Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inkluderingstiltak og livsstrategi KRIM1300 Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier Ingvild Nordang 9.3.2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inkluderingstiltak og livsstrategi KRIM1300 Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier Ingvild Nordang 9.3.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Inkluderingstiltak og livsstrategi KRIM1300 Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier Ingvild Nordang

2 Inkludering Inkludere -te; -ing Etym.: lat. 'innelukke' 1 innbefatte; medregne: transportomkostninger er inkludert i prisen / alt inkludert 2 (i pres. pt.) være åpen, vennlig og inkluderende (mots. avvisende, eksluderende)avvisendeeksluderende Tiltak: aktivitet, initiativ, foranstaltning, foretak, prosjekt, virksomhet

3 Livsstrategi strategi -en planlegging og ledelse av krigføring, især i store trekk; fremgangsmåte brukt for å nå et mål; mer el.mindre bevisst handlingsmønster for å mestre visse situasjoner el. møte visse utfordringer; taktisk opplegg (f.eks. i politikk, i det økonomiske liv, i forhandlinger): legge opp, anvende en strategi / valg mellom forskjellige strategier, metode Etym.: gr. avl.; strateg -en, -er person som er kyndig i og som legger opp strategi el. taktikk

4 Et inkluderende samfunn? Christie (1982): vårt samfunn preges av: Vekst ved forstørrelse Høy grad av arbeidsdeling Utelukkelse Ulikhet NøkkeltallNøkkeltall (nav.no ) Registrerte arbeidsledige 6,9 % Sykefravær (legemeldt) Personer med uføreytelse Tilgang stillinger

5 Kontrollkonsekvenser Usynlighet/synlighet Uavhengighet/avhengighet Styring av utskilte kategorier Inkluderende/ekskluderende samvær, kontroll, institusjoner, samfunnstyper

6 Inkluderingstiltak - K og måter å forstå drap på Giertsen, Hedda (2000): Hvorfor skrive om K og de to drapene? Motiver og interesser Hvordan skal K framstilles? Er det riktig å skrive livshistorier om andre?

7 Livshistorier og biografi Berg, Mie (1996): ”Biografi er fiksjon”. Danielsen, Kirsten (1993:357): å skrive livshistorier ” er en måte å omforme et sett av hendelser til en meningsfull enhet i en gjennkjennbar form ”. Å beskrive og å bli beskrevet. Liv og tekst er to forskjellige ting.

8 Livsstrategier: Veier inn og ut av lovbrudd Hammersvik, Eirik (2009): Hvordan beskriver de livene sine? Hva slags mening ga de lovbruddene? Hva hadde betydning for dem - inn i lovbrudd og bort fra lovbrudd?

9 Livsstrategier: Veier inn i lovbrudd Begynnelsen: Fellesskap og jakten på opplevelser. Innganger til rusfellesskap og illegale nettverk Presentasjoner/tankesett: 1. Formålsrasjonalitet, f.eks. skaffe penger 2. Underholdning og spenning 3. Det bare skjedde, som en tilfeldighet Veier bort fra lovbrudd 1.Opplevelser av et vendepunkt eller brudd i livssituasjon som avgjørende 2.Langsom tilbaketrekning fra et liv med lovbrudd

10 Hvorfor drepte K? Giertsen, Hedda (2000) Fra tolket objekt til handlende subjekt Strategisk forklaring? Psykologisk, forståelsesmessig vs. juridisk, strategisk.

11 Ks barndom (kap. 3) 1950 tallet – 1968 Østerberg, Dag (1986:15): ”Men selv om det er lettere å unnskylde, tilgi, bære over med den lovbryter som har hatt en vanskelig barndom, er ikke det det samme som å se lovbruddet som forårsaket av barndommen. For det er handlingene i det voksne livet som gir mening til barndommen, det er vanskelighetene senere i livet som viser om barndommen var vanskelig eller ikke. En barndom kan ikke bestemmes som vanskelig eller ikke forut for det videre livsløpet, og kan derfor heller ikke tenkes som ”årsak” til et menneskes videre handlinger”.

12 Institusjonene mobiliserer (kap.4) - og inkluderer? Barnevernet iverksetter tiltak: Spesialskoler, psykiatrisk sykehus, fosterhjem Institusjonene mobiliserer, K svarer: han vil ikke fanges inn

13 Strafferettsapparatet tar over (kap. 5) Samme aktiviteter, andre svar Handlinger som lovbrudd K et kriminalitetsproblem

14 Forsømt eller forbrytersk? Ericsson, Kjersti (1996): Hvordan skal unge lovbrytere forstås? Hvor går grensen mellom dem samfunnet bør gripe inn overfor med hjelpe- og kontrolltiltak, og dem som er ”vanlige” ungdommer?

15 Barnevern eller samfunnsvern? Oppdragelse/behandling vs strafferettslige tiltak Dahl, Tove Stang (1978): Drivkrefter bak vergerådsloven1896 Barnevernloven 1953: barnets beste? Fra barnevern til strafferett (1965) Ny debatt om barn i fengsel (1970) Forslag om ”ungdomsstormøte” (2008) og ny (?) debatt om barn i fengsel

16 NOU 2008:15 Barn og straff – utviklingsstøtte og kontroll ”Tiden er inne for å tenke nytt om reaksjoner, behandling og tilbud slik at barn som har begått lovbrudd kan få orden på livet sitt”. Justisminister Knut Storberget

17 NOU 2008:15 Barn og straff Målgruppe: barn som har begått gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet. Bygge på prinsippene for restorative justice (gjenopprettende rett) og tidligere forsøk med ”ungdomskontrakter”. ”Tiltak som vil innebære en betydelig kontroll og restriksjoner for den domfeltes dagligliv”.

18 Konflikt som eiendom Christie, Nils (1977): En rettssak fra en landsby i Tanzania: Partene i sentrum. Slekt og venner deltok, men tok ikke over. Resten av publikum var også deltakere. Dommerne var svært passive. Det var ikke presse til stede.

19 Konflikt som eiendom Moderne rettssak (Skandinavia): 1)Partene deltar ikke, men blir representert. 2)Offeret blir en dobbelt taper: først vis-a-vis overtrederen, så ved tapet av sin sak til staten. 3)Domstolene ingen betydningsfull del av folks dagligliv

20 En modell for nabolagsdomstoler Klarlegge om loven er brutt og hvem som har gjort det Granskning av offerets situasjon. Gjenopprettende handlinger Eventuell avgjørelse av straff Ytelser til gjerningspersonen. Hvilke behov bør dekkes? (sosialt, utdannelsesmessig, medisinsk)

21 Jakten på alternativer Høigård, Cecilie (2007) 1)Straffe-/gjerningsmodellen: Skyld i sentrum. Handlingens klandreverdighet bestemmer straffens form og størrelse. Straffen er orientert mot fortiden.

22 Jakten på alternativer 2) Kompensatorisk modell Skade framfor skyld. Offerets tap i sentrum. Det sentrale er at skaden gjenopprettes. 3) Meklingsmodellen Relasjonen mellom partene står i sentrum og skal repareres. Det som skal kontrolleres, er ikke handlingen eller den som handler, men forholdet mellom partene.

23 Jakten på alternativer 4) Gjerningsmannsmodellen: Forbindelsen mellom handlingens grovhet og svaret på handlingen kuttes Framtidsorientert Gjerningsmannens muligheter og tilførsel av ressurser står i sentrum.

24 Jakten på alternativer Høigård, Cecilie (2007): ”Realistiske inspirasjoner. Noen grønlandske erfaringer”. Det førkoloniale Grønland Konflikthåndtering preget av fangersamfunnets livsbetingelser. Fellesskap for å overleve. Dansk kolonialisering Hans Egede Danske og norske misjonsstasjoner og handelsstasjoner ble etablert langs vestkysten. Kolonialistene ønsket kontroll over bl.a. hvalfangst

25 Jakten på alternativer Den nye vareøkonomien Husholdenes selvforsyningsevne ble svekket, og avhengigheten av de danske stasjonene økte : kolonialistene monopol på handelen i Grønland. I 1782 : to inspektørembeter vedtatt innført: et system for grønlendere og et for dansker. Dualistisk rettsordning fastslått i lov i 1925

26 En juridisk ekspedisjon 1948 Kartlegge grønlandsk sedvanerett og undersøke mulighetene for å lage et felles rettssystem for dansker og inuit i Grønland. Grunnlaget for Retsplejeloven (1951) og kriminalloven (1954) Premiss: lovene skulle preges av respekt for den grønlandske egenart og sedvanerett.

27 Inkluderende rett? Lekmennenes dominerende stilling nedfelt i Retsplejeloven. Inkludering, framfor ekskludering av lovbryteren er i sentrum i Kriminalloven. Reaksjonene er preget av nærhet, likhet og er innvevd i lokalsamfunnets tenkemåter og normer. Forutsetter et minimum av sosial likhet


Laste ned ppt "Inkluderingstiltak og livsstrategi KRIM1300 Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier Ingvild Nordang 9.3.2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google