Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.nifustep.no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Forskning og innovasjon ved universitet og høyskole Forskningsbasert entreprenørskap.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.nifustep.no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Forskning og innovasjon ved universitet og høyskole Forskningsbasert entreprenørskap."— Utskrift av presentasjonen:

1 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Forskning og innovasjon ved universitet og høyskole Forskningsbasert entreprenørskap og innovasjon ENT Tor Borgar Hansen Forsker v/NIFU STEP og 1.amanuensis II v/Senter for entreprenørskap ved UiO

2 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Agenda Avgrensninger og definisjoner Litt om omfanget av forskningsbasert entreprenørskap i Norge Lokale systemer for kommersialisering av forskningsbasert kunnskap i Norge Erfaringer og holdninger til kommersialisering i Norge

3 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Hva er forskningsbasert entreprenørskap og innovasjon? Kjært barn har mange navn  Academic entrepreneurship  Kommersialisering av akademisk eller forskningsbasert kunnskap  Spinnovation Avgrensning: Hva er det da ikke?  Når en bedrift står bak ideen og prøver å kommersialisere den

4 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kjennetegn ved forskningsbasert entreprenørskap Produktet eller tjenesten har sin opprinnelse i forskningsbasert kunnskap Produktet eller tjenesten har høy innovasjonsgrad, d.v.s. en radikal innovasjon Det er normalt en lang og krevende utviklingsprosess fra ideen oppstår til produktet er på markedet Det er knyttet økonomisk risiko til utvikling av produktet Utviklingsprosessen fra ide til ferdig produkt involverer ofte mange aktører; forskeren som har ideen, ulike hjelpere i kommersialiseringsprosessen Ofte er det andre aktører enn forskeren som kommersialiserer produktet Kilde: Bolkesjø, 2006

5 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Akademisk entreprenørskap Bred definisjon: når forskere bidrar til at kunnskap får økonomisk utnyttelse, ofte med en bedrift som pådriver  Kan forenklet kalles ”demand pull” eller etterspørselsdrevet kommersialisering  Omfatter mange typer oppdragsforskning og samarbeid mellom universiteter og næringsliv  Lange tradisjoner, særlig ved tekniske universiteter Smal definisjon: når forskere tar en aktiv rolle i at kunnskap utnyttes, ofte uten at en eksisterende bedrift er med i (det initiale) arbeidet  Kan forenklet kalles ”technology/science push” eller tilbudsdrevet kommersialisering  Handler oftest om patentering, lisensiering og bedriftsetablering (”entreprenørskap” i strengest forstand)  Også lange tradisjoner for dette Kilde: Gulbrandsen, 2006

6 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Forskningsbasert entreprenørskap er altså ikke et nytt fenomen Tradisjoner langt tilbake i tid, både i Norge og ellers i verden Professor Kristian Birkeland Sønnen til Charles Darwin Opera Kelkoo Fast Ugelstadkulene og Dynal Osv., osv., osv.

7 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Hvorfor er det da interessant og hva er nytt? Betydelig økt offentlig interesse Bayh-Dole Act i USA Lovendringene i Norge i 2002/2003 Mange nye aktører på banen, spesielt Technology Transfer Offices (TTO), men også en del finansielle aktører Mange tilbud om entreprenørskapsutdanning Store forventninger fra mange hold, kanskje spesielt politikere

8 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Litt om omfanget Lav patentaktivitet Meget få ideer fra akademiske miljøer har hittil blitt backet opp av ventureselskaper i Norge Meget få forskningsbaserte oppstartsbedrifter, ca av de bedriftene som etableres i Norge Men: Håpet er at dette skal øke betydelig i omfang de neste årene Hittil i FORNY programmet (Bolkesjø, 2006):  Til og med 2003 var den akkumulerte verdi-skapingen i bedriftene i programmet estimert til 171, 5 MNOK. I samme periode hadde FORNY programmet en samlet budsjettramme på 394 MNOK  Mellom 1995 og 2003 ble det gjennomført 334 kommersialiseringer, herav 214 bedrifter og 120 lisenser

9 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer Kilde: Gulbrandsen, 2006

10 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning En typisk kommersialiseringsprosess 1)Innmelding av ide fra forsker til kommersialiseringsenhet 2)Vurdering av ideen og kommersielt potensial 3)Utvikling og verifisering av ideen og en kommersiell strategi 4)Testing av teknologi og forhandlinger med potensielle kjøpere og 5)Overføring av teknologi enten i form av lisens eller spin-off

11 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Aktører og roller i kommersialiseringssystemet AktørgruppeEksemplerPrimær rolle KunnskapsprodusentUniversiteter, høgskoler, institutter og sykehus Organiserer forskningsaktivitet og frembringer forskningsresultater TeknologioverføringskontorTTOs, ForskningsparkerVidereutvikler forskningsresultatene slik at teknologioverføring er mulig Kommersialiseringsselskaper/ Inkubator Forskningsparker, kunnskapsparker Tilbyr lokaler for utvikling av forskningsbaserte virksomheter MatchmakerUlike nettverk og foraSkaper møteplasser for FoU miljøer og næringsliv Tidlig finansaktørSåkornfond, investeringsfond, business angels Investerer i tidlig fase av kommersialiseringsprosessen. Høy risiko Sen finansaktørVenture kapitalister, investeringsselskaper Investerer i foretak som nærmer seg en moden bedrift

12 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Det lokale kommersialiseringssystemet

13 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Litt om nasjonale aktører Norges Forskningsråd – FORNY – direkte virkemiddel  Infrastrukturmidler som kan gis til kunnskapsprodusenter. Disse kan brukes til å innarbeide kommersialisering i strategier og handlingsplaner, øke bevisstheten og kunnskapene om patentering og kommersialisering, samt stimulere til søk etter kommersialiseringsmuligheter i forskningsarbeidet  Kommersialiseringsmidler kan dekke inntil 50 prosent av kostnadene frem til etablering/lisensiering av det enkelte prosjekt og ytes til kommersialiseringsaktørene i form av en rammebevilgning med lokal beslutningsmyndighet  Verifiseringsmidler skal møte det behov som er identifisert for finansiering i "proof of concept"-fasen i kommersialiserings- prosessen.  Kommersialiseringsstipend er en frikjøpsordning som skal stimulere forskere til å bevege seg mellom forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Arbeidsgivers kostnader dekkes "krone for krone" i % av stillingen i inntil ett år  Incentivmidler som er en form for bonus som blir fordelt etter en helhetsvurdering av kommersialiseringsaktørenes innsats gjennom året basert på en rekke kriterier

14 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Litt mer om nasjonale aktører Norges Forskningsråd og indirekte virkemidler for å fremme samarbeidet mellom kunnskaps- produsenter og næringslivet:  Sentre for fremragende forskning (SFF)  Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI)  Norwegian Centres of Expertise (NCE) Innovasjon Norge  Landsdekkende såkornfond etablert i samarbeid med private investorer  Diverse stipendordninger som f.eks. etablerer- stipend og inkubatorstipend SIVA  Inkubatorprogram

15 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Det lokale kommersialiseringssystemet i Oslo

16 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Det lokale kommersialiseringssystemet i Trondheim

17 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Det lokale kommersialiseringssystemet i Tromsø

18 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Sammenligning av kommersialiseringssystemene OSLOTRONDHEIMTROMSØ Entreprenørskaps- utdanning Senter for entreprenørskap, tilbud på alle utdanningsnivå Senter for entreprenørskap, tilbud på master- og PhD-nivå Ikke eget tilbud, deltar i det nasjonale programmet Gründerskolen Entreprenørskaps- formidling Flere lokale START - lag Venture Cup Ikke tilbud KunnskapsprodusenterStor bredde i faglig spesialisering, høy grad av grunnforskning Få, men store aktører, høy grad av anvendt forskning Få aktører, både bredde og faglig spesialisering TTOTo faglig spesialiserte TTO To TTO med bred tilnærming Tre institusjons-spesialiserte TTO Ett TTO med bred tilnærming Kommersialiserings- selskaper og inkubatorer Flere faglig spesialiserte tilbud To tilbud med bred tilnærming og institusjons- spesialisering Ett tilbud med bred tilnærming Matchmakere og nettverk Mange funksjonsspesialiserte tilbud Mange tilbud med bred tilnærming Mange tilbud med faglig spesialisering Finansiering i tidlig faseMeget få tilbudMange tilbud med faglig spesialisering og involvering fra kunnskapsprodusenter og lokale myndigheter Mange tilbud med faglig spesialisering og involvering fra lokale myndigheter Finansiering i sen faseIngen lokalt spesialiserte tilbud Noen lokalt spesialiserte tilbud

19 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Tre ulike kommersialiseringssystemer Oslo  Mange store kunnskapsprodusenter og flere TTOer  Disse danner kjernen i to faglig spesialiserte undersystemer innenfor hhv. IKT og medisin & helse samt to mer generelle systemer  Kulturnæringsklynge langs Akerselva  Meget knapt lokalt finansieringstilbud i både tidlig og sen fase Trondheim  To store kunnskapsprodusenter og tre TTOer  To parallelle undersystemer som er mye mer spesialiserte og tettere tilknyttet kunnskapsprodusentene  Større lokalt finansieringstilbud, spesielt i tidlig fase Tromsø  Langt mindre system med få kunnskapsprodusenter og ett TTO  Mindre faglig- og institusjonell spesialisering, langt mer integrert enn de andre to systemene - større grad av samarbeid mellom aktørene  Større lokalt finansieringstilbud, spesielt i tidlig fase

20 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Innsats og resultater OSLOTRONDHEIMTROMSØ Forskningsinnsats FoU budsjett (MNOK) Antall forskere Antall ideer Antall kommersialiseringer herav etableringer herav lisensieringer

21 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Evaluering av NTNU Technology Transfer Office AS Spørreskjemaundersøkelse til vitenskapelig ansatte ved NTNU i 2006 Av de 1280 som besvarte undersøkelsen, oppga 316 at de har erfaring med ”næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater”

22 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kommersialiseringserfaring Enhet Har kommersialiseringserfaring AntallAndel (%) Vitenskapsmuseet210,5 Samfunnsvitenskap og teknologiledelse 159,4 Det medisinske fakultet2917,1 St. Olavs hospital423,5 Det historisk-filosofiske fakultet 98,7 Naturvitenskap og teknologi5626,8 Arkitektur og billedkunst624,0 Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk 5927,7 Ingeniørvitenskap og teknologi6937,3 Totalt31624,7

23 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Motiver for kommersialisering

24 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Resultater av kommersialiseringsprosesser

25 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kjennskap til lovendringene Kjenner du lovendringene? Kommersialiseringserfaring? Totalt JaNei 86 (33 %)519 (58 %)605 (53 %) Bare så vidt/usikker79 (31 %)251 (28 %)330 (29 %) Ja93 (36 %)122 (14 %)215 (19 %)

26 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Synspunkter på lovendringene

27 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kjennskap til og samspill med TTO Utsagn Svaralternativ: Ikke brukt TTOHar brukt TTO Ja (%)Nei (%) Ja (%)Nei (%) Jeg vet hvem hos TTO som er ansvarlig for mitt fakultet TTO har en eller flere ganger tatt kontakt med meg uformelt Jeg har mottatt skriftlig materiale fra dem Jeg er blitt oppfordret til å sende inn ideer til dem Jeg har tatt kontakt med dem for å melde inn en idé Jeg har sett deres nettsider Jeg har deltatt på kurs eller seminarer i regi av TTO Jeg har deltatt på informasjonsmøter i regi av TTO

28 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Erfaringer og holdninger til kommersialisering ved NTNU - I 25 prosent av de som svarte på undersøkelsen oppgir at de har erfaringer med næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater. Dette varierer naturlig nok med fagmiljøene. De høyeste andelene forekommer ved de ingeniør- og naturvitenskapelige miljøene, mens de laveste andelene forekommer ved samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøene Blant de som har erfaring med næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater er det store variasjoner med hensyn til hvor mange prosjekter de har vært involvert i. En fjerdedel har bare vært med i ett prosjekt, mens en femtedel har deltatt i så mye som ti eller flere prosjekter De viktigste resultatene av kommersialiseringsprosjekter er at det gir nye ideer til forskning, og at det gir forsknings- og konsulentoppdrag. I relativt få av tilfellene fører det til patenter og lisensavtaler, eller bedriftsetablering og nye behandlingsformer.

29 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Erfaringer og holdninger til kommersialisering ved NTNU - II Blant de som ikke har erfaring med kommersialisering, er de viktigste årsakene til dette at forskningen ikke egner seg, at det ikke har betydning for den faglige karrieren og at de mangler kontakter med næringslivet Undersøkelsen avslører meget dårlig kunnskap om lovendringene som ligger til grunn for etableringen av TTO. Bare 19 prosent svarte et ubetinget ja på spørsmålet om de kjenner til lovendringene

30 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Erfaringer og holdninger til kommersialisering ved NTNU - III På spørsmål om holdninger til lovendringen, er det forholdsvis mange som stiller seg nøytrale På den positive siden er det en tredjedel av de som har svart, som mener at kommersialisering har blitt gjort lettere som følge av lovgivningen, mens nesten halvparten mener at TTO gjør det enklere for forskere å kommersialisere På den negative siden er det rundt halvparten som mener at lovendringen har ført til at en viktig rettighet er tatt bort. Nesten en tredjedel mener at kommersialisering har blitt vanskeligere, en del mener at TTO kommer inn som et forstyrrende og kompliserende element, og en gruppe på 22 prosent er tilbøyelig til å ville ”omgå” NTNUs system Det er også meget dårlig kunnskap om den veiledningen NTNU har utgitt om nyskaping. Hele 70 prosent svarte at de aldri hadde hørt om den, og snaut ti prosent hadde mottatt den og lest den

31 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Referanser Spilling, O., M. Gulbrandsen og T. B. Hansen (2006): Evaluering av NTNU Technology Transfer. NIFU STEP Arbeidsnotat 36/2006 ering_av_ntnu_technology_transfer ering_av_ntnu_technology_transfer Hansen, T. B. og Brorstad Borlaug, S. (2008): Lokale systemer for kommersialisering av forsknings- basert kunnskap. NIFU STEP Rapport 5/2008 – kommer snart, se på: er/publikasjonsserier_etter_2004/(show)/2008 er/publikasjonsserier_etter_2004/(show)/2008


Laste ned ppt "Www.nifustep.no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Forskning og innovasjon ved universitet og høyskole Forskningsbasert entreprenørskap."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google