Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HiGs rolle som utviklingsaktør

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HiGs rolle som utviklingsaktør"— Utskrift av presentasjonen:

1 HiGs rolle som utviklingsaktør
Rektor Jørn Wroldsen, HiG Regionting, 12/10/2012

2 HiGs rolle – høyere utdanning, forskning, formidling
(iflg. UH-loven) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. utføre forskning og faglig utviklingsarbeid. bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid. bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid. samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner.

3 Ca 3000 studenter Ca 300 ansatte (25 nasjoner) 3 fagavdelinger (et campus) Sentralisert administrasjon

4 Studentveksten i sektoren var totalt 53%. HiL 107%. HH 41%

5 Løft blikket - samfunnsutfordringer
”All politikk er lokal”, sier amerikanerne. Ja, vi lever hverdagene på våre lokale hjemsteder som før. Men våre liv har fått en global utstrekning. Klima og miljø, terrorisme og kriminalitet, arbeid og privatøkonomi, migrasjon, velferd og helse, prisene på matvarene - alt dette som er viktig i det nære livet - det er forbundet med hendelser og utviklingstrekk ”langt borte” . Slike refleksjoner som dette høres jo voldsomt ut, og det er kanskje ikke så fjernt å anvende det på Norges plass i verden.. Men, HiG? Hva med oss? Legg da merke til hva Gahr Støre sier: Klima og miljø, terrorisme og kriminalitet, arbeid og privatøkonomi, migrasjon, velferd og helse, prisene på matvarene Hvor hører HiG hjemme i dette? Har vi noe å bidra med? Jonas Gahr Støre, kronikk i Dagbladet

6 Samfunnsutfordringer
Helse og trygghet Samfunnets utfordrimgeHelse og trygghet. Vi minnes daglig om utfordringer knyttet til dette. HiG har snetrale fagområder innefor dette. Her kommerogså omsorgs-teknologi inn Dreier seg også om hvordan skal vi på en trygg måte bo hjemme når vi blir eldre?

7 Samfunnsutfordringer
Sikkerhet og trygghet Samfunnets utfordrimger Her er selvsagt våre aktiviteter innen informasjonssikkerhet sentrale: Personlig og off. sikkerhet og trygghet Samarbeid med Kripos og Økokrim, Forsvaret FK-KKIS. PDMT, Bachelor risokohåndtering TØL

8 Samfunnsutfordringer
Bærekraftighet Energi, miljø, ... Barnålsskog i BC (= Cal+Oregon+Wash. State) – mye dekket av barnålsskog, angrepet av barkebiller pga varmere vintre Datafag er sentrale her også! Vi trenger bedre datamodeller og simuleringer. Vi trenger nye måter å produsere våre varer på – sustainable manufacturing – bærekraftig produsjon Vi trenger bedre måter å trandporete oss, lage hus og drifte våre hus. Og her kommer også for fullt hvordan vi selv driver høgskolen – fra det store til det lille (se neste foil)

9 Samfunnsutfordringer
Verdiskaping kvalitetsforbedringer –innovasjon - entreprenørskap NB: Dvel litt ved begrepet VERDISKAPING Dette er sentalt på TØL – ingeniørfag. Men gjelder like mye innen det å forbedre måten vi utfører helstjenester.

10 Samfunnsutfordringer
HiGs bidrag er spissing rundt tre faglige søyler Info. sikk/IKT Helse/omsorg Bærekraftig produksjon Innovasjon i omsorg/UU Verdiskaping

11 Helse IT Media Teknologi Økonomi & ledelse
Foto: Oda Hveem (visuello.no)

12 helse BA sykepleie BA radiografi MA gerontologi
MA helsefremmende lokalsamfunnsarbeid MA klinisk sykepleie MA psykisk helsearbeid Videreutdanninger Simuleringssenteret gir unike læringssituasjoner Phd samarbeid med KaU og andre Foto: Oda Hveem (visuell.no)

13 It-fag Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi
BA drift av nettverk og datasystemer BA programvareutvikling BA spillprogrammering BA informasjonssikkerhet BA ingeniørfag – data MA informasjonssikkerhet MA medieteknikk MA Color in Informatics and Media Technology (Erasmus Mundus) PhD in Information Security (fra 2008) PhD in Computer Science (fra 2012) Foto: Espen Dalmo

14 media Årsstudium i mediemanagement Årsstudium i medieproduksjon
BA medieproduksjon BA mediemanagement BA mediedesign BA medieteknologi MA brukersentrert mediedesign Foto: Espen Dalmo 2008

15 Fleksibel, Y-vei, tresemester
teknologi Årstudium GIS, BIM, landmåling, teknologidesign Bachelor Geomatikk Fornybar energi (ny 2012, med HH, HiL) Teknologidesign og ledelse Ingeniørfag, bygg(prosjektstyring, konstruksjon og landmåling) Ingeniørfag, elektro(Automatisering, elektronikk, teleteknikk og elkraft ) Ingeniørfag, maskin(industriell design og LEAN manufacturing) Master in Sustainable Manufacturing Foto: Espen Dalmo Fleksibel, Y-vei, tresemester

16 Økonomi & ledelsesfag Årsstudium i økonomi og ledelse
Bachelor i økonomi og ledelse Foto: Espen Dalmo

17 Høgskolen i Lillehammer 3 561 3 553 3 807 4 124 4 530 4 799
Registrerte studenter i høstsemesteret 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tall fra DBH Totalt Høgskolen i Akershus 3 828 3 655 3 730 3 822 3 353 3 005 Høgskolen i Bergen 6 214 6 462 6 642 6 921 7 215 7 428 Høgskolen i Buskerud 2 850 3 184 3 223 3 383 3 642 3 925 Høgskolen i Finnmark 2 147 1 926 1 890 1 807 1 886 1 879 Høgskolen i Gjøvik 1 818 1 964 2 188 2 495 2 601 2 718 Høgskolen i Harstad 1 513 1 388 1 397 1 566 1 205 1 221 Høgskolen i Hedmark 5 951 5 788 5 745 5 534 5 997 6 374 Høgskolen i Lillehammer 3 561 3 553 3 807 4 124 4 530 4 799 Høgskolen i Narvik 1 076 1 073 976 1 162 1 084 1 163 Høgskolen i Nesna 982 995 920 1 139 1 130 Høgskolen i Nord-Trøndelag 5 095 4 922 4 459 4 336 3 745 Høgskolen i Oslo 11 775 11 652 11 893 12 410 13 051 13 915 Høgskolen i Sogn og Fjordane 2 840 3 026 3 009 3 188 3 630 3 658 Høgskolen i Sør-Trøndelag 6 812 6 758 6 938 7 369 7 705 8 014 Høgskolen i Telemark 5 287 5 370 5 591 5 506 5 839 6 106 Høgskolen i Vestfold 3 973 4 148 4 370 5 200 3 928 4 321 Høgskolen i Volda 2 916 2 911 3 123 3 210 3 428 3 661 Høgskolen i Østfold 3 944 4 063 4 269 4 208 4 853 5 034 Høgskolen i Ålesund 1 877 1 776 1 779 1 965 1 893 1 873 Høgskolen Stord/Haugesund 2 716 2 708 2 740 2 809 Samisk høgskole 204 194 115 140 105 173 Sum 92 595 91 991 86 553 87 606 89 572 86 861 Det er ikke tvil om at vi har hatt en formidabel utvikling de årene vi har jobbet med PIU. Vi har vokst langt over snittet!

18 Regjeringens mål er at norsk forskningspolitikk skal bidra til:
– å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning – god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet – forskningsbasert velferdspolitikk og profesjons-utøvelse i velferdssektorenes yrker – et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet – næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi – høy kvalitet i forskningen – et velfungerende forskningssystem – høy grad av internasjonalisering av forskningen – effektiv utnyttelse av forskningsressursene og resultatene.

19 som Høgskolen i Østfold
Vi er effektive. Dette sier det. Andre målinger sier det samme. Figur 2.9 viser at det er store forskjeller i forskningsproduktivitet målt på denne måten i det norske systemet, og spesielt når det gjelder de statlige høyskolene, som omfatter noen av de mest og minst produktive institusjonene i systemet. Målt på denne indikatoren er for eksempel høyskolene i Stord-Haugesund og Gjøvik de beste i Norge, med om lag tre ganger så høy forskningsproduktivitet som Høgskolen i Østfold

20 Fra Gudrun Langthaler, NFR, foredrag Bristol 09.02.2012

21 Publikasjonspoeng pr. ansatt
Indikatorer Pubpoeng pr. fagårsverk Pubpoeng pr. førstestillinger/post doc År Inst., ny inndeling 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Alle institusjoner 0,5 0,6 0,7 0,8 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,9 1 1,7 1,8 1,9 Statlige høyskoler 0,1 0,2 0,3 Høgskolen Stord/Haugesund 0,4 1,1 Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold Samisk høgskole 2,9 2,1 2,5 Statlige vitenskapelige høyskoler Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Vår forskning øker sterkt! - men de andre øker også, og for HiG samlet er gapet til univ. stort (men IMT er nær) HiG har hatt sterk utvikling HiG > snitt statlige høgskoler HiG < snitt universitetene

22 Pubpoeng pr. førstestillinger/post doc
Pubpoeng pr. førstestillinger/post doc År Inst., ny inndeling 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Alle institusjoner 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 1,7 1,8 1,9 Statlige høyskoler 0,5 0,6 0,7 0,9 0,8 Høgskolen Stord/Haugesund 0,3 0,4 1,1 1 Høgskolen i Akershus 0,2 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Vår forskning øker sterkt! - men de andre øker også, og for HiG samlet er gapet til univ. stort (men IMT er nær) HiG har hatt sterk utvikling HiG > snitt statlige høgskoler HiG < snitt universitetene

23 Eksempler på UNIKE miljøer
Innovatoriet - Idelab24 Simuleringssenteret – prehospital lab Colorlab Biometri lab Forensics lab UU-lab

24

25

26 Aktiviteter i simuleringssenteret
Ferdighetstrening og fullskala simulering for studenter ; Bachelor sykepleie og radiografi Videreutdanning i anestesi-, operasjon og anestesisykepleie Videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesi- og intensivsykepleiere Eksterne kurs ved simuleringssenteret eller på arbeidsstedet; Sykehus (Sykehuset Innlandet og andre private sykehus) Kommuner (rehabilitering, sykehjem og hjemmebasert omsorg) Ambulansetjeneste (blant annet fagprøver i innlandet) Brann/redning Legesenter og allmennleger 570 deltakere på eksterne kurs i 2011

27 Foto: Maria Lillemoen, HiG

28 Norwegian Biometrics Laboratory (NBL)
Introduction of the Biometrics Lab established in 02‘2011 at the Gjøvik University College (GUC) it represents an active focus point of GUC Driving motivation the Biometrics Lab assembles faculty members and PhD students that all have innovative techniques for biometric authentication as their joint interest. 5 full time professor / associate professor 2 post-doc researcher 9 Ph.D. students Projects TURBINE (FP7, ), BEST network (EU, ), FIDELITY(FP7, ) NIST-BTP-metrics (NIST, ), NIST-NFIQ2.0 (NIST-BSI, ) Hitachi vein recognition, IDEX fingerprint evalaution, Fujitsu vein recognition, secunet, dermalog Christoph Busch Biometric Systems and Standards

29 Samfunnets tilrettelegging
Individuelle forutsetninger Samfunnets tilrettelegging …og kommunen har ansvaret Tips for å unngå slike ting; sjekk:

30 The Norwegian Biometrics Laboratory
Christoph Busch Head of the Norwegian Biometrics Laboratory Gjøvik University College September 12, 2012 30

31 The Norwegian Colour and Visual Computing Laboratory at Gjøvik University College
Marius Pedersen Director, The Norwegian Colour and Media Computing Laboratory Faculty of Computer Science and Media Technology Gjøvik University College, Gjøvik, Norway

32 Norsk forskingslaboratorium for universell utforming Åpnet 11
Norsk forskingslaboratorium for universell utforming Åpnet 11.januar 2012 Eies av Høgskolen i Gjøvik Fysisk plassert på Mustad fabrikker

33 Sanselaboratorium, undervisningsrom og kontorer

34 Master in Sustainable Manufacturing

35 Når du har en idé du vil utvikle, er det å studere ved HiG som å bli plassert i en sandkasse med alle de riktige lekene. Ina Roll Spinnangr , student ved HiG og deltaker i Skaperen TV2 Og HiG har også et godt ry – la oss videreutvikle det og bli enda bedre og tydleigere.

36 Sluttord HiGs rolle som utviklingsaktør gjøres best ved
Spisse og satse på noen områder relevante for samfunns- og næringsliv Jobbe knallhardt for å bli nasjonalt og internasjonalt synlige/ledende innen disse områdene Kun da vil vi være relevante aktører! Kun da vil vi nærings- og samfunnsliv ha bruk for oss! Vi mener vi er kommet dit på noen områder, mye pga støtte i PIU. Utfordringen for oss er nå å opprettholde utviklingen etter PIU-bruddet …og vi trenger sårt mer plass…

37 Veien fram? Relevante videoer: Education Today and Tomorrow,
(kanskje denne kan være innledning?) Education future search , m/bl.a. Bill gates (kanskje denne kan være avslutning?) Veien fram?

38 Jørn Wroldsen


Laste ned ppt "HiGs rolle som utviklingsaktør"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google