Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesningsoversikt

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesningsoversikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesningsoversikt
30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØS- rett, samt miljøinformasjonsloven 2/10: Plan- og bygningsloven 3/10: Pbl og naturmangfoldloven 6/10: Vassdragsforvaltning og forurensningsloven

2 Riksrevisjonen 2007 «Undersøkelsen viser også at sentrale og regionale myndigheter har tilgang på effektive virkemidler for å sikre at arealplanleggingen er i tråd med nasjonale mål, for eksempel innsigelsesinstituttet og påklaging av dispensasjonssaker. Det kan imidlertid stilles spørsmål om innsigelsesinstituttet i tilstrekkelig grad benyttes av regionale myndigheter, og om Miljøverndepartementets praksis i innsigelsessaker bidrar til å redusere bruken av innsigelsesinstituttet.»

3 Jan Tore Sanner 2014 Konfliktnivået må bli langt lavere. Brede politiske vedtak lokalt skal få større betydning, og innsigelser skal bare fremmes når det er helt nødvendig Jeg vil ha langt færre innsigelser og protester. Bare når det står viktige nasjonale eller regionale interesser blir berørt, kan det reises innsigelser. Terskelen for å klage må bli langt høyere Flest mulig saker må løses tidlig, og de må løses lokalt. Viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling må ikke bli unødvendig forsinket Pr. febr. 2014: Kommunene medhold i 11 av 11 plansaker etter at planavdelingen ble flyttet fra KLD til KMD

4 Vern – uansett og for alltid?
E6 gjennom Åkersvika: mynd. / NGO

5 Mineraler – vår nye oljealder?
Er fjorddeponi en komparativ fordel?

6 Etisk perspektiv på miljø
Privat rettsgode (antroposentrisk) Eiendomsrett til og fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) Fellesgode (kollektivt perspektiv) Allmenningens tragedie, rasjonell apati NOU 2013:10 om økosystemtjenester Gode ”i seg selv”? (natursentrisk - egenverdi) Biologisk mangfold, robuste økosystemer, naturlige sykluser Miljø i et langsiktig tidsperspektiv Bevissthet om ulike perspektiver! Er disse perspektivene dekket i Grl. § 110 b? Stor grad av prinsipiell uenighet, men ikke så stor uenighet i konkrete spørsmål?

7 Miljøtilstanden – globalt
Tre hovedkilder til generell kunnskap Global Environmental Outlook Intergovernmental Panel on Climate Change Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services Noen grunnleggende perspektiver Bærekraftig utvikling (mål) Økologisk fotavtrykk (årsakssammenhenger) Låne fra fremtidige generasjoner / teknologi-optimisme Overgang til en ny geologisk tidsalder (antroposen)? Fra holocen til antropocen? Klimastabilitet

8 Jordmiljøets grenser Kilde: Rockström et al. 2009

9 Miljøets tilstand i Norge
To hovedkilder til kunnskap miljostatus.no Naturindeksen Det generelle bildet Mangler tilstrekkelig kunnskap på mange punkter Der vi har informasjon: ganske «på stedet hvil», en del trender som går i positiv retning og en del trender som går i negativ retning Har ikke ”løst miljøutfordringene”

10 Ulike typer miljøutfordringer
Her: Virkemiddelbasert tilnærming Bugges tilnærming: 10 ”grunnproblemer” Aktiviteter Virkninger Forurensning Liv/helse/velvære Arealbruk Ressurstilgang Ressursuttak Biodiversitet Estetikk (landskap og kultur) Momenter av betydning for valg av tilnærming Naturlig eller menneskeskapt utvikling? Hvor alvorlige er problemene – vårt skadepotensiale Sumvirkninger Interesseavveining (nytte- og kostnadsanalyse) eller skranker? Internasjonalisering av problemene

11 Forvaltn. og miljøproblemene
Horisontalt Balansering av hensyn Vertikalt: Lokalt eller sentralt? Demokrati-hensyn og ansvarlig-gjøring ”Subsidiaritet” eller felles-interesser? Regler Utøvende myndighet på samme nivå Hvilke interesser skal organer ivareta? Eks.: Revisjon av pbl, lokalforvaltning av verneområder Bølger eller varige trender?

12 Integrering av miljøhensyn
Materielt, prosessuelt og institusjonelt Generelle rettsgrunnlag Grl. § 112: Grunnlag for domstolsprøving? TFEU art. 11 og EØS-avt. art. 73, i.f. Utredningsplikt etter fvl. § 17 Utredningsinstruksen pkt Spesielle rettsgrunnlag Plan- og bygningsloven: Arealplanlegging og miljøkonsekvensutredninger Naturmangfoldloven: generelle prinsipper i kap. 2 Rom for å ivareta miljøhensyn i spesiallovgivning? Grensen for skjønnsmyndigheten: Rt 1993/528, Lunner pukkverk

13 Summegrupper Hvem skal avgjøre etablering av vindmøllepark?

14 Summegrupper Må gi konsesjon / vetorett / rett til å bli hørt
OED / Norges vassdrags- og energidirektorat Kommunal og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet / Miljødirektoratet Sametinget / reinbeitedistrikt Fylket Kommunen

15 Forvaltningsrett og miljø
Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? Styrings- (virkemiddel-) perspektivet Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål Bruken av prinsipper – politiske (styringsorienterte) og rettslige Kompleksitet i interessekonflikter Styrken i og omfanget av tredjeparts interesser Interesser uten klart definerte talspersoner Graden av usikkerhet – føre vàr prinsippet Utviklingen av prosessuelle virkemidler

16 Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten?
Samme tolkningsargumenter er relevante, men tilgjengelighet og ulik vekting av argumentene? Generelle fenomen? Område for mye fullmaktslovgivning Strammet noe inn, mye på grunn av EØS-avtalen Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål Grunnlovens betydning Rettspraksis Antall og fordeling av saker: Sammenligne Norden Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav Andre fora for konfliktløsning – sivilombudsmannen Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Kostnader ved å føre saker Er det noen mening i å operere med egne rettskildeteorier for ulike rettsområder? Egenskaper ved livsområdet: Særlige hensyn / interesser (det vi har sett på) Egenskaper ved rettsområdet: Eks. Tilgjengelighet av tolkningsargumenter Sammenligne Norden: Artikkel i NMT 2009 Etablere rettskrav: Norsk klimastiftelses utredning om investeringer i tjæresand Frivillige organisasjoner: Norges naturvernforbunds jusside!

17 Rettskilder II Forarbeider Etterarbeider – bruk av Stortingsmeldinger
Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet Etterarbeider – bruk av Stortingsmeldinger Forvaltningspraksis Instrukser, rundskriv og veiledninger, vedtaksregister Folkerett EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Objektivisering av reelle hensyn gjennom formålsbestemmelser og miljørettslige prinsipper Miljøvedtaksregisteret – Ingen ting om forurensning! Ingen ting om planvedtak!

18 Summegrupper (Rt 2003 / 1630) Plikt til å legge ned midlertidig hogstforbud? Tidligere skoglov § 16, 3. ledd: Avvirkning skal planlegges og foretas under rimelig hensyn til naturmiljøet og friluftslivet (jfr. § 1 tredje punktum). § 1, tredje punktum: Videre skal det legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet, som livsmiljø for planter og dyr og som områder for jakt og fiske.

19 Virkemiddelperspektivet
Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Jurister, økonomer, statsvitere, … Et møtested for jus og politikk Klassifisere på grunnlag av typer insentiver (Eckhoff, Statens styringsmuligheter, 1983) Rettsregler Normative Økonomiske Informative Fysiske Noen virkemidler plasseres i flere bokser: avtalebaserte – normative og økonomiske

20 Valg av virkemidler Miljørettslige prinsipper og virkemidler
Kunnskap om effektiviteten av virkemidler Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Dynamisk effektivitet Effektivitet i internasjonalt perspektiv Normative eller økonomiske virkemidler? Transaksjonskostnader Bruk av virkemiddelpakker?

21 Normative virkemidler
Internalisering av pliktfølelse hos mottager Problem: Manglende kostnadseffektivitet «Command and control» Hva sikrer fleksibilitet? Unntaksadgang (med vilkår) Bruk av «rettslige standarder» Målorientert forpliktelse (forpliktelse til resultat snarere enn fremgangsmåte) Fullmaktstilnærming – gradvis innstramning, myke regler Variasjon av sanksjoner Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll

22 «Prinsipp» og relaterte begrep
mål retts-anvendelse virke-middel Politisk Rettslig ”Prinsipp”: Ulike forståelser Backer har god framstilling Relasjonen til mål, virkemidler og rettsanvendelse Rettslige og politiske funksjoner Opprinnelse og gjennomslag: Internasjonalt / nasjonalt

23 Miljørettslige prinsipper
Hvilke prinsipper? Rom for ulike oppfatninger Hovedprinsipper og avledete prinsipper Basert på lovgivning Grl. § 112 Forurensningsloven § 2 Svalbard-miljøloven (2001/79) §§ 5-10 Naturmangfoldloven §§ 6-12 EØS-avtalen fortalen og art. 73

24 Bærekraftig utvikling
Mål, prinsipp eller begge deler? Internasjonal anerkjennelse: Rio-erklæringen, Rio +20 To hovedperspektiver Tematisk – miljø, økonomi, sosial (fordeling) Tid – nåværende og fremtidige generasjoner Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon Bruk som prinsipp Konkretisert gjennom andre prinsipper, særlig «forvalteransvar» (Grl. § 112) Betydning for valg og utforming av virkemidler Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig konsekvenser ved rettsanvendelsen: Bruk i formålsbestemmelser, plan- og bygningsloven § 1 Konkret anvendelse, genteknologiloven (38/93) § 10, 2. ledd

25 Føre vàr prinsippet Virkemidler Rio-erklæringen prinsipp 15
Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation. Vilkår for anvendelse Alvorlig /irreversibel skade – økosystemers tålegrense Forholdet til vitenskapelighet Virkemidler Rett eller plikt til handling? Styringseffektivitet heller enn kostnadseffektivitet Forholdet til kost- nyttevurderinger Prosessuelle virkemidler, eks. bevisbyrde

26 Økosystemsers tålegrense
Utbytte 2 1 Utnyttelse 3

27 Elementer i føre vàr prins.
Vilkår for anvendelse Skadepotensiale Sannsynlighet Føre var prinsippet Rettsvirkninger Forebygging, styrings.eff. Rett eller plikt til å handle

28 Gjennomføring av føre vàr
Ulike former for «speilvending» Konsesjonsordninger Fredning av truede arter / leveområder Automatisk fredning av kulturminner Pliktige og lovlige hensyn Fremskaffelse av miljøinformasjon Plassering av bevisbyrde ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser Kodifisering Naturmangfoldloven § 9, Svalbardmiljøloven § 7, havressursloven § 7, 2. ledd Fortalen til EØS-avtalen, TFEU art. 191 nr. 2

29 Grunnloven § 112 Grunnelementer
Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Betydning som selvstendig rettsgrunnlag For hvem? Lovgiver, forvaltning, domstoler, private rettssubjekter Betydningen av tredje ledd Betydning som tolkningsmoment Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) Betydning for skjønnsutøvelse Hvilke hensyn «kan» og «skal» vektlegges? Hva gjøres i praksis?

30 Grunnlovsendring, 3. ledd
Forarbeider Menneskerettighetsutvalget: St.dok. 16 ( ) s. 242 Stortingskomitéen innstilling: Innst. 187 S (2013–14), sammen med økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter «Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Formål: tydeliggjøre plikten for myndighetene til å etterleve prinsippene i første ledd om å iverksette adekvate og nødvendige tiltak for å sikre miljøet

31 Summegrupper Diskuter C.I. Hagens synspunkt og dets relevans for § 112: «hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger så kan det medføre at også de sentrale rettigheter svekkes både i omdømme og reell rettsvirkning.» Forslag som ble kuttet: § 107: Det paaligger Statens Myndigheder at respektere den Enkeltes kulturelle Identitet og lægge Forholdene til Rette for at den Enkelte kan deltage i Kulturaktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk. Videnskabens og Kunstens Frihed skal respekteres. § 111: Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Retten til en tilfredsstillende Levestandard. Ligeledes paaligger det Statens Myndigheder at fremme Befolkningens Helbred og sikre Retten til nødvendig Helbredshjelp.

32 Int’l miljørett – traktater
Traktater: Formål Etablere felles problem- og målforståelse (eks. ramme-konvensjoner: UNFCCC, LRTAP, Ozone, CBD?) Etablere samarbeid (kunnskap, kompetanse, teknologi, etc.) Vern mot felles bilaterale og regionale miljøproblemer Grensekryssende påvirkning (sur nedbør), fellesressurser (delte elver) Sikre minimumsvern av globale miljøgoder (World Heritage) Harmonisering av virkemiddelbruk (Kyoto Prot., CITES) Effektivisering og konkurransemessige virkninger Dominerende forhandlingstemaer (tematisk oversikt) Klimaproblemet Biologisk mangfold Forurensning og farlige stoffer (land, hav og luft) Institusjonelle strukturer (”governance”)

33 Traktater (II) Status Europeisk miljøsamarbeid
Ad hoc preget (forhandlingen av kvikksølvavtale) I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer (UNFCCC) Svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del (fra Kyoto til Montreal) Spenning mellom fleksibilitet og effektivitet (klima, sur nedbør) Problemprinsippet ”felles men differensiert ansvar” (klima) Grad av global oppslutning (CMS 120, Ramsar 168, CBD 194) Europeisk miljøsamarbeid FNs økonomiske kommisjon for Europa UNECE (Århus, SEA) Europarådet (Bern, landskap) EU Nordisk (NMK) Europa sammenlignet med andre regioner

34 Int’l miljørett – sedvanerett
Suverenitet i historisk perspektiv Suverenitet og miljøproblemene Hva utgjør suverenitetskrenkelser? Plikten til samarbeid ILC Draft Articles on Prevention ILC Draft Articles on State Responsibility Rollen til ”soft law” Første skritt i konsensusbygging Hjelp til implementering av generelle forpliktelser Miljø og menneskerettigheter M.r. som virkemiddel for miljøformål Integrering av miljøhensyn i m.r. (Rt. 2008/1747)

35 EU- og EØS-miljørett (I)
Miljø i EU EUs formål og kompetanse: TEU fortale , art. 3.3 og 21.2; TFEU art. 4.2 og 11; MR Charter art. 37 Subsidiaritet og proporsjonalitet: TEU art. 5; TFEU protokoll 2 Miljøbestemmelser: TFEU art. 114, og 194 Miljø i EØS Fastfrysing av situasjonen i 1992 EØS fortale, art. 1.2(f), og 112 Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? Minimums- og totalharmonisering: fire friheter Direktiver, forordninger ++: Uklar grense Flere 100 miljørettsakter i EØS-avtalen (vedlegg XX)

36 EU- og EØS-miljørett (II)
Gradvis utbygging av miljødimensjonen Forurensing (96/61/EF), konsekvensutredninger (85/337/EØF), miljøinformasjon (2003/4/EF), klimakvoter (2003/87/EF), REACH (EC 1907/2006) Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000/60/EF) Politisk kontroversielle saker Begrenser handlefrihet ved harmonisering Spesifikk unntaksadgang: tilpasninger Generell fleksibilitet: TFEU art. 114 vs. EØS art. 112 Begrensninger der det ikke er harmonisering – miljø og de fire friheter TFEU art. 36 og EØS art. 13

37 Summegrupper Hvilke folkerettsregler er relevante for avgjørelser om ulvejakt? 35

38 Folkerett og ulvejakt CBD art. 8: d) Promote the … maintenance of viable populations of species in natural surroundings; … k) Develop or maintain necessary legislation and/or other regulatory provisions for the protection of threatened species and populations Bern-konvensjonen art. 6: shall … ensure the special protection of the wild fauna species specified in Appendix II. The following will in particular be prohibited for these species: a. All forms of deliberate capture and keeping and deliberate killing; art. 9: may make exceptions …provided that there is no other satisfactory solution and that the exception will not be detrimental to the survival of the population concerned: … To prevent serious damage to … livestock … and other forms of property Draft articles on prevention art. 4: States concerned shall cooperate in good faith and, as necessary, seek the assistance of one or more competent international organizations in preventing significant transboundary harm or at any event in minimizing the risk thereof.

39 Saksbehandling i miljøsaker
Læringskrav: «Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i miljøsaker med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon» Tradisjonell forvaltningsrett Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ Partsbegrepet Særhensyn(?) i miljøsaker Tredjepartsinteresser Interesser uten klare talspersoner («rasjonell apati») Integrasjon som medfører «bukken og havresekken» Kompleksitet og usikkerhet

40 Miljøinformasjon Plikt for hvem til hva?
Ytrings-frihet Innslag av positiv rettighet ? Aktiv infoplikt Plikt for hvem til hva? Passiv infoplikt Formell og faktisk adgang Info fra private Egen klage-nemnd

41 Plikter til å sikre kunnskap
Rettsgrunnlag: Plikt til å skaffe informasjon? Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 Naturmangfoldloven § 8 Særregler i skogbruksloven (31/2005) §§ 4 og 5, forskrifter Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3-3a, 12. ledd (årsberetning) og 3-3, 8. ledd (små foretak) Hvem? Både offentlige og private Hva? «ikke ubetydelig påvirkning av miljøet» – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! Livssyklusperspektiv? miljøinfol. §§ 9 og 16(2) Aktiv informasjonsplikt? Miljøinfol. § 8, forbrukerinfo (91/1981) og merkeordninger miljostatus.no, Naturindeksen, Artdsdatabanken

42 Retten til miljøinformasjon
Offentlighetsloven (16/2006) Adgangen til å gjøre unntak (§ 14, klage etter §§ 15 og 19) Praktiseringen av meroffentlighet (§ 11) Organisering av off. sektor – private rettssubjekter Innsynsportal Grl. § 112, dir. 2003/4/EF, Århuskonvensjonen (1998) Forholdet til ytringsfriheten Miljøinformasjonslov (31/2003) Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) Praktiseringen av loven – betydning av adm. oppfølgning Informasjon fra private: Rt. 2010/385

43 Summegrupper Sammenlign reglene om meroffentlighet!
Offl. § 11: Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. Miljøinfol § 11: (1) Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova. (2) Ved vurderingen av om det foreligger reelt og saklig behov etter første ledd skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres. 39

44 Summegrupper Offl.: § 11 Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. Miljøinfol § 11: (1) Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova. (2) Ved vurderingen av om det foreligger reelt og saklig behov etter første ledd skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres.

45 Rettsmidler Domstols-prøving Forvaltnings-klage Nemd, Sivilomb.
Internasjonal klage

46 Domstolsprøving Formell adgang – bred Reell adgang – sterkt begrenset
Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet Enkeltvedtak og forskrifter Reell adgang – sterkt begrenset Rettsgrunnlag (Rt 2003/1630) Saksomkostninger og motpartens omkostninger (tvistel. §§ 32-11(1) og 34-2(3)) Tid, kompleksitet og ulike ressurser

47 Forvaltningsklage Klagerett og vedtakets art Særregler for miljøsaker?
Kan det være klagerett for forskrifter? Særregler for miljøsaker? Særregler om klagerett i pbl. § 1-9: mellom offentlige organer Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (tvistelov 2005/90, §§ 1-3 og 1-4: rettskrav, aktualitet og partenes tilknytning) Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? Miljøorganisasjoners klagerett?

48 Annet Nemnd: Klagenemnda for miljøinformasjon Sivilombudsmannen
Effektiv saksbehandling! Tvangsgrunnlag Sivilombudsmannen Kapasitet Effektivitet – hvor godt følges sakene opp? Helhetsbildet for Norge: Sterk mot private, svak mot det offentlige! Svak på uavhengighet, god treneringsmulighet! Forholdet til Århuskonvensjonen art. 9(4): ”adequate and effective remedies, including injunctive relief as appropriate, and be fair, equitable, timely and not prohibitively expensive” Internasjonale organer Aarhuskonvensjonen – compliance committee Bern-konvensjonen – the case files system

49 Lovstudier – hva er formålet?
Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre Illustrasjon av virkemiddelperspektivet i forvaltningsretten

50 Læringskrav PBL «Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning» Her ligger det an til praktikumsoppgaver!

51 Arealplanlegging utg.pkt.
Sterkt lovregulert, men også forskrifter: Bruk loven aktivt! Omfattende forarbeider: Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) ( ) NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 Formål: § 1-1: Bærekraftig utvikling (se også § 6-1), samordning og prinsipper §§ 3-1 til 3-5: Mål for planleggingen Virkeområde § 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil Forholdet til forvaltningsloven: § 1-9

52 Hovedelementer i pbl. Utarbeidelse av planer
Fokus på arealplaner Krav om tillatelse for arealdisponering ”Speilvending” (§§ 1-6 og 20-1) Lovbestemmelser Materielle krav (kap ) Fastlegging av kompetanse Forankringen i lokale folkevalgte organer

53 Planer Generell oversikt! Statlig Arealplan Bestemm-elser
Retnings-linjer Regionalt Plan Inter-kommunalt Kommunalt Arealdel Regulerings-plan Generell oversikt!

54 Oversikt plantyper (I)
Statlige Nasjonale forventninger § 6-1 Statlige planretningslinjer § 6-2 Statlige planbestemmelser § 6-3 Statlig arealplan § 6-4 Regionale (fylket § 3-4 i.f.) regional plan Plikt til å utarbeide slik plan §§ 7-1 og 8-1 Generell plan – skal legges til grunn for annen planlegging § 8-2 Implementering av vannrammedirektivet! Regional planbestemmelse § 8-5 Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9 Loven innebærer en styrking av det regionale nivået! Overføring av planforberedelse: § 3-7

55 Oversikt plantyper (II)
Kommunalt nivå Kommunal planstrategi § 10-1 Kommuneplanens arealdel kap. 11 Generell plan – politisk, forutsatt dynamisk Del av den generelle kommuneplanen § 11-1 Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 11-5 Reguleringsplan kap. 12 Spesifikk plan – juridisk, mer permanent Plikt til å utarbeide slike planer? § 12-1: følger av loven, kommuneplanens arealdel (§ 11-9 nr. 1), behov for å sikre visse goder, ”større bygge- og anleggstiltak” og der tiltaket innebærer ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn” Områderegulering § 12-2 (kommunens ansvar fremhevet) Detaljregulering § 12-3 (konkret prosjekt, ofte privat)

56 Opplegget videre Forholdet mellom plantypene Inndeling i soner
Kompetanseplassering og dispensasjoner Konsekvensutredning Utbyggingsavtaler Strandvernet Rettsvirkninger for borgerne Kontroll og klage Byggesaksbehandling For hvert punkt, se på både KPA og reguleringsplan.

57 1) Forholdet mellom plantypene
Skillet mellom «bestemmelser» og «retningslinjer» Er det et hierarki mellom planene? Statlige planbest. og arealplan §§ 6-3 og 6-4, vedtak etter § 11-18 Regional planbest. § 8-5 Interkommunalt? Nei § 9-6 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel §§ 11-8 til 11-11? «legges til grunn» (§§ 6-2, 8-2, 11-3 (samfunnsdel), 12-6) Presumsjon for å følge, men kan begrunne fravikelse Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser §§ 5-4 og 5-5 Hva skjer hvis motstrid? Problem med å konstatere motstrid – forbudt / tillatt? «Lex posterior» § 1-5, men se § 11-8, 3. ledd (f)

58 Summegrupper Hvorfor er det få tilfeller av hierarki
mellom plannivåene? 61

59 Noen grunner til manglende hierarki
Fleksibilitet Demokratihensyn – seneste flertall bestemmer Kommunalt selvstyre – lokal forankring Behovet for at nyere (detaljerte) planer skal kunne fravike generelle planer Sjelden klare konflikter

60 2) Inndeling i soner Kan det benyttes flere formål for samme sone?
Arealdel: Nei, må velge mellom formålene Reguleringsplan: Ja: § 12-5 Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? Ja: Underformål § 11-7, kan ikke kombineres med mindre det er gitt bestemmelse om det Er oppregningen av underformål i § uttømmende? Ja. Hensynssoner i § 11-8: innenfor de øvrige sonene, og kan dekke flere hensyn: forholdet til nml §§ 4 og 5 Generelle bestemmelser: § 11-9, bestemmelser til arealkategorier: §§ og 11-11, uttømmende! Spesifisere bruk: en form for “vilkår”(?) Kan både formuleres slik og oppfattes slik!

61 Inndeling i soner (II) Er det adgang til å spesifisere bruken i RP?
Arealformål § 12-5 Hensynssoner § 12-6 Utfyllende bestemmelser § 12-7 (”i nødvendig utstrekning”) Uttømmende? § 12-5 (”herunder” + i.f.), 12-6 (?) og 12-7 Hva slags plan er dette?

62 Fargekoder: Bolig Forretning Hotell Bensinstasjon Industri / lager Offentlig bygning Bolig / forretning / kontor Forretning / kontor Trafikkområder: Kjørevei, Gateplan, Parkering, Kollektivanlegg Spesialområder: Bevaring, Friluftsområde, Parkbelte Bygg som skal bevares

63 3) Kompetanseplassering
Hvem har ansvaret for igangsetting? Kommunen: §§ til / 12-1, 12-2 og 12-8 RP: Den som planlegger inngrep §§ 12-3, 12-8 og 12-11 Behandling: Hovedregel fullt kommunestyre Adgang til delegering for «mindre endringer» (§§ og 12-14) Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? Hvor stort areal gjelder tiltaket Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 Betydning for adgang til å stille vilkår Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764

64 Dispensasjoner Kan delegeres til administrasjonen? § 19-2: To vilkår:
«hensynene bak bestemmelsene» eller «hensynene i lovens formålsbestemmelse» må ikke bli «vesentlig tilsidesatt» Fordelene «klart større» enn ulempene Tidligere § 7, «særlige grunner» – Rt. 2007/57 Trallfa Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler

65 4) KU – strategisk nivå Hovedformål
Forebygging Sumvirkninger Redusere utgifter, flytting av ansvar Utvikling fra tiltak til strategisk nivå Pbl. kap. 14 og §§ 4-2 og 4-3, m.infl. § 20, EU-direktiv 2001/42/EF, SEA-protokoll Hvilke avgjørelser? Når – reell innflytelse? Hva – utredningsprogram, alternativer Hvem – planmyndighet og forslagsstiller Deltakelse – stadier Effekter Virkninger for prosjekter: flytting av ansvar?

66 KU – tiltak Hovedformål
Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak Fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav Pbl. kap. 14, Grl. § 110 b, EU-direktiv 85/337/EØF, Espoo-konv. Hvor og hvilke aktiviteter – havområder? Når – reell innflytelse? Hva – utredningsprogram, alternativer Hvem – problemstillinger mht. interessefellesskap Deltakelse – stadier Virkninger for vedtak – § 14-3 Mangler ved KU og domstolenes rolle (Rt 2009/661)

67 5) Utbyggingsavtaler Fleksibilitet, arbeids- og kostnadsdeling mot hensynet til tredjepart og rettssikkerhet Forholdet til utbygger Begrense kommunens maktposisjon Hva som kan avtales definert § 17-3 Forholdet til kommunen I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? Må ha grunnlag i plan § 17-1, jfr. § 11-9 nr. 2 Forholdet til tredjepersoners interesser Prosedyrer for saksbehandling Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet §§ 17-4 og 17-5

68 6) Strandvernet Strandloven -> § 1-8
Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. tiltak listet i § 1-6 Utvidet til visse områder langs vassdrag § 1-8, 5. ledd, handlingsplikt? Begrensede muligheter for unntak via bestemmelser om byggegrenser til kommuneplanens arealdel, § 11-9 nr. 5 via bestemmelser om visse næringsbygg i kommuneplanens arealdel, § nr. 4 via bestemmelser om byggegrenser til reguleringsplan, § 12-7 nr. 2 via dispensasjon, § 19-2 Planbest. og retn.linjer (sjø og vassdrag)

69 7) Rettsvirkninger for borgerne
Klargjort utgangspunktet i § 1-6, 2. ledd Merk: Forbud gjelder uavhengig av om det er oppstilt krav om søknad og tillatelse Begrensninger i borgernes handlefrihet Planbestemmelser – statlige og regionale Kommunale planer Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 11-6 og 12-4 Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet, andre planvedtak, lovformålet, prinsipper Juridiske disposisjoner

70 Rettsvirkn. for borgerne (II)
Gir planen borgerne rettigheter? Ikke ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen §§ 11-6 og 12-4, jf. § 1-6, men dette kan diskuteres Midlertidig forbud, kap. 13: behov for planendring Rett til erstatning Rådighetsregulering: Alminnelige regler + § 15-3 Innløsning §§ 15-1 og 15-2 Erstatning overfor andre grunneiere § 15-3, 5. ledd Betydningen av RP for adgang til erstatning og for utmåling Konsekvenser for kommunen Rett til å ekspropriere Reguleringsplan § 12-4, 4. ledd og kap. 16 Krav om innløsning og erstatning Byrdefullt for kommunen!

71 Summegrupper Hvilke vedtak er det som «endres» når kommunestyret fatter vedtak om endring av arealdelen av kommuneplanen? 68?

72 Endring av vedtak Eksisterende reguleringsplan? Ja
Eksisterende statlig reguleringsplan? Konkret vurdering Eksisterende fylkesplan? Ja Eksisterende retningslinjer? Ja Eksisterende statlige eller regionale bestemmelser? Nei Interkommunal plan? Ja Eksisterende byggetillatelser? Nei

73 8) Kontroll og klage Forhåndskontroll Etterfølgende kontroll
Innsigelser §§ 5-4 til 5-6, 11-16, Hva slags grunnlag for innsigelse? Etterfølgende kontroll Statlig plan etter § 6-4 Endring av plan, lite brukt §§ 11-16, 3. ledd og 12-13, 3. ledd Klageadgang § 1-9: Kun for reguleringsplan § 12-12, 3. ledd

74 9) Byggesaksbehandling
Læringskrav – ikke spesielt nevnt! Når trenges byggetillatelse? Utg.pkt. §20-1: Lang liste! Regler om «automatisk begunstigende vedtak» § 21-7, 2. ledd Gjort visse unntak fra plikt til å benytte fagperson med «ansvarsrett» § 20-2 Unntak for visse tiltak § 20-3, men tillatelse kan kreves etter andre bestemmelser i pbl. Tillatelse må foreligge før igangsettelse § 20-1 Totrinnsprosess

75 Lovbundet vedtak Rettsgrunnlag: § 21-4
I tillegg: automatisk begunstigende vedtak (§21-7) Skjønnsmyndighet begrenses, unntak: Kap , eks.: §§ 29-2, 30-2 og 30-3 (Rt. 1995/1939, § 29-4) Midlertidig bygge- og deleforbud kap. 13 (Rt. 2002/683) Innebærer skranke for å oppstille vilkår? Ja, må finnes særlig grunnlag! Krav etter andre bestemmelser i pbl. Hvis dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår Særregler om bortfall av tillatelse § 21-9

76 Koordinering (integrering)
Rettsgrunnlag § 21-5 Hvor sterk koordinering skal finne sted? Sakkunnskap Prosessuell, men begrenset formell / innholdsmessig koordinering Når skal det koordineres (plan eller byggesak)? Formelt fokus på byggesak Reell koordinering ved plan Medfører koordineringen ansvarsovergang? Frister for andre myndigheter i § 21-5 Må uansett ha tillatelser etter andre lover

77 Summegrupper Hva kan domstolene prøve under pbl § 29-2 (visuelle kvaliteter): «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» Kan prøve relevante hensyn og evt. pliktige hensyn. Kan ikke prøve avveining av hensynene.

78 Naturmangfoldloven Læringskrav
Rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Hovedtekkene i reglene om artsvern etter naturmangfoldloven Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov? Virkemiddel for å sikre nasjonale og langsiktige mål De generelle prinsippene og aktsomhetsplikten i kap. II Kvalitetsmål i §§ 4 og 5, hjemmel for kvalitetsnormer i § 13 Pbl: koordinerende og politisk verktøy, nml: retningsgivende Anvendelsesområde: Marin tematikk, nml § 2 Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å gripe inn i privat eiendomsrett Aktsomhetsplikten i § 6

79 Verneområder Ikke speilvending (automatisk vern)
Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen, marine verneområder) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt Men kap. VI om utvalgte naturtyper Forholdet til annen lovgivning Pbl: § 41, 2. ledd – landskapsvernområder og hensynssoner, § 53(4) – utvalgte naturtyper All lovgivning: § 49 Hvordan gå fram når man søker tillatelse? § 48 tredje ledd Alternative rettsgrunnlag for områdevern Reguleringsplan (pbl § 12-5 nr. 5), marint vern (havressursloven § 19), skogvern (skogbruksloven § 13)

80 Opprettelse Vernekategorier §§ 35-39
Nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, biotopvern, marine verneområder Forholdet til IUCN-kategoriene Ikke fritt velge hva slags type vern, avhengig av områdets karakter og vernets strenghet Domstolsprøving lovtolkning/subsumsjon, Rt. 1986/199, 1995/1427 Lovfestede rammer for aktiviteter i områdene Vernevedtak: Forskrift og enkeltvedtak (§ 34 første ledd) Generelle rammer i målbestemmelsene, prinsippene i kap. II og § 34 Konkrete rammer i spesialbestemmelsene: forvaltningspraksis og retningslinjer for skjønn Rettet mot grunneiere, rettighetshavere og allmennheten

81 Forvaltning «Verneplan», «forvaltningsplan» og «skjøtselsplan»
Hvilken rolle har planene? Skjøtsel § 47 Grenser for skjøtselstiltak i forhold til grunneierinteresser Ikke påleggshjemmel overfor private, se § 47 Dispensasjonsadgang § 48 Dispensasjon fra vernevedtak, supplert av unntaksadgang Adgangen til å stille vilkår Status og utfordringer I ca. 2 av 5 verneområder er verneverdier truet Lokalforvaltningsreform Utarbeidelse av forvaltningsplaner Internasjonalt vern § 40 – Verdensarvkonvensjonen, Ramsar-konvensjonen, Bern-konvensjonen

82 Erstatning Adgang til erstatning, § 50 Utmåling
Vesentlig endret og et klart unntak fra Grl. § 105 «eier eller rettighetshaver» «vanskeliggjøring av igangværende bruk» (Rt 1988/890) Forholdet mellom «igangværende» og «påregnelig» Grunnvilkår: Årsakssammenheng Vesentlighetskrav? Totalvurdering av eiendommen? Utmåling Betydningen av prosessuelle regler, § 51 Tap for «igangværende bruk» Utgangspunkt i bruksverdi. Tilpasningsplikt? (Rt 2006/720) Salgsverdi og differanseprinsippet Særregelen i pbl § 15-3

83 Summegrupper Er det lov å samle kvist og skjegglav til jule-dekorasjoner i et naturreservat? Kan ferdsel forbys i deler av en nasjonalpark? Nei til begge!

84 Artsvern – «speilvending»?
Automatisk vern? § 15 og prioriterte arter Skille «ramme» for og «fordeling» av uttak Nml som rammelov? Spesialitetsprinsipp? Spesiallovgivning: viltl., havressursl., skogbruksl., fiskerilovgivning Forvaltningsmålene i §§ 4, 5 og 15 – generelle Noen arter som ikke er «verdige»? Kunnskap, «skadelige» organismer, fremmede arter «Høstingsverdig overskudd»: vilt, laks, ferskvannsfisk (§ 16) + hvis skade «Truer bestanden»: virvelløse dyr, sopp, viltlevende planter (§§ 15, 20 og 21) + hvis skade Ikke regulert: marine organismer (§ 15 i.f.) Fredningsprinsipp for vilt! Speilvendingen. Også for lakse og innlandsfisk?

85 Prioriterte arter «Rettsfakta» (§ 23) «Rettsfølge» (§ 24)
Vilkår for å bruke hjemmelen? Pliktige hensyn? Prosessuell plikt – enkeltvedtak? Konstruere handlingsplikt? «Rettsfølge» (§ 24) Hvor stor grad av skjønn – 1. ledd a), b) og c) Virkninger i relasjon til annen lovgivning – parallell til områdevern? Funksjonsområder: «vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk» Dispensasjonsadgang – 5. ledd Klage eller domstolsprøving?

86 Traktatforpliktelser
CBD: generelle forpliktelser Bernkonvensjonen Hvilke arter må vi sikre Når kan vi felle skadedyr? CITES: handel med truede arter Konvensjonen om migrerende arter Spesifikke beskyttelsesforpliktelser Protokoller og «soft law» vedtak Ramsar-konvensjonen Er vår form for «speilvending» tilstrekkelig?

87 Vannressursregulering
Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet Kompleksiteten i lovgivning og forvaltning Historisk betinget – verdien av ressursene Blandingen av privatrett og offentlig rett Kommunal planlegging og nasjonal overstyring Overflatevann og grunnvann Samordning gjennom EUs vanndirektiv 2000/60/EF og vannforvaltningsforskriften Kvalitetsmål, vannressursloven § 9

88 Utbygging Konsesjonsplikten (§§ 8 og 18) Konsesjon (§ 25)
Inngrep i vassdrag – fokus på allmenne virkninger Tiltak andre steder som virker på vassdraget? Betydning av prinsippene i nml? Sumvirkninger og tiltakshaver skal betale Konsesjon (§ 25) Øvre og nedre grenser? Utfallet av nytte – kostnads-vurdering? Relevante og avgjørende hensyn – bred tilnærming? Pliktige hensyn? Vilkår (§ 26) – sammenheng med tiltak Omgjøring (§ 28) – til skade? § 8: ”nevneverdig”, ”påtakelig” § 25: Klassisk kost-nytte! + varighet! § 26: Avgrensning av vilkårsadgang, skal settes grenser for vannstand og vannføring hvor relevant. § 28: klart forutsatt at omgjøring kan gjøres til skade.

89 Vern av vassdrag Kraftutbygging – vannressursl. kap. 5
Stortingsvedtak – verneplaner Hvor ”rettslig” er slikt vern? – Legalitetsprinsippet, konsesjonsplikt og meldeplikt (§ 34) Annen virksomhet? Vannressursl. § 35 Pbl § 1-8 og rikspolitiske retningslinjer 1994 § 34: Meldeplikt: eks. på fleksibelt virkemiddel § 35: se særlig nr. 1, 6, 7 og 9

90 Elektrisitetsproduksjon
Særregler i lovene fra 1917 – opprettholdt etter vannressursloven Avgjørende: størrelsen på utbyggingen Konsesjon (vassdragsreg.l. § 8) – ”bør” Lokale interesser i å legge til rette for kraftproduksjon – konsesjonsavgifter og lokalt forbruk (§§ 10 og 11) Saksbehandling Høyt politisk nivå Tiltakshaver skal betale i bred forstand Omgjøring (§ 10) – til skade? § 10: alminnelig revisjon etter 30 år (nr. 3), tilbakefall basert på konsesjon (nr. 4) § 11: avgift til stat, fylker og kommuner

91 Summegrupper Er en ”konsesjon” en ”rettighet”?

92 Forurensningsloven Læringskrav: Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser Relasjon til: IPPC-direktivet (2008/1/EC): Energieffektivitet: § 16 Pbl: lokalisering av forurensende aktivitet Samle alle regler om forurensning? Alle typer forurensning og resipienter Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) De største stasjonære punktkildene Saksbehandling Særregler i loven og forurensningsforskriften (kap. 36 og 37) Bredt partsbegrep og bred deltagelse gjennom varsling og høring

93 Forurensningstillatelser (I)
Generell speilvending, § 7 Unntak i loven (§ 8), ved forskrift (§ 9) eller enkeltvedtak (§ 11) Lovens virkeområde / rekkevidden av konsesjonsplikt Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis Konsesjon Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn Øvre og nedre grenser? Miljøkvalitetskrav? Tilbakevirkning? Relevante hensyn – ”spesialitetsprinsipp”? Avgjørende hensyn? – Lunner pukkverk Rt 93/528 Pliktige hensyn? All forurensning som omfattes av formål? Alle tiltakets fordeler og ulemper? (§ 11 i.f.) Forholdet til klimakvoter (§ 11, 2. ledd)

94 Forurensningstillatelser (II)
Vilkår Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert Suppleres med alminnelig vilkårslære? Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning og grad av byrde § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Omgjøringsadgangen, § 18 Til skade for forurenser: Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 Grensen mot ekspropriasjon Til gunst for forurenser: ”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4-6 Gjelder 10 års regelen også her? Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

95 Plikter og påleggshjemler
Plikt til tilpasning og til å forebygge (§ 7, ledd) Hvem? Nåværende eier? Når? Fare for forurensning Pålegg (§ 7, 4. ledd) Hvem? Nåværende eier? Rt 2010/306 og 2012/944 Grad av skjønn mht. om det skal pålegges og hva som skal pålegges: rimelighetsvurderingen i 2. ledd i.f. Gjennomføring for forurensers regning § 74

96 Inntruffet forurensning
Ulovlig forurensning Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) og erstatning Grunnlag for omgjøring Grunnlag for stansning Straff – foretaksstraff aktuelt (Økokrim) Lovlig forurensning Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng?

97 Summegr. – hva slags vedtak?
Klif har i de fleste utslippstillatelser stilt krav om at kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Vår erfaring har vist at kravet i noen sammenhenger blir for omfattende samtidig som det ikke fanger alle typer tester som bør gjøres ut fra det generelle kravet om at bedriften skal kjenne miljøeffektene av sine utslipp. Kravet vedrørende testing skal derfor endres til: For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon.


Laste ned ppt "Forelesningsoversikt"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google