Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
KS fou-prosjekt nr TRYGG OPPVEKST HELHETLIG ORGANISERING AV TJENESTER FOR BARN OG UNGE Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven

2 Bakgrunn Mange lover, forskrifter og retningslinjer, og mange involverte aktører gjør det komplisert og utfordrende å samhandle Spesialisering og sektorinndeling skaper et økt behov for samarbeid og koordinering på tvers Formål: Å undersøke hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge

3 Nasjonal survey og analyser av KOSTRA-tall
Prosjektprosessen Nasjonal survey og analyser av KOSTRA-tall Casestudie Indikator-verktøy Spørreskjemaundersøkelse Spørreskjemaundersøkelse blant alle kommuner i Norge, 207 svar (svarprosent 46 %) Analyser av sammenhenger KOSTRA og svar fra spørreskjemaundersøkelsen Casestudie Intervju i 7 casekommuner, totalt 47 informanter  Indikatorverktøy er utviklet på bakgrunn av sentrale og gjennomgående funn

4 Hva kjennetegner kommuner som jobber godt med samhandling om utsatte barn og unge?
LEDELSE Robust samhandlingskultur Felles mål og retning Kunnskaps-basert tjeneste-utvikling Kompetanse bygging Satsing på tidlig innsats Kvalitative evalueringer

5 samhandlingskultur og Overgripende mål
Robust samhandlingskultur og felles verdier som er omforent Overgripende mål som forplikter og krever samhandling Grunnlaget etableres i kommunens toppledelse Forankring i ledelsen Organisatorisk infrastruktur som legger til rette for samhandling Kontinuerlig arbeid med samhandlingskulturen Budsjettløsninger for samhandling og tverrfaglig samarbeid Overgripende mål må konkretiseres og internaliseres i den enkelte enhet og tjeneste Langsiktige og overordnede satsninger gir en rød tråd i arbeidet Skaper felles forståelse, helhetstenkning og overblikk over oppdraget Ledelsen må være samkjørt for at tjenestene nedover i organisasjonen skal bli det

6 Kunnskapsbasert tjenesteutvikling og bygging av kompetanse
Kunnskapsbasert tjenesteutvikling – et ønske om å være i forkant Satsning på tilføring og bygging av kompetanse på alle nivå Samarbeid med eksterne kompetanse- og kunnskapsmiljø vektlegges Innovasjonsorientert nytenking - til det beste for brukeren Stadig «på hugget» etter å prøve ut nye kunnskapsbaserte satsninger og tiltak Bevissthet rundt betydningen av avgrensede, felles og omforente satsninger Systematisk bruk av prosjekt til utprøving av nye satsninger og tiltak Stor vekt på implementering: «bygger nye satsninger inn i systemet» Lytter og lærer andre, men utvikler helst egne løsninger og modeller Vektlegger felles kompetanseheving, også som grunnlag for samhandling Spesielt satsning på kompetanse på ledelse og på tidlig innsats Kompetanseutvikling er tett koblet til viljen til å være i forkant – kunnskapsbasert tjenesteutvikling Satsning både på spesialisert og felles kompetanseutvikling : «å heve alle» Kommunen som lærende organisasjon

7 Tidlig innsats og kvalitative vurderinger
Gjennomgående prioritering av tidlig innsats Behov for kvalitative vurderinger Barnehager spesielt viktig arena for tidlig innsats, men også skole, helsestasjon og barnevern – tidlig innsats ikke lagt til en enhet/tjeneste, samhandlingen det essensielle Helheten av tjenestetilbudet viktigere for tidlig innsats enn enkelte deler Kompetanseheving rettet mot tidlig identifisering og gjenkjenning – spesielt i helsestasjon og barnehage – i samarbeid med barnevern Tidlig inn med foreldreveiledning /kurs, samt motivere foreldre til å motta hjelp Forflytting av ressurser til små barn/tidligere i forløpet, men samtidig en vektlegging av tidlig innsats i alle aldre KOSTRA-tall og andre kvantitative variabler - lite informative på prosessene knyttet til samhandling, og langsiktige resultater av denne innsatsen Brukernes kvalitative vurdering av tjenestetilbudet - viktigste indikatoren på gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge Ønsker flere validerte interne evalueringer (ansatteundersøkelser o.l.) som grunnlag for kvalitetsutvikling

8 Områder i indikatorverktøyet
Forutsetninger Kompetanse Ressurser Prosess Organisering og ledelse Arbeidsmetoder, verktøy og rutiner Resultat Måloppnåelse samhandling Indikatorverktøyet gir oversikt over spesielt viktige områder for samhandling om gode og effektive tjenester, samt hvilke vurderingsformer som kan brukes for å vurdere disse. Verktøyet kan bistå kommunene i kvalitetsutviklingen av samhandlingen mellom tjenestene, men må tilpasses og videreutvikles i forhold til lokale behov.

9 Oppsummering og anbefalinger videre
Operasjonalisere og prøve ut indikatorverktøyet for god samhandling over tid, videreutvikle indikatorområdene Det ligger et potensial i å skape større politisk vilje og innsikt til langsiktig satsning på utsatte barn og unge og tidlig innsats spesielt. Politikere må informeres og få utvikle sin kunnskap om feltet og få mer nærhet til feltet Utvikling av validerte brukerundersøkelser for alle tjenestene til barn og unge Utvikling av validerte ansattundersøkelser på samhandlingsområdet


Laste ned ppt "Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google