Laste ned presentasjonen
1
Utgangen av tidlig vedisk tid, ca. 600 f.v.t.
Utvikling av komplekse former for sosial differiensiering Mellom ætter Mellom ariere og andre folkeslag, med en fellesbetegnelse kalt dasa Utvikling mot ny sivilisasjon Fra nomadepreget kvegdrift til etablert jordbruk og små bydannelser Fra stammestruktur til større og mer komplekse sosiale strukturer Fra gavekultur til skattlegging og systematisk omfordeling av ressurser
2
Sen-vedisk tid, ca. 600 – 300 f.v.t. 2. urbaniseringsperiode
Sementering av et lagdelt samfunn av fire varna: Brahman: presteskap Kshatriya: krigere Vaishya: frie bønder og håndverkere Sudra: slaver Kriterier: rituelle distinksjoner og sosiale funksjoner Klare fellestrekk med klassiske standssamfunn-modeller Utvikling av kaste-systemet innenfor varna-samfunnet Utvikling av større politiske enheter
3
Sen-vedisk tid: Asvamedha
4
Sen-vedisk keramikk
5
Buddhismen Historisk oppkomst parrallelt med jainismen
Den første individuelle frelsesreligion Individualiserende Disiplinerende Utjevnende Utsettende Spenningen mellom frigjøring og konservatisme
6
Buddhismen Siddharta Gautama, 400-t. f.v.t. De fire sannheter
Klosteret som samfunnsstøtte Religion eller livsfilosofi? Bred sosial appell Blir statsreligion i Maurya-riket Stående Buddha, Gandhara, Nord-Pakistan, 1. årh. v.t.
7
Dynastier og store riker, 400 f.v.t. – 600 v.t.
300 f.v.t.: Maurya-riket Største utbredelse ca. 250 f.v.t.
8
Selevkos’ rike, ca. 300 f.v.t.
9
Etter Ashoka: Indo-gresk ekspansjon under Menander (155 – 130 f.v.t.)
10
Sanchi-stupa, 3. årh. f.v.t.
11
Statuetter fra maurya-epoken
12
Manus lover Regulering av kongelige rangordninger
Atferdsnormer for eliten Kvinnenes underordning
13
Gupta-riket, ca. 300 v.t. Gandhara Gandhara Pataliputra
14
Gupta-riket Ideologisk anknytning til Maurya-herskerne
Skille mellom direkte og indirekte styre Buddhismens betydning og gradvise svekkelse Gjenopptakelse av før-buddhistiske ritualer Undergang etter huner-erobring på 400-tallet
15
Gresk påvirkning: skulptur fra Gandhara
16
Gresk påvirkning: skulptur fra Gandhara
17
Middelalderen: hinduiske kongedømmer, 600 – 1200 v.t.
Ikke dominans av store riker Kortvarige, regionale riksdannelser Klare ”føydale trekk” Mindre avstand mellom nivåene i makthierarkiet Urbanisering Etablering av hinduismen som trosretning gjennom impulser fra brahmanisme og bhakti-bevegelsen Utstrakt påvirkning på omverdenen, særlig mot øst
18
Sør-India Aldri fullt ut kontrollert av rikene i nord
Kongedømmer: Chola, Pandya, Chera, Pallava Blir politisk tyngdepunkt i chola-perioden, ca. 900 – 1200 Chola-riket: segmentert, desentralisert, ideologisk og religiøs konsolidering Delene støtter den politiske og religiøse helheten – kommer makten nedenfra? Sosial mobilitet Bhakti-kultens betydning
19
Chola-riket under Rajendra Chola I, ca. 1030
20
Chola-riket: bronsestatuer av Shiva og Parvati, ca. 1100
21
Mahabalipuram, Pallava-dynastiet, 700-t.
22
Eurasiatiske handelsruter
23
Kulturpåvirkning mot øst: Sarnath-stilen
24
Kulturpåvirkning mot øst:
Ellora-hulene, bygget 5. – 10. årh. Består av jainist-, hindu- og buddhistiske huler
25
Kulturpåvirkning fra øst: Angkor Wat, Kambodsja, 1100-t.
26
Kulturpåvirkning fra øst: tempel i Brihadeswara, Tanjore, 1000-t.
27
Shrivijaya-riket, Sumatra:
Firearmet stående statue av guden Avalokiteshvara, 800-t.
28
Islams ekspansjon, ca – 1500 Islam: hurtig ekspansjon i tiden etter Muhammeds død 632 Gammel arabisk handelskontakt, fra 2. årtusen f.v.t., særlig med Sindh-området i nåv- sørøst-Pakistan Kontakt India frem til 1200 hovedsakelig gjennom plyndringstokter og kortlivede forsøk på statsdannelser Fra 1200: sultanater
29
Delhi-sultanatet, 1200-t.
30
Sultanatet Sultanen som overhode
Formelt underordnet kalifen i Baghdad, i realiteten helt selvstendig i løpet av 1000-tallet Motstår mongolsk invasjonsforsøk under Djenghis Khan, første halvdel av 1200-tallet Stor innvandring fra muslimske områder under mongolske felttog Oppløsningen av Delhi-sultanatet: Fragmentering Stagnasjon Invasjon
31
Timur-Lenk ( + 1405), byste laget over autentisk hodeskalle
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.