som holder seg borte fra skolen (§§2-1, 2-2), tilsyn av elever (Rt 1997 s. 1081, RG 1993 s. 896), oppnå mål fastsatt for spesialundervisning (§ 5-5)

27 KS skolejusskurs Saksbehandlingsretter Eleven/foresatte har rettigheter for hvordan en sak skal håndteres/saksbehandles av skolen Eks; Saksbehandlingsregler ved henvendelse om mobbing ( § 9a-3 siste ledd), fysiske miljøet (9a-2 siste ledd), søknad om spesialundervisning (§ 5-5 mfl)

28 KS skolejusskurs Retten til beskyttelse mot myndighetsmisbruk De alminnelige forvaltningsrettslige regler om myndighetsmisbruk setter en nedre grense for hva elever/foreldre må akseptere selv hvor loven ikke gir en elev en rett som kan prøves for domstolen Hvilke rettsvern mot myndighetsmisbruk –dvs mot uforsvarlighet, usaklighet, urimelighet, usaklig forskjellsbehandling som eleven/foresatt her har, beror på en tolkning av den enkelte regel, egnethet for domstolsprøving, mv.

29 KS skolejusskurs Hva menes med en ”ikke – rettighet” ? Hvor kommunen - herunder den enkelte skole og enkelte lærer – ut fra et skjønn kan legge opp undervisningen ut fra sosiale, praktiske, pedagogiske og ressursmessige hensyn uten at domstolene skal kunne overprøve skjønnet – domstolen kan likevel overprøve usaklighet/uforsvarlige avgjørelser (myndighetsmisbruk) Til illustrasjon; Sandnes tingrett i kjennelse av på s. 9

30 KS skolejusskurs Eksempler på slik ”ikke – rettighet” Regelen om tilpasset undervisning (§1-2,5. ledd) Hvordan vektlegge og arbeide for å nå generelle formålsparagrafer (§ 1-2, læreplan) Valg av metoder og arbeidsmåter i opplæringen(§ 2-3,ot.prp nr. 57 ( ) Gruppesammensetning (§8-2) Valg av kontaktlærer (§ 8-2, 2. ledd) Karaktergivning (§ 2-3) Skolens organisering i sin alminnelighet – adm. ressurser, antall lærere Foreldreinnflytelse på drift av skolen (rett bli hørt)

31 KS skolejusskurs Kommunen/skolen har – uavhengig av hvilken adgang elever/foresatte har til å gå til domstolene for å kreve sin rett og uavhengig av hvilke pålegg fylkesmannen kan gi ved brudd på reglene - plikt til å arbeide for å nå målsettingen om tilpasset undervisning, oppnå lovens formålsbestemmelser, mv

32 KS skolejusskurs Oppsummering: De klare rettigheter: sjelden problem å tolke loven De skjønnsmessig rettigheter: bruk fornuftig skjønn, dokumenter, følg saksbehandlingsregler Omsorgsrettighetene/aktsomhetsrettig- hetene: Gjør så godt man kan, dokumenter, følg saksbehandlingsregler For øvrig: rettigheter krever særskilt lovgrunnlag

33 KS skolejusskurs Fylkesmannens kompetanse Klageinstans ved enkeltvedtak (oppll. § 15-2, 1. ledd, oppll. § ledd – full overprøvelsesrett (lovforståelse, faktum, bruk av skjønn) Tilsynsmyndighet – kan gi pålegg ved lovstridige eller forskriftsstridige forhold (oppll. § 14-1, kommuneloven § 59) Gjelder også skjønnsmessige uttrykk i loven, men ikke prøve hensiktsmessighetsskjønn, mv. Ikke knyttet sanksjoner til brudd på et pålegg For øvrig: Begrenset kompetanse/oppgaver – veiledning ikke bindende for kommunene

34 KS skolejusskurs Handlefriheten vis a vis staten 1.Kommunen trenger ikke (forhånds)godkjennelse av staten for sine beslutninger 2.Staten har ikke instruksrett overfor kommunene – staten må ha hjemmel i lov eller forskrift for å gripe inn overfor kommuner Rt s. 670, charteret for lokalt selvstyre art Kommunen er ikke bundet av statlige rundskriv hvis rundskrivet ikke i samsvar med korrekt lovforståelse. Statlige rundskriv ”liten rettskildemessig vekt” – Rt s. 561

35 KS skolejusskurs Statlig tilsyn – kap. 10 A Kun tilsyn av genuine kommunale plikter Lovlighetskontroll – Ikke overprøve skjønnsmessige og vage lovbestemmelser i større grad enn domstolene gjør. Skille veiledning og tilsyn - kommunen ikke pliktig å følge veiledning – velge egne rådgivere Klagerett og saksbehandlingsprosedyre

36 LEDELSE I KOMMUNAL SEKTOR STOLT OG UNIK

37 KS skolejusskurs punkter for god ledelse skape forståelse for oppdraget som er ansvaret for en helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser formidle sektorens egenart og kvaliteter og utvikle positivt omdømme

38 KS skolejusskurs punkter for god ledelse fortsettelse skape en virksomhet er orientert mot utvikling og nyskaping bidra til at medarbeiderne har kunnskap om brukere, innbyggere, partnere, deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning utvikle dialogarenaer for samhandling

39 KS skolejusskurs punkter for god ledelse fortsettelse involvere og legge til rette for medvirkning og utløse medarbeidernes kunnskap, kreativitet og engasjement arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger levere resultater i tråd med politiske vedtak akseptere ansvar og myndighet som følger av lederrollen

40 40 Lederskap som stiller krav, utfordrer og støtter Veivisere for lederatferd

41 KS skolejusskurs Veivisere for lederatferd At vi alltid har brukernes og borgerens behov i fokus At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov At vi fokuserer på nyorientering og utvikling At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen At vi er prestasjons- og resultatorientert

42 KS skolejusskurs Veivisere for lederatferd fortsettelse At vi tar et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og samfunnsbygging At vi gir hverdagsmakt til alle At vi er synlige, engasjerte og bryr oss At vi har tillit til og støtter andres vurderinger og beslutninger At vi står for etisk refleksjon og åpenhet

43 43 Personalledelse Handlingsrom.System og eksempel

44 KS skolejusskurs Styringsrett Ulovfestet rett Definisjon: Retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør. Utgangspunkt: Ubegrenset rett, MEN Begrenses av lovgivning, tariffavtaler og selve arbeidsavtalen.

45 KS skolejusskurs Styringsretten begrenses av: Lover: Arbeidsmiljøloven Ferieloven Opplæringsloven Likestillingsloven Arbeidstvistloven Avtaler Tariffavtaler: HTA HA Særavtaler Lokale avtaler Rettspraksis Personlige arbeidsavtaler

46 KS skolejusskurs Styringsretten kan brukes til små og litt større beslutninger. Når du bruker styringsretten trenges ikke andre juridiske grunnlag. MEN krav om saklige begrunnelser for beslutningene – utfyllende prinsipp i arbeidsretten. Det samme kravet gjelder i forhold til en rekke andre avgjørelser i arbeidsforholdet! Dersom beslutninger blir bestridt, kan domstolen prøve: –Om saklig grunn –Om de ulike momentene er vurdert riktig Domstolene kan ikke prøve skjønnet!

47 KS skolejusskurs FORHANDLINGER Kontakt mellom to likeverdige parter, hvor en eventuell avgjørelse blir fastsatt i en avtale DRØFTINGER Kontakt på et område der arbeidsgiver har styringsrett. Endelig avgjørelse blir tatt i form av en beslutning fra arbeidsgivers side

48 KS skolejusskurs Ulovfestet prinsipp som følger av rettspraksis: Ved lokal tvist om gjeldende avtaleverk følges det vanlige prinsippet om at arbeidsgivers forståelse av regelverket legges til grunn inntil partene eventuelt blir enige om en felles forståelse, eller saken blir avgjort ved rettskraftig dom 48

49 KS skolejusskurs Definisjoner Sentral arbeidstidsavtale – SFS 2213 Lokal arbeidstidsavtale – Avtale inngått mellom kommunen og arb.t.org. Avtale på skolenivå – For enkeltskoler, inngått på kommunenivå Arbeidsplan – Plan for den enkelte lærer med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver Planfestet arbeidstid – Den delen av arbeidsplanen som viser når den enkelte lærer skal være til stede på skolen

50 KS skolejusskurs SFS Prolongasjon Prolongeres for 2 år – Utløp Uenighet ved reforhandling kan bringes inn i hovedoppgjøret 2012 Lokale avtaler skoleåret 2009/2010 løper videre inntil en av partene krever reforhandling Viktig å utnytte mulighetene – gjennomføre gode prosesser

51 KS skolejusskurs SFS 2213 – Prosess lokale avtaler Drøftinger/referat på skolen Forhandlinger på kommunenivå Ved uenighet – Bistandsforhandlinger Oppnås ikke enighet – De sentrale parter fastsetter løsningen Ikke automatisk tilbakefall

52 KS skolejusskurs Oppbygging av årsverket grunnskule og v.g. opplæring Undervisning 741 – 460 timer 52

53 KS skolejusskurs Lærernes arbeidsoppgaver Undervisning Annet arbeid med elever For- og etterarbeid Kollegialt samarbeid Samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen Faglig-administrative oppgaver Andre planlagte aktiviteter 53

54 KS skolejusskurs Arbeidsplaner Arbeidsplan fastsetter arbeidsgiver etter samtale Ytre rammer pluss undervisningstid Ikke 38 like uker Ytre rammer kan endres med 14. dagers varsel hvis ikke kortere varsel er avtalt som generell ordning, eller avtale med den enkelte Oppgaver – ikke tid Egentid

55 KS skolejusskurs Undervisning Slik det fremkommer av årsrammene (vedlegg) Arbeidsretten sak 34/2001 (20. des. 2002) Læreren deltatt i utarbeidelsen av det pedagogiske opplegget for aktiviteten Er det knyttet for- og eller etterarbeid som må utføres i den ubundne delen av arbeidstida

56 KS skolejusskurs Undervisning/annet arbeid med elever Leksehjelp Elevsamtaler Fysisk aktivitet Vurderes ut fra prinsippene i dommen 56

57 KS skolejusskurs Bestemmelser om overtid Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan Arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse (37,5/9) Tilfeldige vikartimer Fast overtid – kortere eller lengre periode Overtidsbetaling for antall timer (§ 12.5i HTA) – ikke stillingsprosent over hundre

58 KS skolejusskurs Seniortiltak 12,5/5,8 % reduksjon i årsramme Ikke redusert arbeidstid Lette arbeidssituasjonen 58

59 KS skolejusskurs Seniortiltak – Oppgaver 1 Fysisk aktivitet med elever Leksehjelp Bibliotekarbeid Koordinator forestillinger/aktiviteter/- skoleutviklingsarbeid

60 KS skolejusskurs Seniortiltak – Oppgaver 2 Egen kompetanseheving etter skolens behov Veiledning nyutdannede Kurs for kollegaer Faglig ajourføring Tid til for- og etterarbeid

61 KS skolejusskurs Tidsressurser 1 76 årsrammetimer pr. opprettet gruppe på ungdomstrinnet – sos.ped.tjeneste/- rådgivning/kontaktlærer elevråd/lokale funksjoner 2 årsrammetimer pr. elev (grunnskole/- voksenopplæring/v.g. skole –Fordeling drøftes –Ved enighet – omfordeles

62 KS skolejusskurs Tidsressurser 2 –Lette lærerens/skolelederens arbeidssituasjon –Reduksjon antall undervisningstimer –Ved enighet – øke personaltettheten Kontaktlærer 38 årsrammetimer Sosiallærer/rådgiver – 38 timer pr. påbeguynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk

63 KS skolejusskurs Tidsressurser 3 Redusert undervisningstid der det er opprettet kontaktlærer/sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen Kontaktlærer elevråd – redusert årsramme Forhandlinger ved nye eller endrede årsrammer i videregående opplæring

64 KS skolejusskurs Funksjoner Arbeidsgiver oppretter og nedlegger funksjoner (lokale) Godtgjøring fastsettes i forhandlinger Følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonen Skifte av funksjonsinnehaver Nedlegging av lokale funksjoner finansiert av midler fra 4.A.1 forhandlinger

65 KS skolejusskurs Skoleledere Rektor/undervisningsinspektør/avdelings- leder 1687,5 timer – 37,5 timer pr. uke – 45 uker Overtid –Rektor –Undervisningsinspektør/avdelingsleder

66 KS skolejusskurs Hva er en vanskelig personalsak?

67 KS skolejusskurs Hva er en vanskelig personalsak? Eksempler: Arbeidstaker yter ikke den arbeidsprestasjonen som er avtalt Konflikter mellom ansatte eller mellom ansatte og ledelsen Syke arbeidstakere

68 KS skolejusskurs Håndtering av personalsaker - generelt Utgangspunkt: –Opptre med klarhet – tørre å si det som bør sies! –Vær forutsigbar og saklig –Husk skriftlighet og kontradiksjon Viktig; –at alle vet hva de har å forholde seg til –å dokumentere hva som har skjedd og hva som skal skje

69 KS skolejusskurs Vanlige ”feil” fra et advokatståsted: Manglende tilbakemeldinger Manglende dokumentasjon, særlig ofte mangel på møtereferater Manglende oversendelse av referater til motparten Dokumenterte episoder ikke lagt frem for den ansatte Manglende begrunnelser

70 KS skolejusskurs Ulike reaksjonsmåter Samtaler med ønske om endringer Tilrettevisning (forsiktig i forhold til ytringsfriheten) Advarsel/tjenestepåtale (husk = enkeltvedtak) Forflytning – til andre oppgaver eller til annen skole Endringsoppsigelse (husk: kravene til oppsigelse gjelder fullt ut) Oppsigelse Avskjed

71 KS skolejusskurs Ti råd for håndtering av personalsaker Tenk positivt, men jobb med tanke på en rettslig konflikt Sjekk fakta Kjenn lov- og tariffavtaleverket, søk evt. hjelp Husk taushetsplikten Dokumenter ved referater og brev Begrunn og ivareta kontradiksjon Vær forutsigbar Hør flere parter hver for seg, hvis nødvendig Trekk inn fagforeningene Pass på at du har støtte i kommuneledelsen!

72 KS skolejusskurs Vi har en jobb å gjøre i forhold til nyansatte! Du kan avtale prøvetid Noen sier at: ”Jo vi avtaler prøvetid, men vi gjør ikke noe med det” Hva betyr det å avtale prøvetid? Viktige formalkrav

73 KS skolejusskurs Mange ”konflikter” har sin årsak i dårlig ”infrastruktur” Gir du dine medarbeidere god og nok informasjon Avholder du regelmessige medarbeidersamtaler Hva er forskjellen mellom en medarbeidersamtale og annen samtale? Ta tak i ”problemer” – marker tydelig hvilken kurs du vil ha!

74 KS skolejusskurs Hvordan håndtere en vanskelig personalsak Samtaler med den/de berørte. Uformelt eller formelt? Når må du formalisere – og hva betyr det? –Samtale –Drøfting –Forhandling

75 KS skolejusskurs Nærmere detaljer om saksbehandlingen Kontradiksjon ”Forhåndsvarsel” Plikten til å opplyse saken Drøfting Innsyn i sakens dokumenter Skriftelighet Klagebehandling ?

76 KS skolejusskurs Hovedutfordringer Trenge ned i problemstillingen Vurdere aktuelle målrettede tiltak Valg av metode –Bruk av styringsrett –Bruk av endringsoppsigelse Gjennomgående og formålstjenlig saksbehandling

77 KS skolejusskurs Kan styringsretten brukes til å løse et problem? Endringer av arbeidsoppgaver og arbeidssted – hvor fritt står dere?

78 KS skolejusskurs Eksempler – kan styringsretten brukes til å løse et personalproblem? Illustrert med en avgjørelse fra Frostating lagmannsrett: Kan styringsretten brukes for å løse et arbeidsmiljøproblem? I så fall under hvilke forutsetninger? Kan arbeidsgivers handlemåte uansett bli en arbeidsrettslig sanksjon? I så fall hvilke konsekvenser har det?

79 KS skolejusskurs Illustrert med Frostating lagmannsretts dom av 3. mars 2009 Spørsmål: Hadde Trondheim kommune med grunnlag i arbeidsgivers styringsrett rettslig adgang til å beslutte overføring av arbeidstaker fra en skole til en annen Arbeidstaker hadde vært lærer i Trondheim kommune siden 1973, og siden 1974 hadde han arbeidet ved Utleira skole – dvs. over 33 års tjenestetid ved skolen

80 KS skolejusskurs Nærmere beskrivelse av situasjonen: Det var store arbeidsmiljømessige arbeidsmiljøproblemer ved skolen –Det hadde over tid blitt forsøkt ulike tiltak for å løse disse problemene –Klubben ved Utleira definerte at de var i konflikt med enhetsleder –Kommunen bad om bistand fra arbeidslivskyndig psykolog for å kartlegge situasjonen

81 KS skolejusskurs Anbefalinger fra psykolog I tvil om enhetsleder var i stand til å gjenoppbygge tillit Det ble anbefalt at den mest negative læreren ble tatt ut av sin funksjon/stilling og flyttet til andre oppgaver Det måtte igangsettes videre arbeid med arbeidsmiljøet

82 KS skolejusskurs Nærmere om hvem den mest negative læreren var og den videre behandlingen Tiden mellom rapporten forelå og kommunen igangsatte oppfølgingen –Rapporten forelå i slutten av mars 2007, første møte mellom partene ble holdt 19. september Rapporten fra psykologen ble ikke overlevert da. Kommunen leste høyt fra samtaler med ansatte på skolen Nytt møte ble avholdt 22. oktober Omplasseringsbrevet forelå 30. oktober 2007

83 KS skolejusskurs Dommen fra tingretten Arbeidstaker hevdet at omplasseringsbeslutningen var en ordensstraff og derfor et enkeltvedtak som kunne påklages Tingretten vurderte at omplasseringsbeslutningen fremstod mer som en arbeidsrettslig reaksjon enn som tiltak for å løse et arbeidsmiljøproblem

84 KS skolejusskurs Styringsrett eller endringsoppsigelse Tilsettingsbrevet: –Gir ikke noe entydig svar på om læreren eksplisitt er tilsatt ved Utleira skole Personalforvaltningens retningslinjer: –Tilsatt i kommunen som sådan. Retningslinjene bygger på langvarig og entydig praksis

85 KS skolejusskurs Innholdet av den nye stillingen og betydningen av kommunens praksis Samme eller tilsvarende stilling (ingen B-stilling) Ikke uvanlig å omplassere arbeidstakere – også lærere – på grunn arbeidsmiljømessige/eller tjenestemessige grunner – forankret i kommunal praksis

86 KS skolejusskurs Betydningen av antall tjenesteår på Utleira skole Arbeidstaker følte det svært urimelig å bli omplassert hensett til antall tjenesteår ved skolen Dette måtte avveies mot arbeidsmiljøet til de øvrige lærerne Rimelig sett i lys av samfunnsutviklingen, hvor hensynet til arbeidsmiljøet over tid har blitt stadig viktigere

87 KS skolejusskurs CASE 1 1. Når det foreligger klager av denne art hvordan bør du som rektor håndtere det? Skill mellom anonyme og andre klager. 2. Har det etter din oppfatning noen betydning om klagene kommer fra elever/foreldre enn kollegaer. 3. Er det saklig grunnlag for rektor til å iverksette veiledningsprosess? Begrunn resultatet. 4. Kan rektor ta Kari ut av undervisningen frem til veiledningsprosessen er gjennomført? Begrunn resultatet.

88 KS skolejusskurs CASE 2 1. Er det korrekt håndtert av rektor at han konfererte med Utdanningsforbundets tillitsvalgt? 2. Har kommunen saklig grunnlag for å omplassere Peder. Begrunn resultatet. 3. Kan kommunen frata Peder godtgjøringene for samlingstyrerfunksjonen og it-koordinator funksjonen. 4. Hvordan ville du håndtert saken?

89 89 Elever med særskilte behov Tilpasset opplæring. Spesialundervisning. IOP. IP

90 KS skolejusskurs Regelverket Reglene om tilpasset opplæring Reglene om spesialundervisning Reglene om samhandling i kommunen – tverrfaglig samarbeid – herunder taushetsplikt

91 KS skolejusskurs Virkemidler – klare grenser eller glidende/skjønnsmessige overganger ? Tilpasset opplæring Ordinær undervisning Spesialundervisning

92 KS skolejusskurs Tilpasset undervisning - rettighet? Opplæringsloven § 1-2, 5. ledd: –Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. – På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning Plassert i lovens formålsbestemmelse Plikt for skolen, herunder for rektor til å bruke styringsretten overfor ansatte I utgangspunktet ikke en rettighetsbestemmelse for den enkelte elev

93 KS skolejusskurs Kort om saksbehandling – kap. 5 Rettslig kompetanse til å treffe vedtak – kommunelovens beslutningsstruktur gjelder Forvaltningsloven fastsetter de generelle saksbehandlingsregler, blant annet kap. IV- VI Opplæringsloven kap. 5 fastsetter særlige saksbehandlingsregler IOP – myndighetsutøving og ikke avtale Veileder fra KD (udir.no) Forholdet til tilpasset opplæring og IP

94 KS skolejusskurs PPT To roller Kommunal/fylkeskommunal tjeneste – hva innebærer det? –Forholdet til andre kommunale tjenester –Styring, ledelse, instruksjon –Ledelsesutfordringer

95 KS skolejusskurs Hvilke rettskrav har eleven ? Når kan eleven kreve spesialundervisning – og slik kreve noe annet enn ordinær tilpasset opplæring ? Hvilke omfang og innhold i undervisningen har eleven rettskrav på ?

96 KS skolejusskurs Hvilke rettskrav - innhold og omfang? 1.Den tradisjonelle innfallsvinkelen – eleven skal ha likeverdig opplæring Gir liten praktisk veiledning bortsett fra å oppstille et ideal 2.Det formelle utgangspunktet i loven ; § 5-1 ”ikke tilfredsstillande utbytte av ordinær opplæring” Krav i lov, forskrifter og lærerplaner om mål og innhold gjelder tilsvarende så langt det passer (§ 5-5) – gir begrenset veiledning

97 KS skolejusskurs Lovens angivelse av sentrale vurderingstema - § 5-1, 2. ledd Utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samle tilbudet kan gi elevene et forsvarlig utbytte i forhold til andre elever og i forhold til opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elever som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimeantallet som gjeld andre elever

98 KS skolejusskurs Rettspraksis Minstestandardkravet som tolkningsprinsipp (Fusa dommen – Rt s. 874, Malvik dommen – Rt s. 811) En god del rettspraksis grunnet manglende spesialundervisning, men vanskelig utlede hvilke rettskrav elever har – konkret vurdering - sakene avgjøres oftest på bakgrunn av hvorvidt skolen har vært uaktsom eller ikke

99 KS skolejusskurs Konklusjon Konkret vurdering Men hvilke rettskrav eleven har må vurderes og tolkes i lys av minstestandardkravet Krav på samme timeantall som elever med ordinær undervisning (§ 5-1) Forholdet juss – faglig vurdering

100 KS skolejusskurs Momenter i en konkret vurdering I hvilken grad er det avklart hva som er riktige tiltak? (utviklingsutsiktene) Hva kan skolen på de ulike trinn mest nyttig bidra med overfor eleven – når og hva sette fokus på? Minstestandardkravregel - Ikke krav om tildeling av alt som eleven har behov for eller kan nyttiggjøre seg (Rt s. 811) Tiltak aktuelt i ordinær tilpasset opplæring? Hensyn til andre elever og lærere ? Skyldes elevens vansker forhold utenfor skolens ansvarsområde? Adgang til å se hen til kommunal praksis og økonomi (Rt s. 811)

101 KS skolejusskurs Tilpasset opplæring - HUSK! Ved tilpasset opplæring gjelder ikke samme saksbehandlingsregler – lag derfor rutiner for å dokumentere hvilken oppfølging som er gjort overfor utsatte elever, skriftlighet rundt valg av ordinær tilpassede opplæring, evaluer Er eleven/foresatte misfornøyde med den valgte tilpassede opplæring ? – husk veiledningsplikten etter fvl § 11 - foresatte/eleven har klagerett på vedtak som avslår rett på spesialundervisning

102 KS skolejusskurs Erstatningskrav - vilkår 1Eleven har ikke fått den opplæring som han/hun har rettskrav på i henhold til oppll. kap 5 (regelbrudd) 2Kommunen ved skolen og dens ansatte kan bebreides for at eleven ikke har fått den opplæring eleven har krav i henhold til oppll. kap 5 (uaktsomhet) 3Manglende opplæring har medført at eleven har hatt et økonomisk tap (økonomisk tap)

103 KS skolejusskurs Dersom eleven hadde fått rettmessig opplæring, vil eleven ikke hatt et økonomisk tap (årsakssammenheng mellom manglende opplæring og det økonomiske tapet) 5Kravet er ikke foreldet (krav foreldes 20 år fra eleven gikk ut av skolen, og 3 år fra eleven fikk tilstrekkelig kunnskap om det forholdet som gav grunnlag for søksmål)

104 KS skolejusskurs Enkelte ”feil” fra et advokatståsted; Etabler gode rutiner for å koble inn PPT Gode rutiner for evalueringer – vurdere kontinuerlig alternative tiltak ved manglende fremgang – herunder koble inn PPT Større ærlighet/presisjon og fullstendighet om hvorfor eleven sliter (læring, evner, familieforhold, psykiatri, mv) Større realisme i hva man kan oppnå - formålsangivelsen Spesialundervisning som en prosess – forklare hvorfor prioritere og plan for utvikling (pedagogisk rapport, PPT utredning, IOP)

105 KS skolejusskurs Angi i vedtaket hva som er samlet støttenivået for andre elever - kommunal praksis ? Beskrive hverdagssituasjonene – vise hvor vanskelig undervisningen er – gjerne som eget notat Beskrive detaljert hva som er gjort i spesialundervisningen Dokumenter også tiltak i den ordinære tilpassede opplæring og øvrig oppfølging

106 KS skolejusskurs Unngå formuleringer i evalueringsrapporter, mv kun i den hensikt å få opp stønadsnivået Dokumenter foreldrenes eventuelle manglende medvirkning/samtykke Dokumenter elevens synspunkter/uttalelser (avhengig av alder) Er andre etater i kommunen aktuelt å samarbeide med. Dokumenter hva skolen har gjort for å bringe inn andre instanser Benytt fylkesmannen som klageinstans – fylkesmannens eventuelle stadfestelse underbygger at kommunen har handlet riktig, gir mulighet til å rette feil

107 107 Enkelte særlige problemstillinger Eleven holder seg borte fra skolen Elevens foreldre samtykker ikke Elevens vanskeligheter skyldes for en stor del forholdene hjemme – forholdet til barnevernet Forholdet til psykiatrien (Spesialskoler)

108 108 Elever med sammensatte vansker - tverrfaglig samarbeid og reglene om taushetsplikt

109 KS skolejusskurs Kommunens ulike tjenesteytere Kommunen har mange tjenestetilbud til elever med sammensatte problemer Hvorvidt eleven har krav på tjenester beror på en tolkning av den enkelte særlov – ”minstestandardprinsippet” Reglene om individuelle plan utvider ikke brukers rett til tjenester utover hva som følger av den enkelte særlov Hvem som har kompetanse til å beslutte følger av kommunes delegasjonsreglement Særlig om gråsoner mellom ulike regelverk Plikter til å samarbeide

110 KS skolejusskurs Barnevern Støttekontakt Besøkshjem Råd og veiledning Økonomiske tiltak/hjelp Fritidstiltak Frivillig fosterhjem Hjemmekonsulent Nettverksmøter, ansvarsgruppemøter Miljøarbeidertjeneste Ferietiltak Famileråd Samarbeid andre etater Tilsyn

111 KS skolejusskurs Omsorgs og helsetjenester Praktisk bistand i hjemmet Renhold, tilsyn, hjelp til mat Hjemmehjelp og miljøarbeidertjenester BPA (brukerstyrt personlig assistent) Avlastningstiltak Støttekontakt – i samarbeid med Kulturtilbud Aktivitetstilbud (ikke rett/plikt for kommunen) Psykisk helsearbeid (kommunehelsetjenestelov)

112 KS skolejusskurs NAV Ingen avgrensede rettigheter i forhold til barn – men ofte gitt gjennom foreldre Grunnleggende dekning; Mat, klær, hus, utstyr, diverse regninger Økonomirådgivning Råd og veiledningstjenester Henvisning til andre som kan hjelpe Sostjl kap. 6 - rusmiddelbrukere

113 KS skolejusskurs Individuell plan (IP) Forskrift om individuelle plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven av 23. desember 2004 § 4. Tjenestemottakerens rettigheter Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. Veileder fra helse og sosialdirektoratet

114 KS skolejusskurs Ansvaret § 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og sosialtjenesteloven § 4-3a. Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse. Den del av kommunens helse- eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet. Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker.

115 KS skolejusskurs IP - kjennetegn Koordinator Formålet med individuell plan er å gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og sikre at det til enhver tid er èn ansvarsperson som har hovedansvaret for oppfølgingen og koordineringen. Uten koordinator har planen svært begrenset verdi. Samordning Den individuelle planen er altså et virkemiddel for å sikre at tjenestene som barnet skal ha fra forskjellige instanser, samordnes. Planen skal sikre at tjenestene blir vurdert i sammenheng og at det er barnets behov som er utgangspunktet for dem. Den er et resultat av et forpliktende samarbeid mellom foreldrene, en koordinator og de instanser som leverer tjenester. Overordnet En individuell plan griper over mange tjenesteområder og forvaltningsnivåer. Den er et overordnet plandokument som kan være sammensatt av flere delplaner som ivaretar de behovene barnet har. Andre planer som er utarbeidet, for eksempel individuelle opplæringsplaner, habiliteringsplaner, omsorgsplaner osv. må samordnes og tilpasses den overordnede individuelle planen.

116 KS skolejusskurs Sentral ”ordre”: Koordiner bedre! Vedtak om bedret koordinering fører ofte til: Usikkerhet i forhold til taushetsplikten –”Hva kan jeg egentlig si?” –”Hvordan sikrer jeg at jeg ikke bryter min personlige taushetsplikt?” Profesjonsusikkerhet –Hvilket ansvar har egentlig de andre? –Hvordan jobber de og hvilke oppgaver har de?

117 KS skolejusskurs Formålet med gjennomgangen Økt forståelse av begrunnelsen for og betydningen av taushetsplikten Økt trygghet i forhold til at samhandling er mulig Økt bevissthet i forhold til hvordan man kan gå frem

118 KS skolejusskurs Samarbeid for å sikre mer helhetlige tjenester Stort eksternt og internt trykk for å sikre bedre samarbeid mellom offentlige tjenesteytere: –Brukers behov for enhetlige tjenester –Kommunens behov for å sikre riktigst mulige tjenester –Kommunens behov for å sikre økonomisk mest fordelaktige tjenester

119 KS skolejusskurs Usikkerheten må fjernes for at samarbeidet skal lykkes!

120 KS skolejusskurs Samarbeid er viktig for å gi best mulige tjenester. Samarbeid er viktig få å bruke kommunens ressurser best mulig. Det er ikke tvil om at samarbeid er til brukerne beste. Taushetsplikten må ikke være til hinder for godt samarbeid. Noen innledende postulater

121 KS skolejusskurs Noen innledende tanker …

122 KS skolejusskurs Hvem setter premissene for samarbeidet?

123 KS skolejusskurs Kan samarbeid føles påtvunget?

124 KS skolejusskurs Hva kan jeg egentlig si/gjøre? Hva kan de andre egentlig si/gjøre? Hvordan jobber egentlig de andre?

125 KS skolejusskurs Men jeg har jo ikke tid. Jeg tror jo jeg vet det. Dessuten …

126 KS skolejusskurs Det er jo viktig ikke å bryte taushetsplikten. Det er nok best å være forsiktig!

127 KS skolejusskurs Vel, hvis det var meg de skulle samarbeid om …

128 KS skolejusskurs Taushetsplikt Tillit Godt samarbeid

129 KS skolejusskurs Taushetsplikten Hensyn for taushetsplikten –Hensynet til privatlivets fred –Hensynet til tillit –Hensynet til maktballanse Hensyn ”mot” taushetsplikten –Vanskeliggjør samarbeid –Vanskeliggjør god og effektiv hjelp til bruker –Vanskeliggjør effektiv drift i forvaltningen –Hensynet til en person hindrer hjelp til en annen

130 KS skolejusskurs Hva kan jeg / skal jeg si til hvem? TaushetspliktPersonvernOffentlighetVarslereYtringsfrihetLojalitetspliktInnsynsrettOpplysningsplikt

131 KS skolejusskurs Taushetspliktsreglene – noen utgangspunkt = Plikt til ikke å spre enkelte typer opplysninger Ulike regler for ulike tjenesteytere/yrkesgrupper Reglenes oppbygning –Hovedregel: Taushetsplikt om ”noens personlige forhold” –Unntaksbestemmelser – når andre hensyn er sterkere! –Konsekvenser ved brudd: straff, arbeidsrettslige reaksjoner, erstatningsansvar

132 KS skolejusskurs … og noen til! Den som opplysningene gjelder har rådighet over dem! Ikke bare plikt til å hindre at opplysningene sies videre – plikt til å hindre all type spredning Ikke slik at man har rett til å gi opplysningene videre til andre som har taushetsplikt! Ikke fri rett til å spre opplysningene innen ett organ!

133 KS skolejusskurs Tre ulike regelsett om taushetsplikt Innholdet i kravet til taushetsplikten til –Helsepersonell –Sosialtjeneste og barnevern –All forvaltning inkl. barnehage, skole, PPT

134 KS skolejusskurs Hovedregel om taushetsplikt (fvl. § 13) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

135 KS skolejusskurs Ikke beskyttelsesbehov (Fvl. §13a) Taushetsplikten ikke til hinder for; 1.at opplysningene gis den det gjelder, 2.at opplysningene gis når den som har krav på taushet samtykker, 3.at opplysningene brukes i anonymisert form eller 4.at opplysningene gis opplysningene for eksempel er allment kjent fra annen kilde.

136 KS skolejusskurs Ut i fra private eller offentlige interesser (fvl. § 13 b) Taushetsplikten ikke til hinder for; 1.at sakens parter og deres representanter gjøres kjent med opplysningene, 2.at opplysningene kan bruke for å oppnå det formål det er gitt eller innhentet for eller 3.statistikk og lignende.

137 KS skolejusskurs Taushetsplikten ikke til hinder for; 4.hensiktsmessig arbeids- og arkivordning internt, 5.at det gis enkelte opplysninger til andre forvaltningsorganer, hvis det er nødvendig for å fremme skolens oppgaver eller 6.at det gis opplysninger eller inngis anmeldelse til politiet på visse vilkår. Ut i fra private eller offentlige interesser (fvl. § 13 b) - forts.

138 KS skolejusskurs Særlig om samtykke Opphever ellers lovpålagt taushetsplikt! Ingen formkrav – men dokumentasjon ekstremt viktig Informert samtykke – sikre moden overveielse av; –hva som skal formidles, –til hvem det skal formidles og –hva opplysningene skal brukes til Fritatt fra taushetsplikt så langt som samtykket rekker – men hvor langt er det? Ditt ansvar å være sikker på at du er innenfor grensene! Høyesteretts dom og kjennelse av

139 KS skolejusskurs Hvordan oppnå samarbeid? - Interne tiltak Skape trygghet i forhold til innholdet av egen taushetsplikt Skape trygghet i forhold til andre enheters arbeidsoppgaver, arbeidsmetoder og ansvar Skape trygghet i forhold til de andres taushetsplikt Sikre respekt for hverandres taushetsplikt

140 KS skolejusskurs Hvordan oppnå samarbeid? - Eksterne tiltak Etablere gode rutiner for bruk av samtykkeerklæringer Skape tillit til forvaltningens håndtering av taushetsplikten Skape forståelse for at samarbeid er i brukers interesse

141 KS skolejusskurs Veileder om taushetsplikt ved samarbeid (www.ks.no/fou) Formål: Bidra til at tjenesteyterne og personellet som arbeider hos disse, har nødvendig kunnskap om –Kravene til tjenesteyterne om å samarbeide –De ulike tjenesteyternes taushetsplikt –Hvilke muligheter og begrensninger taushetsplikten setter for samarbeidet

142 Nærmere om opplæringsloven kap. 9a – elevens psykososiale og fysiske miljø

143 KS skolejusskurs 2010 Opplæringsloven kap 9 a Regelen gir elever rettigheter og fastsetter saksbehandlingsplikter for den enkelte sak, samt plikt til å drive systemarbeid for å fremme godt miljø Regelen gjelder elevens fysiske miljø og elevens psykososiale miljø Regelen anvendelsesområdet i forhold til det psykososiale miljø - Regelen har et vidt anvendelsesområde også utover ”mobbesakene”. Systemarbeid

144 KS skolejusskurs Det psykososiale miljøet (§9a-3) Retten til et godt psykososialt miljø Det psykososiale miljøet avhenger av den enkeltes subjektive opplevelsesverden - dvs mellommenneskelige forhold på skolen, det sosiale miljøet, elevenes opplevelse av læringssituasjonen KD veileder s. 2 – se definisjon av mobbing

145 KS skolejusskurs Kravet til det fysiske miljøet Hva som er et godt fysisk miljø vil normalt bero på hva som følger av 1) faglige normer (”ingeniør vurdering”) (§ 9a-2, 2. ledd), 2) herunder krav som følger av annet regelverk Om faglige normer – se veileder fra KD på s. 4 med videre henvisninger Om krav i annet regelverk - se veileder fra KD s. 2 og 3 med videre henvisninger

146 KS skolejusskurs Digital mobbing – hvor langt kan skolen regulere det ? Reaksjoner med grunnlag skolens ordensreglement - § 2-9 NOU 1995:18 s. 227 uttalt at ”skolen bare kan gi regler med virkning utenfor skolen så langt det kan begrunnes direkte i skolegangen. Ordensreglementet vil således kunne ha bestemmelser om elevens adferd på vei til og fra skolen, men ikke elevens adferd i fritiden” Formålet med kap. 9a

147 KS skolejusskurs Kjerneområdet for ordensreglementet er på skolen i skoletiden Det digitale rom på skolen Hva med situasjoner utenfor skolen eller utenfor skoletiden ? Vurdere konkret hvor sterk tilknytning handlingen har til skolesituasjonen – knytter krenkelsen seg til noe som har eller vil skje på skolen, skjer handlingen mellom elever i samme gruppe, medfører handlingen at eleven vil føle utrygghet i skoletiden Eksempler

148 KS skolejusskurs Ulike typer saksbehandling; 1.”Tung” saksbehandling - § 9a-3, 3. ledd – Reglene om enkeltvedtak 2.”Enkel” saksbehandling - § 9a-3, 2. ledd – undersøke saken, varsle skoleledelsen, iverksette eventuelle tiltak - psykososiale miljøet KD i veilederen: ”Det må utvises et visst skjønn ut fra sakens alvor før skoleledelsen kobles inn” 3.Avtalt saksbehandling med den aktuelle elev/foresatte

149 KS skolejusskurs Når inntrer plikten til å behandle henvendelsen som enkeltvedtak? Lovens ordlyd og forarbeider – krever trolig en viss tydelighet om at eleven/foresatt ønsker en formell behandlingsprosess – men husk skolens veiledningsplikt – forvaltningsloven § 11 Eleven/foresatt kan når som helst stanse en formell behandlingsprosess Forholdet til bruk av avtalekompetanse

150 KS skolejusskurs Det fysiske og psykiske miljøet Henvendelser/anmodninger om tiltak i forhold til det fysiske og psykososiale miljøet skal behandles etter reglene om enkeltvedtak - 9a-2 §§, § 9a-3

151 KS skolejusskurs Saksbehandlingen - enkeltvedtak Kommunen/skolen har stor handlefrihet i forhold til hvor mye arbeid som skal nedlegges i saken, selv om visse saksbehandlingsregler skal følges Vurdere sakens alvorlighetsgrad, hvor mye fakta, hvor mange parter, hvem som bør involveres, om tiltak kurante, mv Vurdere i samarbeid med elev/foresatt hvorvidt først forsøke annen og mindre formell fremgangsmåte (se senere)

152 KS skolejusskurs Hva er et enkeltvedtak? Forhåndsvarsling (§ 16) Utrednings- og informasjonsplikt (§ 17) Adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (§§ 18-31) Skriftlig utforming av vedtaket (§ 23) Begrunnelse (§§ 24-25) Underretning, herunder om adgang til å be om at iverksettelsen utsettes (§ 27) Klageadgang (§ 28-36)

153 KS skolejusskurs Hvem er parter ? Forvaltningsloven § 2, 1. ledd f : ”Person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder” Mobbeoffer Mobberne Læreren ? Hele gruppen dersom negativt opplæringsmiljø eller dersom mobbing mv påvirker gruppen negativt ?

154 KS skolejusskurs Utredningsplikten – forvaltningsloven § 17 Det grunnleggende rettssikkerhetshensyn - omfatter bl.a.: –Forsvarlig saksbehandling –Kontradiksjon –Saklighet og objektivitet –Likebehandling –Forutsigbarhet –Konfidensialitet Hensynet til effektivitet, herunder nødvendig prioritering av ressurser

155 KS skolejusskurs BRIKKENE I PUSLESPILLET Varsel før vedtak fattes – fvl. § 16, 1. ledd Innsynsretten – fvl. § 18 Retten til å uttale seg – fvl. § 16, 1. ledd Informasjonsplikten – fvl. § 17, 2. og 3. ledd Utredningsplikten – fvl. § 17, 1. ledd Begrunnelsesplikten – fvl. §§ 24 og 25 Underretning om vedtak – fvl. § 27 Klageretten – fvl. § 28 Nedtegningsplikten –fvl.§11 d, 2.ledd Veiledningsplikten – fvl. § 11 Taushetsplikten – fvl. §§13, flg.

156 KS skolejusskurs Det kontradiktoriske prinsipp Utgangspunktet er at partene selv har ansvaret for å bidra til sakens opplysning MEN Offentligrettslig hensyn - at avgjørelsen blir riktig

157 KS skolejusskurs Derfor ”kan [ikke] forvaltningsmyndigheten slå seg til ro med de opplysninger som partene fremskaffer. Forvaltningsorganet har alltid et selvstendig ansvar for sakens opplysning”. Forvaltningskomiteens innstilling s. 159, jfr. s. 44.

158 KS skolejusskurs Generelt om utredningsplikten Forvaltningsloven § 17, første ledd: ”Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.”

159 KS skolejusskurs Hva betyr ”så godt som mulig”? Innst.O.II (1966/67) side 8: ”[R]ette seg etter hva som etter omstendighetene i det enkelte tilfelle er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig”. Det rettslige vurderingstema: Domstolene foretar en bred, konkret forsvarlighetskontroll av forvaltningens vedtak. Forvaltningens skjønn stor betydning. Det man legger vekt på må være godt undersøkt – begrunnelsen må bære. Ikke snu hver stein/nødvendigvis ha full oversikt over alle relevante fakta

160 KS skolejusskurs Fokus på begrunnelsen Det faktum som er avgjørende for sakens utfall viktigst. I dette faktum bør det ikke være: –Motstrid –Tolkingsusikkerhet –Manglende opplysninger Mindre viktig at ”fyllet” i saksfremstillingen er sjekket grundig – om nødvendig ta med ?

161 KS skolejusskurs Vedtaket Begrunnes (fvl § 25) – henvisning til regel som er brukt, bakgrunnen for igangsettelse av saksbehandling, hvilke dokumentasjon/undersøkelser foretatt, hvilke faktum som finnes bevist, foretatte vurderinger, valg av tiltak Konklusjon – tiltak Underretning – opplyse om klageadgang, mv § 27

162 KS skolejusskurs Mulige tiltak – psykososiale miljø Nærmere oppfølgingssamtaler, herunder også med foresatte Særskilt oppfølging i skolegård og grupperom Sosiale sammenkomster Kontaktforbud Bytte av gruppe Bortvisning av elev (med hjemmel i ordensreglement) Bytte av skole?? Bruke styringsretten vis a vis en lærer Annet ?

163 KS skolejusskurs Hvordan ta opp mobbing, rasisme e.l.? Bevisst på hva som er taushetspliktige opplysninger. Vurdere behovet for å innhente samtykke. Vurdere hvordan problemstillinger kan tas opp uten at taushetspliktige opplysninger røpes. Skolens ansatte og ikke de andre foreldrene/elevene som har taushetsplikt – betydning for åpne debatter og foreldre- /elevsamtaler!

164 KS skolejusskurs Saksbehandlingen Klarlegge egen rettslig kompetanse treffe vedtak – samt forberede saken (oppll § 9-1, 2. ledd) Veiledningsplikten etter fvl. § 11 – drøfte med eleven hva tjent med for å løse saken, informere om rettigheter, ulike fremgangsmåter (enkeltvedtak umiddelbart eller forsøke mer uformelt først – sistnevnte krever samtykke/avtale) Anmode om skriftlig henvendelse/nedtegne henvendelsen – undertegnes Formål saksbehandling: Klarlegge faktum – hva har skjedd, hva er bakgrunnen, hva er eventuelt hensiktsmessige tiltak - utredningsplikten Hvem er parter – fvl § 2, 1. ledd e?

165 KS skolejusskurs Vurdering å innkalle parter, eventuelt med foresatte til møte, vurder om separate møter – lag referat (fvl § 11 d)- send til uttalelse med svarfrist for evt. kommentarer Bruk av avtaler/dokumenter som undertegnes Husk taushetsplikten Vurder innkall eventuelle vitner – lag referat (fvl § 11d) – send til uttalelse med svarfrist for eventuelle kommentarer - Vurder å bruk PP-tjenesten i arbeidet Foreløpig svar hvis ikke vedtak innen 1 måned (fvl. § 11a)

166 KS skolejusskurs Straffeansvaret Opplæringslova § 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten.

167 KS skolejusskurs Klageadgang Enkeltvedtak etter opplæringsloven kap. 9a kan påklages til fylkesmannen Formelle krav til klage – klagefristen er 3 uker Klage sendes til kommunen som behandler saken som underinstans før klagen videresendes til fylkesmannen Kommunen plikter ved behandling ikke å treffe nytt vedtak, men skal undersøke klagen før den sendes videre til fylkesmannen

168 KS skolejusskurs Case Læringsmiljø

169 Den formelle og den reelle skoleeier Hvordan organiserer kommunen sitt ”skoleeierskap”

170 KS skolejusskurs 2010 Skolen som en del av kommunen Læreplan 87 Endring av kommuneloven 1993 Endring av opplæringslovverket 1994 Læreplanen i 1987 Læreplanen i 1996 Kunnskapsløftet

171 KS skolejusskurs 2010 Kunnskapsløftet – ulike reformer Strukturreform Innholdsreform Systemreform

172 KS skolejusskurs 2010 Skoleeier Kommunestyre og fylkesting (kommuneloven § 6) Skoleeiers overordnede plikter (opplæringsloven § 13-10) Rektorkravet (opplæringsloven § 9-1)

173 KS skolejusskurs 2010 Organisering Skolefaglig kompetanse over skolenivå Frihet til å organisere denne som kommunen ønsker I hver kommune og fylkeskommune skal det ansettes en administrasjonssjef. Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv administrasjonssjefen.

174 KS skolejusskurs 2010 Myndighet knyttet til grunnskolen Opplæringslovverket Kommuneloven (økonomi, personal, administrasjon)

175 KS skolejusskurs 2010 Delegering av myndighet I utgangspunktet er all myndighet tillagt kommunestyret. Kommunestyret velger selv om de vil delegere noe av myndigheten til administrasjonssjefen. Administrasjonssjefen kan videredelegere dersom kommunestyret ikke har bestemt noe annet Delegasjonssperrer

176 KS skolejusskurs 2010 Eksempler på enkeltvedtak § 5-1 spesialundervisning § 2-8 særskilt språkopplæring § 8-1 Skolebytte § 2-1 Sen og tidlig skolestart Hvem fatter enkeltvedtak for elever som ikke går i kommunens egne skoler?

177 KS skolejusskurs 2010 Eksempler på forskrift § 2-9 Ordensreglement § 2-5 Målformer § 2-2 ”Skoleruta”

178 KS skolejusskurs 2010 Eksempler på generelle vedtak Kompetanseutvikling for personalet (§10-8) Om skolen skal ha styre (§ 11-1) Vedtekter om SFO (§ 13-7) Søke om avvik fra lov og forskrifter (§1-4) Myndighet til å sette fram krav om offentlig påtale (§ 2-1) Tilsyn med hjemmeundervisning og ev kreve at barn skal gå på skolen (§ 14-2)

179 KS skolejusskurs 2010 Forskrift til opplæringsloven Gjennomføring av eksamen (trekke av fag og elever, oppnevne sensorer…) Organisering av Utdanningsvalg Avtaler og omfang for elever som får opplæring utenfor kommunen (§ 18) Språklig fordypning og fremmedspråk (hvilke og hvor) (§1-14) Skolebasert vurdering (§ 2-1) Elevvurdering (kap. 3) (nytt lovforslag)

180 KS skolejusskurs 2010 ”Oppsummering” Skoleorganisasjonen må være et verktøy for å nå pedagogiske mål Virkeligheten er mangfoldig og krever et mangfold av løsninger. Mangfoldet trenger handlingsrom. For at handlingsrommet ikke skal bli et tomrom, trengs det ledere som har kunnskap, er tydelige, modige og etisk bevisste.

181 KS skolejusskurs Hjelp å få KS-advokatene Medlemsservice

182 KS skolejusskurs 2010 Takk for i dag og vel hjem


Laste ned ppt "1 Sted : Ålesund 28.-29. september 2010 Advokat Øyvind Renslo og Tor Allstrin Rådgiver Jorun Sandsmark, KS Utdanning Rådgiver John Røyrvik, KS forhandling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google