Inkluderingstiltak og livsstrategi

Presentasjon om: "Inkluderingstiltak og livsstrategi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inkluderingstiltak og livsstrategi
KRIM1300 Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier Emnet KRIM1300 fokuserer på ulike former for sosial kontroll, og bl.a. på at handlinger og reaksjoner oppfattes forskjellig fra ulike sosiale posisjoner. Kontroll- og hjelpeapparatets forståelse av de som kontrolleres og behandles, blir ofte sett på som sanne. De kontrollertes syn på seg sjøl, deres egne livserfaringer og prosjekter som vokser ut av disse livserfaringene, kan være helt annerledes. Sentrale spørsmål er bl.a.: Hvordan oppfatter mennesker som er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat sin egen situasjon? Hvilke prosjekter prøver de å realisere, og hvilke strategier bruker de? Ingvild Nordang

2 Inkludering Inkludere -te; -ing Etym.: lat. 'innelukke'
1 innbefatte; medregne: transportomkostninger er inkludert i prisen / alt inkludert 2 (i pres. pt.) være åpen, vennlig og inkluderende (mots. avvisende, eksluderende) Tiltak: aktivitet, initiativ, foranstaltning, foretak, prosjekt, virksomhet Når vi snakker om avvik og sosial kontroll snakker vi ofte om utstøting og ekskludering. Her er temaet å forsøke å se på prosesser som går motsatt vei. Hva innebærer inkludering? Det er i hvert fall det motsatte av ekskludering. Jeg har sakset noen forklaringer fra ordbøker. Dette er ikke ment som å definere begrepene. Ved å se på vanlige betydninger av ordene og deres opprinnelse, kan vi få noen knagger og assosiasjoner som kan være til hjelp når vi nå skal forsøke å gjøre noen dykk i pensum med blikk på inkluderingstiltak og livsstrategi.

3 Livsstrategi strategi -en planlegging og ledelse av krigføring, især i store trekk; fremgangsmåte brukt for å nå et mål; mer el.mindre bevisst handlingsmønster for å mestre visse situasjoner el. møte visse utfordringer; taktisk opplegg (f.eks. i politikk, i det økonomiske liv, i forhandlinger): legge opp, anvende en strategi / valg mellom forskjellige strategier, metode Etym.: gr. avl.; strateg -en, -er person som er kyndig i og som legger opp strategi el. taktikk

4 Et inkluderende samfunn?
Christie (1982): vårt samfunn preges av: Vekst ved forstørrelse Høy grad av arbeidsdeling Utelukkelse Ulikhet Nøkkeltall (nav.no ) 83 436  Registrerte arbeidsledige 6,9 %  Sykefravær (legemeldt)  Personer med uføreytelse 24 717  Tilgang stillinger Fra en saksbehandlers hverdag: Et bilde av velferdsstaten som skal sikre et minimumskonsum for alle. Folketrygdloven Velferdsstaten har oppløst sammenhengen mellom ytelse og konsum (Christie 1982). ”Å være medlem av trygden”. Vi kan spørre om deltakelse i arbeidslivet – er det en byrde eller et privilegium? Christie (1982): ” en kamp om rett til deltakelse – å være produsent eller konsument”. Alder er her spesielt viktig. En stadig mindre gruppe overtar mer og mer av ”det viktigste”, ”det egentlige arbeidet”. Velferdsstaten ivaretar altså noen viktige konsumbehov for de fleste, betyr dette at den skaper likhet og inkludering?

5 Kontrollkonsekvenser
Usynlighet/synlighet Uavhengighet/avhengighet Styring av utskilte kategorier Inkluderende/ekskluderende samvær, kontroll, institusjoner, samfunnstyper ”Truselen om å miste de andre blir ikke så virkningsfullt når det ikke er noen å miste. Omvendt er den fullkomne integrerte person også fullkomment styrt av sitt samfunn. Hun eller han sitter i nettverket, enhver bevegelse fører til motbevegelser. Avvik eller normbrudd blir ikke nødvendigvis sett på eller kalt for avvik eller normbrudd men holdes under kontroll ved daglig samvær med en mengde andre personer av helt selvfølgelig betydning for den sosialt velintegrerte person (Christie 1982:28)”. Kriminalitet er ikke skjebne, men valg – valg på både individ- og samfunnsnivå.

6 Inkluderingstiltak - K og måter å forstå drap på
Giertsen, Hedda (2000): Hvorfor skrive om K og de to drapene? Motiver og interesser Hvordan skal K framstilles? Er det riktig å skrive livshistorier om andre? Hvordan de samme hendelsene og en og samme person beskrives på forskjellige måter: av K; og av de ulike instansene som også har svært ulike beskrivelser seg imellom, og setter i verk svært ulike tiltak. Det gir også mulighet til å se hva de ulike framstillingene forteller om den som uttaler seg, om hvilke tiltak som lå i forlengelsen av de forskjellige tolkningene av K og handlingene hans, og hvilke følger de fikk for K. Hvordan K reagerte på tiltakene og tilbudene fra forskjellige myndigheter og instanser. Boka handler altså ikke bare om K, men også om alle som gjorde noe med ham.

7 Livshistorier og biografi
Berg, Mie (1996): ”Biografi er fiksjon”. Danielsen, Kirsten (1993:357): å skrive livshistorier ” er en måte å omforme et sett av hendelser til en meningsfull enhet i en gjennkjennbar form ”. Å beskrive og å bli beskrevet. Liv og tekst er to forskjellige ting. Giertsen forlot tanken om å skrive biografi, men framhever at diskusjonen om biografier likevel har vært viktig : vi skriver oss selv og vår tid inn i historiene vi forteller, en av mange mulige, ett bidrag i en diskusjon med mange deltakere. Det er en framstilling hvor to parter forteller om det samme: K på den ene siden – og på den andre siden alle dem som hadde som oppgave å gjøre noe med K: barnevern, politi, psykiatri, fosterforeldre, skolehjemsansatte, dommere, fengselsbetjenter.

8 Livsstrategier: Veier inn og ut av lovbrudd
Hammersvik, Eirik (2009): Hvordan beskriver de livene sine? Hva slags mening ga de lovbruddene? Hva hadde betydning for dem - inn i lovbrudd og bort fra lovbrudd? Boka er omarbeidet versjon av masteroppgave i kriminologi. Basert på samtaler med seks menn om veier de tok inn og ut av liv og lovbrud. Her flyttes fokus bort fra registrerte lovbrytere, og over på dem som ikke har blitt tatt. Kapitlet som er på pensum fokuserer på veier ut. Boka kan sies å være en fortelling om livsstrategier – strategier med og uten lovbrudd. Hammersvik uttaler at intensjonen er at hovedpersonene selv skal fortelle om reisen gjennom liv i lovbrudd. Han sier et mye av litteraturen om lovbrudd og lovbrytere er preget av meningene til ekspertene. Lovbrytere uten fengselserfaring er ikke en gruppe det er lett å komme i kontakt med eller få i tale. For ham har det vært et poeng at de skal komme til orde i diskusjonen om hvem lovbrytere er og hvordan de tildeler mening til sine handlinger og liv: produsere viten om sine egne liv. Deres forståelser kan stride mot ekspertene som definerer dem, og ekspertene kan sette spørsmålstegn ved deres motiver, og ekspertene sitter igjen med monopol på å fortelle om livene, handlingene og personlighetene til lovbryterne.

9 Livsstrategier: Veier inn i lovbrudd
Begynnelsen: Fellesskap og jakten på opplevelser. Innganger til rusfellesskap og illegale nettverk Presentasjoner/tankesett: 1. Formålsrasjonalitet, f.eks. skaffe penger 2. Underholdning og spenning 3. Det bare skjedde, som en tilfeldighet Veier bort fra lovbrudd Opplevelser av et vendepunkt eller brudd i livssituasjon som avgjørende Langsom tilbaketrekning fra et liv med lovbrudd I den fasen av livet hvor det dreide seg mye om lovbrudd, drev hovedpersonene, som Hammersvik betegner dem, ulike former for illegale butikker som tilbød ulike illegale varer og tjenester. Torpedovirksomhet, dokumentforfalskning, svindel, innbrudd, heleri, samt smugling, kjøp og salg av narkotika. Fortellingene deres danner grunnlag for diskusjoner av hvordan liv med lovbrudd begynte, fortsatte og endte. Hammersvik stiller spørsmål om hva som var viktig for dem i de ulike lovbryterkarrierene. Hvordan beskriver de livene sine, hva slags mening ga de lovbruddene? Hva hadde betydning for dem da de sto i de ulike veivalgene som ledet dem inn i nye faser med lovbrudd og bort fra lovbrudd?

10 Hvorfor drepte K? Fra tolket objekt til handlende subjekt
Giertsen, Hedda (2000) Fra tolket objekt til handlende subjekt Strategisk forklaring? Psykologisk, forståelsesmessig vs. juridisk, strategisk. K selv er opptatt av spørsmålet om hvorfor noen dreper, det er også de som skulle gjøre noe med ham. Samfunnsvitere og kriminologer er også opptatt av spørsmålet om hvorfor. I siste del av boka tas forslag til forklaring og forståelse opp til diskusjon i lys av Ks situasjon og tanker.

11 Ks barndom (kap. 3) 1950 tallet – 1968
Østerberg, Dag (1986:15): ”Men selv om det er lettere å unnskylde, tilgi, bære over med den lovbryter som har hatt en vanskelig barndom, er ikke det det samme som å se lovbruddet som forårsaket av barndommen. For det er handlingene i det voksne livet som gir mening til barndommen, det er vanskelighetene senere i livet som viser om barndommen var vanskelig eller ikke. En barndom kan ikke bestemmes som vanskelig eller ikke forut for det videre livsløpet, og kan derfor heller ikke tenkes som ”årsak” til et menneskes videre handlinger”. K ble født i 1956 og del 3 spenner over årene 1950 til 1968 da K var 12 år. Her får vi en framstilling av hvordan Ks familie hadde det i årene før K ble født. Hva de levde av? Hvordan skaffet moren det de trengte? Hvordan så hun på metodene, strategiene hun brukte. I denne perioden er det moren som har ansvaret for K. Selv om vi ikke ser barndommen som årsak før virkningen, er det selvsagt ikke umulig at barndomsopplevelser virkelig har hatt betydning for det som hender senere, spørsmålet er på hvilke måter det har spilt en rolle og hvordan sammenhenger kan spores. Svar kan man finne i hvordan situasjoner og hendelser i barndommen ble opplevd og fortolket, ble til erfaringer som så ga grunnlag for senere forståelser, tolkninger og handlinger.

12 Institusjonene mobiliserer (kap.4) - og inkluderer?
Barnevernet iverksetter tiltak: Spesialskoler, psykiatrisk sykehus, fosterhjem Institusjonene mobiliserer, K svarer: han vil ikke fanges inn Fra K er 11 til 15 år er det barnevernet som finner plass til K i ulike institusjoner. Barnevernet forsøkte på ulike måter å inkludere ham i det etablerte samfunnet gjennom tvangstiltak, plasseringer i forskjellige miljøer og ved å tilby K ulike roller. Ks svar på dette, hans møter med institusjonene gir et sammensatt og bredt spekter av oppfatninger, tolkninger og forståelser av K som gutt, elev, pasient, ungdom. Han rømmer fra spesialskolen. Han blir hentet tilbake. Han ville ikke være der og gjorde slike ting at skolen heller ikke ville ha ham der.

13 Strafferettsapparatet tar over (kap. 5)
Samme aktiviteter, andre svar Handlinger som lovbrudd K et kriminalitetsproblem Giertsen beskriver Ks handlinger fra 1971 til 1975, fra han var 15 til 18 år, som omtrent de samme som før. På mange måter var det rutinemessig, gjentagende virksomhet. Om handlingene kan beskrives som like, hadde noe annet forandret seg. K var 15 år og hadde passert den kriminelle lavalder, som da var 14 år. Hjelpeapparatet hadde avskrevet K, men nå kunne politi, domstoler og fengsel overta: Det K gjorde var ikke lenger sett som et barns avvik knyttet til karakter, miljø og utvikling, forstått i en pedagogisk eller psykologisk ramme. Nå ble handlingene sett som lovbrudd og reagert på som det. K var nå et kriminalitetsproblem. Sammenligner man hendelser og tiltak i kapittel 4 og 5, ser man at hjelpe- og kontrollapparatet bytter roller. K møtte fra tid til annen politiet etter at han kom til Oslo og ut året 1971, men det var først og fremst hjelpeapparatet som hadde ansvar for ham og skulle ta vare på ham. Fra 1972 er det kontrollapparatet som tar over, har ansvar for tiltak og ordninger. Hjelpeapparatet bringes inn fra tid til annen, men uten å ha avgjørende makt og betydning.

14 Forsømt eller forbrytersk?
Ericsson, Kjersti (1996): Hvordan skal unge lovbrytere forstås? Hvor går grensen mellom dem samfunnet bør gripe inn overfor med hjelpe- og kontrolltiltak, og dem som er ”vanlige” ungdommer? Ericsson (1996) tar opp diskusjoner, i historisk perspektiv, om hvordan barn og unge som begår lovstridige handlinger bør møtes. Skal barnevernet ha en avskrekkende virkning eller utelukkende være en kilde til hjelp og støtte? Noen ganger har dette blitt sett på som et dilemma, andre ganger ikke. I historien om tiltak overfor unge lovbrytere er det få ”løsninger”. De samme problemstillingene har en tendens til å dukke opp igjen, i nye former.

15 Barnevern eller samfunnsvern?
Oppdragelse/behandling vs strafferettslige tiltak Dahl, Tove Stang (1978): Drivkrefter bak vergerådsloven1896 Barnevernloven 1953: barnets beste? Fra barnevern til strafferett (1965) Ny debatt om barn i fengsel (1970) Forslag om ”ungdomsstormøte” (2008) og ny (?) debatt om barn i fengsel Etterkrigstidens syn på hvordan barn og unge som begår lovstridige handlinger bør møtes. Er de forsømte eller forbryterske? Hvilke systemer/institusjoner skal ta hånd om dem: barnevernet eller strafferettssystemet? Bør de behandles eller straffes? Fra segregering og sentralisering til integrering og regionalisering. Fra barnevern til strafferett til? Forslag om ungdomsstormøte (USM), samtidig bygges flere fengselsplasser (”ungdomsenheter”).

16 NOU 2008:15 Barn og straff – utviklingsstøtte og kontroll
”Tiden er inne for å tenke nytt om reaksjoner, behandling og tilbud slik at barn som har begått lovbrudd kan få orden på livet sitt”. Justisminister Knut Storberget Ungdomsstormøte (USM) foreslås i NOUen som et alternativ til ubetinget fengsel, i enkelte tilfeller alternativ til samfunnsstraff.

17 NOU 2008:15 Barn og straff Målgruppe: barn som har begått gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet. Bygge på prinsippene for restorative justice (gjenopprettende rett) og tidligere forsøk med ”ungdomskontrakter”. ”Tiltak som vil innebære en betydelig kontroll og restriksjoner for den domfeltes dagligliv”. Hvordan kan USM bli et reelt alternativ til ubetinget fengsel? Hvordan innføre USM uten at RJ tilnærmingen slukes av den tradisjonelle strafferettslige tenkemåte? Tilbakevendende dillemmaer: barnevern, straffeapparatet og RJ

18 Konflikt som eiendom Christie, Nils (1977):
En rettssak fra en landsby i Tanzania: Partene i sentrum. Slekt og venner deltok, men tok ikke over. Resten av publikum var også deltakere. Dommerne var svært passive. Det var ikke presse til stede.

19 Konflikt som eiendom Moderne rettssak (Skandinavia):
Partene deltar ikke, men blir representert. Offeret blir en dobbelt taper: først vis-a-vis overtrederen, så ved tapet av sin sak til staten. Domstolene ingen betydningsfull del av folks dagligliv

20 En modell for nabolagsdomstoler
Klarlegge om loven er brutt og hvem som har gjort det Granskning av offerets situasjon. Gjenopprettende handlinger Eventuell avgjørelse av straff Ytelser til gjerningspersonen. Hvilke behov bør dekkes? (sosialt, utdannelsesmessig, medisinsk) Blokkeringer/ hindringer: Det er mangel på nabolag. Det er for få ofre. Det er for mange profesjonelle

21 Jakten på alternativer
Høigård, Cecilie (2007) 1)Straffe-/gjerningsmodellen: Skyld i sentrum. Handlingens klandreverdighet bestemmer straffens form og størrelse. Straffen er orientert mot fortiden. Høigård, Cecilie (2007): Realistiske inspirasjoner. Noen grønlandske erfaringer. Høigård beskriver forskningshistorien om forbrytelse og straff som en historie om gode intensjoner, store forventninger og deprimerende resultater. Christie (1982): Kriminalitet er ikke skjebne, men valg – både på individ og samfunnsnivå. Høigård (2007): Det er en sterk sammenheng mellom samfunnsforhold og reaksjonsapparatets utforming, i hvilken grad er det mulig å hente reaksjonsformer utforma under helt andre samfunnsforhold? Vil ikke modellen fort bli satt under press av helt andre strukturer enn de som formet dem opprinnelig? Diskusjonen om alternativer til straff må forankres i den bredere sosiologien og i konkrete undersøkelser av hvordan alternativene virker når samfunnsbetingelsene endres.De nedslående erfaringene med straffemodellen har medført en økende interesse for alternativer. Et grunntrekk ved alternativene: den tette forbindelsen mellom skyld og reaksjon svekkes eller fjernes. Mer fokus på fremtid framfor fortid.

22 Jakten på alternativer
2) Kompensatorisk modell Skade framfor skyld. Offerets tap i sentrum. Det sentrale er at skaden gjenopprettes. 3) Meklingsmodellen Relasjonen mellom partene står i sentrum og skal repareres. Det som skal kontrolleres, er ikke handlingen eller den som handler, men forholdet mellom partene.

23 Jakten på alternativer
4) Gjerningsmannsmodellen: Forbindelsen mellom handlingens grovhet og svaret på handlingen kuttes Framtidsorientert Gjerningsmannens muligheter og tilførsel av ressurser står i sentrum. Forbindelsen mellom handlingens grovhet og svaret på handlingen kuttes i prinsippet helt. Først slås det fast at vedkommende har begått et lovbrudd. Etter at dette er fastslått, står de ansvarlige helt fritt til å velge hvordan handlingen skal besvares ut fra hva som tjener gjerningspersonens framtid som lovlydig borger, uavhengig av handlingens grovhet og gjerningspersonens subjektive skyld. I motsetning til straffemodellen, er den framtidsrettet. Kan det beste være ikke å gjøre noe? Eller er det best med en advarsel eller å flytte gjerningspersonen til andre livsrammer? Gi vedkommende reelle muligheter til utdannelse, jobb? Gjerningspersonens muligheter og tilførsel av ressurser står i sentrum. Denne modellen er lite utprøvd. Det nærmeste eksemplet Høigård (2007) finner er den grønlandske kriminallov fra 1954.

24 Jakten på alternativer
Høigård, Cecilie (2007): ”Realistiske inspirasjoner. Noen grønlandske erfaringer”. Det førkoloniale Grønland Konflikthåndtering preget av fangersamfunnets livsbetingelser. Fellesskap for å overleve. Dansk kolonialisering Hans Egede Danske og norske misjonsstasjoner og handelsstasjoner ble etablert langs vestkysten. Kolonialistene ønsket kontroll over bl.a. hvalfangst Høigård (2007) gir en beskrivelse av grønlandsk samfunnsliv og rettsoppfatninger over tid. Dette er endringsprosesser som har skjedd gradvis og ulike oppfatninger har levd side om side.

25 Jakten på alternativer
Den nye vareøkonomien Husholdenes selvforsyningsevne ble svekket, og avhengigheten av de danske stasjonene økte. 1774 : kolonialistene monopol på handelen i Grønland. I 1782 : to inspektørembeter vedtatt innført: et system for grønlendere og et for dansker. Dualistisk rettsordning fastslått i lov i 1925

26 En juridisk ekspedisjon 1948
Kartlegge grønlandsk sedvanerett og undersøke mulighetene for å lage et felles rettssystem for dansker og inuit i Grønland. Grunnlaget for Retsplejeloven (1951) og kriminalloven (1954) Premiss: lovene skulle preges av respekt for den grønlandske egenart og sedvanerett. Det grønlandske samfunn har gjennomgått store og raske endringer siden avslutningen av andre verdenskrig, også når det gjelder rettsvesenets utforming.

27 Inkluderende rett? Lekmennenes dominerende stilling nedfelt i Retsplejeloven. Inkludering, framfor ekskludering av lovbryteren er i sentrum i Kriminalloven. Reaksjonene er preget av nærhet, likhet og er innvevd i lokalsamfunnets tenkemåter og normer. Forutsetter et minimum av sosial likhet De grønlandske tradisjonene legger i flg Høigård (2007) vekt på fred og forsoning, aktiv bruk av lokalkunnskap og av lokale normer, god kjennskap til lovovertrederen. Lokalsamfunnet tar ansvar for gjerningsmannens framtid, samtidig som gjerningsmannen kjenner seg igjen i rettens tenkemåter og avgjørelser. Et reaksjonssystem som bygger på inkludering i stedet for ekskludering av gjerningsmannen, er avhengig av et minimum av sosial likhet i befolkningen. Den altfor raske moderniseringen i Grønland har ført til store klasseskiller og sosiale problemer. Den grønlandske modellen var mye mindre opptatt av å gjøre ting med gjerningsmannens kropp og sjel for å forandre eller forbedre ham, og mye mer opptatt av materielle og sosiale inkluderingsprosesser. Høigård (2007): ulikheten i Grønland har ført til en forvitring av gjerningsmannsprinsippet. Dersom vi har inkludering som utgangspunkt når vi tenker om sosial kontroll – hvilke verdier markeres? Hvordan kan vi tenke videre? I hvilken grad er det mulig å blande sammen trekk fra helt ulike felt med ulike sosiale logikker?