Forskning og innovasjon ved universitet og høyskole Forskningsbasert entreprenørskap og innovasjon 22.04.2008 Tor Borgar Hansen Forsker v/NIFU STEP.

Presentasjon om: "Forskning og innovasjon ved universitet og høyskole Forskningsbasert entreprenørskap og innovasjon 22.04.2008 Tor Borgar Hansen Forsker v/NIFU STEP."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskning og innovasjon ved universitet og høyskole Forskningsbasert entreprenørskap og innovasjon
Tor Borgar Hansen Forsker v/NIFU STEP og 1.amanuensis II v/Senter for entreprenørskap ved UiO

2 Agenda Avgrensninger og definisjoner Litt om omfanget av forskningsbasert entreprenørskap i Norge Lokale systemer for kommersialisering av forskningsbasert kunnskap i Norge Erfaringer og holdninger til kommersialisering i Norge

3 Hva er forskningsbasert entreprenørskap og innovasjon?
Kjært barn har mange navn Academic entrepreneurship Kommersialisering av akademisk eller forskningsbasert kunnskap Spinnovation Avgrensning: Hva er det da ikke? Når en bedrift står bak ideen og prøver å kommersialisere den

4 Kjennetegn ved forskningsbasert entreprenørskap
Produktet eller tjenesten har sin opprinnelse i forskningsbasert kunnskap Produktet eller tjenesten har høy innovasjonsgrad, d.v.s. en radikal innovasjon Det er normalt en lang og krevende utviklingsprosess fra ideen oppstår til produktet er på markedet Det er knyttet økonomisk risiko til utvikling av produktet Utviklingsprosessen fra ide til ferdig produkt involverer ofte mange aktører; forskeren som har ideen, ulike hjelpere i kommersialiseringsprosessen Ofte er det andre aktører enn forskeren som kommersialiserer produktet Kilde: Bolkesjø, 2006

5 Akademisk entreprenørskap
Bred definisjon: når forskere bidrar til at kunnskap får økonomisk utnyttelse, ofte med en bedrift som pådriver Kan forenklet kalles ”demand pull” eller etterspørselsdrevet kommersialisering Omfatter mange typer oppdragsforskning og samarbeid mellom universiteter og næringsliv Lange tradisjoner, særlig ved tekniske universiteter Smal definisjon: når forskere tar en aktiv rolle i at kunnskap utnyttes, ofte uten at en eksisterende bedrift er med i (det initiale) arbeidet Kan forenklet kalles ”technology/science push” eller tilbudsdrevet kommersialisering Handler oftest om patentering, lisensiering og bedriftsetablering (”entreprenørskap” i strengest forstand) Også lange tradisjoner for dette Kilde: Gulbrandsen, 2006

6 Forskningsbasert entreprenørskap er altså ikke et nytt fenomen
Tradisjoner langt tilbake i tid, både i Norge og ellers i verden Professor Kristian Birkeland Sønnen til Charles Darwin Opera Kelkoo Fast Ugelstadkulene og Dynal Osv., osv., osv.

7 Hvorfor er det da interessant og hva er nytt?
Betydelig økt offentlig interesse Bayh-Dole Act i USA Lovendringene i Norge i 2002/2003 Mange nye aktører på banen, spesielt Technology Transfer Offices (TTO), men også en del finansielle aktører Mange tilbud om entreprenørskapsutdanning Store forventninger fra mange hold, kanskje spesielt politikere

8 Men: Håpet er at dette skal øke betydelig i omfang de neste årene
Litt om omfanget Lav patentaktivitet Meget få ideer fra akademiske miljøer har hittil blitt backet opp av ventureselskaper i Norge Meget få forskningsbaserte oppstartsbedrifter, ca av de bedriftene som etableres i Norge Men: Håpet er at dette skal øke betydelig i omfang de neste årene Hittil i FORNY programmet (Bolkesjø, 2006): Til og med 2003 var den akkumulerte verdi-skapingen i bedriftene i programmet estimert til 171, 5 MNOK. I samme periode hadde FORNY programmet en samlet budsjettramme på 394 MNOK Mellom 1995 og 2003 ble det gjennomført 334 kommersialiseringer, herav 214 bedrifter og 120 lisenser

9 Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer
Tallene her er ikke 100 prosent oppdaterte; konservativt estimat Kilde: Gulbrandsen, 2006

10 En typisk kommersialiseringsprosess
Innmelding av ide fra forsker til kommersialiseringsenhet Vurdering av ideen og kommersielt potensial Utvikling og verifisering av ideen og en kommersiell strategi Testing av teknologi og forhandlinger med potensielle kjøpere og Overføring av teknologi enten i form av lisens eller spin-off

11 Aktører og roller i kommersialiseringssystemet
Aktørgruppe Eksempler Primær rolle Kunnskapsprodusent Universiteter, høgskoler, institutter og sykehus Organiserer forskningsaktivitet og frembringer forskningsresultater Teknologioverføringskontor TTOs, Forskningsparker Videreutvikler forskningsresultatene slik at teknologioverføring er mulig Kommersialiseringsselskaper/ Inkubator Forskningsparker, kunnskapsparker Tilbyr lokaler for utvikling av forskningsbaserte virksomheter Matchmaker Ulike nettverk og fora Skaper møteplasser for FoU miljøer og næringsliv Tidlig finansaktør Såkornfond, investeringsfond, business angels Investerer i tidlig fase av kommersialiseringsprosessen. Høy risiko Sen finansaktør Venture kapitalister, investeringsselskaper Investerer i foretak som nærmer seg en moden bedrift

12 Det lokale kommersialiseringssystemet

13 Litt om nasjonale aktører
Norges Forskningsråd – FORNY – direkte virkemiddel Infrastrukturmidler som kan gis til kunnskapsprodusenter. Disse kan brukes til å innarbeide kommersialisering i strategier og handlingsplaner, øke bevisstheten og kunnskapene om patentering og kommersialisering, samt stimulere til søk etter kommersialiseringsmuligheter i forskningsarbeidet Kommersialiseringsmidler kan dekke inntil 50 prosent av kostnadene frem til etablering/lisensiering av det enkelte prosjekt og ytes til kommersialiseringsaktørene i form av en rammebevilgning med lokal beslutningsmyndighet Verifiseringsmidler skal møte det behov som er identifisert for finansiering i "proof of concept"-fasen i kommersialiserings-prosessen. Kommersialiseringsstipend er en frikjøpsordning som skal stimulere forskere til å bevege seg mellom forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Arbeidsgivers kostnader dekkes "krone for krone" i % av stillingen i inntil ett år Incentivmidler som er en form for bonus som blir fordelt etter en helhetsvurdering av kommersialiseringsaktørenes innsats gjennom året basert på en rekke kriterier

14 Litt mer om nasjonale aktører
Norges Forskningsråd og indirekte virkemidler for å fremme samarbeidet mellom kunnskaps-produsenter og næringslivet: Sentre for fremragende forskning (SFF) Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) Norwegian Centres of Expertise (NCE) Innovasjon Norge Landsdekkende såkornfond etablert i samarbeid med private investorer Diverse stipendordninger som f.eks. etablerer-stipend og inkubatorstipend SIVA Inkubatorprogram

15 Det lokale kommersialiseringssystemet i Oslo

16 Det lokale kommersialiseringssystemet i Trondheim

17 Det lokale kommersialiseringssystemet i Tromsø

18 Sammenligning av kommersialiseringssystemene
OSLO TRONDHEIM TROMSØ Entreprenørskaps-utdanning Senter for entreprenørskap, tilbud på alle utdanningsnivå Senter for entreprenørskap, tilbud på master- og PhD-nivå Ikke eget tilbud, deltar i det nasjonale programmet Gründerskolen Entreprenørskaps-formidling Flere lokale START - lag Venture Cup Ikke tilbud Kunnskapsprodusenter Stor bredde i faglig spesialisering, høy grad av grunnforskning Få, men store aktører, høy grad av anvendt forskning Få aktører, både bredde og faglig spesialisering TTO To faglig spesialiserte TTO To TTO med bred tilnærming Tre institusjons-spesialiserte TTO Ett TTO med bred tilnærming Kommersialiserings-selskaper og inkubatorer Flere faglig spesialiserte tilbud To tilbud med bred tilnærming og institusjons-spesialisering Ett tilbud med bred tilnærming Matchmakere og nettverk Mange funksjonsspesialiserte tilbud Mange tilbud med bred tilnærming Mange tilbud med faglig spesialisering Finansiering i tidlig fase Meget få tilbud Mange tilbud med faglig spesialisering og involvering fra kunnskapsprodusenter og lokale myndigheter Mange tilbud med faglig spesialisering og involvering fra lokale myndigheter Finansiering i sen fase Ingen lokalt spesialiserte tilbud Noen lokalt spesialiserte tilbud

19 Tre ulike kommersialiseringssystemer
Oslo Mange store kunnskapsprodusenter og flere TTOer Disse danner kjernen i to faglig spesialiserte undersystemer innenfor hhv. IKT og medisin & helse samt to mer generelle systemer Kulturnæringsklynge langs Akerselva Meget knapt lokalt finansieringstilbud i både tidlig og sen fase Trondheim To store kunnskapsprodusenter og tre TTOer To parallelle undersystemer som er mye mer spesialiserte og tettere tilknyttet kunnskapsprodusentene Større lokalt finansieringstilbud, spesielt i tidlig fase Tromsø Langt mindre system med få kunnskapsprodusenter og ett TTO Mindre faglig- og institusjonell spesialisering, langt mer integrert enn de andre to systemene - større grad av samarbeid mellom aktørene

20 Innsats og resultater OSLO TRONDHEIM TROMSØ Forskningsinnsats
2004 2005 2006 Forskningsinnsats FoU budsjett (MNOK) Antall forskere 3104 5654 1994 4091 777 1465 Antall ideer 100 125 114 214 272 167 25 20 24 Antall kommersialiseringer herav etableringer herav lisensieringer 10 7 3 14 9 5 6 1 17 13 4 23 11 12 2

21 Evaluering av NTNU Technology Transfer Office AS
Spørreskjemaundersøkelse til vitenskapelig ansatte ved NTNU i 2006 Av de 1280 som besvarte undersøkelsen, oppga 316 at de har erfaring med ”næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater”

22 Kommersialiseringserfaring
Enhet Har kommersialiseringserfaring Antall Andel (%) Vitenskapsmuseet 2 10,5 Samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15 9,4 Det medisinske fakultet 29 17,1 St. Olavs hospital 4 23,5 Det historisk-filosofiske fakultet 9 8,7 Naturvitenskap og teknologi 56 26,8 Arkitektur og billedkunst 6 24,0 Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk 59 27,7 Ingeniørvitenskap og teknologi 69 37,3 Totalt 316 24,7

23 Motiver for kommersialisering

24 Resultater av kommersialiseringsprosesser

25 Kjennskap til lovendringene
Kjenner du lovendringene? Kommersialiseringserfaring? Totalt Ja Nei 86 (33 %) 519 (58 %) 605 (53 %) Bare så vidt/usikker 79 (31 %) 251 (28 %) 330 (29 %) 93 (36 %) 122 (14 %) 215 (19 %)

26 Synspunkter på lovendringene

27 Kjennskap til og samspill med TTO
Utsagn Svaralternativ: Ikke brukt TTO Har brukt TTO Ja (%) Nei (%) Nei (%) Jeg vet hvem hos TTO som er ansvarlig for mitt fakultet 13 87 68 32 TTO har en eller flere ganger tatt kontakt med meg uformelt 18 82 83 17 Jeg har mottatt skriftlig materiale fra dem 48 52 85 15 Jeg er blitt oppfordret til å sende inn ideer til dem 26 74 77 23 Jeg har tatt kontakt med dem for å melde inn en idé 7 93 57 43 Jeg har sett deres nettsider 20 80 70 30 Jeg har deltatt på kurs eller seminarer i regi av TTO 3 97 4 96 Jeg har deltatt på informasjonsmøter i regi av TTO 47 53

28 Erfaringer og holdninger til kommersialisering ved NTNU - I
25 prosent av de som svarte på undersøkelsen oppgir at de har erfaringer med næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater. Dette varierer naturlig nok med fagmiljøene. De høyeste andelene forekommer ved de ingeniør- og naturvitenskapelige miljøene, mens de laveste andelene forekommer ved samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøene Blant de som har erfaring med næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater er det store variasjoner med hensyn til hvor mange prosjekter de har vært involvert i. En fjerdedel har bare vært med i ett prosjekt, mens en femtedel har deltatt i så mye som ti eller flere prosjekter De viktigste resultatene av kommersialiseringsprosjekter er at det gir nye ideer til forskning, og at det gir forsknings- og konsulentoppdrag. I relativt få av tilfellene fører det til patenter og lisensavtaler, eller bedriftsetablering og nye behandlingsformer.

29 Erfaringer og holdninger til kommersialisering ved NTNU - II
Blant de som ikke har erfaring med kommersialisering, er de viktigste årsakene til dette at forskningen ikke egner seg, at det ikke har betydning for den faglige karrieren og at de mangler kontakter med næringslivet Undersøkelsen avslører meget dårlig kunnskap om lovendringene som ligger til grunn for etableringen av TTO. Bare 19 prosent svarte et ubetinget ja på spørsmålet om de kjenner til lovendringene

30 Erfaringer og holdninger til kommersialisering ved NTNU - III
På spørsmål om holdninger til lovendringen, er det forholdsvis mange som stiller seg nøytrale På den positive siden er det en tredjedel av de som har svart, som mener at kommersialisering har blitt gjort lettere som følge av lovgivningen, mens nesten halvparten mener at TTO gjør det enklere for forskere å kommersialisere På den negative siden er det rundt halvparten som mener at lovendringen har ført til at en viktig rettighet er tatt bort. Nesten en tredjedel mener at kommersialisering har blitt vanskeligere, en del mener at TTO kommer inn som et forstyrrende og kompliserende element, og en gruppe på 22 prosent er tilbøyelig til å ville ”omgå” NTNUs system Det er også meget dårlig kunnskap om den veiledningen NTNU har utgitt om nyskaping. Hele 70 prosent svarte at de aldri hadde hørt om den, og snaut ti prosent hadde mottatt den og lest den

31 Referanser Spilling, O., M. Gulbrandsen og T. B. Hansen (2006): Evaluering av NTNU Technology Transfer. NIFU STEP Arbeidsnotat 36/2006 Hansen, T. B. og Brorstad Borlaug, S. (2008): Lokale systemer for kommersialisering av forsknings-basert kunnskap. NIFU STEP Rapport 5/2008 – kommer snart, se på: