Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utfordringer og kompetansebehov i kommunenes folkehelsearbeid KS Høstkonferanse Tromsø, 12. oktober 2010 Anders Aasheim Rådgiver Tlf 918 33389 E-post

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utfordringer og kompetansebehov i kommunenes folkehelsearbeid KS Høstkonferanse Tromsø, 12. oktober 2010 Anders Aasheim Rådgiver Tlf 918 33389 E-post"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer og kompetansebehov i kommunenes folkehelsearbeid KS Høstkonferanse Tromsø, 12. oktober 2010 Anders Aasheim Rådgiver Tlf E-post

2 Grunnlag Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Det viktigste målet med Samhandlingsreformen er at sykdom skal forebygges og behandles i en tidlig fase – der folk bor. (www.regjeringen.no)www.regjeringen.no

3 Nøkkelspørsmålet for kommunene Hvilke forhold i vår kommune har så stor betydning for befolkningens helse at de utgjør sentrale utfordringer for kommunesamfunnet? - Hva beskytter og bygger opp befolkningens helse? - Hva truer eller svekker befolkningens helse? Kommunen trenger kompetanse til å svare på dette!

4 Dahlgren & Whitehead 1991

5 Sitat fra Helsedirektoratet: Eksempler på hva kommunen bør vurdere som en del av sitt folkehelsearbeid: Gjør kommunen nok for å fremme røykfrihet, sunne kostvaner og fysisk aktivitet? Ivaretar kommunens politikk for salg og skjenking av alkohol hensynet til de helsemessige konsekvensene hva gjelder skader, vold og utrygghet? Har kommunen et fungerende system for vaksinasjon, språkkartlegging, syn- og hørselskontroll og annen oppfølging av sped- og småbarn? Finnes det tilstrekkelige med egnede boliger til en overkommelig pris? Har kommunen lagt nok til rette for sosial deltakelse og sosialt støttende nettverk? Finnes det tilstrekkelig tilgang på jobbmuligheter i kommunen? Er kommunens offentlige bygg av god kvalitet (godt inneklima, universelt utformede etc) Har kommunen et godt, tilgjengelig, miljøvennlig og trygt transportsystem? Er nærmiljøet innbydende og med akseptabelt støynivå og god luftkvalitet? Har kommunen gode systemer og nivåer mht vannkvalitet, renovasjon og avfallshåndtering? Har kommunen en politikk som fremmer bærekraftig utvikling og som ikke bidrar til klimaendringer i kommunen og andre steder i verden? Gjør kommunen nok for å fremme rettferdig fordeling og for å bekjempe fattigdom i kommunen?

6 Nøkkelspørsmålet for kommunene Hvilke forhold i vår kommune har så stor betydning for befolkningens helse at de utgjør sentrale utfordringer for kommunesamfunnet?

7 Plan- og bygningsloven §11-2 (Kommuneplanens samfunnsdel) Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. (…) Kommunehelsetjenesteloven § 1-4 Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. (…)

8 Plan- og bygningsloven § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: a)sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, (…) b)sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c)sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d)legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e)legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

9 Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder befolkningens helse? Noen utfordringer er like for alle kommuner Noen utfordringer er tilknyttet lokale forhold Nyttig informasjon til hjelp for å avdekke utfordringer kan finnes i Nasjonal statistikk Lokale kunnskapsressurser

10 Nasjonal statistikk Kommunehelseprofiler Kommunebarometeret Norgeshelsa Kostra Helsebiblioteket

11 Lokal kunnskap Lokale ressurser kan benyttes for å finne ut hvor skoen trykker: Helsepersonell: Fastleger, fysioterapeuter, helsestasjon, skolehelsetjeneste, pleiepersonell, psykiatrisk helsetjeneste, andre… Folkehelsekoordinator Skoler og barnehager Barneverntjenesten NAV Politi Kirken Frivillig sektor Politikere Folk flest

12 Planlegging for å møte utfordringer knyttet til befolkningens helse. Gode eksempler fra noen kommuner i Møre og Romsdal. Inneholder også sjekkliste til bruk i arbeidet.

13 Samhandlingsreformen Stortingsmeldingen avgrenset reformen til å gjelde helsesektorens innsats i folkehelsearbeidet Stortingsbehandlingen vedtok føringer om å la Samhandlingsreformen omfatte et bredere perspektiv på helse.

14 Samhandlingsreformen: Fokus nå Etablering av lokalmedisinske sentra / halvannenlinje-tjenester (Målgruppe i kommunen: Pasienter) Styrking av forebyggende helsearbeid i kommunene (Målgruppe i kommunen: De som ikke ennå er blitt pasienter)

15 Midler i 2010 til lokalmedisinske sentre Harstad Tromsø Lenvik Skånland Torsken Bardu Nordreisa

16 Penger til kommunene til styrket forebyggende helsearbeid i 2010 Harstad: Tromsø: Kvæfjord: Skånland: Bjarkøy: Ibestad: Gratangen: Lavangen: Bardu: Salangen: Målselv: Sørreisa: Dyrøy: Tranøy: Torsken: Berg: Lenvik: Balsfjord: Karlsøy: Lyngen: Storfjord: Kåfjord: Skjervøy: Nordreisa: Kvænangen: Link til saken på Regjeringens nettside:

17 Samhandlingsreformen Helsedirektoratet anbefalte kommunene å gjøre dette i 2010: 1.Skaffe seg en oversikt over befolkningens helse og de faktorene som påvirker den. 2.Styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste 3.Bygge opp lokale frisklivssentraler Jfr. brev til kommunene 19.mai

18 Frisklivssentral Kompetansesenter i kommunen på endring av levevaner og lavterskeltiltak Forankret i helsevesenet Bemannet av helsepersonell Beskrevet i Samhandlingsreformen som en grunnpillar i kommunens forebyggende helsearbeid Helsedirektoratet utarbeider veileder for etablering og drift av frisklivssentral (2010)

19 Folkehelsekommunene i Troms kan nå søke om midler til å bygge opp frisklivssentral Lavangen Salangen Lenvik Lyngen Målselv Skjervøy Storfjord Tromsø Balsfjord Bardu Dyrøy Gratangen Harstad Kvænangen Kåfjord

20 MODUM: Hun gikk fra ingen aktivitet til intervalltrening to dager i uka. Nå går kjellertrappa lett, og hverdagen til Lisbeth Sundberg (34) er totalt forandret. For ett år siden hadde Lisbeth Sundberg fra Drolsum et oksygenopptak på 26, noe som vitnet om at hun var i elendig fysisk form. Lisbeth hadde et opptak som tilsvarte normalverdiene for en åring. Hun bestemte seg for å gjøre noe med at hun ble andpusten bare hun gikk opp kjellertrappa. Nå er det grunn til å smile. Hun går fortsatt på trening, og har ikke skulket en eneste en. Onsdag denne uken ble hun testet på tredemølla, og da var oksygenopptaket 44. Sundberg har nå et oksygenopptak som tilsvarer hva som er normalverdien for ei jente i begynnelsen av 20-årene. En økning på 18 O2-tall, tilsvarer 36 år i aldersreduksjon. Kilde: Bygdeposten 29. mars 2009 Ble ung igjen! Trening gjorde henne 30 år yngre.

21 Frisklivssentralen i Bardu

22 Faglig nytt fra sentralt hold Ny nasjonal strategi for tobakksforebygging Ny nasjonal strategi for fysisk aktivitet Ny nasjonal strategi for skade- og ulykkesforebygging Veileder for etablering og drift av frisklivssentraler Flere veiledere til Plan- og bygningsloven: Konkretiserer hvordan det skal planlegges for å ivareta befolkningens helse.

23 Folkehelsearbeid og kompetanse Ulik kompetanse til ulike stillinger i kommunene: Ansatte i rådmannens stab el. tilsv. Ansatte i tjenesteytende stillinger

24 Ulik kompetanse til ulike stillinger FOLKEHELSEUTVIKLERE Plassering: I rådmannens stab Oppgaver: Kartlegging, analyse, planlegging, overordnede strategier, utvikling, koordinering, kommunikasjon, informasjon Kompetansebehov: Mastergrad Helsefaglig bakgrunn? Samfunnsfaglig bakgrunn? Annet?

25 Ulik kompetanse til ulike stillinger IVERKSETTERE Plassering: Tjenesteytere i ulike sektorer Folkehelsearbeid er en del av stillingen Oppgaver: Iverksette tiltak, satsinger og strategier, veilede og følge opp deltakere (individ og grupper) Kompetansebehov utover grunnutdanning: - Veiledningsmetodikk - Tverrfaglighet - Basal kunnskap på områdene hvor kommunen tilbyr tiltak

26 Dahlgren & Whitehead 1991

27 Nyttig verktøy for å planlegge hvilken kompetanse kommunen trenger – også innen folkehelsearbeidet. Utarbeidet av LØKTA for Fylkesmannen i Troms i 2010

28 Fylkesnivået Kompetanse hos Fylkesmannen: Bred, tverrfaglig. Gode forutsetninger for folkehelsearbeid. Kompetanse hos fylkeskommunen: Bred, tverrfaglig. Gode forutsetninger for folkehelsearbeid.

29 Hva gjør Fylkesmannen? På oppdrag fra Helsedirektoratet vil Fylkesmannen i løpet av høsten undersøke: I hvilken grad har kommunene styrket sitt forebyggende helsearbeid i 2010? Hvilke kompetansebehov har kommunene innen forebyggende helsearbeid framover? Hvilke gode eksempler på samhandling kan kommunene vise fram? Gjøres via en QuestBack-undersøkelse i november

30 Oppsummering Samhandlingsreformen, s. 83: Samhandlingsreformen skal legge til rette for å styrke kommunenes mulighet til å sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon ved at tiltak kan rettes mot livs- og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger. Regjeringen og Stortinget ber kommunene om å 1.Ta stilling til hvilke utfordringer som er knyttet til befolkningens helse 2.Arbeide systematisk og planmessig for å møte utfordringene og legge til rette for god helse

31


Laste ned ppt "Utfordringer og kompetansebehov i kommunenes folkehelsearbeid KS Høstkonferanse Tromsø, 12. oktober 2010 Anders Aasheim Rådgiver Tlf 918 33389 E-post"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google