Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen Høringskonferanse Tromsø 7. desember, Bodø 8. desember 2010. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen Høringskonferanse Tromsø 7. desember, Bodø 8. desember 2010. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen Høringskonferanse Tromsø 7. desember, Bodø 8. desember Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

2 Høringsdokumenter Grunnlag for ny Nasjonal helse- og omsorgsplan Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelsearbeid

3 Målene med samhandlingsreformen - 1 Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet – til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp.

4 Målene med samhandlingsreformen -2 Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting.

5 Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte –Like god eller bedre kvalitet i kommunene Dempet vekst i bruk av sykehustjenester –Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Mer helhetlige og koordinerte tjenester –Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp

6 Virkemidler De viktigste virkemidlene, som skal innfases gradvis, kan grupperes i; – lover og forskrifter – avtaler – eierstyring av spesialisthelsetjenesten – organisering – finansiering og ressurstilgang – nye tjenester og tilbud – faglige styringsverktøy – personell- og kompetanseutvikling – planarbeid

7 Hovedstyrets vedtak KS anbefaler at kommunen/fylkeskommunene i sitt høringsarbeid vektlegger følgende element i forhold til utsendte lovforslag fra departementet; –Støtte vektleggingen av kommunal organisasjonsfrihet i høringsutkastet –Understreke behovet for klarere avgrensing av statlig styringsrett i det endelige lovforslaget –Forutsette at en kommunal medfinansieringsmodell kombineres med mekanismer for å begrense enkeltkommuners finansielle risiko –At de økonomiske konsekvensene for kommunene må kartlegges bedre, og at økte kostnader forutsettes fullfinansiert

8 Ny folkehelselov Oversikt over helsetilstanden i befolkningen Krav til; –Målsettinger –Planer –Innsats fra alle sektorer Bedre beredskap Utjevne sosiale forskjeller Samhandling om folkehelse; –Stat, fylkeskommune, kommuner, frivillige

9 Ny helse- og omsorgslov Sørge-for-ansvar Pasientrettighetsloven samler pasient- og brukerrettigheter Krav til systematisk internkontrollvirksomhet Krav til helhetlige og koordinerte tilbud Smidigere saksbehandlingsregler Opphever skillet mellom helse- og omsorgstjenester Plikt til øyeblikkelig hjelp i kommunene hele døgnet

10 Nasjonal helse- og omsorgsplan Strategisk styringsdokument og et operativt redskap for prioriteringer Prioriterte innsatsområder med tydelige resultatmål Konkretisering og gjennomføring av samhandlingsreformen Høringsdokument på nett

11 Særlig viktige områder for kommunesektoren Avtalesystemet Ny kommunerolle Økonomiske virkemidler Legetjenesten Ledelse, personell og kompetanse Styringsdata og kvalitetsindikatorer IKT-verktøy Utdanning og forskning Implementering

12 Avtalesystem Lovforslaget underbygger og forsterker i all hovedsak kommunenes myndighet. –Mye av ansvaret for reformens gjennomføring lagt på kommunene Det vil være en lovpålagt forpliktelse å inngå samarbeidsavtaler og et minimumskrav til innhold i avtalene. Det er vurdert hvorvidt det skal opprettes sentrale tvisteløsningsordninger, men det blir opp til partene å avtale dette nærmere KS vurderer det slik at det er uklart hvilken status avtalen mellom kommunene og helseforetakene skal ha vedrørende oppgavefordeling, og også hvilken rolle et tvisteløsningsorgan skal ha.

13 Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Kommunene må håndtere ulike samarbeidslinjer Helseforetakene har ett fokus, kommunene har mange andre oppgaver enn ”helse” Kommunene er ulike og vil kunne ha ulike løsninger og prioriteringer Helseforetakene er spesialiserte og diagnosefokuserte. - Helsetjenestefokusert - Foretaksorganiserte Kommunene er mange og ulikt organisert - Fokus på funksjonsevne - Demokratisk styring Helse bare en av mange oppgaver ”Asymmetrisk” samarbeid

14 Ny kommunerolle Ny kommunerolle kan etter KS sin oppfatning defineres gjennom det ansvar og den myndighet som kommunene gis gjennom ny lovgivning, valgte finansieringsløsninger og oppgaver som legges til kommunen. Ny lov medfører ikke vesentlige endringer i hva som er kommunens oppgaver etter tidligere lover. Det kan være vanskelig å se hva som er den nye kommunerollen. Det forutsettes imidlertid økt aktivitet fra kommunen på mange områder… Etter KS sin vurdering vil dette medføre en tydeliggjøring og forsterkning av kommunens ansvar og plikter spesielt for forebygging, samordning og oppfølging av allmennlegetjenesten. Det vil være viktig i det videre arbeidet å vurdere hvilke forutsetninger som må være på plass for at kommunene kan ivareta sitt økte ansvar. KS legger til grunn at nye oppgaver fullfinansieres.

15 Økonomiske Virkemidler ”Dagens finansieringssystem understøtter ikke en god arbeidsdeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten” Nye økonomiske virkemidler: - Kommunal Medfinansiering - F inansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag 1. fra2012

16 Kommunal Medfinansiering For somatiske pasienter over 80 år Lavere økonomisk risiko til kommunene, men det er en fare for prioritering av pasienter som ikke ligger under den aldersgruppe. Avgrensing etter Alder Dette er en aktivitet som kommunale tilbud kan påvirke i mer grad. Risikoen ligger også på en lavere nivå enn med en generell medfinansiering. Denne modellen krever en form for styringsdata som staten vil bidra gjennom Helsedirektoratet. Analysekompetanse er også nødvendig. Avgrensing etter medisinske innleggelser Psykisk og Rusbehandling Ligger under vurdering. Basert på kurdøgn og opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner. Samarbeidsprosjekter : Det etableres et system der det stilles krav til regionale helseforetak om å bidra til å etablere lokale tilbud i kommunene.

17 Utskrivningsklare pasienter Kommunal betalingsplikt for uskrivningsklare pasienter fra første dag foreslås av regjeringen, slik også et samlet Storting ga sin tilslutning til ved behandling av Samhandlingsmeldingen.. KS er involvert i kostnadsberegning av ordningen. Det er av stor betydning at det sikres forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av ordningen. KS’ har spilt inn at det bør være en uavhengig tvisteløsningsordning for tvister mellom kommuner og helseforetak om praktiseringen av betalingsplikten.

18 Legetjenesten Regjeringen forutsetter at veksten i legetjenester i hovedsak skal skje i kommunene Dette skal gi rom for økt innsats til prioriterte grupper på fastlegens liste i tillegg til en styrking av allmennmedisinske offentlige oppgaver. Regjeringen vil legge til rette for sterkere kommunal styring av fastlegene. Regjeringen vurderer også å gi å gi kommunene større finansieringsansvar. Etter KS sin vurdering vil en forsterket og godt integrert legetjeneste i kommunenes helse- og omsorgstjeneste være en forutsetning for at kommunene skal kunne ta flere oppgaver og et større ansvar i helsetjenesten.

19 Ledelse, personell og kompetanse Kommunene er gitt et betydelig ansvar for å realisere reformens målsettinger. Dette stiller kommunene overfor nye kompetanseutfordringer: Utdanningsinstitusjonene er i for stor grad rettet inn mot arbeid i spesialisthelsetjenesten. Etter KS sin vurdering må staten tilpasse utdanningskapasiteten og utdanningsinnhold ut fra behovene for kompetanse i kommunene. Forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen må øke betraktelig. Utvikling av samhandlingskompetanse er viktig på begge forvaltningsnivåene.

20 Styringsdata og kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet får ansvar for å utarbeide nasjonale retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer. Etter KS sin vurdering kan dette være nyttige verktøy også for det lokale nivå, men det må gjøres en kost- og nyttevurdering av disse indikatorer, og unngå at dette medfører en ytterligere byråkratisert nasjonal styring av kommunene.

21 Nødvendig IKT-verktøy I ny lov foreslås det å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. KS mener at reformen må bidra til bedre elektronisk samhandling i helsesektoren generelt og mellom helseforetakene og kommunene spesielt.

22 Forskning Forskning med relevans for kommunehelsetjenesten må økes betydelig Resultater fra forskning i spesialisthelsetjenesten er ofte ikke relevante i kommunehelsetjenesten Formalisere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og kommuner Bør kommunene få ansvar for forskning og undervisning, på lik linje med spesialisthelsetjenesten? Kommunenes mulighet til å påvirke og prioritere må legges inn i den eksisterende organiseringen

23 Implementering Regjeringens intensjon er at reformen skal gjennomføres over tid hvor de ulike tiltakene innfases gradvis. Det arbeides med en egen kronologisk fremdriftsplan for iverksetting av de ulike virkemidler i gjennomføringen av samhandlingsreformen. KS er tilfreds med at regjeringen har lyttet til innspillene om en skrittvis implementering av reformen. Det blir viktig å sikre at sykehusene ikke bygger ned tilbud før kommunene har bygd opp sine tjenester.

24 Lokaldemokratisk dimensjon Kommunene bør få et større ansvar for helsetjenestene. Det kan gi brukerne et bedre tilbud der de bor, innenfor de rammene som samfunnet vil disponere til helseformål. Det brukernære lokaldemokratiet må få lov til å prioritere tjenester og samarbeidsløsninger som det mener møter de lokale tjenestebehovene på beste måte.

25 En ny spesialisthelsetjeneste Fokus på innbyggernes behov for helsetjenester Fokus på pasientenes behov for koordinerte helsetjenester Desentralisering av helsetjenester Understøtte kommunenes nye rolle Ytterligere spesialisering

26 Hvorfor lykkes Samhandlingsreformen? Bred enighet om utfordringsbildet Mange gode samhandlingsprosjekter er i gang Stort engasjement lokalt Vekt på lokal utvikling i reformen Klare ansvarsforhold Implementering skrittvis Rammebetingelser på plass før implementering

27 22.11 Frist for levering av sak til Hovedstyret Rådmannsutvalget Innspill til hørings- uttalelsen KS arrangerer; Nasjonal kommunal Høringskonferanse Innspill til høringsuttalelsen Storbynettverket Innspill til høringsuttalelsen 1412 KS’ Nasjonale Samhandlingsforum; Innspill til hørings- uttalelsen Saken behandles i Hovedstyret Frist for levering av uttalelser fra fylkesstyrene Utsendelse av Hovedstyresak til fylkesstyrene Frist for levering av hørings- uttalelse til HOD Frist for levering av sak til Hovedstyret Sak om høringsuttalelse behandles i Hovedstyret Utsendelse av Nyhetsbrev til fylkesstyrene om høringsprosessen I KS

28 Hvordan er nye oppgaver og plikter foreslått finansiert? Generell medfinansiering Aldersbestemt modell Diagnosebasert modell – medisinske innleggelser Finansielt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag 1 fra 2012 Medvirkningsansvar for rus og psykisk helse? De to kommunale medfinansieringsordninger bør drøftes for å avklare hvilken modell som bør velges, og hvordan kommunene skal kompenseres.

29 Hva er forskjellen? - omfanget av kommunal medfinansiering


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen Høringskonferanse Tromsø 7. desember, Bodø 8. desember 2010. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google