Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ole Kr. Fauchald1 Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØS- rett,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald1 Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØS- rett,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald1 Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØS- rett, samt miljøinformasjonsloven 2/10: Plan- og bygningsloven 3/10: Pbl og naturmangfoldloven 6/10: Vassdragsforvaltning og forurensningsloven

2 Ole Kr. Fauchald2 Riksrevisjonen 2007 n «Undersøkelsen viser også at sentrale og regionale myndigheter har tilgang på effektive virkemidler for å sikre at arealplanleggingen er i tråd med nasjonale mål, for eksempel innsigelsesinstituttet og påklaging av dispensasjonssaker. Det kan imidlertid stilles spørsmål om innsigelsesinstituttet i tilstrekkelig grad benyttes av regionale myndigheter, og om Miljøverndepartementets praksis i innsigelsessaker bidrar til å redusere bruken av innsigelsesinstituttet.»

3 Ole Kr. Fauchald3 Jan Tore Sanner 2014 n Konfliktnivået må bli langt lavere. Brede politiske vedtak lokalt skal få større betydning, og innsigelser skal bare fremmes når det er helt nødvendig n Jeg vil ha langt færre innsigelser og protester. Bare når det står viktige nasjonale eller regionale interesser blir berørt, kan det reises innsigelser. Terskelen for å klage må bli langt høyere n Flest mulig saker må løses tidlig, og de må løses lokalt. Viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling må ikke bli unødvendig forsinket n Pr. febr. 2014: Kommunene medhold i 11 av 11 plansaker etter at planavdelingen ble flyttet fra KLD til KMD

4 Ole Kr. Fauchald4 Vern – uansett og for alltid? n E6 gjennom Åkersvika: mynd. / NGOmyndNGO

5 Ole Kr. Fauchald5 Mineraler – vår nye oljealder? n Er fjorddeponi en komparativ fordel?

6 Ole Kr. Fauchald6 Etisk perspektiv på miljø 1. Privat rettsgode (antroposentrisk) ä Eiendomsrett til og fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) 2. Fellesgode (kollektivt perspektiv) ä Allmenningens tragedie, rasjonell apati ä NOU 2013:10 om økosystemtjenester NOU 2013:10 om økosystemtjenester 3. Gode ”i seg selv”? (natursentrisk - egenverdi) ä Biologisk mangfold, robuste økosystemer, naturlige sykluser n Miljø i et langsiktig tidsperspektiv n Bevissthet om ulike perspektiver!

7 Ole Kr. Fauchald7 Miljøtilstanden – globalt n Tre hovedkilder til generell kunnskap ä Global Environmental Outlook Global Environmental Outlook ä Intergovernmental Panel on Climate Change Intergovernmental Panel on Climate Change ä Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services n Noen grunnleggende perspektiver ä Bærekraftig utvikling (mål) ä Økologisk fotavtrykk (årsakssammenhenger) ä Låne fra fremtidige generasjoner / teknologi- optimisme ä Overgang til en ny geologisk tidsalder (antroposen)?

8 Ole Kr. Fauchald8 Jordmiljøets grenser Jordmiljøets grenser Kilde: Rockström et al. 2009

9 Ole Kr. Fauchald9 Miljøets tilstand i Norge n To hovedkilder til kunnskap ä miljostatus.no miljostatus.no ä Naturindeksen Naturindeksen n Det generelle bildet ä Mangler tilstrekkelig kunnskap på mange punkter ä Der vi har informasjon: ganske «på stedet hvil», en del trender som går i positiv retning og en del trender som går i negativ retning ä Har ikke ”løst miljøutfordringene”

10 Ole Kr. Fauchald10 Ulike typer miljøutfordringer n Her: Virkemiddelbasert tilnærming ä Bugges tilnærming: 10 ”grunnproblemer” AktiviteterVirkninger ForurensningLiv/helse/velvære ArealbrukRessurstilgang RessursuttakBiodiversitet Estetikk (landskap og kultur) n Momenter av betydning for valg av tilnærming ä Naturlig eller menneskeskapt utvikling? ä Hvor alvorlige er problemene – vårt skadepotensiale ä Sumvirkninger ä Interesseavveining (nytte- og kostnadsanalyse) eller skranker? ä Internasjonalisering av problemene

11 Ole Kr. Fauchald11 Forvaltn. og miljøproblemene Horisontalt Balansering av hensyn Vertikalt: Lokalt eller sentralt? ”Subsidiaritet” eller felles- interesser? Demokrati- hensyn og ansvarlig- gjøring Regler Utøvende myndighet på samme nivå Hvilke interesser skal organer ivareta? Bølger eller varige trender?

12 Ole Kr. Fauchald12 Integrering av miljøhensyn n Materielt, prosessuelt og institusjonelt n Generelle rettsgrunnlag ä Grl. § 112: Grunnlag for domstolsprøving? ä TFEU art. 11 og EØS-avt. art. 73, i.f. ä Utredningsplikt etter fvl. § 17 ä Utredningsinstruksen pkt Utredningsinstruksen n Spesielle rettsgrunnlag ä Plan- og bygningsloven: Arealplanlegging og miljøkonsekvensutredninger ä Naturmangfoldloven: generelle prinsipper i kap. 2 ä Rom for å ivareta miljøhensyn i spesiallovgivning? Grensen for skjønnsmyndigheten: Rt 1993/528, Lunner pukkverk

13 Ole Kr. Fauchald13 Summegrupper Hvem skal avgjøre etablering av vindmøllepark?

14 Ole Kr. Fauchald14 Summegrupper Må gi konsesjon / vetorett / rett til å bli hørt n OED / Norges vassdrags- og energidirektorat n Kommunal og moderniseringsdepartementet n Klima- og miljødepartementet / Miljødirektoratet n Sametinget / reinbeitedistrikt n Fylket n Kommunen

15 Ole Kr. Fauchald15 Forvaltningsrett og miljø Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. Styrings- (virkemiddel-) perspektivet ä Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål ä Bruken av prinsipper – politiske (styringsorienterte) og rettslige 2. Kompleksitet i interessekonflikter ä Styrken i og omfanget av tredjeparts interesser ä Interesser uten klart definerte talspersoner 3. Graden av usikkerhet – føre vàr prinsippet ä Utviklingen av prosessuelle virkemidler

16 Ole Kr. Fauchald16 Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä Samme tolkningsargumenter er relevante, men tilgjengelighet og ulik vekting av argumentene? Generelle fenomen? n Område for mye fullmaktslovgivning ä Strammet noe inn, mye på grunn av EØS-avtalen ä Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål n Grunnlovens betydning n Rettspraksis ä Antall og fordeling av saker: Sammenligne NordenSammenligne Norden ä Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskravvanskelig å etablere rettskrav ä Andre fora for konfliktløsning – sivilombudsmannen ä Teknisk tungt område, mange interesser ä Avhengig av frivillige organisasjoner og advokaterfrivillige organisasjoner ä Kostnader ved å føre saker

17 Ole Kr. Fauchald17 Rettskilder II n Forarbeider ä Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet n Etterarbeider – bruk av Stortingsmeldinger n Forvaltningspraksis ä Instrukser, rundskriv og veiledninger, vedtaksregistervedtaksregister n Folkerett ä EØS-rett / annen folkerett n Reelle hensyn ä Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå ä Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? ä Objektivisering av reelle hensyn gjennom formålsbestemmelser og miljørettslige prinsipper

18 Ole Kr. Fauchald18 Summegrupper (Rt 2003 / 1630) Plikt til å legge ned midlertidig hogstforbud? Tidligere skoglov § 16, 3. ledd: Avvirkning skal planlegges og foretas under rimelig hensyn til naturmiljøet og friluftslivet (jfr. § 1 tredje punktum). § 1, tredje punktum: Videre skal det legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet, som livsmiljø for planter og dyr og som områder for jakt og fiske.

19 Ole Kr. Fauchald19 Virkemiddelperspektivet n Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? ä Jurister, økonomer, statsvitere, … ä Et møtested for jus og politikk n Klassifisere på grunnlag av typer insentiver (Eckhoff, Statens styringsmuligheter, 1983) NormativeØkonomiske InformativeFysiske Rettsregler

20 Ole Kr. Fauchald20 Valg av virkemidler n Miljørettslige prinsipper og virkemidler n Kunnskap om effektiviteten av virkemidler ä Kostnadseffektivitet ä Styringseffektivitet (resultateffektivitet) ä Dynamisk effektivitet ä Effektivitet i internasjonalt perspektiv n Normative eller økonomiske virkemidler? ä Transaksjonskostnader ä Bruk av virkemiddelpakker?

21 Ole Kr. Fauchald21 Normative virkemidler n Internalisering av pliktfølelse hos mottager n Problem: Manglende kostnadseffektivitet ä «Command and control» n Hva sikrer fleksibilitet? ä Unntaksadgang (med vilkår) ä Bruk av «rettslige standarder» ä Målorientert forpliktelse (forpliktelse til resultat snarere enn fremgangsmåte) ä Fullmaktstilnærming – gradvis innstramning, myke regler ä Variasjon av sanksjoner ä Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll

22 Ole Kr. Fauchald22 «Prinsipp» og relaterte begrep prinsipp mål retts- anvendelse virke- middel Politisk Rettslig

23 Ole Kr. Fauchald23 Miljørettslige prinsipper n Hvilke prinsipper? ä Rom for ulike oppfatninger ä Hovedprinsipper og avledete prinsipper n Basert på lovgivning ä Grl. § 112 ä Forurensningsloven § 2 ä Svalbard-miljøloven (2001/79) §§ 5-10 ä Naturmangfoldloven §§ 6-12 ä EØS-avtalen fortalen og art. 73

24 Ole Kr. Fauchald24 Bærekraftig utvikling n Mål, prinsipp eller begge deler? n Internasjonal anerkjennelse: Rio-erklæringen, Rio +20Rio-erklæringenRio +20 n To hovedperspektiver ä Tematisk – miljø, økonomi, sosial (fordeling) ä Tid – nåværende og fremtidige generasjoner n Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon n Bruk som prinsipp ä Konkretisert gjennom andre prinsipper, særlig «forvalteransvar» (Grl. § 112) ä Betydning for valg og utforming av virkemidler ä Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig konsekvenser ved rettsanvendelsen: Bruk i formålsbestemmelser, plan- og bygningsloven § 1 ä Konkret anvendelse, genteknologiloven (38/93) § 10, 2. ledd

25 Ole Kr. Fauchald25 Føre vàr prinsippet n Rio-erklæringen prinsipp 15 Rio-erklæringen Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation. n Vilkår for anvendelse ä Alvorlig /irreversibel skade – økosystemers tålegrense ä Forholdet til vitenskapelighet n Virkemidler ä Rett eller plikt til handling? ä Styringseffektivitet heller enn kostnadseffektivitet ä Forholdet til kost- nyttevurderinger ä Prosessuelle virkemidler, eks. bevisbyrde

26 Ole Kr. Fauchald26 Utbytte Utnyttelse Økosystemsers tålegrense 1 2 3

27 Ole Kr. Fauchald27 Elementer i føre vàr prins. Rettsvirkninger Forebygging, styrings.eff.Rett eller plikt til å handle Føre var prinsippet Vilkår for anvendelse SkadepotensialeSannsynlighet

28 Ole Kr. Fauchald28 Gjennomføring av føre vàr n Ulike former for «speilvending» ä Konsesjonsordninger ä Fredning av truede arter / leveområder ä Automatisk fredning av kulturminner n Pliktige og lovlige hensyn n Fremskaffelse av miljøinformasjon n Plassering av bevisbyrde ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser n Kodifisering ä Naturmangfoldloven § 9, Svalbardmiljøloven § 7, havressursloven § 7, 2. ledd ä Fortalen til EØS-avtalen, TFEU art. 191 nr. 2

29 Ole Kr. Fauchald29 Grunnloven § 112 n Grunnelementer ä Miljøkvalitet ä Prosessuelle elementer n Betydning som selvstendig rettsgrunnlag ä For hvem? Lovgiver, forvaltning, domstoler, private rettssubjekter ä Betydningen av tredje ledd n Betydning som tolkningsmoment ä Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) n Betydning for skjønnsutøvelse ä Hvilke hensyn «kan» og «skal» vektlegges? n Hva gjøres i praksis?

30 Ole Kr. Fauchald30 Grunnlovsendring, 3. ledd n Forarbeider ä Menneskerettighetsutvalget: St.dok. 16 ( ) s. 242St.dok. 16 ( ) ä Stortingskomitéen innstilling: Innst. 187 S (2013–14), sammen med økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheterInnst. 187 S (2013–14) «Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» ä Formål: tydeliggjøre plikten for myndighetene til å etterleve prinsippene i første ledd om å iverksette adekvate og nødvendige tiltak for å sikre miljøet

31 Ole Kr. Fauchald31 Summegrupper Diskuter C.I. Hagens synspunkt og dets relevans for § 112: «hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger så kan det medføre at også de sentrale rettigheter svekkes både i omdømme og reell rettsvirkning.»

32 Ole Kr. Fauchald32 Int’l miljørett – traktatertraktater n Traktater: Formål 1. Etablere felles problem- og målforståelse (eks. ramme- konvensjoner: UNFCCC, LRTAP, Ozone, CBD?)UNFCCCLRTAPOzoneCBD 2. Etablere samarbeid (kunnskap, kompetanse, teknologi, etc.) 3. Vern mot felles bilaterale og regionale miljøproblemer –Grensekryssende påvirkning (sur nedbør), fellesressurser (delte elver)sur nedbørdelte elver 4. Sikre minimumsvern av globale miljøgoder (World Heritage)World Heritage 5. Harmonisering av virkemiddelbruk (Kyoto Prot., CITES)Kyoto Prot.CITES –Effektivisering og konkurransemessige virkninger n Dominerende forhandlingstemaer (tematisk oversikt)tematisk oversikt ä Klimaproblemet ä Biologisk mangfold ä Forurensning og farlige stoffer (land, hav og luft) ä Institusjonelle strukturer (”governance”)

33 Ole Kr. Fauchald33 Traktater (II) n Status ä Ad hoc preget (forhandlingen av kvikksølvavtale)kvikksølvavtale ä I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer (UNFCCC) ä Svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del (fra Kyoto til Montreal)Montreal ä Spenning mellom fleksibilitet og effektivitet (klima, sur nedbør) ä Problemprinsippet ”felles men differensiert ansvar” (klima) ä Grad av global oppslutning (CMS 120, Ramsar 168, CBD 194)CMSRamsar n Europeisk miljøsamarbeid ä FNs økonomiske kommisjon for Europa UNECE (Århus, SEA)ÅrhusSEA ä Europarådet (Bern, landskap)Bernlandskap ä EU ä Nordisk (NMK)NMK ä Europa sammenlignet med andre regioner

34 Ole Kr. Fauchald34 Int’l miljørett – sedvanerett n Sedvanerett ä Suverenitet i historisk perspektiv ä Suverenitet og miljøproblemene –Hva utgjør suverenitetskrenkelser? –Plikten til samarbeid ä ILC Draft Articles on Prevention ILC Draft Articles on Prevention ä ILC Draft Articles on State Responsibility ILC Draft Articles on State Responsibility n Rollen til ”soft law” ä Første skritt i konsensusbygging ä Hjelp til implementering av generelle forpliktelser n Miljø og menneskerettigheter ä M.r. som virkemiddel for miljøformål ä Integrering av miljøhensyn i m.r. (Rt. 2008/1747)

35 Ole Kr. Fauchald35 EU- og EØS-miljørett (I) n Miljø i EU ä EUs formål og kompetanse: TEU fortale, art. 3.3 og 21.2; TFEU art. 4.2 og 11; MR Charter art. 37TEUTFEUMR Charter ä Subsidiaritet og proporsjonalitet: TEU art. 5; TFEU protokoll 2 ä Miljøbestemmelser: TFEU art. 114, og 194 n Miljø i EØS ä Fastfrysing av situasjonen i 1992 ä EØS fortale, art. 1.2(f), og 112 n Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? ä Minimums- og totalharmonisering: fire friheter ä Direktiver, forordninger ++: Uklar grense ä Flere 100 miljørettsakter i EØS-avtalen (vedlegg XX)vedlegg XX

36 Ole Kr. Fauchald36 EU- og EØS-miljørett (II) n Gradvis utbygging av miljødimensjonen ä Forurensing (96/61/EF), konsekvensutredninger (85/337/EØF), miljøinformasjon (2003/4/EF), klimakvoter (2003/87/EF), REACH (EC 1907/2006) ä Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000/60/EF) ä Politisk kontroversielle saker n Begrenser handlefrihet ved harmonisering ä Spesifikk unntaksadgang: tilpasninger ä Generell fleksibilitet: TFEU art. 114 vs. EØS art. 112 n Begrensninger der det ikke er harmonisering – miljø og de fire friheter ä TFEU art. 36 og EØS art. 13

37 Ole Kr. Fauchald37 Summegrupper Hvilke folkerettsregler er relevante for avgjørelser om ulvejakt?

38 Ole Kr. Fauchald38 Folkerett og ulvejakt n CBD art. 8: d) Promote the … maintenance of viable populations of species in natural surroundings ; … k) Develop or maintain necessary legislation and/or other regulatory provisions for the protection of threatened species and populations n Bern-konvensjonen art. 6: shall … ensure the special protection of the wild fauna species specified in Appendix II. The following will in particular be prohibited for these species: a. All forms of deliberate capture and keeping and deliberate killing ; art. 9: may make exceptions …provided that there is no other satisfactory solution and that the exception will not be detrimental to the survival of the population concerned: … To prevent serious damage to … livestock … and other forms of property n Draft articles on prevention art. 4: States concerned shall cooperate in good faith and, as necessary, seek the assistance of one or more competent international organizations in preventing significant transboundary harm or at any event in minimizing the risk thereof.

39 Ole Kr. Fauchald39 Saksbehandling i miljøsaker n Læringskrav: «Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i miljøsaker med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon» n Tradisjonell forvaltningsrett ä Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ ä Partsbegrepet n Særhensyn(?) i miljøsaker ä Tredjepartsinteresser ä Interesser uten klare talspersoner («rasjonell apati») ä Integrasjon som medfører «bukken og havresekken» ä Kompleksitet og usikkerhet

40 Ole Kr. Fauchald40 Miljøinformasjon Formell og faktisk adgang Egen klage- nemnd Plikt for hvem til hva? Innslag av positiv rettighet ? Ytrings- frihet Aktiv infoplikt Passiv infoplikt Info fra private

41 Ole Kr. Fauchald41 Plikter til å sikre kunnskap n Rettsgrunnlag: Plikt til å skaffe informasjon? ä Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 ä Naturmangfoldloven § 8 ä Særregler i skogbruksloven (31/2005) §§ 4 og 5, forskrifter ä Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3-3a, 12. ledd (årsberetning) og 3-3, 8. ledd (små foretak) n Hvem? ä Både offentlige og private n Hva? ä «ikke ubetydelig påvirkning av miljøet» – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! ä Livssyklusperspektiv? miljøinfol. §§ 9 og 16(2) n Aktiv informasjonsplikt? ä Miljøinfol. § 8, forbrukerinfo (91/1981) og merkeordninger ä miljostatus.no, Naturindeksen, Artdsdatabanken miljostatus.noNaturindeksenArtdsdatabanken

42 Ole Kr. Fauchald42 Retten til miljøinformasjon n Offentlighetsloven (16/2006) ä Adgangen til å gjøre unntak (§ 14, klage etter §§ 15 og 19) ä Praktiseringen av meroffentlighet (§ 11) ä Organisering av off. sektor – private rettssubjekter ä Innsynsportal Innsynsportal n Grl. § 112, dir. 2003/4/EF, Århuskonvensjonen (1998) ä Forholdet til ytringsfriheten n Miljøinformasjonslov (31/2003) ä Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) ä Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) ä Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) ä Praktiseringen av loven – betydning av adm. oppfølgning ä Informasjon fra private: Rt. 2010/385

43 Ole Kr. Fauchald43 Summegrupper n Sammenlign reglene om meroffentlighet! n Offl. § 11 : Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. n Miljøinfol § 11 : (1) Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova. (2) Ved vurderingen av om det foreligger reelt og saklig behov etter første ledd skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres.

44 Ole Kr. Fauchald44 Summegrupper n Offl.: § 11 Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. n Miljøinfol § 11: (1) Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova. (2) Ved vurderingen av om det foreligger reelt og saklig behov etter første ledd skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres.

45 Ole Kr. Fauchald45 Rettsmidler Domstols- prøving Forvaltnings- klage Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage

46 Ole Kr. Fauchald46 Domstolsprøving n Formell adgang – bred ä Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet ä Enkeltvedtak og forskrifter n Reell adgang – sterkt begrenset ä Rettsgrunnlag (Rt 2003/1630) ä Saksomkostninger og motpartens omkostninger (tvistel. §§ 32-11(1) og 34- 2(3)) ä Tid, kompleksitet og ulike ressurser

47 Ole Kr. Fauchald47 Forvaltningsklage n Klagerett og vedtakets art ä Kan det være klagerett for forskrifter? n Særregler for miljøsaker? ä Særregler om klagerett i pbl. § 1-9: mellom offentlige organer ä Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål n ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 ä Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (tvistelov 2005/90, §§ 1-3 og 1-4: rettskrav, aktualitet og partenes tilknytning) ä Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? ä Miljøorganisasjoners klagerett?

48 Ole Kr. Fauchald48 Annet n Nemnd: Klagenemnda for miljøinformasjonKlagenemnda for miljøinformasjon ä Effektiv saksbehandling! ä Tvangsgrunnlag n Sivilombudsmannen ä Kapasitet ä Effektivitet – hvor godt følges sakene opp? n Helhetsbildet for Norge: ä Sterk mot private, svak mot det offentlige! ä Svak på uavhengighet, god treneringsmulighet! ä Forholdet til Århuskonvensjonen art. 9(4): ”adequate and effective remedies, including injunctive relief as appropriate, and be fair, equitable, timely and not prohibitively expensive” n Internasjonale organer ä Aarhuskonvensjonen – compliance committeecompliance committee ä Bern-konvensjonen – the case files systemthe case files system

49 Ole Kr. Fauchald49 Lovstudier – hva er formålet? n Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene n Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål ä Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren n Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse ä For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre n Illustrasjon av virkemiddelperspektivet i forvaltningsretten

50 Ole Kr. Fauchald50 Læringskrav PBL n «Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning» n Her ligger det an til praktikumsoppgaver!

51 Ole Kr. Fauchald51 Arealplanlegging utg.pkt. n Sterkt lovregulert, men også forskrifter: Bruk loven aktivt! ä Omfattende forarbeider: ä Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) ( ) ä NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 ä NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 ä NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 n Formål: ä § 1-1: Bærekraftig utvikling (se også § 6-1), samordning og prinsipper ä §§ 3-1 til 3-5: Mål for planleggingen n Virkeområde ä § 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil n Forholdet til forvaltningsloven: § 1-9

52 Ole Kr. Fauchald52 Hovedelementer i pbl. 1. Utarbeidelse av planer ä Fokus på arealplaner 2. Krav om tillatelse for arealdisponering ä ”Speilvending” (§§ 1-6 og 20-1) 3. Lovbestemmelser ä Materielle krav (kap ) ä Fastlegging av kompetanse n Forankringen i lokale folkevalgte organer

53 Ole Kr. Fauchald53 Planer Statlig Arealplan Bestemm- elser Retnings- linjer Regionalt Plan Bestemm- elser Inter- kommunalt Kommunalt Plan Arealdel Regulerings- plan

54 Ole Kr. Fauchald54 Oversikt plantyper (I) n Statlige ä Nasjonale forventninger § 6-1 Nasjonale forventninger ä Statlige planretningslinjer § 6-2 Statlige planretningslinjer ä Statlige planbestemmelser § 6-3 Statlige planbestemmelser ä Statlig arealplan § 6-4 Statlig arealplan n Regionale (fylket § 3-4 i.f.) regional plan ä Plikt til å utarbeide slik plan §§ 7-1 og 8-1 ä Generell plan – skal legges til grunn for annen planlegging § 8-2 ä Implementering av vannrammedirektivet! ä Regional planbestemmelse § 8-5 Regional planbestemmelse ä Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9 ä Loven innebærer en styrking av det regionale nivået! n Overføring av planforberedelse: § 3-7

55 Ole Kr. Fauchald55 Oversikt plantyper (II) n Kommunalt nivå n Kommunal planstrategi § 10-1 n Kommuneplanens arealdel kap. 11 ä Generell plan – politisk, forutsatt dynamisk ä Del av den generelle kommuneplanen § 11-1 ä Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 11-5 n Reguleringsplan kap. 12 ä Spesifikk plan – juridisk, mer permanent ä Plikt til å utarbeide slike planer? § 12-1: følger av loven, kommuneplanens arealdel (§ 11-9 nr. 1), behov for å sikre visse goder, ”større bygge- og anleggstiltak” og der tiltaket innebærer ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn” ä Områderegulering § 12-2 (kommunens ansvar fremhevet) ä Detaljregulering § 12-3 (konkret prosjekt, ofte privat)

56 Ole Kr. Fauchald56 Opplegget videre 1. Forholdet mellom plantypene 2. Inndeling i soner 3. Kompetanseplassering og dispensasjoner 4. Konsekvensutredning 5. Utbyggingsavtaler 6. Strandvernet 7. Rettsvirkninger for borgerne 8. Kontroll og klage 9. Byggesaksbehandling

57 Ole Kr. Fauchald57 1) Forholdet mellom plantypene n Skillet mellom «bestemmelser» og «retningslinjer» n Er det et hierarki mellom planene? ä Statlige planbest. og arealplan §§ 6-3 og 6-4, vedtak etter § ä Regional planbest. § 8-5 ä Interkommunalt? Nei § 9-6 ä Bestemmelser til kommuneplanens arealdel §§ 11-8 til 11-11? n «legges til grunn» (§§ 6-2, 8-2, 11-3 (samfunnsdel), 12-6) ä Presumsjon for å følge, men kan begrunne fravikelse ä Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser §§ 5-4 og 5-5 n Hva skjer hvis motstrid? ä Problem med å konstatere motstrid – forbudt / tillatt? ä «Lex posterior» § 1-5, men se § 11-8, 3. ledd (f)

58 Ole Kr. Fauchald58 Summegrupper n Hvorfor er det få tilfeller av hierarki mellom plannivåene?

59 Ole Kr. Fauchald59 Noen grunner til manglende hierarki n Fleksibilitet n Demokratihensyn – seneste flertall bestemmer n Kommunalt selvstyre – lokal forankring n Behovet for at nyere (detaljerte) planer skal kunne fravike generelle planer n Sjelden klare konflikter

60 Ole Kr. Fauchald60 2) Inndeling i soner n Kan det benyttes flere formål for samme sone? ä Arealdel: Nei, må velge mellom formålene ä Reguleringsplan: Ja: § 12-5 n Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? ä Ja: Underformål § 11-7, kan ikke kombineres med mindre det er gitt bestemmelse om det ä Er oppregningen av underformål i § 11-7 uttømmende? Ja. ä Hensynssoner i § 11-8: innenfor de øvrige sonene, og kan dekke flere hensyn: forholdet til nml §§ 4 og 5 ä Generelle bestemmelser: § 11-9, bestemmelser til arealkategorier: §§ og 11-11, uttømmende!

61 Ole Kr. Fauchald61 Inndeling i soner (II) n Er det adgang til å spesifisere bruken i RP? ä Arealformål § 12-5 ä Hensynssoner § 12-6 ä Utfyllende bestemmelser § 12-7 (”i nødvendig utstrekning”) ä Uttømmende? § 12-5 (”herunder” + i.f.), 12-6 (?) og 12-7 n Hva slags plan er dette?

62 Ole Kr. Fauchald62

63 Ole Kr. Fauchald63 3) Kompetanseplassering n Hvem har ansvaret for igangsetting? ä Kommunen: §§ til / 12-1, 12-2 og 12-8 ä RP: Den som planlegger inngrep §§ 12-3, 12-8 og n Behandling: Hovedregel fullt kommunestyre n Adgang til delegering for «mindre endringer» (§§ og 12-14) ä Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet –I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? –Hvor stort areal gjelder tiltaket –Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 –Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 ä Betydning for adgang til å stille vilkår –Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764

64 Ole Kr. Fauchald64 Dispensasjoner n Kan delegeres til administrasjonen? n § 19-2: To vilkår: ä «hensynene bak bestemmelsene» eller «hensynene i lovens formålsbestemmelse» må ikke bli «vesentlig tilsidesatt» ä Fordelene «klart større» enn ulempene ä Tidligere § 7, «særlige grunner» – Rt. 2007/57 Trallfa n Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet n Ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler

65 Ole Kr. Fauchald65 4) KU – strategisk nivå n Hovedformål ä Forebygging ä Sumvirkninger ä Redusere utgifter, flytting av ansvar n Utvikling fra tiltak til strategisk nivå ä Pbl. kap. 14 og §§ 4-2 og 4-3, m.infl. § 20, EU-direktiv 2001/42/EF, SEA-protokollSEA-protokoll ä Hvilke avgjørelser? ä Når – reell innflytelse? ä Hva – utredningsprogram, alternativer ä Hvem – planmyndighet og forslagsstiller ä Deltakelse – stadier n Effekter ä Virkninger for prosjekter: flytting av ansvar?

66 Ole Kr. Fauchald66 KU – tiltak n Hovedformål ä Sakens opplysning ä Bringe på banen andre interessenter ä Tvinge til eksponering og å presentere alternativer ä Refleksjon over kompenserende tiltak n Fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav ä Pbl. kap. 14, Grl. § 110 b, EU-direktiv 85/337/EØF, Espoo-konv.Espoo-konv ä Hvor og hvilke aktiviteter – havområder? ä Når – reell innflytelse? ä Hva – utredningsprogram, alternativer ä Hvem – problemstillinger mht. interessefellesskap ä Deltakelse – stadier ä Virkninger for vedtak – § 14-3 n Mangler ved KU og domstolenes rolle (Rt 2009/661)

67 Ole Kr. Fauchald67 5) Utbyggingsavtaler n Fleksibilitet, arbeids- og kostnadsdeling mot hensynet til tredjepart og rettssikkerhet n Forholdet til utbygger ä Begrense kommunens maktposisjon ä Hva som kan avtales definert § 17-3 n Forholdet til kommunen ä I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? ä Må ha grunnlag i plan § 17-1, jfr. § 11-9 nr. 2 n Forholdet til tredjepersoners interesser ä Prosedyrer for saksbehandling ä Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet §§ 17-4 og 17-5

68 Ole Kr. Fauchald68 6) Strandvernet n Strandloven -> § 1-8 ä Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. tiltak listet i § 1-6 ä Utvidet til visse områder langs vassdrag § 1-8, 5. ledd, handlingsplikt? n Begrensede muligheter for unntak ä via bestemmelser om byggegrenser til kommuneplanens arealdel, § 11-9 nr. 5 ä via bestemmelser om visse næringsbygg i kommuneplanens arealdel, § nr. 4 ä via bestemmelser om byggegrenser til reguleringsplan, § 12-7 nr. 2 ä via dispensasjon, § 19-2 n Planbest. og retn.linjer (sjø og vassdrag)sjøvassdrag

69 Ole Kr. Fauchald69 7) Rettsvirkninger for borgerne n Klargjort utgangspunktet i § 1-6, 2. ledd ä Merk: Forbud gjelder uavhengig av om det er oppstilt krav om søknad og tillatelse n Begrensninger i borgernes handlefrihet ä Planbestemmelser – statlige og regionale ä Kommunale planer –Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 11-6 og 12-4 –Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet, andre planvedtak, lovformålet, prinsipper –Juridiske disposisjoner

70 Ole Kr. Fauchald70 Rettsvirkn. for borgerne (II) n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen §§ 11-6 og 12-4, jf. § 1-6, men dette kan diskuteres ä Midlertidig forbud, kap. 13: behov for planendring ä Rett til erstatning –Rådighetsregulering: Alminnelige regler + § 15-3 –Innløsning §§ 15-1 og 15-2 –Erstatning overfor andre grunneiere § 15-3, 5. ledd –Betydningen av RP for adgang til erstatning og for utmåling n Konsekvenser for kommunen ä Rett til å ekspropriere –Reguleringsplan § 12-4, 4. ledd og kap. 16 ä Krav om innløsning og erstatning –Byrdefullt for kommunen!

71 Ole Kr. Fauchald71 Summegrupper Hvilke vedtak er det som «endres» når kommunestyret fatter vedtak om endring av arealdelen av kommuneplanen?

72 Ole Kr. Fauchald72 Endring av vedtak n Eksisterende reguleringsplan? Ja n Eksisterende statlig reguleringsplan? Konkret vurdering n Eksisterende fylkesplan? Ja n Eksisterende retningslinjer? Ja n Eksisterende statlige eller regionale bestemmelser? Nei n Interkommunal plan? Ja n Eksisterende byggetillatelser? Nei

73 Ole Kr. Fauchald73 8) Kontroll og klage n Forhåndskontroll ä Innsigelser §§ 5-4 til 5-6, 11-16, ä Hva slags grunnlag for innsigelse? n Etterfølgende kontroll ä Statlig plan etter § 6-4 ä Endring av plan, lite brukt §§ 11-16, 3. ledd og 12-13, 3. ledd ä Klageadgang § 1-9: Kun for reguleringsplan § 12-12, 3. ledd

74 Ole Kr. Fauchald74 9) Byggesaksbehandling n Læringskrav – ikke spesielt nevnt! n Når trenges byggetillatelse? ä Utg.pkt. §20-1: Lang liste! ä Regler om «automatisk begunstigende vedtak» § 21-7, 2. ledd ä Gjort visse unntak fra plikt til å benytte fagperson med «ansvarsrett» § 20-2 ä Unntak for visse tiltak § 20-3, men tillatelse kan kreves etter andre bestemmelser i pbl. ä Tillatelse må foreligge før igangsettelse § 20-1 n Totrinnsprosess

75 Ole Kr. Fauchald75 Lovbundet vedtak n Rettsgrunnlag: § 21-4 ä I tillegg: automatisk begunstigende vedtak (§21-7) n Skjønnsmyndighet begrenses, unntak: ä Kap , eks.: §§ 29-2, 30-2 og 30-3 (Rt. 1995/1939, § 29-4) ä Midlertidig bygge- og deleforbud kap. 13 (Rt. 2002/683) n Innebærer skranke for å oppstille vilkår? ä Ja, må finnes særlig grunnlag! ä Krav etter andre bestemmelser i pbl. ä Hvis dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår n Særregler om bortfall av tillatelse § 21-9

76 Ole Kr. Fauchald76 Koordinering (integrering) n Rettsgrunnlag § 21-5 n Hvor sterk koordinering skal finne sted? ä Sakkunnskap ä Prosessuell, men begrenset formell / innholdsmessig koordinering n Når skal det koordineres (plan eller byggesak)? ä Formelt fokus på byggesak ä Reell koordinering ved plan n Medfører koordineringen ansvarsovergang? ä Frister for andre myndigheter i § 21-5 ä Må uansett ha tillatelser etter andre lover

77 Ole Kr. Fauchald77 Summegrupper Hva kan domstolene prøve under pbl § 29-2 (visuelle kvaliteter): «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.»

78 Ole Kr. Fauchald78 Naturmangfoldloven n Læringskrav ä Rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven ä Hovedtekkene i reglene om artsvern etter naturmangfoldloven n Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov? ä Virkemiddel for å sikre nasjonale og langsiktige mål ä De generelle prinsippene og aktsomhetsplikten i kap. II ä Kvalitetsmål i §§ 4 og 5, hjemmel for kvalitetsnormer i § 13 ä Pbl: koordinerende og politisk verktøy, nml: retningsgivende n Anvendelsesområde: Marin tematikk, nml § 2 n Legalitetsprinsippet ä Krav om hjemmel for å gripe inn i privat eiendomsrett ä Aktsomhetsplikten i § 6

79 Ole Kr. Fauchald79 Verneområder n Ikke speilvending (automatisk vern) ä Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder –Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen, marine verneområder) –Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt ä Men kap. VI om utvalgte naturtyperutvalgte naturtyper n Forholdet til annen lovgivning ä Pbl: § 41, 2. ledd – landskapsvernområder og hensynssoner, § 53(4) – utvalgte naturtyper ä All lovgivning: § 49 ä Hvordan gå fram når man søker tillatelse? § 48 tredje ledd n Alternative rettsgrunnlag for områdevern ä Reguleringsplan (pbl § 12-5 nr. 5), marint vern (havressursloven § 19), skogvern (skogbruksloven § 13)

80 Ole Kr. Fauchald80 Opprettelse n Vernekategorier §§ ä Nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, biotopvern, marine verneområder ä Forholdet til IUCN-kategorieneIUCN-kategoriene ä Ikke fritt velge hva slags type vern, avhengig av områdets karakter og vernets strenghet ä Domstolsprøving lovtolkning/subsumsjon, Rt. 1986/199, 1995/1427 ä Lovfestede rammer for aktiviteter i områdene n Vernevedtak: Forskrift og enkeltvedtak (§ 34 første ledd) ä Generelle rammer i målbestemmelsene, prinsippene i kap. II og § 34 ä Konkrete rammer i spesialbestemmelsene: forvaltningspraksis og retningslinjer for skjønn ä Rettet mot grunneiere, rettighetshavere og allmennheten

81 Ole Kr. Fauchald81 Forvaltning n «Verneplan», «forvaltningsplan» og «skjøtselsplan» ä Hvilken rolle har planene? n Skjøtsel § 47 ä Grenser for skjøtselstiltak i forhold til grunneierinteresser ä Ikke påleggshjemmel overfor private, se § 47 n Dispensasjonsadgang § 48 ä Dispensasjon fra vernevedtak, supplert av unntaksadgang ä Adgangen til å stille vilkår n Status og utfordringer ä I ca. 2 av 5 verneområder er verneverdier truet ä Lokalforvaltningsreform ä Utarbeidelse av forvaltningsplaner ä Internasjonalt vern § 40 – Verdensarvkonvensjonen, Ramsar- konvensjonen, Bern-konvensjonen

82 Ole Kr. Fauchald82 Erstatning n Adgang til erstatning, § 50 ä Vesentlig endret og et klart unntak fra Grl. § 105 ä «eier eller rettighetshaver» ä «vanskeliggjøring av igangværende bruk» (Rt 1988/890) –Forholdet mellom «igangværende» og «påregnelig» –Grunnvilkår: Årsakssammenheng –Vesentlighetskrav? Totalvurdering av eiendommen? n Utmåling ä Betydningen av prosessuelle regler, § 51 ä Tap for «igangværende bruk» ä Utgangspunkt i bruksverdi. Tilpasningsplikt? (Rt 2006/720) ä Salgsverdi og differanseprinsippet n Særregelen i pbl § 15-3

83 Ole Kr. Fauchald83 Summegrupper Er det lov å samle kvist og skjegglav til jule- dekorasjoner i et naturreservat? Kan ferdsel forbys i deler av en nasjonalpark?

84 Ole Kr. Fauchald84 Artsvern – «speilvending»? n Automatisk vern? § 15 og prioriterte arter n Skille «ramme» for og «fordeling» av uttak ä Nml som rammelov? Spesialitetsprinsipp? ä Spesiallovgivning: viltl., havressursl., skogbruksl., fiskerilovgivning ä Forvaltningsmålene i §§ 4, 5 og 15 – generelle n Noen arter som ikke er «verdige»? ä Kunnskap, «skadelige» organismer, fremmede arter ä «Høstingsverdig overskudd»: vilt, laks, ferskvannsfisk (§ 16) + hvis skade ä «Truer bestanden»: virvelløse dyr, sopp, viltlevende planter (§§ 15, 20 og 21) + hvis skade ä Ikke regulert: marine organismer (§ 15 i.f.)

85 Ole Kr. Fauchald85 Prioriterte arter n «Rettsfakta» (§ 23) ä Vilkår for å bruke hjemmelen? ä Pliktige hensyn? ä Prosessuell plikt – enkeltvedtak? ä Konstruere handlingsplikt? n «Rettsfølge» (§ 24) ä Hvor stor grad av skjønn – 1. ledd a), b) og c) ä Virkninger i relasjon til annen lovgivning – parallell til områdevern? ä Funksjonsområder: «vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk» ä Dispensasjonsadgang – 5. ledd n Klage eller domstolsprøving?

86 Ole Kr. Fauchald86 Traktatforpliktelser n CBD: generelle forpliktelser n Bernkonvensjonen ä Hvilke arter må vi sikre ä Når kan vi felle skadedyr? n CITES: handel med truede arter n Konvensjonen om migrerende arter ä Spesifikke beskyttelsesforpliktelser ä Protokoller og «soft law» vedtak n Ramsar-konvensjonen n Er vår form for «speilvending» tilstrekkelig?

87 Ole Kr. Fauchald87 Vannressursregulering n Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet n Kompleksiteten i lovgivning og forvaltning ä Historisk betinget – verdien av ressursene ä Blandingen av privatrett og offentlig rett ä Kommunal planlegging og nasjonal overstyring ä Overflatevann og grunnvann ä Samordning gjennom EUs vanndirektiv 2000/60/EF og vannforvaltningsforskriften n Kvalitetsmål, vannressursloven § 9

88 Ole Kr. Fauchald88 Utbygging n Konsesjonsplikten (§§ 8 og 18) ä Inngrep i vassdrag – fokus på allmenne virkninger ä Tiltak andre steder som virker på vassdraget? ä Betydning av prinsippene i nml? Sumvirkninger og tiltakshaver skal betale n Konsesjon (§ 25) ä Øvre og nedre grenser? Utfallet av nytte – kostnads- vurdering? ä Relevante og avgjørende hensyn – bred tilnærming? ä Pliktige hensyn? n Vilkår (§ 26) – sammenheng med tiltak n Omgjøring (§ 28) – til skade?

89 Ole Kr. Fauchald89 Vern av vassdrag n Kraftutbygging – vannressursl. kap. 5 ä Stortingsvedtak – verneplaner ä Hvor ”rettslig” er slikt vern? – Legalitetsprinsippet, konsesjonsplikt og meldeplikt (§ 34) n Annen virksomhet? ä Vannressursl. § 35 ä Pbl § 1-8 og rikspolitiske retningslinjer 1994rikspolitiske retningslinjer 1994

90 Ole Kr. Fauchald90 Elektrisitetsproduksjon n Særregler i lovene fra 1917 – opprettholdt etter vannressursloven ä Avgjørende: størrelsen på utbyggingen n Konsesjon (vassdragsreg.l. § 8) – ”bør” ä Lokale interesser i å legge til rette for kraftproduksjon – konsesjonsavgifter og lokalt forbruk (§§ 10 og 11) n Saksbehandling ä Høyt politisk nivå ä Tiltakshaver skal betale i bred forstand n Omgjøring (§ 10) – til skade?

91 Ole Kr. Fauchald91 Summegrupper Er en ”konsesjon” en ”rettighet”?

92 Ole Kr. Fauchald92 Forurensningsloven n Læringskrav: Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser n Relasjon til: ä IPPC-direktivet (2008/1/EC): Energieffektivitet: § 16 IPPC-direktivet ä Pbl: lokalisering av forurensende aktivitet n Samle alle regler om forurensning? ä Alle typer forurensning og resipienter –Hva er forurensning – uklar grense: CO 2 -utslipp, fyllmasser –Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) ä De største stasjonære punktkildene n Saksbehandling ä Særregler i loven og forurensningsforskriften (kap. 36 og 37) ä Bredt partsbegrep og bred deltagelse gjennom varsling og høring

93 Ole Kr. Fauchald93 Forurensningstillatelser (I) n Generell speilvending, § 7 ä Unntak i loven (§ 8), ved forskrift (§ 9) eller enkeltvedtak (§ 11) n Lovens virkeområde / rekkevidden av konsesjonsplikt ä Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis n Konsesjon ä Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn ä Øvre og nedre grenser? Miljøkvalitetskrav? Tilbakevirkning? ä Relevante hensyn – ”spesialitetsprinsipp”? ä Avgjørende hensyn? – Lunner pukkverk Rt 93/528 ä Pliktige hensyn? All forurensning som omfattes av formål? Alle tiltakets fordeler og ulemper? (§ 11 i.f.) ä Forholdet til klimakvoter (§ 11, 2. ledd)

94 Ole Kr. Fauchald94 Forurensningstillatelser (II) n Vilkår ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert ä Suppleres med alminnelig vilkårslære? ä Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning og grad av byrde ä § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning n Omgjøringsadgangen, § 18 ä Til skade for forurenser: –Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 –Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 –Grensen mot ekspropriasjon ä Til gunst for forurenser: –”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4-6 –Gjelder 10 års regelen også her? ä Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

95 Ole Kr. Fauchald95 Plikter og påleggshjemler n Plikt til tilpasning og til å forebygge (§ 7, ledd) ä Hvem? Nåværende eier? ä Når? Fare for forurensning n Pålegg (§ 7, 4. ledd) ä Hvem? Nåværende eier? Rt 2010/306 og 2012/944 ä Grad av skjønn mht. om det skal pålegges og hva som skal pålegges: rimelighetsvurderingen i 2. ledd i.f. ä Gjennomføring for forurensers regning § 74

96 Ole Kr. Fauchald96 Inntruffet forurensning n Ulovlig forurensning ä Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) og erstatning ä Grunnlag for omgjøring ä Grunnlag for stansning ä Straff – foretaksstraff aktuelt (Økokrim) n Lovlig forurensning ä Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning ä Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) ä Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng?

97 Ole Kr. Fauchald97 Summegr. – hva slags vedtak? Klif har i de fleste utslippstillatelser stilt krav om at kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Vår erfaring har vist at kravet i noen sammenhenger blir for omfattende samtidig som det ikke fanger alle typer tester som bør gjøres ut fra det generelle kravet om at bedriften skal kjenne miljøeffektene av sine utslipp. Kravet vedrørende testing skal derfor endres til: For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon.


Laste ned ppt "Ole Kr. Fauchald1 Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØS- rett,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google