Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune
Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen

2 Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m.
Lov- og avtalesystemet Stortinget Parter Hovedavtalen Del A Forhandlingsordninger Del B Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m. Lover Tariffavtaler Barnehageloven Opplæringsloven Arbeidsmiljøloven Ferieloven Likestillingsloven Folketrygdloven Arbeidstvistloven Tjenestetvistloven Forvaltningsloven Hovedtariffavtalen Lønns- og stillings- bestemmelser Forhandlings- bestemmelser Fellesbestemmelser Pensjonsvilkår Særavtaler Sentrale SGS/SFS Lokale særavtaler Kommunalt personal- og arbeidsreglement

3 Hvorfor? Våre medlemmer og tillitsvalgte er genuint opptatt av høy kvalitet i opplæringen. Våre tillitsvalgte og medlemmer er eksperter Blir ikke alltid lyttet til, tatt på alvor Mange tilbakemeldinger om frustrasjoner og problem rundt retten til medbestemmelse God samhandling for bedre resultat

4 Ulike roller Hovudtillitsvagt Lokallagsleder
Hvem retter vi oss mot? Administrasjon, politikere… Slipper de for lett unna? > Skolebygg, tilsyn., elevpermisjoner……

5 Arenaer for medbestemmelse i Bergen
Kommunenivå: Byrådsavdeling BBS - Arbeidsmiljøutvalg AMU Informasjonsmøter - Drøftinger - forhandlinger Skolenivå - informasjonsmøte - drøftinger

6 Andre arenaer i Bergen DSSU – Det sentrale samarbeidsutvalget
HAMU – Hovedarbeidsmiljøutvalget Forhandlingsavdelingen Fagavdelingen

7 Når medbestemmelse blir utfordret
Politiske vedtak versus administrative vedtak Organiseringen av kommunen. Synet på ledelse Demokrati i form av at alle skal bli hørt versus drøftinger mellom parter Maktperspektivet versus felles mål, partnerskap

8 Medbestemmelse der avgjørelser skjer
Medvirkning og medinnflytelse gjennom informasjon og drøfting skal kunne gjennomføres uansett hvor og på hvilket nivå beslutningen tas (formål) Medbestemmelse og medinnflytelse skal utøves effektivt og rasjonalt og være tilpasset kommunens organisering (§ 1-2) Tillitsvalgtstrukturen skal tilpasses kommunes geografiske spredning samt styrings- og organisasjonsstruktur (§ 3-3)

9 Hovedavtalens formål:
«HA skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller.» Hva betyr dette?

10 Hva er gode prossesser? Får fram kunnskap og interesser fra alle parter før vedtak blir gjort Gjør det mulig for begge parter å konferere med sine «oppdragsgivere» før man møtes igjen Gi partene rom for å avklare hvilke kunnskaper og fakta, interesser, holdninger og verdier som ligger bak den andre parten sine standpunkt eller argumentasjon

11 Hva er gode prosesser? Gi godt grunnlag for å grunngi eventuelt uenighet Gode prosesser før ein tar avgjørelser gir rom for gode prosesser for gjennomføring uten omkamper Tar tid

12 Så tidlig som mulig Rom for å påvirke og gi innspill før avgjørelsesprosessen er kommet så langt at påvirkning ikke er reell Begge parter har både rett og plikt til å bidra i en tidlig fase Da må innkalling og sakspapir sendes ut i god tid Sakspapirene må være forståelige

13 Respekt for ulike roller
Akseptere at i noen saker har partene så ulike interesser at det er vanskelig å finne felles løsninger Arbeidsgiver må forstå at den tillitsvalgte opptrer på vegne av alle medlemmene Arbeidsgiver opptrer på vegne av folkevalgte organ

14 Styringsrett – ja, takk Noen må ta ein avgjørelse i saker med mange kryssende interesser og hensyn Plikt og rett til å ta nødvendige avgjørelser om organisering og om fordeling av arbeidet Hva er alternativet? Når resurssene er knappe må noen prioritere Den som sitter med ansvaret for konsekvensene av avgjørelsene må også ta kunne gjøre beslutningen

15 Styringsrett, nei takk. Når arbeidsgiver ikke involverer de tillitsvalgte så tidlig som mulig Når arbeidsgiver reelt har tatt avgjørelsen før tillitsvalgte blir involvert Når arbeidsgiver stiller med bundet mandat fra folkevalgte organ Når de reelle argumentene til arbeidsgiver ikke kommer fram Når de bruker styringsretten til å detaljstyre og kontrollere arbeidstakere som er avhengig av et profesjonelt handlingsrom for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag Når arbeidsgjevar ikkje legg fram kva dei bygger avgjersla på av kunnskapar, oppfatningar, interessar og verdiar

16 Styringsretten begrenses av
Lover f eks: Arbeidsmiljøloven Ferieloven Forvaltningsloven Arbeidstvistloven Avtaler Personlige/individu-elle avtaler (arbeidsavtalen, AML § 14-5 og 14-6) Rettspraksis Tariffavtaler: Leder har ikke bare styringsrett, men en styringsplikt. Lover: I tillegg Likestillingsloven, Offentlighetsloven, Opplæringsloven m.fl. Avtaler: Forskjellen mellom Tariffavtaler og Personlige avtaler (kollektive; gjelder alle, personlige; gjelder den enkelte). Personlige avtaler kan ikke være i strid med kollektive avtaler. Begge parter skal ha respekt for inngåtte avtaler. Leder har plikt til å styre innenfor lov- og avtaleverket. Det innebærer at lover og avtaler skal følges. Avtaler / lover kan ofte angi saksbehandlingsregler. HTA HA Særavtaler Lokale avtaler

17 Hva er drøftinger? Både arbeidsgiver og tillitsvalgte kan ta opp saker til drøfting Saker som berører de ansattes arbeidsforhold og som leder skal ta en beslutning i, er gjenstand for drøftinger Partene gir synspunkter/argumenterer, samhandler Forsøker å komme til enighet (reell medbestem-melse) Arbeidsgiver skal konkludere (styringsplikt) Drøftingsarena; medbestemmelsesmøtet Den enkelte part avgjør om en sak er gjenstand for drøftinger. Drøftinger betyr at saken diskuteres mellom partene, og at en forsøker å komme til enighet. Det er viktig at drøftinger finner sted så tidlig som mulig - før avgjørelse tas. Idealet om samarbeid betyr ikke at det er galt å være uenige. Begge parter må respektere hverandres ulike roller. Her er det viktig å skille sak og person eller rolle og person. Dersom tillitsvalgte ikke er gitt tid til/har fått anledning til å sette seg inn i den/de saken(e) som skal drøftes, kan tillitsvalgte be om at saken blir utsatt, ellers kan ikke tillitsvalgt forplikte sine medlemmer [jf § 3-2 c)]. Det er viktig å skille mellom informasjonsmøter og drøftingsmøter. Leder kan ikke ta beslutning i en sak hvor det er drøftingsrett, etter kun å ha avholdt informasjonsmøte. Dersom den tillitsvalgte er uenig i den avgjørelsen leder tar, må dette komme fram i drøftingsreferatet. Dersom saken løftes videre oppover i systemet, er det referatet som brukes som dokumentasjon på partenes syn i saken. Drøftingsarena for saker som berører de ansattes arbeidsforhold, er medbestemmelsesmøtet mellom leder og tillitsvalgte.

18 Referat Referater fra drøftingsmøter kan skrives på mange måter. Det som er viktig er følgende: Selv om leder er ansvarlig for å skrive referatet, er det ikke leder som ensidig bestemmer hva innholdet skal være. Referatet må på en eller annen måte godkjennes av de som var til stede. Man kan skrive referatet i møtet og godkjenne det der og da. Ellers må referatet godkjennes i neste møte. Det er viktig at saken belyses godt, at eventuelle uenigheter framkommer og at det framkommer hvordan man ønsker at saksforholdet skal behandles videre. Eventuelle konklusjoner må framkomme. Leder har ansvar for at det skrives drøftingsreferat. Referatet gjør det lettere å etterprøve hva man har blitt enige/uenige om, hva som er informert om til hvem, osv. Det disiplinerer partene når det gjelder å formulere standpunktene sine presist. Det gir en seriøs/formell ramme rundt møtene, særlig der partene er godt kjente. Det klargjør partenes funksjoner og fullmakter – og man unngår ”synsing”. Referatet gir eksakt informasjon til dem man representerer.

19 Når en ikke finner løsninger
Drøftinger Uenighet innenfor lov og avtaleverk – styringsretten gjelder Uenighet om avgjørelser ligger innenfor lov og avtaleverk: ulike tvister. Opplæringsloven: fylkesmannen Arbeidsmiljøloven: arbeidstilsynet Forvaltningsloven: sivilombodsmannen

20 § 7 Rettstvister Uenighet på skolenivå – løfte til lokallagsnivå.
Uenighet skal komme fram i referat fra drøftingsmøte §7.1. tvist om en tariffavtales forståelse eller gyldighet skal søkes løst ved lokale forhandlinger. Tidspunktet skal avtales innen 14 dager. Forhandlingsmøte skal avholdes innen 1 måned § 7.2. Saksgang: klubb – lokallag- fylkeslag – sentralt

21 Kultur for medbestemmelse
Hva legger vi i god kultur for medbestemmelse?

22


Laste ned ppt "Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google